lb # 5 /6-20 tariffspalten
41
Forventningene i mars, rett før årets oppgjør skulle starte, var en lønnsvekst på 3,6 prosent.
sonalet er den vanligste lønnsglidningen ansiennitetsopprykk. Men det kan også være at en adjunkt slutter og en lektor blir ansatt, slik at lønnsutgiftene for arbeidsgiveren blir høyere av den grunn.
Sentrale forhandlinger Lønnsforhandlingene starter hvert år med et tallgrunnlag man har blitt enig om. Så er det opp til partene om de går over eller under frontfagets ramme. Selv om frontfagsmodellen er en viktig bærebjelke i det norske systemet, skal frontfaget være en norm over tid, og ikke en fasit. Naturlig nok er det ofte
slik at arbeidsgiverparten mener at den økonomiske rammen skal justeres ned fra frontfaget, mens arbeidstakerne mener at den skal justeres opp. I tillegg skal også rammen fordeles mellom de arbeidstakergruppene som har sentral lønnsdannelse. Noen ganger blir også deler av den økonomiske rammen disponert til lokale lønnsforhandlinger eller brukt på andre elementer i tariffavtalen, som for eksempel kveldstillegg etc.
Lokale forhandlinger En del yrkesgrupper i kommunal sektor har hele sin lønnsmasse regulert
lokalt. Dette gjelder to grupper: ledere og yrkesgrupper med lang akademisk utdannelse. Det er eksplisitt understreket at undervisningspersonale ikke er inkludert i disse gruppene. Norsk Lektorlag kjemper for at også lektorene skal inkluderes i yrkesgrupper med lengre akademisk utdannelse, som ingeniører, leger, rådgivere og jurister. Dette har vi foreløpig ikke lyktes med. Vi ser at disse yrkesgruppene har hatt en langt bedre lønnsutvikling enn undervisningspersonalet. I disse forhandlingene veier ofte lokale behov tyngst, og de lokale tillitsvalgte spiller en viktig rolle.
Gåva til alle interesserte i vår krigshistorie 1940–42 • Flysertifikat og «spanskesykja» i 1919. • Skodespelaren som øydela karrieren ved å bli tillitsvald ved Det Norske Teatret i 1925. • Kampane i Romsdal april 1940. Britiske offiserar merka Martin Linges dyktigheit. • Etableringa av NORIC no.1. Etter krigen kalla «Kompani Linge». • Maktspelet i London. Krav frå britiske generalar: Underoffiseren Linge vart hausten 1940 mellombels utnemnd til kaptein av den norske regjeringa. • Lofotraidet mars 1941: Enigma og kodar for maskina vart funne. For første gong vart tyske krigsfangar tekne. Takkebrev til Martin Linge frå W. Churchill. • Måløyraidet. Britiske offiserar: «fake news» om korleis Martin Linge fall i Måløy. Boka er skriven etter samtalar og råd frå Ragnar Ulstein og Joachim Rønneberg i tida 2016–18. Tidlegare sjef ved Hjemmefrontmuseet i Oslo, amanuensis Ivar Kraglund, har gitt nyttige tips og kommentarar til det faghistoriske innhaldet.
Kjøp bo ka hos d in lokale b okhand la r, på adlib ris.com eller haugen bok.no
