Lektorbladet #5 og 6 2020

Tidsskrift for fag, kultur og utdanning | norsklektorlag.no | # 5 / 6-2020, 19. årgang

Svakt smittevern i skolen

Illustrasjon: Pål Dybwik

Side 6–9

Foto: xxx

Eksamenskuppet

Fortsatt forskjellsbehandling

Udir vil snikendre eksamensform mot råd fra fagmiljøene.

Side 14–15

Norsk Lektorlag protesterer mot forskjells­ behandling av skolens fagforeninger i Oslo.

Side 12–13

2

leder lb # 5 /6-20

5 / 6-20

Kvar vart det av leirbålet?

Redaktøren har ordet Inger Johanne Rein

MEDIEUNDERSØKINGA I 2020 viser at 73 prosent av oss framleis er innom NRK for å sjekke nyhende dagleg. Dette er oss vaksne. Vi som framleis les papiraviser. Born og unge blar knapt i tradisjonelle aviser ifølgje undersøkinga Barn og Medier 2020. 56 prosent les aldri papiraviser.

Når dei unge les eller ser nyhende, går det mest i underhaldning og sport på Snapchat og YouTube. Inntaket er med andre ord styrt av algoritmar som baserer seg på kva dei har søkt på og likt før – oppskrifta på eit nyhende-kosthald som i verste fall gir mentale mangelsjukdommar.

Tellef Raabe peikte i Aftenposten på utfordringane når «leirbålet» sloknar – at vi ikkje lenger får eit godt og grundig felles informasjonsgrunnlag. Det er lenge sidan vi sat samla rundt bålet og såg dei same nyhendesendingane. No slit vi med fake news og ekkokammer, der meir og meir av kvalitetsjournalistikken ligg bak betalingsmur. Dette må til for å kunne finansiere journalistikken, men faren er at vi får eit skilje mellom dei som tek seg råd til å abonnere og dei som ikkje gjer det.

Det er difor urovekkjande når ein ser at dei fleste norske 15-åringar ikkje gjer reelle vurderingar om truverdet til ein tekst. I Norden er det berre dei islandske elevane som er dårlegare i kritisk tenking og kjeldekritikk. Aller dårlegast stilt er det hos gutane med låg sosioøkonomisk status.

Då får skulen – som alltid – ei svært viktig rolle. Med fagfornyinga skal elevane lære og forstå samanhengen mellom demokrati og sentrale menneskerettar som organisasjonsfridom, stemmerett og ytringsfridom.

Dersom leirbålet sloknar, får skulen eit stort ansvar for å eksponere born og unge for kunnskap som utfordrar eigne sanningar og eige verdsbilete. Og det kan, som vi såg i Frankrike, i verste fall gå på livet laus.

Gi oss et klokt og kløktig læreverk nå!

Læreboka har i flere tiår slitt med anseelsen. Når den omtales i allmennheten, er den alltid utdatert og slitt i kantene.

Forlagene mistenkes for bare å tenke profitt. Lærebokforfatterne for å innsnevre handlingsrommet i læreplanene.

Lærere for å abdisere fra egen planlegging og bli viljeløse slaver av kapitler og oppgaver. Elevene for å kjede seg – og måtte gud forby akkurat det!

Nylig har læreboka og alt dens vesen fått et potensielt dødsstøt av to lærerutdannere ved Høgskolen på Vestlandet med en mildt sagt tabloid innstilling: – Læreboka må resirkuleres – nå! Fagfornyelsen er anledningen. Det fins da så mange andre kilder til læring der ute.

Tenk det, Hedda! Oi, det hadde ikke vi som

underviser, tenkt på! Vi takker så mye for redegjørelsen fra pedagogikkparnasset.

Læreboka er altså anbefalt resirku­ lert, til for eksempel toalettpapir. Eventuelt aldri en gang bli født som ekte barn av fagfornyelsen. Har slike skråsikre meninger om lærebokas eksistensberettigelse noensinne vært testet ut i et klasserom med oppdaterte læreverk i bruk, med tilhørende digitale ressurser?

Er lærere og lektorer på gulvet spurt, de som mest av alt ønsker seg et klokt og kløktig læreverk nå – i koronakaoset som råder? Og har man konsultert elevene med annet enn ledende spørsmål av typen: «Bør ikke slitne og utdaterte lærebøker skrotes, og gamle og kjedelige lærere av lektortypen i samme

slengen?» Som man roper i skolegården, får man svar. Den ene som nå svinger svøpen, er attpåtil høyskolelektor i matematikkdidaktikk. Send henne til en R2-klasse og forby bruk av lærebok, og mål så høyskolelektorens puls og åndedrett etter fem minutter.

Dessverre har lærebokskeptikerne sine lumske allierte – rektorer med affinitet til alt av digitale løsninger, og aller helst bortimot gratis nettsteder der lærerne skal dele oppleggene sine mot en liten slant i honorar, og hente ut mer eller mindre kvalitetssikrede opplegg.

For da er det nemlig lov å gå i flokk. Ingen stiller spørsmålstegn ved at du kritikkløst henter ut andres opplegg – bare det ikke skjer fra læreboka.

Lektoren

# 5 / 6-19

Innhold

6–9 Vedvarende høyt arbeidspress Å jobbe under koronapandemien preges av dårlig smittevern og høyt arbeidspress.

2

Leder

4

Politisk leder har ordet

6

Covid-19 og skolehverdagen

10 Lønnsoppgjøret 2020 12 Fortsatt bråk i Oslo-skolen 14 Kritisk til ny matematikkeksamen 16 Samuel Paty, karikaturer

og ytringsfrihet

17 Lektorkonferansen

14–15 Kritikk mot ny matematikkeksamen

Utdanningsdirektoratet vil innføre heldigital eksamen med alle hjelpemidler tilgjengelig i matematikk.

18 Problematiske tegninger

kan utvikle samfunnet Innlegg av Trine Lise Gressløs

20 Medlem nummer 8000 22 Byråkratisering av skolen

Innlegg av Arne Jørgen Løvland

24 Bekymret for juniorene 26 Napp-ut-kalender 29 Digitale studentkurs 30 Regionalnytt 32 Om historiefaget, Gyldendal

16–19 Ytringsfrihet i skolen Drapet på franske Samuel Paty var et slag mot ytringsfriheten. Lektorkonferansen vil ta opp temaet i januar.

og Marte Michelet Innlegg av Ola Buxrud

34 Juridisk talt – yrkesskade 37 Cand.smile 38 Nye fylkesledere 40 Tariffspalten – lønnsoppgjøret 42 Historisk tilbakeblikk 43 Nekrolog

Anne-Mari Tenvik Bangor

18–19 Medlem nummer 8000 I august ble Espen Ingebrigtsen ved ­Amalie Skram videregående skole i Bergen Norsk Lektorlags medlem nummer 8000.

44 Medlemsfordeler 45 Ledige stillinger i Lektorlaget 46 Spørsmål og svar 47 Kjære elev

Innlegg av Gro Reppen

47 Lektorquiz 48 Medieplan Lektorbladet 2021 50 Kontaktinformasjon

4

politisk leder lb # 5 /6-20

Vi trenger flere lektorer i ungdomsskolen!

Elever som mangler grunnleggende ferdigheter fra barneskolen, må møte kompetente lærere og lektorer i alle fag på ungdomsskolen – ikke ukvalifiserte eller assistenter.

Politisk leder har ordet Rita Helgesen

NORSK LEKTORLAGS IDÉGRUNNLAG slår klart fast at vi skal «arbeide for at det rekrutteres flere lektorer både til grunnskolen og til videregående skole». De som elsker fag og verd­ setter kunnskap, føler seg hjemme i vår utdanningspolitikk, og ønskes velkommen som medlemmer hos oss.

God fagbakgrunn må ligge i bunnen for å gi undervisning av høy kvalitet. Vi vet at elevene lærer mest når de undervises av en som er trygg i faget sitt. TIMSS 20151 viser at en kompetent lærer gir elevene bedre læringsutbytte, utjevner sosial bakgrunn og er med på å øke likeverd i skolen. Vi vet også at elevene gjør det bedre når ungdomsskolen har en høyere tetthet av lektorer.2 Pedagogisk og didaktisk kompetanse og allmenndannelse hører selvsagt også med, men det de som underviser må ha, er en utdannelse der de har spesialisert seg i fag.

De integrerte lektorutdanningene uteksaminerte 515 lektorer i 2019, og denne gruppen har en utdanning som kvalifiserer dem for ungdomsskolen og videregående skole.

Rammeplanene for lektorutdanningene3 legger lista høyt: Lektorene skal ha avansert kunnskap innenfor valgte fag og spesialisert innsikt. De skal ha inngående kunnskap om vitenskapelige problemstillinger, forskningsteorier og -metoder i faglige, pedagogiske og fagdidaktiske spørsmål.

Samtidig er det et mål at lektorene når de kommer i jobb, kan videreutvikle sin egen kompetanse og bidra til både kollegenes og skolens faglige og organisatoriske utvikling.

Norsk Lektorlag har en god del medlemmer i grunnskolen, og flertallet av dem jobber i ungdomsskolen. Disse lektorene gir viktige bidrag for å styrke skolens fagmiljø og heve den faglige kvaliteten på undervisningen. Med sin mastergrad og spesialisering i to og ofte tre skolefag er de godt rustet til arbeidet med fagfornyelsen. Deres utdanning er rett og slett skreddersydd for å sette fagfornyelsen ut i livet. Åpne, utforskende kompetansemål og økt dybdelæring stiller store krav til dem som skal undervise. Når 72 prosent av medlemmene våre i grunnskolen i tillegg melder om at skolen ikke har kjøpt inn nye læremidler til de nye læreplanene, ser vi at ansvaret hviler tungt på læreren og krever at kompetansen er på plass.

«En lektor er noe annet enn en superadjunkt», sa et medlem til meg på et årsmøte nylig. Jeg er veldig enig.

Med lærerskolebakgrunn eller grunnskolelærerutdanning har man en utdannelse som tar utgangspunkt i skolefagene, mens lektoren som har gått på lektorutdanningene eller har tatt PPU, har disiplinfaglig utdanning.

Lektoridentiteten baserer seg mye på denne faglige tyngden og fordypningen, og gir et godt grunnlag for å bidra til god oppfølging når elevene skal jobbe utforskende og selvstendig.

Nye tall fra Statistisk sentralbyrå forteller at 15 prosent av de ansatte i grunnskolen ikke oppfyller utdanningskravene. I ungdomsskolen manglet én av tre norsk- og matematikklærere de 60 studiepoengene som kreves, mens nesten hver fjerde manglet kompetanse i engelsk skole­året 2018–2019.4 Vi vet at det står enda dårligere til i mange andre fag. I 2014 hadde over halvparten av dem som underviste i mat og helse, ikke ett eneste studie­ poeng i faget. I kunst og håndverk manglet fire av ti undervisere studiepoeng. Andelen som ikke oppfyller kompetansekravene i fremtiden, er høyere på ungdomsskolen enn i barneskolen når vi ser alle fagene under ett.5 Det skyldes at kompetansekravene er høyere på ungdomstrinnet.

Ergo må ungdomsskolene rekruttere flere lektorer.

Tusenvis av elever går ut av grunnskolen uten å kunne lese, skrive og regne godt nok til å klare seg i videregående skole eller i arbeidslivet. Det er samtidig stort press på videregående for å øke gjennomføringsgraden og hindre at så mange faller fra. Når

lb # 5 /6-20 politisk leder

På kort sikt er det billigere å ansette folk uten kompetanse eller folk med lav kompetanse, men på lang sikt betaler elevene og samfunnet en altfor høy pris.

regjeringen til våren skal levere en stortingsmelding om videregående opplæring, må de også se på sammenhengene og overgangen fra grunnskole til videregående. Ungdomsskolen spiller en viktig rolle, og elever som mangler grunnleggende ferdigheter fra barneskolen, må møte kompetente lærere og lektorer i alle fag – ikke ukvalifiserte eller assistenter. På kort sikt er det billigere å ansette folk uten kompetanse eller folk med lav kompetanse, men på lang sikt betaler elevene og samfunnet en altfor høy pris. Derfor er det god økonomi å ansette lektorer også i ungdomsskolen.

Noter 1 https://www.uv.uio.no/ils/forskning/aktuelt/aktuelle-saker/2016/ timss_2015.html 2 https://www.udir.no/tall-og-forskning/finn-forskning/rapporter/ Larerkompetanse-og-elevresultater-iungdomsskolen-2008/ 3 https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2013-03-18-288 4 https://www.udir.no/tall-og-forskning/ statistikk/statistikk-grunnskole/gsinotat-grunnskole/ 5 https://www.udir.no/globalassets/ upload/statistikk/statistikknotater/ statistikknotat_14_04_laererkompetanse.pdf

Lektoridentiteten baserer seg mye på denne faglige tyngden og fordypningen, og gir et godt grunnlag for å bidra til god oppfølging når elevene skal jobbe utforskende og selvstendig.

5

6

aktuelt lb # 5 /6-20

Lav beredskap, høy arbeidsbelastning Norsk Lektorlag etterlyser krav om bedre beredskap og smittevern, og varsler om uforsvarlig arbeidsbelastning for lærere og lektorer i skolen.

AV | Inger Johanne Rein

DET ER FORTSATT i aldersgruppene 13–19

år man ser det høyeste antall meldte smittetilfeller i forhold til befolkningstallet. Dette viser de siste rapportene fra Folkehelseinstituttet fra uke 47. De fleste av Norsk Lektorlags medlemmer jobber med akkurat denne aldersgruppen, og svært mange opplever det som utfordrende å jobbe i skoler på rødt eller gult nivå hvor smittevernet ikke er godt nok.

Still krav!

Norsk Lektorlag har flere ganger viderebrakt bekymringer fra medlemmene og kommet med innspill til Kunnskaps­ departementet. Nå i slutten av november ble det igjen gitt konkrete innspill til departementet om smittevern i skolen under pandemien. Og Norsk Lektorlag har bedt Kunnskapsdepartementet om å stille tydeligere krav overfor skole­ ledelsen under pandemien.

Vil ha krav om beredskapsplaner Norsk Lektorlag har fått flere tilbakemeldinger om at det slurves med tilpasset smittevern, og at skoleledelsen bruker de nasjonale veilederne uten å gjøre lokale tilpasninger. Norsk Lektorlag mener det må være et tydelig krav – ikke en anbefaling – om at rektorer og skoleeiere utarbeider beredskapsplaner og smittevernregler for egen skole for både gult og rødt nivå. Og det må være langsiktige planer.

– Tilbakemeldinger fra våre medlemmer tyder på at skoleåret 2020–2021 ikke ble planlagt godt nok. Koronasituasjonen kan komme til å vare lenge, og da trenger lærerne og lektorene en forutsigbarhet som god, langsiktig planlegging kan gi, sier Rita Helgesen.

Presisér gult nivå – Gult nivå praktiseres i dag for utydelig og utflytende. Våre lektorer i ungdomsskoler og videregående skoler opplever ikke at arbeidsgiveren tar kravet om et forsvarlig arbeidsmiljø tilstrekkelig på alvor. Vi har gjennomgått smittevernveilederne for ungdomsskolen og videre­gående skole og har forslått konkretiseringer om blant annet klarere avstandsregler i klasserommet, forteller hun.

Ta med de tillitsvalgte Når beredskapsplanene utarbeides, må alle ansatte få ta del i dette gjennom sine tillitsvalgte, ikke bare ansatte i det største fagforbundet. Det er ikke nok å bare snakke med hovedverneombudet.

Tillitsvalgte som kjenner skolen og er ansattes talsperson, må sikres reell medvirkning.

Hjemmekontor – Det burde være selvfølgelig at lektorer og lærere i denne situasjonen får bruke hjemmekontor når de ikke har undervisning. Men vi får melding om

skoleeiere som gir ansatte beskjed om at de må være på skolen i hele arbeidstiden, sier hun.

Få kontroll på uforsvarlig arbeidsbelastning Norsk Lektorlag krever at skole­eiere må ansette flere midlertidig for å avlaste merarbeidet som oppstår ved hybridundervisning og digital fjernundervisning. Og det må gis tydelige beskjed om hvilke av lærernes arbeidsopp­gaver som skal utgå når man ikke klarer å skaffe ekstra arbeidskraft.

– Skoleledelsen må nå ta ansvar for ansattes merarbeid. Vi kan ikke ha en så høy arbeidsbelastning over tid uten at det går på helsa løs for enkelte. Og vi krever at der det ikke er mulig å skjerme arbeidsmengden, skal ledelsen betale overtiden som utføres, sier Helgesen.

Kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby understreket i spørre­ timen i Stortinget tidligere i november at kommunene må prioritere skoler og barnehager – Melby var tydelig på at det må settes inn vikarer når lærerne er syke, og lærerne må få overtidsbetaling når de jobber overtid. Nå forventer vi at dette følges opp lokalt, slår Helgesen fast.

Det er fortsatt i aldersgruppene 13–19 år man ser det høyeste antall meldte smittetilfeller i forhold til befolkningstallet.

Foto: Petter Andreas Larsen

Åpner for mer hjemmeopplæring

Studenter som vikarer

REGJERINGEN VIL ÅPNE for digital hjemmeopplæring også

GURI MELBY HAR foreslått at lærer- og lektorstudenter kan

på gult nivå. I dag åpnes det i praksis kun for hjemmeopplæring når skolene er på rødt nivå. Regjeringen vil stille visse krav: • Det skal bare gjøres ved mye fravær hos elever og lærere over tid.

