14
lektorkonferansen lb # 1-21
Vi må tåle ytringsfriheten Lektorkonferanse 2020 måtte skyves til januar 2021 på grunn av koronapandemien. I en uvant form ble konferansen arrangert med opptak og intervju med statsråd, lektorer og elever på forhånd og direktesendt paneldebatt med Anki Gerhardsen, Sylo Taraku og Nancy Hertz. AV | Inger Johanne Rein
Tause lærere og lektorer Norsk Lektorlags leder, Rita Helgesen, åpnet konferansen med å fortelle at lektorene kvier seg for å ytre seg om forhold knyttet til skolen. Advokat Else Leona McClimans uttalte at mange lærere og lektorer er altfor lojale, og tror at lojalitetsplikten innebærer helt andre begrensninger enn den faktisk gjør. – Lektorene og lærerne må bli mer frimodige utad. De er viktige som rolle modeller for elevene. – Det vi ser i skolen i dag og er bekym ret over – særlig i år – er at elevene har blitt veldig stille. De sitter hjemme med mutet høyttaler og avslått kamera. De har sluttet å snakke og diskutere. Her må vi passe oss, sa hun. McClimans mener alle må tåle å få oppfatningene sine utfordret. – Vi må lære å svare med ord og argumenter, og ikke bare dra krenkel seskortet, sa hun. Forfatter og rådgiver i Tankesmien Agenda, Sylo Taraku, mener at den
svekkede ytringsfriheten til offentlig ansatte er et reelt og stort problem. – Skoleledelsen må være utrolig tydelig på hvem de skal backe. Lære ren snakker ikke bare på vegne av seg selv, men på vegne av samfunnet. Det er et problem at vi stimulerer viljen til å klage og nører opp under at det må varsles for den minste ting, sa han.
Stadig flere tause elever Anne Grønlie er lektor ved Drammen videregående skole. Hun kjenner flere elever som har publisert meninger offentlig, men legger til at dette er noen få modige. – De fleste er redde, og de er red dere enn før. Mange tør ikke engang å snakke i klassen eller holde presenta sjoner, fortalte hun. Grønli mener det er et paradoks at en aldersgruppe som er så vant til å eksponeres, er så tilbakeholden. – De vil ha kontroll på seg selv. I et klasserom blir det nakent, direkte og uregissert.
Grønli bruker mye humor i under visningen, og hun utfordrer gjerne for å få i gang diskusjoner. – Jeg vil heller at elevene skal øve seg på å bli litt krenket enn at de bryter sammen når de kommer ut i verden. Karoline Torkildsen, som jobber som lektor ved Ullern videregående skole, mener et godt klassemiljø er helt sentralt. På spørsmål om hun ville vist Muhammed-karikaturene i klassen, svarte hun at det ville være veldig rart å ikke kunne vise frem politiske ytringer av i dag når man kan vise fram karika turer fra 2. verdenskrig. – Men det må ha en hensikt. Det er dessuten viktig å være oppmerksom på at noe som kan være en grei debatt i klasserommet, kan bli stygt i etterkant. Sylo Taraku var overrasket over situasjonsbeskrivelsen fra de to videre gående skolene. – Jeg håper det ikke er representa tivt. At det er blitt dårligere ytrings klima i klasserommet, slik at både lærere og elever kvier seg for å ta opp kontroversielle temaer, sa han. – Det rimer med mine erfaringer at både lærere og elever legger bånd på seg, sa Gerhardsen. Hun er bekymret over holdningen om at hva du mente å si, ikke nødven digvis betyr noe. – Det som betyr noe er det mottakeren insisterer på at du har sagt. Dette kan gjøre hver og en av oss ganske hjelpeløse. Og da er det ikke rart at unge velger å trekke seg tilbake, sa hun.
Aslak Bonde på besøk hos elevene Tobias Norstrand og Hanna Ågren Høegh og lektor Karoline Torkildsen ved ved Ullern vgs. i Oslo.