• Elevene må ha hjelp og oppfølging gjennom skoledagen.

• Det åpnes kun for elever over tolv år.

• Det må være trygt og pedagogisk forsvarlig.

• Det skal legges stor vekt på elevenes beste • Elever med særlig behov for stedlig opplæring skal fortsatt ha det.

• Elevene skal jevnlig og hver uke få opplæring på skolen.

brukes som vikarer. Norsk Lektorlag mener det aller beste vil være å bruke ferdig utdannede og kvalifiserte lærere som vikarer, men studentene kan avlaste lærerne, og dermed få verdifull erfaring og inntekter.

– Studentene bør fortrinnsvis være vikarer i fag der de har kompetanse, og skolene bør helst bruke studenter som er i sitt 4. eller 5. år. Da har de bedre faglig, didaktisk og pedagogisk kompetanse og praksiserfaring. Studentene kan gjerne brukes slik at de reelt bidrar til å redusere arbeidsbyrden for lærerne. For eksempel kan de assistere og avlaste lærere på skoler med rødt nivå der klassene deles i to, eller de kan følge opp elever i karantene og veilede dem digitalt, sier Rita Helgesen.

Forslaget har høringsfrist mandag 7. desember.

8

aktuelt lb # 5 /6-20

MEDLEMSHENVENDELSER

En krevende hverdag «Det må bare ikke bli slik som i vår!» Dette er omkvedet når medlemmene forteller hvordan de ser for seg undervisningssituasjonen fremover.

AV | Dagne Nordli

RETT SKAL VÆRE RETT, noen trivdes også

med hjemmeskole i vår – men hovedinntrykket er at jobben ble svært krevende å utføre. Spesielt gjaldt det det å følge opp elever som fra før av var utsatte.

En tung vår Når norske forskere nå har undersøkt hjemmekontorsituasjonen for arbeidstakere generelt og ser flere negative faktorer enn positive for arbeids­takerne, er det lett å konkludere for oss som fagforening med at våre medlemmer slet ekstra tungt i vår. Få andre yrkesgrupper enn lærere og lektorer har vel som dem vært nødt til å trygle folk om Teams-deltakelse og ringe hjem og vekke folk, for å ta hele familien på senga, bokstavelig talt? Få andre yrkesgrupper har vel så til de grader vært nødt til å bli heldigitale over natten med krav om full kontroll på tredve møtedeltakere om gangen – også etter at «møtet» er slutt?

Munnbind eller ikke munnbind Svært mange henvendelser i høst har handlet om smittevernet. Når dette

De som sier fra, kalles inn på teppet til samtale. Der får en respons på at en er kritisk og negativ.

skrives, har jeg nettopp snakket med et medlem, godt voksent, som har fått konstatert korona. Hun er mest sannsynlig smittet av en av sine elever.

Hun spør om man ikke bør innføre munnbind på skolen når man ikke kan overholde meteren. Et betimelig spørsmål, men myndighetene har hittil vært lite villige til å anbefale munnbind i skolen. For den som står midt oppe i problematikken, er det ikke lett å stole på myndighetenes forsikringer om at smitteraten ikke er høyere enn for andre yrkesgrupper. Når en ser elevene klynge seg sammen så snart de forlater klasserommet, er det lett å bli mistrøstig og engstelig for ens egen beskyttelse.

Arbeidslivets pariakaste Vi får rapporter nå om at medlemmene våre løper til og fra undervisning i overfylte ganger og korridorer.

De underviser elevene som har fysisk skole i klasserommet, for så å sitte med øreklokker på arbeidsrommet med kolleger tett på og undervise elever som

har hjemmeskole. Vi får høre at folk kalles inn på teppet fordi de helst vil forelese på trygg avstand til elevene side. Vi får høre om raske endringer av skolehverdagen. Situasjonen kan endre seg i løpet av én enkelt ettermiddag – til myndighetene har fått avklart hva som skal gjelde på rødt nivå. Det har vært misforståelser og mistolkninger i skoleledelser og i kommuner. En tillitsvalgt ringte oss og sa følgende: «Vi føler oss som arbeidslivets pariakaste!» En annen tillitsvalgt ringte og fortalte at rektoren deres stort sett fylte arbeidsdagen med å drive smitte­ sporingsarbeid for helsemyndigheten i kommunen.

Vi som veileder medlemmer og tillitsvalgte i den krevende hverdagen der ute, ser at forutsigbarhet i en uforutsigbar situasjon blir vesentlig. To medlemsundersøkelser Norsk Lektorlag har kjørt, én i vår og én i høst, viser at lærerne virkelig tok frem dugnads­ ånden i vår, men også at det å jobbe slik, ikke kunne vare ved når vi nå er på vei inn i vintermånedene.

Gult nivå = normal skoledrift (som før korona) + antibac.

Det er umulig å drive god undervisning og overholde én meter.

Skolen prøver virkelig, men det fungerer ikke i praksis.

lb # 5 /6-20 aktuelt

MEDLEMSUNDERSØKELSE

Dårlig smittevern og høyt arbeidspress Over halvparten av lektorene rapporterer om dårlig smittevern på egen arbeidsplass. Det kommer frem i Lektorlagets ferske medlemsundersøkelse.

AV | Inger Johanne Rein

NORSK LEKTORLAGS medlemsunder-

Mye ubetalt merarbeid

søkelse tatt opp 6.–9. november fikk nærmere 2000 svar. Undersøkelsen om arbeidsbelastning og smittevern avdekker at over halvparten opplever dårlig eller svært dårlig smittevern på jobb i skolen.

Medlemsundersøkelsen i mai meldte om vesentlig merarbeid. Undersøkelsen i november viser at arbeidsbyrden fortsetter å være krevende for lektorene. Overgangen fra digital fjernundervisning i vår til undervisning både i klasserom og digitalt, har ikke redusert lektorenes arbeidsbyrde vesentlig. Tre av ti oppgir at hybridundervisning krever mer tid enn undervisning i klasse­ rommet.

Halvparten av lektorene har den siste måneden arbeidet mer enn normalt, mens den andre halvparten sier de jobber like mye som før. Av de som også i høst har jobbet ekstra, har 41 prosent den siste måneden arbeidet fire til seks timer ekstra hver uke. De resterende jobber mer enn sju timer ekstra ukentlig. Kun 3,5 prosent oppgir at de får overtidsbetalt for merarbeid.

20 prosent oppgir at de ikke har fått vikar ved eget fravær.

Vanskelig å holde avstand Undersøkelsen viser også at ni av ti lektorer synes det er vanskelig å holde én meters avstand i undervisningen.

Nesten åtte av ti synes dette er vans­ kelig på fellesarealene. Situasjonen er bedre på møterom, personalrom og arbeidsrom, men mange oppgir at det er vanskelig å holde én meters avstand også her. Samtidig oppga bare 39 prosent at skolen hadde innført avstandsmerking. Bare 19 prosent svarte at det var innført færre personer per rom som tiltak. Undersøkelsen viser også at smitteverntiltakene varierer mye.

Nesten alle har tilgang på håndsprit, og svært mange svarte at overflater blir desinfisert.

Norsk Lektorlag mener arbeids­ giverne nå må følge kunnskapsministerens oppfordring om å sette inn den ekstra arbeidskraften som er nødvendig for å sørge for at de som underviser, har en forsvarlig arbeidsbyrde.

– Forventninger til ansatte må også avklares langt tydeligere enn nå. Når arbeidet tårner seg opp, må lærerne få tydelig beskjed om hva som skal nedprioriteres. Overskrides rammene for arbeidstidsavtalen, må det avtales, understreker Rita Helgesen, leder i Norsk Lektorlag.

Lektorer i risikogruppe For lektorer som selv er i en av risiko­ gruppene, er arbeidssituasjonen ekstra krevende, og arbeidet bør tilrettelegges for disse. Undersøkelsen viser at under 14 prosent av dem som selv tilhører en risikogruppe, har fått tilrettelagt arbeid.

Under seks prosent av dem som bor sammen med noen i en risikogruppe, har fått tilrettelagt arbeid.

Bare spriting og ellers null kontroll på elever.

Uansett hva vi gjør, klarer vi ikke å få elevene til å opprettholde én meter.

Elevene er lei tiltak, og det krever veldig mye å få dem til å overholde smittevernreglene.

De henger på hverandre, klemmer og tøyser, og er sosiale. Vi minner på og minner på, og er nærmest blitt vektere i stedet for lærere.

Kommentarer fra medlemsundersøkelsen til Norsk Lektorlag november 2020

9

10

aktuelt lb # 5 /6-20

Lønnsoppgjeret 2020 i staten Det vart eit moderat oppgjer i statleg sektor, men betre sikring av dei tilsette sin rett til lønn.

AKADEMIKERNE BRAUT FORHANDLINGANE i staten og gjekk

til mekling. I meklinga vart partane samde om å lande på same ramme som frontfaget. Delar av denne ramma på 1,7 prosent er allereie gitt i form av etterverknader av fjorårets lønnsoppgjer og anna lønnsutvikling. 0,45 prosent av lønnsmassen til Akademikerne skal fordelast gjennom kollektive, lokale forhandlingar i dei enkelte verksemdene.

I oppgjeret fekk Akademikerne sikra at tilsette i permisjon skal med i lønnsforhandlingane

– I tillegg fekk vi sikra at tilsette som har hatt permisjon utan lønn, skal få ei vurdering av lønna når dei byrjar å jobbe igjen. Dette er viktig for å sikre gode lønnsvilkår for alle arbeidstakarane, seier Marianne Lindmark Pedersen, som har forhandlingsansvar for statleg tariffområde i Norsk Lektorlag.

Partane vart også samde om å legge til rette for kompetanseheving på berekraft, klima og miljøspørsmål på tvers av statlege verksemder i tariff­perioden.

Uavklart i Oslo kommune Økonomisk ligg det an til same ramme som frontfaget på 1,7 prosent. Det mest positive er at alle partane har gått med på å sjå på reglane for medbestemming i Oslo.

ETTER TRE DAGARS MEKLING vart det semje mellom Akade-

mikerne og Oslo kommune. Medlemsforeiningane til Akademikerne skal å ta endeleg stilling til meklingsforslaget innan 10. desember klokka 12.00. Det er sentralstyret som svarer for Norsk lektorlag.

Alle dei fire hovudorganisasjonane vart samde om å setje i gang eit partsarbeid om medbestemming i skulesektoren. Oslo har i dag som einaste norske kommune utdaterte reglar der berre dei aller største fagforeiningane får medbestemming og rett til å forhandle om arbeidstida til medlemmene.

– Det er eit historisk gjennombrot at også LO, Unio og YS er einige om at denne prosessen må gå vidare. Å likebehandle tilsette sin rett til medbestemming er ei sjølvfølgje i alle norske kommunar. No tar også Oslo eit skritt i riktig retning, og det var på tide, seier leiar i Norsk Lektorlag Rita Helgesen.

Den økonomiske ramma i Oslo blei 1,7 prosent, i tråd med frontfaget og oppgjeret i andre kommunar. På grunn av at overhenget i Oslo er lågare enn i KS-området, gir dette større kronetillegg til den enkelte. For Lektorlagets medlemmer ligg lønnstillegget mellom 4668 og 5802 kroner.

Dette er lønnstabellen som gjeld dersom partane seier ja til meklingsforslaget 10. desember.

LØNNSTABELL OSLO KOMMUNE PER 1. MAI 2020 Ltr

Tillegg

Per 1. mai 2020

Lektor

Lektor med opprykk

37

4700

523 400

0–1 år

38

4800

532 100

2–3 år

0–2 år

39

4900

541 400

4–5 år

2–3 år

40

5000

551 400

6–7 år

4–5 år

41

5100

560 700

8–9 år

6–7 år

42

5100

570 900

10–11 år

8 år

43

5200

581 600

12 år

9 år

44

5300

591 300

13–14 år

10–11 år

45

5400

602 800

15 år

12 år

46

5500

614 800

47

5600

626 900

48

5700

638 900

49

5900

650 600

13–14 år 16 år +

15 år

16 år +

lb # 5 /6-20 aktuelt

Aksepterte resultatet i KS Lønnsoppgjeret i kommunane viste seg å bli magert i eit år prega av koronapandemien.

NORSK LEKTORLAG AKSEPTERTE ei ramme i lønnsoppgjeret

på 1,7 prosent på linje med ramma i frontfaget. Dette gav eit kronebeløp på 1700 og 1900 kroner for lektorar og lektorar med tillegg.

– Det var ei vanskeleg avgjerd. Mange medlemmer og tillitsvalde var provoserte over det magre oppgjeret. Etter grundige vurderingar i organisasjonen valde vi å akseptere, seier leiar i Lektorlaget Rita Helgesen.

Akademikerne med Lektorlaget gjekk aleine ut i mekling etter forhandlingane. Det var dessverre lite å hente i meklinga, men forhandlingsutvalet tilrådde skissa frå riksmeklaren. Resultatet gjekk deretter til handsaming i medlemsorganisasjonane.

– Vi drøfta forslaget frå riksmeklaren både i fylkesleiarmøte og og i sentralstyret før vi landa på eit ja, fortel Helgesen.

Ho seier det er stor frustrasjon over at lektorane stadig heng etter andre akademikargrupper lønnsmessig.

– Vi ser at lektorane taper på det sentrale lønnssystemet.

I fjor gjekk pengane til sjukepleiarane og lærarar med tre til fire års utdanning. I år har koronaøkonomi prega det sentrale oppgjeret. Vi har difor ikkje tenkt å gje oss med det første i kampen for betre lektorlønn gjennom kollektive lokale forhandlingar, seier Helgesen.

Utdanningsforbundet godtok først resultatet i lønnsoppgjeret i kommunane, men eit fleirtal av medlemmene stemde nei i uravrøystinga. Meklinga deira er utsett til neste år på grunn av koronaepidemien.

GARANTILØNN ETTER ANSIENNITET I KS PER 1. SEPTEMBER 2020 0 år

2 år

4 år

6år

8 år

10 år

16 år

Adjunkt med tillegg

491.400

501.100

505.700

510.500

520.800

538.500

578.600

Lektor

516.400

526.200

531.900

537.400

542.600

571.500

625.100

Lektor med tillegg

533.600

544.000

549.700

555.200

563.200

590.000

652.900

Ny leder for Akademikerne kommune Tonje Leborg fra Norsk Lektorlag tar over ledervervet i Akademikerne kommune etter Jan Olav Birkenhagen, som går av etter seks år som leder. Leborg vil ha delt stilling, og fortsetter som forhandlingssjef i Lektorlaget i 50 prosent stilling.

— JEG ER VELDIG stolt og glad over å

bli valgt som leder i Akademikerne kommune. Vi har fått gjennomslag for kollektive lokale forhandlinger for de fleste av våre medlemmer. Det viktigste fremover blir å jobbe for at alle våre medlemmer får det, nemlig også lektorene og alle ansatte i Oslo kommune, sier nyvalgt leder Tonje Leborg.

Leborg har vært ansatt i Lektorlaget siden 2014, og hun har sittet i Akademikerne kommune i fem år. Før det jobbet

hun mange år som lektor ved Lørenskog videregående skole. Leborg har hovedfag i historie fra Universitetet i Oslo.

Akademikerne kommune forhandler lønns- og arbeidsvilkår på vegne av rundt 3500 medlemmer i Oslo kommune, i overkant av 25 000 medlemmer som jobber i landets andre kommuner, og i underkant av 1000 medlemmer som jobber i samfunnsbedrifter. Else Leona McClimans overtar plassen i Akademikerne kommune, og forhandler på vegne av medlemmene i Norsk Lektorlag.

11

12

aktuelt lb # 5 /6-20

Vil ha likebehandling David Løvbræk, leder i Norsk Lektorlag Oslo, mener skolebyråd Inga Marte Thorkildsen sprer feilinformasjon.

– PÅSTANDEN TIL THORKILDSEN om

at hun endret prosedyre vedrørende administrative lønnstillegg i samråd med fagforeningene i skolen, stemmer ikke. Så vidt jeg kan se, har hun bare snakket med én fagforening, nemlig Utdanningsforbundet, uttalte han til Dagbladet 27. november.

Løvbræk synes det er ekstra provoserende å se hvor tette båndene er mellom Utdanningsforbundet og skoleledelsen i Oslo. Da Thorkildsen og utdanningsdirektør Marte Gerhardsen fryktet lærerstreik på grunn av direktørenes lønnsfest hadde de tett dialog med Utdanningsforbundets leder i Oslo.

Sammen ble de enige om et «klokt budskap» i møte med kritikken.

Avtalen finnes ikke – Den avtalen hun snakker om finnes ikke, annet som en eventuell uformell enighet på bakrommet mellom Utdanningsforbundet og byråden. Formelt finnes den ikke, sier Løvbræk.

Verken Norsk Lektorlag, Skolenes Landsforbund, Creo, Econa eller Tekna er tatt med inn i diskusjonen Derfor provoserer det lektorlagslederen i Oslo at hun stadig gjentar at hun har inngått en avtale med fagforbundene i skolen.

– Thorkildsen tar oss til inntekt for noe vi ikke har vært med på. Dermed skaper hun et inntrykk av at hun har en samlet front i fagbevegelsen bak seg.

Avdekker en ukultur Løvbræk mener saken avdekker en ukultur.

– I lang tid har vi hatt et avtaleverk i Oslo som diskriminerer fagforeninger som ikke er like store som Utdanningsforbundet. Nå legitimeres den forskjellsbehandlingen av byråden. Når de sier at

fagbevegelsen skal inkluderes bedre i lønnspolitikken i utdanningsetaten, er det altså mange foreninger som organiserer oslolærerne som ikke har hørt et eneste ord om saken, sier han.

At det skal opp i medbestemmelsesutvalget i Oslo (MBU) hjelper fint lite, for her har ikke Norsk Lektorlag rett til å møte. Det er en særregel i Oslo som sier at man må organisere minst 20 prosent av de ansatte i en etat for å få plass ved bordet. I andre kommuner er det nok at man har to medlemmer på en skole, så har man medbestemmelse.

Svarer Løvbræk Inga Marte Torkildsen har svart på Løvbræks kritikk gjennom Dagbladet: – Jeg har ikke gjort avtaler med fagforeninger om lønnsfastsettelser i utdanningsetaten. Initiativet kom fra Utdanningsforbundet, som sammen med ledelsen i utdanningsetaten ble enige om å gjøre om på systemet med lønnsfastsettelser, og de forankret dette i medbestemmelsesutvalget, hvor også andre fagforeninger er representert.

Jeg er kjent med at utdanningsetaten i neste uke vil innkalle organisasjonene til et møte om denne saken. Der vil de ulike fagforeningene få mulighet til å komme med sine synspunkter, sier Thorkildsen.

Må følges opp – Vi har jobbet tett opp mot Oslo-politikere i denne saken. Nå ligger det et forslag om å likebehandle ansatte til behandling i Oslo bystyre. Det er svært viktig at bystyret som øverste arbeidsgiver gir Oslo kommunes forhandlere tydelig marsj­ordre i denne saken, sier forhandlingssjef i Norsk Lektorlag Tonje Leborg.

Dagbladets føljetong om Oslo-skolen Dagbladet skriver i september om det store, og økende, antallet direktører i Utdanningsetaten i Oslo.

Saken eskalerte da Dagbladet kunne fortelle om store lønnsøkninger blant direktørene samtidig med at lærerstanden bare fikk 1,7 prosent i lønnsøkning. Avisen dokumenterte også millionbruk på konsulenter, hodejegere og amerikansk ledercoaching i etaten.

Utdanningsetaten sier de vil samarbeide tettere med tillitsvalgte.

Medbestemmelsesutvalget (MBU) skal få direktørens innstillinger til vedtak fortløpende inkludert administrative lønnsplasseringer.

Inga Marte Thorkildsens har sagt at hun endret prosedyre i samråd med fagforeningene i skolen.

Dette har blant annet Norsk Lektorlag protestert på – siden det bare er Utdanningsforbundet som har blitt konsultert i saken.

Som et tilleggsmoment har det blitt avslørt at i flere SMS-er har Utdanningsforbundets leder i Oslo vært i tett kontakt med skoletoppene med å planlegge mediestrategi etter Dagbladets første saker. Utdanningsforbundet omtalte lønnsfesten som «lite nennsomt».

lb # 5 /6-20 innlegg

Politikk eller tomt snakk?

BYRÅDET HAR VEDTATT å bekjempe enhver form for diskri-

minering, men forskjellsbehandler systematisk ansatte etter fagforening. Hva skal vi egentlig tro på?

Som eneste kommune i Norge nekter Oslo kommune ansatte som har valgt «feil» fagforening fulle rettigheter.

Organisasjonsfriheten er ikke reell i Oslo – kommunen krever at et forbund må organisere minst 17,5 % av de ansatte i en etat, for å få forhandle om arbeidstidsavtale.

Slik nektes over 600 av Norsk Lektorlags medlemmer rett til å forhandle om egen arbeidstid. For å få lokal medbestemmelse er sperregrensen enda høyere – minst 20 % av alle ansatte på arbeidsstedet. Sperregrensen er like høy på etatsnivå, og Osloskolen har om lag 15000 ansatte. Å nekte Norsk Lektorlag, og andre organisasjoner, medbestemmelse og forhandlingsrett, er et alvorlig demokratisk problem. Det er diskriminerende, og det strider mot alt den norske modellen står for.

Fra byrådet ble gjenvalgt i 2019 har de i byrådsplattformen forpliktet seg til å jobbe særskilt for å: «bekjempe enhver form for diskriminering.» De har også vedtatt at: «Oslo kommune skal spille på lag med alle innbyggene i hele byen» og at: «Kommunen skal være en god og attraktiv arbeidsgiver.

I tett samarbeid med ansatte og deres organisasjoner vil vi jobbe for å tiltrekke, utvikle og beholde medarbeidere.».

Byrådet har til og med forpliktet seg til at: «Kommunen skal ha gode systemer for oppfølging av arbeidstid i den enkelte virksomhet og ha en systematisk dialog med ansattes organisasjoner.» I plattformen skriver byrådet også varmt om «den norske modellen» som har preget arbeidslivet i Norge i årtier.

I alle andre norske kommuner er to medlemmer nok til å få forhandle om arbeidstidsavtale og til å være med i medbestemmelsesmøter. Nå skal bystyret stemme over om kommunen skal respektere organisasjonsfriheten og likebehandle arbeidstakernes rett til medbestemmelse, noe flere opposisjonspartier har foreslått.

At saken må opp til avstemning er absurd, når vi leser de fagre ordene fra byrådet. Om byrådspartiene stemmer ned forslaget, arbeider de aktivt mot det de har lovet å bekjempe.

Da viderefører de aktivt et udemokratisk system, med manglende medbestemmelse og manglende systematisk dialog med ansattes organisasjoner, noe som har vært, og er, grunnmuren i den norske modellen.

Ser vi på hva de tre byrådspartiene ellers lover velgerne om fagpolitisk samarbeid, forsterkes det absurde ytterligere.

Knut Landet er tillitsvalgt for Norsk Lektorlags 45 medlemmer ved Elvebakken videregående skole i Oslo. 2. desember utfordrer han de tre byrådspartiene i hovedstaden med et innlegg i Nettavisen.

Arbeiderpartiet skriver om fagpolitisk samarbeid på sine nettsider: «Samarbeidet er hovedforklaringen på at vi i Norge har klart å sette et så tydelig preg på samfunnet som vi har, i tråd med våre verdier om frihet, likhet, rettferdig fordeling, demokrati og medbestemmelse: Et samfunn der vi står på lik linje med hverandre.» Partiet er klar på at det: «vil styrke trepartssamarbeidet.»

Sosialistisk Venstreparti er også opptatt av fagbevegelsens historiske betydning for Norge: «At norsk arbeidsliv tradisjonelt har vært trygt, skyldes en sterk fagbevegelse som sørger for gode avtaler og lovreguleringer.» SV mener at fagbevegelsen og arbeidstakernes medbestemmelse er så viktig at partiet: «vil legge til rette for at flere arbeidstakere skal organisere seg og for at den norske modellen med arbeidstakernes medbestemmelse og sikkerhet styrkes.

Fagorganisering og faglige rettigheter er grunnpilaren for en moderne økonomi. SV vil forsvare og videreutvikle det kollektive avtalesystemet.» Det demokratiske aspektet er også viktig for SV: «En sterkere fagbevegelse er viktig i et demokrati og et trygt arbeidsliv. SV vil gjøre det enklere å organisere seg.»

Miljøpartiet De Grønne er et ungt parti, men har i sitt program vedtatt offensiv arbeidslivspolitikk: «De Grønne vil verne om grunnleggende rettigheter i arbeidslivet, som fast ansettelse og innflytelse over eget arbeid». De har også programfestet at: «den norske modellen har gitt oss et velfungerende arbeidsliv», og vil: «at vi fortsatt skal ha aktive arbeidslivsorganisasjoner, en sterk arbeidsmiljølov og et godt samarbeid mellom partene i arbeidslivet og staten.»

Dette er partienes egne ord og løfter, men kan vi egentlig stole på at det betyr noe? Når Oslos folkevalgte snart skal stemme over dette får vi se om Arbeiderpartiet, SV og MDG egentlig står for de selv har vedtatt. Hvis ikke er det jo bare tomt snakk.

13

14

aktuelt lb # 5 /6-20

Vil snikendre matematikkeksamen Veletablert eksamen uten hjelpemidler skal fjernes. – Utdanningsdirektoratet snikinnfører ny matematikkeksamen mot faglige råd, raser Rita Helgesen, som er rystet over prosessen.

AV | Inger Johanne Rein

DET KOM SOM en overraskelse på lærer-

standen at Utdanningsdirektoratet vil gå bort fra en todeling av eksamen i matematikk. Dette utløste et skred av kritikk – både mot selve eksamensformen og mot prosessen der fagmiljøene og partene ikke har vært involvert.

– I ny læreplan skal elevene utforske, løse problemer og se sammen­ hen­ger i og mellom fag. Men da må de grunnleggende ferdighetene være på plass. Fjernes eksamensdelen uten hjelpemidler, vil elevene som vanligvis får karakterene 3 og 4, antagelig måtte strykes. De får ikke vist grunnleggende matematikkferdig­heter, og de har heller ikke kunnskapen til å løse de sammensatte langsvarsoppgavene, sier Helgesen.

Mange og sterke reaksjoner – Det har vært mange og sterke reaksjoner på oppgavene i matematikk fra realfagslærere og fagmiljøet ellers.

Tidligere har eksamen i matematikk vært delt i to separate deler: del 1 med penn og papir uten hjelpemidler, og del 2 med hjelpemidler, oftest gjennomført digitalt. Muligheten til å organisere eksamen på denne måten vil ikke lenger være til stede etter innføringen av fagfornyelsen dersom Utdannings­ direktoratets forslag blir stående.

Matematikklærerne frykter at tilgang til hjelpemidler under hele eksamen kan bidra til å flytte elevenes oppmerksomhet bort fra å utvikle matematikkompetanse og over til å beherske selve hjelpemiddelet.

Hva er hypotenus

Felles brev til departementet Både Utdanningsforbundet og Norsk Lektorlag har mottatt en rekke bekymringsmeldinger fra medlemmer knyttet til de nye eksempeloppgavene i matematikk og engelsk vg1 fra Utdanningsdirektoratet. 11. november sendte et felles brev til Kunnskapsdepartementet hvor de ­uttrykker sterkt bekymring for forslaget fra Utdanningsdirektoratet om heldigitale eksamener med alle hjelpemidler tilgjengelig.

Flervalgsoppgaver lite egnet I flere av eksempeloppgavene fra Udir skal elevene skrive svarene direkte inn i svarfelt uten å vise utregning.

Det bryter med et grunnleggende prinsipp i matematikkopplæringen at elevene skal vise framgangsmåte og regnestrategier. Matematikklærerne har også reagert på at de nye eksamens­oppgavene i matematikk 1P inkluderer programmering til tross for at dette ikke er nevnt i fagets kompetansemål.

Beslutning uten debatt – Det virker som om Utdanningsdirektoratet har bestemt seg uten åpen faglig debatt og uten at partene i fagfor­

SØK

nyelsen har fått mulighet til å uttale seg, sier Rita Helgesen.

Eksamensgruppa for fagfornyelsen hvor Rita Helgesen var medlem, anbefalte verken heldigitale eksamener i alle fag eller tilgang til alle hjelpemidler som universell ordning. De har heller ikke vært gjenstand for faglig debatt blant lærere eller i fagmiljøene i universitets- og høyskolesektoren.

Dette er i strid med intensjonene i fagfornyelsen, der det hele tiden har vært en overordnet målsetting å involvere fagmiljøer og partene.

Har dårlig tid – Tidsperspektivet kompliserer denne saken ytterligere. Vi er allerede i november, og elevene skal ha eksamen om drøye seks måneder. Det er ikke ideelt at ferdige eksamensoppgaver fortsatt er et godt stykke unna, spesielt når disse oppgavene ser ut til å innebære betydelige endringer som krever grundig tilrettelegging og forberedelser for lærere og elever, sier lektorlags­lederen.

– Det vil være svært uheldig å gjøre endringer i eksamensordningene uten gode faglige diskusjoner og reell mulighet til medvirkning og innflytelse i forkant, sier Rita Helgesen.

lb # 5 /6-20 aktuelt

Ikke riktig informasjon fra statsråden S E N T E R PA RT I P O L I T I K E R E N M A R I T KNUTS­DATTER Strand etterspurte 20.

november hvilket grunnlag Kunnskapsdepartementet har for å gjøre endringer i eksamensordningene våren 2021. Statsråd Guri Melby svarte at eksamensordningene har vært på høring og at en eksamensgruppe oppnevnt av KD har levert anbefalinger om behov for forbedringer i eksamen.

Melby tilslører realitetene – Dette er ikke riktig. Eksamensformen har ikke vært på høring. Direktoratet foreslo overhodet ikke at to-delingen for matematikkeksamen skulle opphøre i høringen om eksamensformer

i læreplanene. Her tilslører Melby de faktiske realitetene, sier Rita Helgesen.

Samarbeid og samarbeid Melby svarte også at Utdanningsdirektoratet samarbeider med sterke fagmiljøer for å styrke den faglige kvaliteten.

Hun forsikret representanten Strand om at vi er opptatt av å involvere organisasjoner og fagmiljøer på en god måte.

Divisjonsdirektør i Utdannings­ direktoratet Sissel Skillinghaug er dagen etter åpen på at ikke alle fagmiljøene nødvendigvis er så involverte.

«Ikke alle beslutninger er fremlagt fagmiljøer i forkant, nei», svarte hun da Aftenposten spurte om Utdannings­

direktoratet lyttet til innspill fra fagmiljøet i matematikk før det ble bestemt at eksamen skulle være heldigital og med alle hjelpemidler. Skillinghaug mener digital gjennomføring har vært en rammebetingelse for prøver og eksamen etter fagfornyelsen i lengre tid.

– Skolenes fagmiljøer, og matematikkfaglige miljøer i universitets- og høyskolesektoren har ikke blitt spurt om råd før de tok avgjørelsen om å skrote to-delingen. Matematikksenteret ved NTNU fikk i oppdrag å utarbeide forslag til eksamensoppgaver, men da var beslutningen om å gå bort fra todeling og tilgang til alle hjelpemidler allerede tatt av Udir, sier Helgesen.

Matematikkrådet er kritisk

Fagutvalget i matematikk er kritisk

UNDERVISNINGSUTVALGET ved Norsk matematikkråd har

NORSK LEKTORLAGS FAGUTVALG i matematikk er kritisk til

vurdert forslag til endringer i eksamen for matematikk. De konkluderer med at en del av eksamenen bør være uten hjelpe­midler fordi: – elevene skal få vise grunnleggende regnetekniske ferdigheter fordi slike ferdigheter er knyttet til generell forståelse av tall og matematiske operasjoner – å kunne regne er en grunnleggende ferdighet i alle fag – elevene trenger ikke bruke tid på å finne og bruke hjelpemidler, men heller bruke tiden på selve regningen – en del uten hjelpemidler kan bidra til å gi elevene mer like forutsetninger for å løse oppgavene.

at Utdanningsdirektoratet vil innføre eksamen med alle hjelpemidler tilgjengelig uten å ha forankret dette i fagmiljøer eller i lærer­organisasjonene.

Utvalget frykter at dette vil endre undervisningspraksisen, og at grunnleggende ferdigheter, typisk algebra, vil lide.

Hvorfor ta vekk oppgavetyper hvor elevene får vise sine basiskunnskaper og ferdigheter i faget uten hjelpemidler, når nettopp det å vise utregninger fremmer kvaliteter høyere utdanning etterspør? Hvorfor ta vekk eksamenens del 1 som er mer forutsigbar for elevene, samt mer rettferdig fordi det er ikke avhengig av øvelse med ulike typer hjelpe­ midler, spør utvalget.

Utdanningsdirektoratet har uttalt at «Eksamen må være pålitelig og rettferdig. Vi må kunne stole på at ulike sensorer vurderer den samme besvarelsen likt, uavhengig av hverandre.

Fagutvalget kan ikke se hvorfor en heldigital prøve skal ivareta dette på en bedre måte enn dagens modell. Dersom man skal forsvare digital eksamen med alle hjelpemidler tilgjengelig, må man være ærlig om konsekvensene; at elevene vil bli enda svakere i grunnleggende regneferdigheter enn de er i dag.

Matematikkrådet påpeker også at begreper som «å gjøre rede for» og «å utforske» er vage. Det må klargjøres hva disse begrepene skal bety. Det trengs en avklaring av hva utforsking innebærer av typer aktivitet og detaljnivå, ellers vil det kreves detaljerte sensorveiledninger for å kunne gi en rettferdig vurdering av svarene.

Norsk matematikkråd oppfordrer til en eksamenspraksis der elevenes mulighet for å vise sin kompetanse i matematikk tillegges større vekt enn at sensurarbeidet skal kunne gjennom­føres som enkle prosedyrer.

15

16

aktuelt lb # 5 /6-20

Grotesk angrep på ytringsfriheten Norsk Lektorlags ledelse er rystet over lærerdrapet i Frankrike i oktober.

– Dette er et bestialsk angrep på en lærer som gjorde jobben sin. Det er ekstremt viktig at rettsstaten verner om ytringsfriheten, og at lærere og elever tør å ytre seg, sier Lektorlagets leder Rita Helgesen.

LÆREREN SAMUEL PATY (47) ble fredag

16. oktober halshugget utenfor Paris.

Ifølge franske medier skal Paty i en undervisningstime om ytrings­frihet en uke tidligere ha vist bilder av Muhammed-karikaturene.

Fordømmer drapet Leder i Norsk Lektorlag Rita Helgesen er dypt sjokkert over drapet.

– En historielærer er myrdet fordi han underviste i faget sitt. Norsk Lektor­ lag fordømmer drapet, som er et angrep på grunnleggende demokratiske prinsipper og verdier, som ytringsfrihet, religionsfrihet og religionskritikk, uttalte hun.

Trenger tydelige politikere Frankrikes utdanningsminister har uttalt at Paty ble drept for å utføre skolens kjerneoppdrag – å legemliggjøre kunnskap og kritisk tenkning, og bygge opp frie og opplyste borgere. Rita Helgesen oppfordrer nå norske politikere til å være tydelige.

– Dette er et angrep på skolens grunnleggende samfunnsmandat. Skolen har en helt sentral rolle i et demokratisk samfunn. Dette angrepet kan ikke forståes på en annen måte enn som en advarsel, et forsøk på å begrense skolen i å utøve sitt mandat. Nå må det norske samfunnet, og særlig politikerne, tydelig stå opp for skolens samfunnsansvar, mener hun.

Trusler må tas på alvor – Lærere har en viktig rolle i å undervise om ytringsfrihet og kritisk tenkning.

Dette innebærer å snakke om, og vise frem, det som er relevant for undervisningen i faget de har. Dersom de opp­ lever å bli truet som følge av jobben, må dette tas på alvor av ledelsen og anmeldes – alltid, understreker Helgesen.

Hun peker på betydningen av at lærere har en trygg og sikker arbeidsplass. En lærer som gjør jobben sin, skal aldri kunne trues til stillhet, uansett om elever eller foreldre er enige eller ikke enige i temaene det undervises om.

Ligger i samfunnsmandatet – Selvsagt må det å diskutere ytringsfrihet med elevene kunne forankres historisk gjennom mange ulike eksempler.

Vi skal ikke la oss skremme eller presse til å avgrense hva elevene kan lære om samfunnet de lever i, sier Helgesen.

– Vi må ha mot til å ytre oss fri­modig skal vi beholde ytringsfriheten. Det er relativt store forskjeller i dag på hvordan elevene bruker retten til å ytre seg offentlig. At lærerne fortsetter å lære elevene om verden slik den er, er helt avgjørende for om de skal utdannes til samfunnsborgere som tør og vil ytre seg og delta i en fri samfunnsdebatt, sier Helgesen.

12. november skulle Lektorkonferansen 2020 ta opp nettopp ytringsfrihet i skolen. På grunn av covid-19 er konferansen utsatt til januar.

Historielæreren Samuel Paty fikk hodet skåret av i angrepet som rystet Frankrike og resten av verden 16. oktober.

(Foto: Ville de Conflans Sainte Honorine)

lb # 5 /6-20 lektorkonferansen

TORSDAG 7. JANUAR KL. 15.00–17.00 – KONFERANSEN BLIR STRØMMET

Lektorkonferansen Ytringsfrihet i skolen Danner skolen fortsatt ytringsfrihetens grunnmur?

Tør elever og lærere å bruke ytringsrommet?

Lektorkonferansen er Norsk Lektorlags årlige konferanse om utdanningspolitikk og utdanningsfaglige spørsmål. Årets ­Lektorkonferanse blir heldigital, og måtte pga. lokale smitte­vernregler i Oslo om filming i studio utsettes.

Men 7. januar 2021 inviterer vi lektorer, elever og debattanter i studio for å snakke om ytringsfrihet i skolen.

Av smittevernhensyn blir konfe­ransen avholdt digitalt med nytt format. Program­leder og ordstyrer er Aslak Bonde.

Hvis skolen er en viktig arena for å skape godt ytringsklima i samfunnet – hvordan utfordres denne rollen? Etter at konferansen ble planlagt, ble temaet aktualisert på en grusom måte, med terrordrapet mot den franske lektoren Samuel Paty som nettopp hadde undervist om ytringsfrihet.

Der lokale smittevernregler tillater det inviteres også tillitsvalgte til å arrangere møter for å se Lektorkonferansen sammen på skolen, her kan også Lektorlaget dekke utgifter til lett servering. Ta kontakt med Tone ta@norsklektorlag.no om du vil gjøre dette og har spørsmål! www.LK20.lektor.no

Anki Gerhardsen

Sylo Taraku

Nancy Herz

Else McClimans

Rita Helgesen

Ytringsfrihetskommisjonen

forfatter og rådgiver

Ungdommens ytringsfrihetsråd

advokat

leder for Norsk Lektorlag

Lektorene Karoline Torkildsen fra Oslo, Einar Steffenak fra Innlandet og Anne Grønlie fra Buskerud vil sammen med fire elever i videregående skole diskutere hvilke kår ytringsfriheten har i skolen i dag.

7. januar 2021 | LK20.lektor.no

17

18

leserinnlegg lb # 5 /6-20

Trine Lise Gressløs

Lektor ved Frederik II videregående skole

Problematiske tegninger kan utvikle samfunnet DRAPENE SOM NÅ hjemsøker Europa,

ble utløst av noe jeg som religionslærer har gjort ofte, nemlig vist karikaturtegninger av Muhammed. Jeg viser disse kontroversielle meningsytringene fordi de er en mulighet til å utvikle refleksjonsevne, forståelse og kritisk ettertanke hos unge mennesker som er med på å utvikle det pluralistiske samfunnet.

Forstår når vi snakker om det Karikaturtegningen jeg har best erfaring med, er faktisk en av de mest provoserende av alle. Det er den som fremstiller Muhammed med en bombe på hodet. Denne tegningen er et hardt knyttneveslag midt i ansiktet på mange muslimer. Budskapet i tegningen er at Muhammed er terrorist. Når vi vet hvilken posisjon Muhammed har i islam, er det også en rimelig tolkning at muslimer generelt er terrorister. Det stemmer selvsagt ikke. De aller fleste av verdens 1,5 milliarder muslimer er fredelige mennesker som frykter terror like mye som andre gjør.

Overfor noen elever er det viktig å presisere dette opplagte poenget. Men de aller fleste forstår det når vi snakker om det.

Derfor forstår de også problemet med at tegningen ligger et tastetrykk unna oss alle. Googler du «Muhammed», er denne karikaturen et av de alle første bildene som kommer opp.

Kan det tenkes at denne tegningen kan misbrukes til å spre fordommer og

muslimhat? Ja, og derfor bør vi undervise om den.

Saklig religionskritikk Den franske læreren Samuel Paty ga sine muslimske elever muligheten til å gå ut av klasserommet før han underviste om tegningene. Det har ikke jeg gjort. Alle elever i Norge, også muslimer, lever i et liberalt samfunn der religionskritikk har en naturlig og viktig rolle. Spesielt karikaturdebatten vil antagelig få mye oppmerksomhet fremover. Derfor må vi alle snakke om religionskritikken som ligger i disse tegningene. Men vi må gjøre det med innestemme.

Den saklige religionskritikken i akkurat denne tegningen ligger i det historiske faktum at Muhammed ble hærfører og statsmann på slutten av livet sitt. Hvis man skal ha Muhammed som forbilde uten at man tar hensyn til at han var født inn i en konkret kontekst – et brutalt og udemokratisk samfunn, blir veien til religiøs begrunnelse for diktatur og vold kort.

Det er i denne tradisjonen den voldelige islamismen står. De vil rekonstruere det politiske prosjektet Muhammed startet på 600-tallet i Arabia. Og har man en slik oppfattelse av Muhammed, er karikaturtegningen en legitim religionskritikk. Slike refleksjoner må alle elever få mulighet til å være med på.

Når kritikken kommer innenfra Dessuten må de muslimske stemmene få være med i refleksjonen. For det som

muslimske elever sier når de ser tegningen, er at terroristene ikke er muslimer, og at terror er uforenlig med islam. Selv om alle har rett til å problematisere dette premisset, er dette noe vi først og fremst bør applaudere og lytte til. For den mest effektive religionskritikken er den som kommer innenfra. Derfor bør disse stemmene får oppmerksomhet og anerkjennelse. Det kan skje i klasse­rommet – hvis alle er til stede.

Slik kan faktisk en problematisk karikaturtegning av Muhammad bidra til å illustrere hvordan vi sammen, på tvers av religioner og kulturer, står sammen mot ekstremismen

Bidra til økt forståelse Mitt hovedpoeng for å bruke karikaturtegninger i undervisningen er å illustrere at det kan være forskjell på etikk og jus, og at begge deler hører hjemme i et demokratisk og pluralistisk samfunn. Det dilemmaet står vi alle overfor hele tiden. Det er mye vi har lov til å si, som ikke bør sies. Det er mye som kan sies bedre.

Hvorvidt karikaturene skal vises i klasserommet, må derfor den enkelte lærer vurdere. Men hvis tegningene kan bidra til økt forståelse, refleksjon og kritisk refleksjon, bør vi bruke dem.

Vi skal huske at nettopp dette samfunnsperspektivet er en viktig begrunnelse for ytringsfriheten.

lb # 5 /6-20 aktuelt

Saers’ sak avvist i Strasbourg LEKTOR CLEMENS SAERS , som ble utsatt for vold i klasse-

rommet i 2014 da han ble angrepet av en elev.

Saers, som ble delvis ufør etter angrepet, gikk i 2018 til erstatningssøksmål mot Oslo kommune. Han tapte saken både i tingretten og i lagmannsretten, og anken til Høyesterett ble også avvist. Heller ikke et forsøk på å gjenoppta saken i lagmannsretten med nye bevis førte frem i retten.

Tidligere i høst avviste den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) i Strasbourg saken hans.

Hans advokat Johan Christian Elden mener staten ikke har beskyttet Saers mot angrep på arbeidsplassen. Elden og Saers mener dette bryter med Den europeiske menneskerettskonvensjons artikkel 3 om å verne individet mot overgrep fra myndighetene og artikkel 8 om retten til privatliv og beskyttelse mot vilkårlige inngrep fra myndighetene.

I november stilte Oslo- og Høyre-politikeren Michael Tetzschner spørsmål om Kunnskapsdepartementet vil foreta seg noe når landets største skoleeier ikke mestrer noe av det mest elementære for et godt læringsmiljø, nemlig å skjerme ansatte og medelever fra grov narkotika-, vinnings- og voldskriminalitet.

Studenthjelp i koronaen EKSPERTGRUPPEN SOM HAR sett på studentenes situasjon

har levert sin rapport og anbefaler blant annet: Mer systematisk oppfølging og informasjon til studentene – alle studiesteder bør ha en nettside med oppdatert oversikt over alle tilbud til studenter.

Studenter bør delta i faste seminargrupper – man må i større grad sikre at studentene deltar i seminargrupper.

Disse gruppene bør kunne møtes både på lærestedene og digitalt.

Flere faglige og sosiale aktiviteter – alle studenter bør få noe undervisning på studiestedet, forutsatt at studenter kan følge regler og råd om smittevern.

Hjelp til struktur i hverdagen – man bør vurdere å tilby vekke­tjeneste og kurs i for eksempel eksamens­stressmestring, motivasjon, digital studieteknikk og personlig økonomi. Økt kapasitet i det psykiske helsetilbudet – tilbud om samtaler eller psykisk helsehjelp må være tilgjengelig, enten fysisk eller digitalt. Det er behov for å øke kapasiteten i studentsamskipnadenes psykiske helsetilbud.

22. juli-senteret ønsker elever og lærere velkommen til undervisning i vår nye utstilling Samtalen om 22. juli i Regjeringskvartalet.

Det er nå mulig å bestille undervisning for din klasse om booking og våre undervisningstilbud. Der har vi også en digital undervisningsplattform for deg som vil undervise om 22. juli i eget klasserom. tidslinjeverktøy, fordypningstekster og oppgaver.

På lærersidene kan du trykke deg frem til faget ditt og få en oversikt over relevante kompetansemål, faglige tilnærminger, fordypningstekster og undervisningsopplegg.

Følg oss gjerne på Facebook for tips og inspirasjon til undervisning om 22. juli.

19

20

aktuelt lb # 5/6-20

Medlem nummer 8000 Torsdag 20. august passerte Norsk Lektorlag en ny milepæl.

Bergenseren Espen Ingebrigtsen er en av mange som har valgt Lektorlaget.

AV | Inger Johanne Rein

ESPEN INGEBRIGTSEN JOBBER som lektor på Amalie Skram

videregående skole i Bergen hvor han for tiden underviser i en 55 prosent stilling i tysk. Ingebrigtsen har mastergrad og ph.d. fra 2016 i tysk litteraturvitenskap. I tillegg har han PPU med tysk- og norskdidaktikk, og undervisningskompetanse i tysk, norsk og rettslære.

Forsker, underviser og oversetter Ingebrigtsen har undervist i tysk og norsk i videregående skole i rundt fire år, men har også undervist i tysk litteratur som ph.d.-stipendiat og universitetslektor ved Universitetet i Bergen. Lektoren har totalt ca. 600 studiepoeng i humanistiske fag og rettsvitenskap.

– Frem til sommeren 2020 var jeg postdoktor på det tverrfaglige forskningsprosjektet Strafferettens fortellinger, som kartlegger fortellingstyper i den norske straffeprosessen.

I disse dager fullfører jeg den siste forskningsartikkelen om hvordan konsepter fra retorikk og fortelleteori kan bidra til

å gjøre rettens fortelling om et straffbart forhold mer gjennomsiktig, forteller han.

I tillegg til undervisning og forskning har han oversatt bøker fra tysk, og i 2017 ble han faktisk vinner av Bokhandlerprisen for oversettere for arbeidet med den kritikerroste og internasjonalt bestselgende Hitlers rus av Norman Ohler.

I det siste har det imidlertid blitt lite tid til oversettelse, forteller han.

Viktig å være organisert – Jeg meldte meg inn i Norsk Lektorlag fordi det er viktig å være organisert, og fordi Norsk Lektorlag bidrar til å forbedre lektorenes lønn og arbeidsvilkår, forteller han. Når det gjelder forventninger til den nye organisasjonen sin, håper han at Lektorlaget fortsetter å tale lektorenes sak i forhandlinger om lønn og arbeidstid, og at foreningen jobber for å legge til rette for at ansatte i undervisningsstillinger kan øke sin kompetanse.

lb # 5 /6-20 aktuelt

Utdanning skal lønne seg, og både elevene, skolen som organisasjon og samfunnet er tjent med at lektorene har gode faglige kvalifikasjoner – og at dette blir verdsatt.

– Utdanning skal lønne seg, og både elevene, skolen som organisasjon og samfunnet er tjent med at lektorene har gode faglige kvalifikasjoner – og at dette blir verdsatt, sier han.

Koronaåret På Amalie Skram i Bergen begynte skoleåret forholdsvis normalt i høst, men etter hvert har det blitt mer hjemmeundervisning, forteller han, og legger til at dette som alle andre steder gir noen utfordringer i undervisningen.

– På skolen kan undervisningen fort bli statisk når elevene må holde avstand, så det er viktig å prøve å variere aktivitetene i den grad det er mulig. Det er ellers krevende å holde intensiteten på det faglige arbeidet oppe når elevene sitter hjemme. Etter hans syn går hjemmeundervisning mest ut over de svake elevene og de som trenger faste rammer.

– Dette er en uheldig utvikling som foreløpig ikke har fått noen tilfredsstillende løsning. Vi må tilbake til klasserommet så snart forholdene tillater det, slår han fast.

Doktorgrad i undervisningsfaget Hva betyr det å ha en doktorgrad i undervisningsfaget sitt?

– Jeg opplever at jeg har god oversikt over lærestoffet, og jeg bruker lite tid på å den faglige forberedelsen. Jeg prøver dessuten å nærme meg hvert emne i undervisningen på en måte som peker mot noe mer enn de konkrete kompetansemålene: Kunnskapen står alltid i en videre sammenheng.

I praksis vil det si å få frem hvordan et konkret lærestoff har relevans for forhold utenfor klasserommet. Mange elever blir slik trigget til å reflektere mer selvstendig og til å stille egne spørsmål rundt det de har lært. Det er viktig for meg å vise elevene at kunnskapen aldri er avsluttet, men at den alltid kan åpne nye horisonter.

Smitter faglig begeistring?

Tyskelektoren har i et tidligere intervju uttalt at han finner det skjerpende å tenke på tysk. At man på et fremmed språk blir konfrontert med grensene for egen innsikt fordi man ikke kan snakke bort eller tåkelegge at man mangler eller har ufullstendig kunnskap. Er dette en innsikt man klarer å formidle til tenåringer på videregående opplæring? Opplever han at begeistring for faget kan «smitte» over på elevene?

– Alt som vekker interesse, og som får elevene til å snakke på fremmedspråket, er bra. Andre fremmedspråk – og særlig tysk – er jo mye mer enn grammatikk! Iblant prøver jeg å gi elevene noe de slett ikke forventer, og det vekker som regel interesse hvis jeg plasserer et tema fra læreboken i en helt annen sammenheng enn hva de er vant med. Med en riktig inngang til et tema kan mange komplekse sammenhenger presenteres på en anskuelig måte, og de riktige spørsmålene kan skape gode refleksjoner og diskusjoner i klasserommet. Mange elever liker å få innblikk i det historiske grunnlaget for de kulturuttrykkene vi omgir oss med. Ett eksempel er den tyske bokstaven esszet, altså ß, som er basert på samme skrifttype av bokstaven s slik vi finner den i Aftenpostens logo. Med en liten kulturhistorisk utflukt som utgangspunkt blir det lettere å undervise i rettskrivning og sterke verb etterpå. Samtidig er det selvsagt ikke slik at alle elever er like begeistret for tysk som fremmedspråk.

I så fall gjelder det å gi dem det de trenger for at de skal overvinne sin egen kjedsomhet og motstand mot faget. Da er det bedre å gi dem Rammstein og Borussia Dortmund enn å vise hvordan bokstaven s ble skrevet i bibler på 1500-tallet.

Felles løft for rekruttering Fremmedspråkene sliter med rekrutteringen. Ingebrigtsen tror det kreves et felles løft for å opprettholde andre fremmedspråk i samme omfang som det har i dag. Hvis fremmedspråkene forvitrer, kan det blir svært vanskelig å bygge opp igjen tilbudet.

– På et overordnet plan er det sentralt at aktører på politisk nivå, i forvaltningen og på utdanningsinstitusjonene, læremiddelforfattere, organisasjoner, skoleledere og lærere innser viktigheten av å videreføre et bredt undervisningstilbud i andre fremmedspråk, både i grunnskolen og i videre­ gående skole. Mer konkret ligger det et stort potensial i fagfornyelsen, som er et skritt i riktig retning for å gjøre andre fremmedspråk mer relevant, tror han.

– Den gode utviklingen av digitale læremidler kan bidra til å gjøre andre fremmedspråk mer tilgjengelige. Etter hvert som skolen og læremidlene utvikler seg, må fremmedspråklærernes kompetanse heves tilsvarende. Godt kvalifiserte fremmedspråklærere er en forutsetning for å forbedre rekrutteringen til faget, avslutter han.

21

22

leserinnlegg lb # 5/6-20

Arne Jørgen Løvland

Lektor på Vågsbygd videregående skole

Byråkratiseringa av skolen DA JEG STARTA som lærer omtrent

tredve år tilbake, hadde de fleste skoler én rektor og én inspektør – i tillegg til ei kontordame.

Jeg er så heldig å ha jobba meg opp­ over fra første klasse, og fryder meg enda over forholda vi hadde da – oversiktlig, forutsigbart og kollegialt.

Alt var enklere, bokstavelig talt.

Vi planla som et kollegium, gikk til timene, lærte elevene å lese og skrive fra scratch og hadde virkelig tid til både å lese, fortelle, prate, synge, leke og dele av livets erfaringer – i klasserommet og på lærerværelset.

Det pedagogiske og didaktiske grunnlaget jeg hadde fikk stadig slipt seg på erfaringas alter – og etter hvert som jeg «steg» i klassetrinn, ble pedagogikken stadig viktigere og stadig bedre.

Jeg husker fra min egen tid på ungdomsskolen at sosiallæreren var en nifs person – han skreiv meldinger hjem, ringte mamma og han heva lett både stemme og pekefinger for de – i mine øyne – mest banale ting. Erfaringa skyldes kanskje at jeg i perioder holdt ventestolen inn til ham riktig så varm.

Administrasjonen bestod på den tida av rektor, inspektør, sosiallærer og kontordame. De fire styrte hele skolen, tok imot telefoner, holdt arkivet i orden, førte inn karakterer manuelt og

så ellers til at journalene var oppdatert.

De laga hvert år timeplaner for hånd til hele kollegiet, de ringte rundt for å få tak i vikarer, patruljerte gangene, kom innom klassene, passet på at alle lærerne gikk den pålagte frikvartersvakta og de styrte fellesmøtene – alt, lett som bare det.

Da jeg kom til videregående skole i Vennesla, var det rektor, to inspektører og ei kontordame. Rektor var min gamle lærer fra Handelsgym som hadde lært meg datidas avanserte maskinregning.

Vi sveiva framover og bakover, og førte regnskapet analogt i regnskapsbøker så store at vi måtte kjøpe større sekk for å få dem med oss.

Etter hvert som alt har blitt mer digitalt, har tida på skolen stadig blitt mer stress, det kollegiale mer perifert, møter mer tidsregulert og hverdagen byråkratisert – og tida brukt på elevene stadig kortere. Det er ikke måte på hvor mange undersøkelser vi eller elevene skal være med på, hvor mye digital kontroll det er, elevsamtaler, fagsamtaler, klasselærerråd, utviklingssamtaler, seksjonsmøter, personalmøter … – uten at det har gitt meg en enklere eller mer oversiktlig hverdag – snarere tvert om.

En av grunnene er selvsagt at antallet i ledelsen de siste åra har eksplodert. En byråkrat er bare nødvendig dersom han eller hun klarer å vise hvor uvurderlig

han eller hun er. Og for å klare dét, lages det stadig flere undersøkelser, flere møter og flere PDF-vedlegg. Mer papir skal flyttes på, og det sendes hundrevis av e-poster og meldinger og teamsoppdateringer hver eneste uke. Alt forventes det at vi skal ha kontroll på – og lest – helst samtidig som meldinga sendes.

Du lurer kanskje på hvordan i all verden byråkratene har tid til alt dette.

Det har de ikke! Derfor har den administrative delen av skolen blitt dobbelt så stor de siste tre til fem åra. Derfor har de tid.

Da jeg starta på Vågsbygd videregående skole, var det én rektor, tre inspektører, én på regnskap og én på kontoret – til sammen seks personer.

I dag er det ti personer.

I tidligere tider, måtte vi vente i flere dager på at brevet skulle komme fram, føre karakterlister for hånd, skrive karakterbok og signere alle de 190 bøkene to ganger per år – etter at de var kontrollert mot det vi førte inn i karakterprotokollen og vi spritdupliserte maskinskrevne ark – i tillegg til at vi hjalp til med å holde alle andre funksjoner i skolen i gang.

Nå tror du kanskje at den administrative ledelsen har fått så mye mer å gjøre, men det er slett ikke tilfellet.

Ledelsen får stadig mindre å gjøre etter hvert som stadig mer dyttes over

lb # 5/6-20 leserinnlegg

En byråkrat er bare nødvendig dersom han eller hun klarer å vise hvor uvurderlig han eller hun er.

på oss lærere. Hver lærer må selv legge inn fravær, legge inn planlagt fravær, legge inn søknad om å skyve senioruka til neste år, melde avvik, purre elevene på underskrifter, purre på innbetalinger til OD, samle inn elevkort, lånekort, leselister, klasselister … Og til neste år når Vis aktiveres, må vi legge inn når vi starter, når vi slutter og holde kontroll på avholdte og ikke avholdte timer – alt uten at vi får ett eneste sekund mer tid til rådighet – for den har administrasjonen stjålet.

Da er jo spørsmålet: Hva gjør egentlig administrasjonen?

Dersom vi bruker Altinns omkostningskalkulator, koster en lederstilling omkring én million kroner inklusive alle utgifter. Dersom vi på Vågsbygd videregående skole halverte lederstaben, vil det bety at omtrent fem millioner kroner kunne vært brukt overfor elevene, gitt lærer bedre tid til oppfølging, gitt minoritetsspråklige elever det tilbudet de etter Opplæringsloven har krav på ...

I Agder region har vi atten videregående skoler. Dersom vi legger ovennevnte tall til grunn, og sier at alle skolene halverer lederstaben,

har jeg etter ei grovtelling funnet ut at den vil bli redusert med omtrent ett hundre personer (kanskje nærmere etthundre og førti). Det vil si at omkring ett hundre til ett hundre og førti millioner kroner kan kanaliseres fra administrasjonen til elevene – uten at arbeidet administrasjonen gjør, blir skadelidende.

Vi kan jo leke oss med det tallet på de fire hundre og ti videregående skolene i Norge.

23

24

aktuelt lb # 5 /6-20

Seniorforskere bekymret for juniorene Arbeidstakere under 34 år mister i større grad motivasjon for å jobbe under koronapandemien enn eldre arbeidstakere, som er mer robuste og rustet for å takle tilværelsen med hjemmekontor.

AV | Dagne Nordli

DET ER IKKE OFTE juniorer er i fokus når

Senter for seniorpolitikk har sin årlige forskningskonferanse. Men i oktober i år, da resultatene fra Norsk seniorpolitisk barometer ble lagt frem, var flere av forskerne som kommenterte det anerkjente arbeidslivsbarometeret, nesten mer opptatt av de yngre arbeidstakerne på visse punkter enn av seniorene. Årets undersøkelse gikk ut til 3000 yrkesaktive arbeidstakere i alle aldre, over halvparten av dem i undervisning i offentlige skoler eller i annen offentlig tjeneste. Fokus for barometeret er hvordan folk i ulike aldersgrupper opplever sider ved jobben sin, som jobbmotivasjon og tanker om når man vil gå av med pensjon. I år ble det også stilt spørsmål som kan relateres til korona-situasjonen. Man ønsket å se på hvordan en situasjon med mye bruk av hjemmekontor har påvirket motivasjonen for jobben, og hvordan man har mestret nye digitale verktøy.

Oppsiktsvekkende for årets undersøkelse er at de yngste arbeidstakerne – de under 34 – signifikant oftere enn de eldre arbeidstakerne signaliserer at de opplever negative endringer i jobb­ motivasjonen under koronapandemien. Hjemmekontor kan synes som en viktig faktor for ikke å ha det bra på jobb for de yngre arbeidstakerne.

Barometeret viser at de eldste arbeidstakerne er mer robuste og takler denne type endringer bedre enn juniorene.

I aldersgruppen 55 til 67 år på hjemmekontor sier 70 prosent at de er like motivert for jobben som før pandemien.

Nå sier forskerne bak undersøkelsen at seniorene allerede er en selektert gruppe arbeidstakere som har stått i stormen i arbeidslivet lenge.

De som er i jobb, er friskere enn de i samme aldersgruppe som ikke jobber, og de mestrer generelt jobbutfordringer godt, inkludert nye digitale verktøy. Like fullt er forskerne bekymret for juniorene og tror den manglende

motivasjonen hos mange juniorer kan ha sammenheng med at veiledningen av de yngre arbeidstakerne blir skadelidende når man sitter på hjemmekontor. – Man har dessuten ikke samme mulighet til å få mer ad hoc-pregede råd av mer erfarne kolleger, sa Anne Skevik Grødem ved institutt for samfunnsforskning. Og sammen med de aller eldste arbeidstakerne – de over 60 – savner juniorene kollegene mest.

Så konklusjonen på undersøkelsen som mest av alt handler om de eldste, er at det er juniorene i arbeidslivet vi må passe ekstra godt på under pandemien slik at de har det bra på jobb.

lb # 5 /6-20 lektorstudentene

Stor interesse for digitalt studentkurs Studentmedlemmer over hele landet ble med da Norsk Lektorlag for første gang forsøkte seg på digitalt studentkurs.

KORONARESTRIKSJONER HAR SATT en

stopper for mye av aktiviteten i Lektorstudentenes studentlag, som vanligvis arrangerer både faglige kurs og sosiale arrangementer på studiesteder rundt om i landet. Etter å ha erfart at kurs for tillitsvalgte lar seg gjennomføre som digitalt møte i stedet for fysisk samling, prøvde Norsk Lektorlag seg derfor for første gang på digitalt studentkurs 4. november. Interessen var stor, og til sammen over 140 studenter fulgte med på kurset.

– Den åpenbare fordelen med digitale arrangementer er at vi kan gi et faglig tilbud til studentmedlemmer på studiesteder hvor vi ikke har et aktivt studentlag. Vi fikk faktisk inn mange påmeldinger også fra studenter på universiteter og høyskoler hvor Lektorstudentene ikke er aktive, sier organisasjonsrådgiver Roger Johnsen.

Arrangementet ble strømmet fra Norsk Lektorlags kontorer i Oslo, og tema for kurset var lønn og rettigheter i arbeidslivet.

– Vi har sett at når vi arrangerer kurs med dette temaet, pleier studentene å ha massevis av relevante spørsmål, og derfor tenkte vi at dette var et høyaktuelt tema når vi skulle prøve ut digitalt studentkurs for første gang, sier Johnsen.

Advokat Else McClimans gav en innføring i jussen som er mest aktuell for studenter og nyutdannede, med fokus på arbeidsmiljøloven og opplæringsloven. Forhandlingssjef Tonje Leborg kurset studentene om

tariffavtalene som er inngått mellom arbeidgiver- og arbeidstakersiden, og hvordan studenter skal sørge for at lønna blir så høy som mulig når de skal ut i arbeid. I tillegg gav kommunikasjonssjef Bjørgulv V. Borgundvaag en innføring i Lektorlagets politikk og medlemsfordeler.

Begrenset campusaktivitet og andre koronatiltak gjør at mange studenter ser mindre til venner og medstudenter dette studieåret. Derfor ønsket flere studentlag å legge til rette for et mindre fysisk treff, samtidig som de som ønsket det, kunne følge kurset fra egen sofa. Løsningen ble at noen av studentlagene arrangerte strømmesamlinger hvor studentene kunne se kurset på storskjerm. På Samfunnet i Ås, Deichmanske bibliotek i Oslo, Work-Work i

Smittevernet var på plass da lektorstudenter i Oslo var samlet til digitalt kurs på Deichman Bjørvika.

Trondheim og Tromsø kino var det et titalls personer som deltok på samling med gratis matservering. Den store majoriteten av deltakerne fulgte imidlertid kurset hjemmefra.

Tilbakemeldingene fra kursdeltakerne tilsa at de fleste var svært fornøyde med både innhold og organisering, og flere studenter har kommet med ønsker til tema for lignende kurs i fremtiden.

29

30

regionalnytt lb # 5 /6-20

DRAMMEN

Ikke lagt til rette for god undervisning […] Dette året underviser jeg i geografi, eldre historie, nyere historie, samfunnsfag og sosiologi og sosialantropologi. I tillegg er jeg kontaktlærer for 28, tillitsvalgt og kollega. Elevene mine kommer fra Oslo, Viken, Lier, Øvre Eiker, Modum og fra hele, nye Stor-Drammen, det samme er tilfelle for kollegaene mine. For å komme seg til Drammen sentrum tar de buss, tog, bil, moped og apostlenes hester. Til sammen innebærer dette at om lag 1500 mennesker forflytter seg til skolen der jeg jobber.

Da smitten ble mer utbredt, ble flere av oss lærere satt i karantene. Nå skulle vi undervise digitalt hjemmefra: a) elever som var i klasserom på skolen, b) elever som var i karantene hjemme og kunne følge undervisningen digitalt, og c) gi oppdatering til elever som var syke hjemme.

Fra mandag er vi i gang igjen! Da skal vi undervise elevene i én klasse i to rom samtidig for å redusere smitte. Samtidig vil det jo være noen som er i karantene hjemme, og noen som er syke hjemme.

Sannsynligheten for at vi lærere også blir syke og/eller havner i karantene, er stor. Da skal vi vel undervise digitalt hjemmefra: a) elever i rom 1, b) elever i rom 2, c) elever som er hjemme i karantene og elever som er syke hjemme.

Jeg har jobbet i 26 år i videregående skole, og jeg hevder at jeg har vært i stand til å tilby god undervisning under stadig trangere rammer. Det er flere elever og et økende antall oppgaver. Jeg kan ikke se at de rammebetingelsene myndighetene tilbyr, legger til rette for god undervisning, knapt undervisning i det hele tatt.

For oss som underviser, virker det helt urimelig at vi blir pålagt å endre undervisningsopplegg gjentatte ganger, at rammebetingelsene endres, og at vi ikke får betalt så mye som én krone for arbeidet. I tillegg utsettes vi, og dermed vår familie, for unødvendig smitterisiko. […]

Anne Grønlie, lektor Drammen vgs., Utdrag fra kronikk i Drammens Tidende 18. november

ROGALAND

Trafikklysmodellen – mer enn håndsprit og desinfiserte pulter? […] Selv om vi gikk det nye skoleåret i møte med en trafikklysmodell og en særdeles usikker smittesituasjon, er det så vidt oss bekjent ingen skoler som har benyttet sommeren til å redusere gruppestørrelsene.

Fylkeskommunens politikere har i tillegg holdt fast på innsparingsvedtaket sitt fra i fjor om å slå sammen fellesfaggrupper på yrkesfag, og dermed gjøre gruppene enda større. Økonomien har trumfet smittevernet i Rogaland fylkeskommune – stikk i strid med anbefalingene fra statsråden!

Vi lærere vet at nettundervisning aldri vil kunne erstatte møtet mellom elever og lærere, og vi vet at nettundervisning medfører svært mye merarbeid. Vi vet at en kombinasjon av digitalskole og fysisk skole er enda mer krevende, blant annet fordi det i mange tilfeller krever at undervisningsgruppene er fordelt på flere klasserom, og lærer må sirkulere mellom

disse. Til tross for usikkerheten og risikoen vil de fleste lærere aller helst være i klasserommet. Dette fortjener vi anerkjennelse for.

Hvis vi kommer til en situasjon hvor klasseromsunder­ visning skal kombineres med digitalskole, må skoleeier ta inn­ over seg at kombinasjonen er enormt krevende, og at det bør settes inn vikarer som kan ta noe av den økte arbeids­byrden.

Guri Melby har gang på gang uttalt at det ikke skal stå på økonomien. Vi vil se handling! […]

Marianne Hogsnes-Rødland, Fylkestillitsvalgt, Norsk Lektorlag Leif Johannes Omland, Fylkestillitsvalgt, Norsk Lektorlag Helena E. Hallgren, Fylkesleder, Rogaland Lektorlag Utdrag fra innlegg i Stavanger Aftenblad, 17. november 2020

lb # 5 /6-20 regionalnytt

TROMS OG FINNMARK

Lønnsforskjeller mellom Troms og Finnmark – en verkebyll i årevis fremover? […] De påståtte lønnsforskjellene mellom de to gamle fylkes­ kommunene Troms og Finnmark skaper misnøye og uro blant ansatte, noe som flere ganger har kommet til uttrykk i mediene av ansatte og tillitsvalgte.

Lektorlaget etterlyser klare kriterier for å skape forutsigbarhet i lønnsforhandlinger, samt gi ansatte mulighet til å påvirke egen lønnsutvikling.

Endringer i medlemsmassene for organisasjoner pga. fylkes­sammenslåingen har ennå ikke resultert i en ny tillitsvalgtordning som kan ivareta dette. Organisasjoner som har fått økt medlemstall, har ennå ikke fått øket sitt frikjøp for å kunne ivareta sine oppgaver/medlemmer slik minstekravet

i hovedavtalen tilsier. Det er betenkelig at en stor offentlig arbeidsgiver ikke synes å ha mere respekt for tillitsvalgte og den rollen de har i den norske arbeidslivsmodellen enn at så skjer.

Lektorlaget oppfordrer politikerne i Fylkestinget å følge opp slik at et lønnspolitisk dokument snarest blir utarbeidet. […]

Innlegg av Arne-Hugo Hansen, hovedtillitsvalgt i Norsk Lektorlag Troms og Finnmark Utdrag fra innlegg i iTromsø.no 12. oktober

BERGEN

Rødt nivå i videregående var rett avgjørelse […] Både elever og lærere er redde for smitte på skolen. På under en uke går opplæringsdirektøren fra å bagatellisere lærere og elevers bekymringer til å innføre rødt nivå. Skolen er heldigvis ganske trygg, men vi trenger en direktør som er mer lydhør. Opplæringsdirektør Bjørn Lyngedal i Vestland fylkeskommune uttalte til Bergens Tidende 2. november: «Mitt inntrykk er at verken lærere eller elever er spesielt bekymret.» Dette kan ikke bli stående uimotsagt. Fra tillitsvalgte og medlemmer i Norsk Lektorlag vet jeg at mange lærere og elever er bekymret for egen helse, eller for helsen til sine nærmeste. Ingen har lyst til å være den som bringer smitte videre til andre, kanskje uten å vite om det selv.

Innføringen av rødt nivå er rett avgjørelse. Det blir færre elever og lærere på skolen til samme tid. Smittevern og smitte­sporing blir enklere.

På gult nivå fungerer skolen praktisk talt som normalt.

Fulle klasserom og unødvendige fysiske møter har blitt begrunnet med at vi «bare» er på gult nivå. På rødt nivå forventer vi at alle møter foregår digitalt, og at lærere kan arbeide digitalt hjemmefra, når de ikke har fysisk undervisning på skolen.

Vi forventer også at opplæringsdirektøren viser at han forstår våre bekymringer og har tillit til at vi gjør jobben vår, enten vi er på skolen eller jobber hjemmefra digitalt. […]

Willem von Erpecom, fylkesleder i Norsk Lektorlag Vestland Utdrag fra innlegg i Bergens Tidende 9. november

31

32

leserinnlegg lb # 5 /6-20

Ola Buxrud

lektor Foss videregående skole

Om historiefaget, Gyldendal og Marte Michelet MANGE VET DET ikke, men inntil for

rundt hundre og femti år siden fungerte historiefaget nøyaktig slik Marte Michelet bruker det i dag.

Den gang startet man også med et ønske, et prosjekt, noe man ville. Det kunne være å bygge en nasjon, starte en krig, begrunne en religion. Man brukte løse tekstbiter, rykter, påstander og fri fantasi, til å konstruere en «historie» om hva som hadde skjedd i fortiden. Denne historien brukte man så til det man ønsket.

Men så, tidlig på 1800-tallet, opptrer Leopold von Ranke på arenaen. Von Ranke har en farlig og undergravende idé: Han vil at historiefaget skal undersøke «wie es eigentlich gewesen ist», altså hva som EGENTLIG har skjedd.

For første gang skal historie skrives uten noe formål, kun for sin egen del.

Og – man skal nå betrakte historie som en vitenskap, som forskning, med krav til metode, kvalitet, etterprøvbarhet etc.

Dette fører umiddelbart til tre store problemer for historiefaget. For det første blir det jo over natten veldig mye vanskeligere. Tidligere kunne man påstå det ene og det andre uten belegg, nå må man derimot forske, studere, undersøke, sammenligne, og til slutt, kanskje, fortelle noe om hvordan noe har vært.

Hvis man da klarer å finne det ut.

For det andre forstår man raskt at historiefaget er sterkt begrenset. Svært mange mennesker, hele kulturer og sivilisasjoner, har oppstått, blomstret og forsvunnet, uten at de har etterlatt seg noe særlig, og i alle fall ikke noe skriftlig. Da kan vi rett og slett ikke vite så mye om dem. Noen tror de kan vite noe om for eksempel kjønnsrollemønster i steinalderen basert på formen på en spesielt spiss stein. Men slik er det ikke i historiefaget.

For det tredje møter man et klart problem; hva om man undersøker historien, og den viser seg å være annerledes enn man skulle ønske? Når dette skjer, vil det være veldig lett for historikeren å gjemme unna sine funn, eller slutte å forske på det. Men det bør man jo ikke. Forskningen bør utføres. Dette er også grunnen til at historie er et fag som stiller store krav til redelighet, ærlighet og integritet.

Når man vet dette, blir det mye mer interessant å følge nåtidens diskusjon om Hjemmefronten. På den ene siden har vi Marte Michelet, som helt tydelig står i tradisjonen fra før von Ranke: «Jeg kom inn i et forskningsfelt utenfra, uten en historiefaglig utdannelse i bunn. Jeg har aldri studert historie, men historieskriving er ikke så veldig ulikt journalistikken. En helt sentral del av begge fagene er å utvise kilde-

kritikk. For både historiefaget og journalistikken handler det om å finne så mange ting som mulig som bekrefter ens påstander, før en publiserer noe.»

(Fortid, 2019).

Klarere kan hun egentlig ikke si det; hun formulerer påstandene først, etter sitt prosjekt, og så leter hun, som fortidens mennesker, etter noe hun kan bruke til å konstruere en «historie».

Dette er altså noe historiefaget forlot for over hundre og femti år siden.

På den andre siden finner vi de tre historikerne Elise Barring Berggren, Bjarte Bruland og Mats Tangestuen.

Som historikere står disse tydelig i tradisjonen etter von Ranke. De har ikke Michelets mulighet til å konstruere, finne på, bruke fantasien, men må forholde seg til de begrensningene faget setter. Å følge diskusjonen mellom disse partene er som å se en person pre-Ranke diskutere med en person post-Ranke.

Begge parters fortrinn og ulemper kommer tydelig fram. ­Michelet har tilgang til all mulig fantasi, til konstruerte historier, men ettersom hun lever post-Ranke, er fallhøyden stor når folk faktisk oppdager hva hun gjør.

Historikerne har ikke mulighet til å bruke fantasi på samme måte, men til gjengjeld har det de kommer fram til, en helt annen gjennomslagskraft.

lb # 5 /6-20 leserinnlegg

Inntil Gyldendal viser at de faktisk forstår historiefaget, blir det ikke aktuelt å kjøpe noe mer fra dem.

Resultatene deres fyller jo kravene til vitenskapelig forskning.

Jeg er for så vidt historiker selv, og for meg er det rart og bekymringsverdig å se en person med en så tydelig pre-Ranke-holdning til historien som det Michelet har. Enda verre er det at vi har et stort forlag (Gyldendal) som rett og slett ikke ser ut til å forstå problemene.

Derfor er jeg helt tydelig; inntil Gyldendal viser at de faktisk forstår historiefaget, blir det ikke aktuelt å kjøpe noe mer fra dem. Jeg håper andre lektorer og lærere tenker som meg.

I forbindelse med fagfornyelsen har Gyldendal et håp om å selge lærebøker – blant annet i historie – for mange millioner.

Kanskje det ikke blir slik?

Innlegget ble publisert på Buxruds Facebookside 27. november 2020

«Wie es eigentlich gewesen ist.» Leopold von Ranke var en tysk historiker og grunnlegger av det moderne historiefaget.

33

34

juridisk talt lb # 5/6-20

Yrkesskade – huskeregler og klagemuligheter Komplikasjoner etter koronasmitte kan gi yrkesskadeerstatning for ansatte i skolen. Det samme kan ulykker som skjer i arbeidstiden gjøre.

Dette må du passe på om du blir syk eller skadet.

Juridisk rådgiver Simen Kjelseth

I APRIL ENDRET Regjeringen forskrift om yrkessykdommer, slik at alvorlige komplikasjoner som følge av covid-19 skal kunne regnes som yrkesskade. Endringen gjelder virksomheter hvor det er særskilt fare for sykdom eller smitte.

Arbeids- og sosialdepartementet bekreftet i mai overfor Norsk Lektorlag at smitte påført i undervisningssituasjoner kan omfattes som yrkessykdom.

Men hva er egentlig en yrkesskade? Hva er regelverket, og hvilke utfordringer kan våre medlemmer oppleve?

Melding om skade skal sendes inn skriftlig av arbeidsgiveren og fungerer da som en søknad om godkjenning av yrkesskade.

Huskeregler ved skademelding •

Dobbeltsporet system I Norge har vi et dobbeltsporet yrkesskadesystem, basert på folketrygd og forsikring.

Det første sporet er NAV og folketrygden. Ved yrkesskade har folketrygdloven særlig gunstige ordninger. Det er enklere å få både arbeidsavklaringspenger og uføretrygd ved yrkesskade, og det er mulighet for høyere utbetaling gjennom særregler om beregning av årsinntekt på skadetidspunktet. NAV kan også innvilge menerstatning for tilfeller med betydelige medisinske skadefølger.

Det andre sporet er arbeidsgiverforsikringen. Alle arbeidsgivere er pliktige til å forsikre sine arbeidstakere mot yrkesskader. Denne forsikringen skal gi rett til full erstatning for økonomisk tap uten hensyn til om noen har skyld i skaden.

Fellesnevneren for disse to sporene er at skaden først må godkjennes som yrkesskade av forsikringsselskapet eller NAV før det kan gis rett til henholdsvis erstatning eller særlig gunstige ytelser.

I tillegg har de ulike hovedtariffavtalene egne bestemmelser som gir ytterligere mulighet for økonomisk kompensasjon. Forutsetningen for både KS-området og Oslo kommune er at NAV har godkjent skaden som yrkesskade.

Skademelding Ved skade på arbeidstakeren er arbeidsgiveren pliktig til snarest mulig å melde skaden til NAV. Arbeidsgiveren bør samtidig melde fra til forsikringsselskapet. Dette bør du følge opp, for erfaringsmessig hender det at arbeidsgiveren glemmer det.

•

Hendelsen må beskrives nøyaktig og korrekt. Dersom det senere viser seg at hendelsen er beskrevet feil, vil det kunne slå tilbake på deg.

Dette fordi NAV, forsikringsselskap, klagenemnd og domstoler legger stor vekt på tidsnære bevis ved sin saksbehandling. Dersom informasjon tilføyes senere, risikerer du å ikke bli trodd.

Følgene av skaden må alltid dokumenteres. Selv om du ikke har akutt behov for helsehjelp, er det derfor likevel nødvendig å oppsøke lege eller legevakt – helst innen kort tid.

Venter du for lenge, kan det bli brukt mot deg, og det vil være vanskeligere å bevise årsakssammenhengen mellom hendelsen og skaden.

Send gjerne dokumentasjonen inn sammen med skademeldingen, eller sørg for at den ettersendes.

Arbeidsulykke Når skademeldingene er sendt inn, vurderer forsikringsselskapet og NAV om det har skjedd en arbeidsulykke.

Vilkårene er likelydende og følger av folketrygdloven § 13–3 og yrkesskadeforsikringsloven § 11.

Oppsummert kan en arbeids­ ulykke sies å være en ulykkeshendelse i arbeidstiden som medfører en skade.

lb # 5/6-20 juridisk talt

For eksempel om arbeidstakeren slår ryggen etter å ha snublet ned trappen, sklidd i vannsøl i kantinen eller fått en bokhylle over seg i skolebiblioteket. Det må altså være et visst ulykkeselement ved hendelsen. I tilfeller der ulykken er mindre markert, kreves det at skadehendelsen i seg selv var resultat av en usedvanlig belastning sammenlignet med den normale arbeidshverdagen.

Krav til årsakssammenheng Det er ikke tilstrekkelig at det har skjedd en arbeidsulykke og en skade.

Det må i tillegg alltid dokumenteres tilstrekkelig sammenheng mellom skadehendelsen og de etterfølgende medisinske plagene. Ved vurderingen av årsakssammenheng, tar NAV og forsikringsselskapet stilling til om det er «mest sannsynlig» at de medisinske plagene skyldes arbeidsulykken. Ved skade av en allerede vond rygg, er det derfor særlig viktig å oppsøke lege på et tidlig tidspunkt.

For yrkessykdommer er kravene til årsakssammenheng spesifisert i en egen bestemmelse i folketrygdloven § 13–4.

Ved eventuelle alvorlige komplikasjoner av covid-19 er det disse vilkårene som vil gjelde. Oppsummert stilles det krav om: karakteristisk sykdomsbilde, rimelig sammenheng mellom mulig smitte og aktuelt sykdomsbilde, symptomer innen rimelig tid og at det er tilstrekkelig sannsynlighet for at symptomene ikke skyldes annen sykdom.

dans var klart innenfor lærerens normale arbeidsoppgaver. Læreren hadde derfor heller ikke blitt utsatt for en usedvanlig belastning sammenlignet med hennes vanlige arbeidshverdag. ­Skaden ble ikke godkjent som yrkesskade.

Dommen viser at det eksisterer et visst gap mellom loven og hva man normalt kan tenke på som en yrkesskade. Ikke alle skader som skjer på arbeid, blir godkjent. Med litt ekstra utur faller hendelsen utenfor. Dette gjelder særlig i undervisningssektoren, der de normale arbeidsoppgavene er uten særlig farepotensiale.

Aktiviteter utenfor skoleområdet En annen utfordring for våre medlemmer er tilfeller der skaden skjer i forbindelse med aktiviteter utenfor arbeidsplassen.

Rene sosiale aktiviteter som julebord eller organisert trening etter arbeidstid gir ikke yrkesskadedekning.

Dette fordi aktiviteten ikke regnes som en del av arbeidet. Ved deltagelse på personalseminar vil du normalt være dekket ved enhver hendelse som skjer under den faglige delen. Skjer det en ulykke i den sosiale delen, blir det avgjørende om aktiviteten har tilstrekkelig tilknytning til arbeidet. Momenter i vurderingen vil være:

•

om det er obligatorisk å delta på selve seminaret • om arbeidsgiveren arrangerer og betaler for den sosiale aktiviteten • om arbeidsgiveren forventer at man deltar i den sosiale aktiviteten • om formålet med aktiviteten er teambygging for å skape et positivt engasjement om seminarets faglige del Trekk derfor pusten om de sosiale aktivitetene på seminar er for kreative. Avklar om deltagelsen er frivillig, og vær forsiktig om du blir med. Gi gjerne beskjed om at ambisjonsnivået bør senkes.

Avslutning Fortvil ikke om din innsendte skademelding ikke gir godkjenning som yrkesskade. Ved avslag fra NAV kan saken klages til NAV Klageinstans og deretter ankes inn for Trygderetten.

Om forsikringsselskapet avslår søknaden, kan saken klages inn til Finans­ klagenemda. En siste mulighet i begge tilfeller er overprøving i domstolene.

Norsk Lektorlag gir hovedsakelig juridisk bistand i saker vedørende lønns- og arbeidsvilkår. Etter nærmere vurdering gir vi også juridisk bistand i saker om yrkesskade. Ta kontakt med sekretariatet eller din tillitsvalgte.

Når det mangler tydelig ulykke For lektorer oppstår en særlig utfordring når skaden skjer uten en markert ulykke.

Problemstillingen kan illustreres ved en dom fra Høyesterett som populært kalles Danselærerdommen.

En musikklærer skulle snu seg etter noen urolige elever i en dansetime, og fikk en kraftig vridning i kneet. Hun ble langvarig sykemeldt og måtte operere.

Fordi skaden skjedde uten at hun falt, skled eller ble dyttet, manglet hendelsen et markert ulykkeselement. Høyesterett vurderte dessuten at undervisningen i

Et beinbrudd etter å ha sklidd i vannsøl i klasserommet er åpenbart en ulykkeshendelse i arbeidstiden som medfører en skade. Dessverre er det ikke alltid en like klar årsakssammenheng mellom skade og hendelse i skolen.

35

36

notiser lb # 5 /6-20

Skulemat og skuleuniform SKULEMAT ER STADIG tema i offentlege og politiske debat-

tar. Skuleuniform er derimot lite diskutert. Begge deler får overraskande stor oppslutning i ei ny undersøking blant norske foreldre gjort av SIFO. 65 prosent av foreldra meiner matpakke bør bli erstatta med eit måltid på skulen, og dei opnar for å betale for dette sjølve. Det er foreldre med lågast utdanning og inntekt som er mest positive til skulemåltid.

35 prosent av dei spurde meinte at skuleuniform kan bidra til mindre fokus på kropp og utsjånad, og 43 prosent meinte det kan bidra mot kjøpepress.

Rekordmange studentar ved fagskulane

Intensiv opplæring i lesing fungerer ELEVAR MED BEHOV for ekstra støtte i lesing som får intensiv

opplæring på 1. trinnet, oppnår betre resultat i lesing på 2. og 3. trinnet enn det som er vanleg for denne gruppa elevar.

Det viser resultat frå lese- og skriveprosjektet «På sporet».

Ein annan studie, som så langt ikkje er publisert, har sett på intensiv opplæring i matematikk for 120 seksåringar. Studien avdekte at elevane oppnådde framgang i problemløysing og resonnement i rekning på kort sikt. Progresjonen stoppa deretter opp for elevane etter at den intensive opplæringa var avslutta. Forskarane konkluderer med at intensiv opplæring i matematikk er noko ein må gje over lengre tid. Dette får også støtte i internasjonal forsking.

I 2018 innførte regjeringa ei plikt for skulane til å gje intensiv opplæring for elevar som vert hengande etter i lesing, skriving eller rekning på 1.–4. trinnet.

FAGSKULANE RUNDT OM i landet har opplevd ein kraftig

auke av studentar. Denne hausten er det over 4000 fleire studentar på fagskulane enn på same tid i fjor. Auken er særleg stor innanfor økonomisk-administrative fag, tekniske fag og helsefag. Totalt er det godt over 20 000 som no tar ei fagskuleutdanning.

Stabilitet i nasjonale prøvar

Ønskjer pensjon ved 65,5 år YRKESAKTIVE ØNSKJER NO å slutte å jobbe eitt år tidlegare

enn dei ønskte for fem år sidan. Det viser Norsk seniorpolitisk barometer. No er ønskt avgangsalder for dei som står i jobb, blitt redusert til 65,2 år. Dette er ned eitt helt år frå 2015.

Innanfor undervisning og forsking har respondentane (362) i gjennomsnitt svart at dei ønskjer å gå av når dei er 65,5 år.

OM LAG 180 000 ELEVAR i 5., 8. og 9. trinnet har gjennomført

dei nasjonale prøvane i lesing, rekning og engelsk denne hausten. Resultata har vore stabile over tid, men gutane presterer litt svakare på alle prøvane i år samanlikna med i fjor. Til dømes har talet på gutar på det høgaste meistringsnivået gått ned i alle tre ferdigheitene på 5. trinnet.

Det er fleire gutar som presterer litt betre enn jentene i rekning. I lesing er det jentene som gjer det betre.

I engelsk presterer gutane og jentene meir jamt. Desse kjønnsforskjellane har vore stabile over tid.

Folkehøgskular og vitensenter REGJERINGA FORESLÅR å kompensere folkehøgskulane,

vitensentera og to freds- og menneskerettssenter med 30,1 millionar kroner. Midlane skal dekkje meirutgifter og inntektstap som følgje av koronapandemien.

Folkehøgskulane har fått auka utgifter til utstyr, tilpassing av bygg til smittevern, reinhald og personell. Halvparten av ekstraløyvinga på ti millionar kroner blir fordelt likt mellom skulane, medan den resterande halvparten blir fordelt etter elevtal. Vitensentera får ein stor del av inntektene sine frå billettsal og besøk av skuleklassar. Dei får 18,6 millionar kroner for å kompensere for inntektssvikten.

I tillegg blir det sett av éin million kroner for å kompensere for inntektssvikt for Narviksenteret og 500 000 kroner for å kompensere for auka utgifter og færre besøk hos Falstad­senteret i Levanger.

Gutane presterer litt svakare, men det er framleis fleire som presterer godt i rekning.

Cand.smile.

Troll alt delete DET VAR EN gang Askeladden skulle til seters for å gjøre et ærend. Han følte at han visste mye om setra, for de tre geitene som hadde gått der tidligere, hadde delt nok av selfier foran utsikt, bilder av gress med hashtag #middag og solnedganger med #slapperav.

Askeladden brydde seg egentlig ikke, men algoritmer og likerklikk hadde plassert dette midt i ansiktshøyde.

På veien var det en bro over en foss, og under den broen bodde et stort fælt troll. «Hvem er det som tripper på mi bru?» skrek trollet. «Eller vent, du trenger ikke å svare, for jeg vet alt om deg.»

«Jeg har sluttet å forholde meg til troll», svarte Askeladden. «Hva», skrek trollet, og rykket til. Fråden sto om kjeften da det ropte ut om sin fortreffelighet. «Jeg er verdens mest sosiale troll! Folk strømmer til meg, for det er hos meg det skjer. Jeg kaller det du har rundt deg, venner, men det er egentlig bare en samling bekjente. Jeg ­laller brukerne inn i ei boble der de får se mer av det de trykker ‘liker’ på, om det er konspirasjonsteorier eller reklame. Det er den enkleste saken å skape et vi og de, for det er nok å vise folk bare slike som mener det samme.

På den måten påvirker jeg hvem som blir valgt til president, og hva folk skal være opptatt av. Til og med norske politikere begynner å ta i bruk person­ karakteristikker av hverandre, fremfor å diskutere politikk. For det er lettere å like og dele, like og dele.»

«Jeg får den norske befolkningen til å tro at skam er den beste måten å bekjempe en pandemi på. Og jeg får folk, på høylys dag, i fullt alvor og under fullt navn, til å skrive ting de aldri ville turt å skrive på en dovegg.

Hos meg kan folk trykke ‘liker ikke’ om ting som er galt i verden, og så føler de at de har gjort noe med det. Samtidig er det ikke din moral jeg har, jeg har moralen til landet jeg kom fra. Det kan godt

være at keiseren ikke har noen klær, men det får du ikke se hos oss. For jeg tolererer ikke brystvorter. Men nam.

Penger penger, gumlet trollet.»

«Bevares», tenkte Askeladden. «Dette er et av de mest utrivelige trollene jeg har møtt på en stund».

«Nå? Hva blir det til», skrek trollet.

«Skal vi kappete? Skal jeg stange deg i elva? Skal jeg henge deg ut for evig tid?»

Askeladden svarte ikke, men tok frem mobilen. Han trykket på ikonet på hjem-skjermen og holdt fingeren

stille til symbolene begynte å riste.

«Neeeei», skrek trollet. «Jo», sa Askeladden. Fjern app. Slett troll. Og det ble helt stille, åttende dagen.

Thi har han ikke logget seg på igjen nå, så lever han fortsatt lykkelig alle sine dager. Men det vet ikke jeg noe om, for jeg har slettet mitt eget.

Knut mot havet

38

fylkesledere lb # 5 /6-20

Troms og Finnmark

Elleve nye og gamle fylkeslag

Nordland

I LØPET AV året har alle fylkeslagene hatt årsmøter og

Medlemmer etter fylke

fusjonsmøter. De siste gamle fylkeslagene som fusjonerte, var Østfold, Buskerud og Akershus. De utgjør nå det største fylkeslaget – Norsk Lektorlag Viken.

Trøndelag

Møre og Romsdal

Innlandet Vestland

Rogaland

Morten Trudeng leder Norsk Lektorlag Viken

Agder

Hvorfor er du medlem av Norsk Lektorlag?

Jeg er medlem av Norsk Lektorlag på grunn av skolepolitikken og lønnspolitikken. Jeg meldte meg inn i Norsk Lektorlag for at alle elever, både faglige sterke og faglige svake, skulle få faglig utbytte av undervisningen. Organisatorisk differensiering er et viktig tiltak for å lykkes i dette arbeidet.

Samtidig som alle elevene skal styrke seg faglig, må også lektorer og lærere inneha didaktisk kompetanse. Balansen mellom faglighet og det å ha gode relasjoner og kommunisere med elevene er avgjørende for å lykkes i klasserommet.

Jeg meldte meg også inn i Norsk Lektorlag for å arbeide for at lektorer og lærere skulle få en bedre lønnsutvikling.

Kollektive lokale lønnsforhandlinger må være grunnlaget for lønnsutviklingen.

Hva er utfordringer og muligheter i ditt fylke?

For fylkeslaget Viken Lektorlag er utfordringene todelt. For det første må vi arbeide for at organisasjonen i større grad har kontakt og kommuniserer med alle medlemmene i fylkeslaget. Enkeltmedlemmer i kommuner og på skoler må i større

Viken

1394

Oslo

1149

Rogaland

616

Vestland

570

Trøndelag

569

Innlandet

340

Vestfold og Telemark

324

Troms og Finnmark

250

Agder

243

Møre og Romsdal

230

Nordland

183

Lektorstudentene

2377

Totalt

8245

Oslo Viken Vestfold og Telemark

grad bli inkludert i fylkeslaget. For det andre må fylkeslaget arbeide for at skolepolitikken til Norsk Lektorlag blir bedre kjent og innarbeidet i kommunene og fylkeskommunen i Viken. Forhandlinger og drøftinger om arbeidstid vil være en viktig oppgave for tillitsvalgte i Viken.

Hvilke utdanningspolitiske/lønnspolitiske saker er viktigst for deg?

Lektorer og lærere må få større grad av autonomi når de underviser. Lektorer og lærere som har faglig og didaktisk kompetanse og autonomi i kunnskapsformidlingen til elevene, er viktigst skal vi lykkes i å nå målene i læreplanene. For å styrke autonomien til lektorer og lærere må det bli færre ledere i skolene. På sentralt nivå må blant annet oppgavene til Utdanningsdirektoratet reduseres og i større grad over­ føres til kommuner og fylkeskommuner.

Lønnspolitisk må vi arbeide for kollektive lokale forhandlinger. Objektive kriterier må i størst mulig grad ligge til grunn for forhandlingene. Undervisningen i klasserommet er ikke et objektivt kriterium.

lb # 5 /6-20 fylkesledere

Thomas Sanger-Elnæs leder Norsk Lektorlag Innlandet

Hvorfor er du medlem av Norsk Lektorlag?

– Det enkle svaret på det er lektoridentiteten. Betegnelsen lektor bærer i seg en følelse av tradisjon og kontinuitet i norsk skolesammenheng.

Hva er utfordringer og muligheter i ditt fylke?

– Min umiddelbare tanke er at når nye Innlandet samler den folkerike Mjøs-regionen i ett fylke, åpner det muligheter for et mer utstrakt samarbeid skolene imellom her. Det kan gi positive ringvirkninger for hele fylket. Det er å håpe at de beste praksisene fra Oppland og Hedmark kommer sammen og til det beste for skolen som helhet. Hovedutfordringen er kanskje at man ikke får til gode samarbeid, men opprettholder tidligere skillelinjer. Fylkets størrelse er en annen betydelig utfordring. Om jeg skulle besøke bare de videregå-

Gudleiv Solbø leder Norsk Lektorlag Troms og Finnmark

Hvorfor er du medlem av Norsk Lektorlag?

Jeg meldte meg inn i Norsk Lektorlag fordi det var en fag­ forening som var opptatt av kvalitet. Lektorlaget er opptatt av det faglige nivået i skolen og at de som skal undervise, må kunne sine fag. Det holder ikke å ha lest mye pedagogikk hvis du ikke vet hva du skal formidle.

Norsk Lektorlag er også den foreningen som har tatt alvorlig at lektorene har sakket akterut i lønnskampen. Lektorlaget har pekt på en strategi for å ta igjen sammenlignbare grupper i det offentlige. Vi har ikke fått gjennomslag ennå, men ingen andre fagforeninger har egentlig prøvd å bryte det mønsteret som har ført oss dit vi er på lønnsskalaen i dag.

Så det er de to viktige sidene ved Norsk Lektorlag som gjør at jeg er medlem. Kvalitet i skolen er avhengig av kvalifiserte lærerkrefter. Og da må skolen kunne tilby attraktive lønns- og arbeidsvilkår.

ende skolene i fylket, ville jeg nok trenge tre uker til turnéen, så nettmøteprogrammer blir viktige verktøy. Utfordringen er den samme for fylkeskommunen. Det gjenstår å se om ikke avstanden til Hamar blir for stor, og om nettmøter er tilstrekkelig for å drifte godt en så stor organisasjon og struktur som Innlandet fylkeskommune.

Hvilke utdanningspolitiske/lønnspolitiske saker er viktigst for deg?

Over tid synes jeg å merke press fra utdanningsmyndigheten om at skolen skal behage mer. Sist ut er forslaget om nå å tillate alle hjelpemidler på eksamenene i matematikk. Jeg mener skolen skal våge å være motkultur til en viss grad.

Smarttelefonens apper kan gjøre alt for oss, men det bør vi ikke tillate, ei heller elsparkesykkel i løpeidrett selv om det ville være behagelig. Vi må kreve at elevene leser og skriver fag- og skjønnlitterære tekster. Elevene skal lære rettskriving, gloser, algebra og korrekt notasjon. Det gir verktøy å tenke med, og setter oss i stand til å utrette. Videre er det veldig spennende å bruke ny teknologi og nye programmer i læringsarbeidet på skolen. Jeg ønsker meg bedre balanse og større blikk for kontinuitet. Og vil skolen ha de dyktigste lærerne, så må skolen kunne konkurrere på lønn – enkelt og greit.

Hva er utfordringer og muligheter i ditt fylke?

Utfordringen i det sammenslåtte Troms og Finnmark er å bygge en felles organisasjon som alle medlemmene kan identifisere seg med. Troms og Finnmark er et geografisk stort område, med ulike leveforhold og kulturer. Vi trenger å verve flere medlemmer for å kunne representere alle i de fora der avgjørelser tas. Vi må få orden på ulikheter i arbeidsvilkår mellom de gamle fylkene, som gjør at noen medlemmer kommer dårligere ut enn andre, fordi de bor på ulike steder.

Disse utfordringene betyr også muligheter. Hvis vi klarer å samle oss om felles oppgaver, og bli flere medlemmer, står vi sterkere og blir mer synlige.

Hvilke utdanningspolitiske/lønnspolitiske saker er viktigst for deg?

De utdanningspolitiske og lønnspolitiske sakene som er viktigst for meg, er for det første å opprettholde den faglige standarden hos lektorene. Det må fremdeles være mulig å ta praktisk-pedagogisk utdanning ovenpå en mastergrad i stedet for den integrerte lektorutdannelsen. Begge veiene til lektorkompetanse må holdes åpne.

Den andre saken er arbeidet for å få gjennomslag for lønnskravene. Det siste kan i øyeblikket synes vanskeligst. Men hvis vi ikke viser i praksis at vi står for kvalitet i skolen, vil nok ikke storsamfunnet unne oss høyere lønn. For meg er det en klar sammenheng mellom disse sakene.

39

40

tariffspalten lb # 5 /6-20

Et skuffende lønnsoppgjør Mange er skuffet over årets magre lønnsoppgjør. Veien fram til et resultat i lønnsoppgjøret er lang, og det er mange forhold som tas hensyn til for å komme fram til et resultat.

Forhandlingssjef Tonje Leborg

Beregninger

Overheng

Hvert år gjør et større antall fagfolk analyser av lønns- og prisveksten i landet. Norges Bank og Statistisk sentralbyrå utarbeider sine grundige beregninger på hva lønns- og prisveksten har vært foregående år, og anslår hva det kommer til å bli fremover. I disse regnestykkene er det mange ukjente faktorer, og ofte skjer det noe uforutsett som gjør at de forventede regnestykkene slår feil. I 2020 var det spesielt stor forskjell på de tidlige anslagene og det endelige resultatet. Årsaken er kjent: Det var umulig å se konsekvensen av korona­pandemien i desember 2019.

En mindre kjent, men svært viktig, beregningsinstans i lønnsoppgjørene er TBSK (Det tekniske beregnings- og statistikkutvalg for kommunesektoren) og TBU (Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene). Dette er utvalg hvor partene i lønnsoppgjørene sammen regner på og blir enige om fjorårets reelle lønnsvekst var. De to utvalgene leverer sine rapporter i god tid før lønnsforhandlingene starter. Målsetningen er at man ikke skal krangle om hva som er de riktige tallene, når man går inn i lønnsforhandlinger. Siden alle parter er representert i TBSK, foreligger det altså en enighet om hvordan lønnsutviklingen har vært, og partene slipper å diskutere de faktiske forhold i forhandlingene.

Da lønnsoppgjøret i offentlig sektor var ferdig i høst, var det mange som stilte spørsmål ved størrelsen på lønnstillegget. Det kunne se ut som 1,7 prosent var redusert til 0,3 prosent. Hva var det egentlig som skjedde?

Jo, differansen mellom 1,7 og 0,3 prosent var det såkalte overhenget. For å forstå hva overheng er, må man se det fra arbeidsgivernes perspektiv. Lønns­ utgiftene er en del av en budsjettpost som legges ved kalenderårets start.

Da er det en utfordring at økningen i lønn gjennom tariffoppgjør vanligvis skjer per 1. mai. Overhenget er forskjellen mellom gjennomsnittslønna per måned gjennom et helt kalenderår og månedslønnen ved utgangen av året. Dette betyr at selv om du ikke får en eneste lønnsøkning året etter, vil lønnsutgiftene være høyere dette året enn det foregående.

La meg vise med et eksempel: Ved inngangen av året tjener du 500 000.

Lønnsjusteringen per 1. mai er 10 prosent, altså en ny lønn på 550 000. Gjennomsnittslønn dette året være 533 333,–.

Neste år vil årslønna di være 550 000 per 1. januar, altså har du allerede fått en lønnsvekst på 3,12 prosent eller 16 667 kroner. Hvis du får en ny lønnsøkning på 10 prosent per 1. mai, må du trekke fra de 3,12 prosentene for de har du allerede fått.

Frontfaget Forventningene i mars, rett før årets oppgjør skulle starte, var en lønnsvekst på 3,6 prosent – noe som var et godt utgangspunkt. I høst, etter flere måneder med covid-19, var anslaget for lønnsvekst nede i 1,7 prosent. De første som starter lønnsforhandlinger i Norge, er det såkalte frontfaget. Partene i offentlig sektor må forholde seg til resultatet her. Frontfaget, eller konkurranseutsatt sektor, ønsker ikke en lønnsvekst i Norge som er større enn lønnsveksten til handelspartnerne fordi dette svekker konkurranseevnen til norsk industri.

Konkurranseutsatt sektor legger rammene for lønns­ utviklingen i offentlig sektor. På den måten blir lønnsnivået i Norge sammenpresset. Dette er den norske modellen – en modell det er bred politisk enighet om, også blant partene i arbeidslivet.

Glidning Glidning er den lønnsutviklingen som har skjedd utenom de ordinære lønnsforhandlingene. For undervisningsper-

lb # 5 /6-20 tariffspalten

41

Forventningene i mars, rett før årets oppgjør skulle starte, var en lønnsvekst på 3,6 prosent.

sonalet er den vanligste lønnsglidningen ansiennitetsopprykk. Men det kan også være at en adjunkt slutter og en lektor blir ansatt, slik at lønnsutgiftene for arbeidsgiveren blir høyere av den grunn.

Sentrale forhandlinger Lønnsforhandlingene starter hvert år med et tallgrunnlag man har blitt enig om. Så er det opp til partene om de går over eller under frontfagets ramme.

Selv om frontfagsmodellen er en viktig bærebjelke i det norske systemet, skal frontfaget være en norm over tid, og ikke en fasit. Naturlig nok er det ofte

slik at arbeidsgiverparten mener at den økonomiske rammen skal justeres ned fra frontfaget, mens arbeidstakerne mener at den skal justeres opp. I tillegg skal også rammen fordeles mellom de arbeidstakergruppene som har sentral lønnsdannelse. Noen ganger blir også deler av den økonomiske rammen disponert til lokale lønnsforhandlinger eller brukt på andre elementer i tariffavtalen, som for eksempel kveldstillegg etc.

Lokale forhandlinger En del yrkesgrupper i kommunal sektor har hele sin lønnsmasse regulert

lokalt. Dette gjelder to grupper: ledere og yrkesgrupper med lang akademisk utdannelse. Det er eksplisitt understreket at undervisningspersonale ikke er inkludert i disse gruppene. Norsk Lektorlag kjemper for at også lektorene skal inkluderes i yrkesgrupper med lengre akademisk utdannelse, som ingeniører, leger, rådgivere og jurister. Dette har vi foreløpig ikke lyktes med. Vi ser at disse yrkesgruppene har hatt en langt bedre lønnsutvikling enn undervisningspersonalet. I disse forhandlingene veier ofte lokale behov tyngst, og de lokale tillitsvalgte spiller en viktig rolle.

Gåva til alle interesserte i vår krigshistorie 1940–42 • Flysertifikat og «spanskesykja» i 1919.

• Skodespelaren som øydela karrieren ved å bli tillitsvald ved Det Norske Teatret i 1925.

• Kampane i Romsdal april 1940. Britiske offiserar merka Martin Linges dyktigheit.

• Etableringa av NORIC no.1. Etter krigen kalla «Kompani Linge».

• Maktspelet i London. Krav frå britiske generalar: Underoffiseren Linge vart hausten 1940 mellombels utnemnd til kaptein av den norske regjeringa.

• Lofotraidet mars 1941: Enigma og kodar for maskina vart funne. For første gong vart tyske krigsfangar tekne.

Takkebrev til Martin Linge frå W. Churchill.

• Måløyraidet. Britiske offiserar: «fake news» om korleis Martin Linge fall i Måløy.

Boka er skriven etter samtalar og råd frå Ragnar Ulstein og Joachim Rønneberg i tida 2016–18. Tidlegare sjef ved Hjemmefrontmuseet i Oslo, amanuensis Ivar Kraglund, har gitt nyttige tips og kommentarar til det faghistoriske innhaldet.

Kjøp bo ka hos d in lokale b okhand la r, på adlib ris.com eller haugen bok.no

42

fra arkivet lb # 5 /6-20

!

Historisk tilbakeblikk

Den høiere Skole/Den Høgre Skolen (1899–1975) var medlemsbladet til det gamle Norsk Lektorlag.

Lektorbladet (2001–) er medlemsbladet til nye Norsk Lektorlag.

100 år siden

15 år siden

Tysk pryl

Deja vu-et

Når forskjellige nationer «pynter på prygl og slag»: I Tyskland serverer de Prügelsuppe, Stockfishe ohne Butter, Fünffingerkonfekt og Kopfnüsse. Fra Kristoffer Nyrops Ordenes liv (1901)

– Hvorfor setter Utdanningsforbundet så mye inn på å nekte oss å prøve ut kapittel 5, akademikerkapitlet, som baserer seg på lokale forhandlinger? En grunn kan være at de ikke ønsker lønnsdifferensiering. For lektorene vil det være en fordel å forhandle lokalt i kapittel 5. Det er empiriske belegg for at sentrale forhandlinger gir lavere lønn. Det skal ikke dreie seg om «trynetillegg», men en dynamisk lønnsdannelse der det kreves både gruppetillegg og individuelle tillegg.

Resultatfokuset

Leder Gro Elisabeth Paulsen på åpent møte i Bergen 2005

5 år siden Den lange kampen – Jeg er ikke ferdig med denne saken før jeg ser at det skjer en endring i Oslo-skolen og håndtering av voldelige elever.

Clemens Saers i Lektorbladet nr. 5 2015

50 år siden Eldre lærerne – en hemsko for utvikling Særlig ble det uttrykt bekymring over de eldre læreres holdning. Deres identitetsfølelse og ansvar for sitt fag ble ansett for å være en hemsko for utviklingen av det nye, sosialt fungerende menneske. Disse lærere må dermed først selv lære å fungere sosialt. De kan få mange gode tips fra høyeste hold ved å studere referater fra skolemøtene. Husk at elevene alltid har kunnskaper, om ikke nettopp hva læreren ønsker. Eldre lærere må hurtigst mulig komme bort fra den villfarelse at noen kunnskaper har større verdi enn andre.

Læreren må finne fram til de kunnskapene elevene har.

Mange tror fremdeles å ha rett til å forvente kunnskaper innen det faget man for øyeblikket holder på med …

Skal da skolen slippe rene villmenn løs på samfunnet?

Ingenlunde … Den gamle overklassekunst – å konversere suverent om ingenting – vil bli hele folkets eie. Dermed spiller det mindre rolle om man har lite å snakke om.

Referat fra det nordiske skolemøte i 1970

lb # 5 /6-20 nekrolog

Nekrolog Anne-Mari Tenvik Bangor

PENSJONERT LEKTOR Anne-Mari Tenvik

Bilde fra Lektorbladet nr. 5-2004. Foto: PTL

Bangor døde i sitt hjem i Larvik den 20. september 2020, 83 år gammel. Med henne er en av veteranene i Norsk Lektorlag gått bort. Hun var helt fra starten i 1993 aktivt medlem av Universitetsutdannede Læreres forening ULF. Hun var til stede på årsmøtene i ULF og på det første landsmøtet i Norsk Lektorlag på Hotel Norum i 1997. Hun var senere med på samtlige åpne landsmøter i Norsk Lektorlag med ett eneste unntak.

I Norsk Lektorlag vil Anne-Mari Tenvik Bangor først og fremst bli husket fordi hun våren 1999 ble valgt til første fylkeslederen i det første fylkeslaget, Østfold Lektorlag. Med hennes lange fartstid i den videregående skolen i Fredrikstad helt siden 1965 gjorde det inntrykk på kollegene at hun gikk aktivt inn i den nye lektororganisasjonen, og hun fikk mange av kollegene med seg inn i det nye fylkeslaget. I sin argumentasjon var hun sakligheten selv. Med sin sterke faglige bakgrunn både innen filologi og jus kunne hun analysere skarpt utviklingen i skolen over tid og samtidig se veien som det nye Norsk Lektorlag måtte følge for å vinne fram.

Elevene hennes gjennom 39 år i Fredrikstad-skolen minnes Anne-Mari Tenvik Bangor som en engasjert og spesielt omsorgsfull lærer. Uten å gi slipp på de faglige kravene satte hun av tid til sosiale aktiviteter i klasserommet som elevene visste å verdsette, f.eks. før jul.

Kolleger fra 1960-tallet husker at hun en dag kom dyvåt inn på lærerværelset etter å ha reddet en elev fra å drukne i Glomma. For denne redningsbragden fikk hun heltemedalje. Denne hendelsen forteller om en selvstendig og uredd kvinne som kunne handle resolutt. Disse egenskapene fikk hun til fulle bruk for da hun talte Norsk Lektorlags sak i media i en gründertid som var av avgjørende betydning for organisasjonen.

Elever, kolleger og samarbeidspartnere i Norsk Lektorlag minnes Anne-Mari Tenvik Bangor med stor ærbødighet. En fagforeningsgründer, en god kollega og en solid og engasjert lektor er borte.

Per Thorvald Larsen

43

44

medlemsfordeler lb # 5 /6-20

Pensjonssparing som medlemstilbud Medlemmer i Norsk lektorlag får nå gode rabatter på fondssparing og individuell pensjonssparing (IPS) hos Kron.

PENSJONSREFORMENE I BÅDE privat og

offentlig sektor innebærer at de fleste vil få lavere pensjon fra folketrygden og må jobbe lenger for å kompensere for dette. Å skaffe seg oversikt over fremtidig pensjon og vurdere behovet for egen sparing er derfor blitt viktigere.

Fra 2021 Norsk Lektorlag er medeier i Akademikerne pluss (A+), som jobber for at du som medlem i Norsk Lektorlag skal få de beste medlemsavtalene innen bank, forsikring og pensjon. A+ har valgt Kron som ny pensjonspartner. På nyåret 2021 får akademikermedlemmer rabatter på fondssparing og individuell pensjonssparing (IPS). Uansett hvilken ordning du velger, er det lurt å vurdere ditt behov for privat pensjonssparing. Medlemstilbudet gjennom Akademikerne Pluss blir tilgjengelig når ordningen med egen pensjonskonto trer i kraft i januar/

februar 2021. Men du kan allerede nå teste sparing i Kron-appen, og vil da få en ytterligere rabatt frem til lansering.

Hva kan privat pensjonssparing bety: Grethe er 40 år og kommer til å jobbe kun i offentlig sektor i sin karriere. Hun benytter seg av rabattene på fondssparing via A+. Ved å begynne fondssparing på 2100 kroner i måneden hos Kron, kan Grethe sitte igjen med 1,3 millioner kroner i total fondsaldo som pensjonist.

Sammenlignet med gjennomsnittsprisen på fondsparing, kan dette utgjøre opptil 150.000 kroner mer i pensjon.

Andre medlemsfordeler på app Appen A+ Norsk Lektorlag er allerede tilgjengelig i App Store og Google Play.

Du logger inn med e-postadressen du har oppgitt i medlemsregisteret vårt, og får engangskode tilsendt. Her kan medlemmer av Norsk Lektorlag få

A+ Norsk Lektorlag Få full oversikt over dine medlemsfordeler i vår nye app Gjennom Akademikerne Pluss har du som Lektorlagsmedlem tilgang til noen av Norges beste avtaler på bank, forsikring, bilkjøp, med mer.

Last ned appen A+ Norsk Lektorlag til din smarttelefon, og få oversikt over alle våre medlemstilbud rett i lomma!

Appen forteller hvilke tilbud du kan få, og hvordan benytte deg av tilbudene. Appen fungerer også som medlemskort.

I appen vil du finne flere nye tilbud, blant annet på trening, mobil­ abonnement, matkasse, med mer.

Last ned appen i App Store eller Google Play, og logg inn med ­e-postadressen du har oppgitt i medlemsregisteret.

oversikt over flere medlemsfordeler.

Appen fungerer som et medlemskort.

I tillegg til gode tilbud på bank, forsikring og bilkjøp er dette noen av de ferskeste medlemstilbudene: • 20 prosent rabatt på gourmetmat fra Oluf Lorentzen levert hjem på døra • 16 prosent rabatt på treningssenteret Actic • 5 prosent rabatt på imove - et bil­ abonnement à la Netflix/Spotify.

Akademikerne Pluss Akademikerne Pluss jobber med å skaffe og følge opp medlemsfordeler for over 200 000 medlemmer i tolv Akademiker-organisasjoner. Selskapet er stiftet 27. juni 2018, og eies av Norsk Lektorlag og elleve andre foreninger hvorav Legeforeningen og Tekna er de største. Den store oppslutningen om foreningenes bank- og forsikringsavtaler gjør oppfølgingen av disse avtalene viktige.

lb # 5/6-20 aktuelt

– Norges raskest voksende fagforening må utvide igjen!

SAMFUNNSØKONOMISK RÅDGIVER:

RÅDGIVER:

Vi søker en samfunnsengasjert økonom eller ­samfunns­ økonom for å styrke vårt arbeid med økonomisk analyse, lønnsstatistikk, utredninger og beregninger.

Vi styrker arbeidet med kompetanseutvikling hos tillitsvalgte og søker en rådgiver til en nyopprettet stilling i sekretariatet.

Norsk Lektorlag har to viktige samfunnsoppdrag: Vi arbeider for våre medlemmers lønns- og arbeidsvilkår gjennom tarifforhandlinger og i trepartssamarbeidet, og vi arbeider for høyere kvalitet i skolen. Som vår nye økonom vil du bistå oss med din kompetanse på begge disse feltene.

HOVEDOPPGAVER

Vil du bli Lektor­lagets nye tallknuser?

Dine hovedoppgaver vil være å utføre analyser og beregninger basert på datagrunnlag om lønn og arbeidsvilkår og om skole og utdanning. Det handler om å analysere og behandle statistikk på disse områdene, men også om å formidle stoffet godt til medlemmer og til offentligheten. Du vil også være med i prosesser knyttet til tariffoppgjørene, og ha noe kontakt med tillitsvalgte og medlemmer.

Vi søker deg som både liker å bearbeide og analysere statistikk og datasett, og har lyst til å formidle historien som ligger i tallene. Vi ser etter deg som gjerne har 4–5 års arbeidserfaring og som gjør selvstendige faglige vurderinger. ØNSKEDE KVALIFIKASJONER

• Utdannelse på mastergradsnivå • Yrkeserfaring med å knuse og bearbeide tall, gjerne knyttet til tariff, arbeidsliv, skole eller utdanning • Gode analytiske evner • Samfunnsengasjement og -forståelse • Du er en dyktig formidler med god muntlig og skriftlig formuleringsevne • Du kan arbeide selvstendig og målrettet, og tar ansvar for egne leveranser • Personlig egnethet vil bli tillagt vekt ARBEIDSGIVER Norsk Lektorlag STILLINGSTITTEL Samfunnsøkonomisk rådgiver SØKNADSFRIST 04.01.2021 ANSETTELSESFORM Fast

Vil du jobbe med kompetanse­ utvikling ­og tarifforhandlinger?

• Faglig ansvar for de tillitsvalgtes kompetanse: kunnskapsbase og utvikling og digitalisering av kursporte­føljen • Representere Lektorlaget i forhandlingsutvalget ­Akademikerne kommune • Etablering av lokallag • Medlems- og tillitsvalgtservice Du skal hjelpe oss i arbeidet for økt synlighet, bedre og tettere medlemsdialog og medlemsvekst. ØNSKEDE KVALIFIKASJONER

• Utdannelse på mastergradsnivå • Gjerne fem–ti års yrkeserfaring • Undervisningserfaring eller erfaring fra tillitsvalgtarbeid eller forhandlinger • Erfaring fra verv og/ eller organisasjonsarbeid vil ­vektlegges • God evne til muntlig og skriftlig formidling • Personlig egnethet vektlegges Vi søker deg som er utadvendt, kontaktskapende og engasjert, og som kan formidle kompleks informasjon på en lettfattelig måte, muntlig og skriftlig.

ARBEIDSGIVER Norsk Lektorlag STILLINGSTITTEL Rådgiver SØKNADSFRIST 04.01.2021 ANSETTELSESFORM Fast

Du vil bli en del av et sekretariat med 15 personer, rett ved Stor­torvet i Oslo. Vi har et arbeidsmiljø preget av dedikerte medarbeidere, ­uhøytidelighet og latter, der det er høyt tempo og høyt under taket. Vi har fleksibel arbeidstid, lunsjordning og konkurransedyktig lønn.

Søknad med CV sendes elektronisk innen 04.01.2021. Se rådgiver.lektor.no eller økonom.lektor.no Spørsmål om stillingene kan rettes til generalsekretær Nina Sandborg på telefon 408 53 800 eller e-post ns@norsklektorlag.no OM ARBEIDSGIVEREN Norsk Lektorlag er Norges raskest voksende fagforening med ca. 8200 medlemmer, hovedsakelig i undervisningssektoren. Vi arbeider for kvalitet i skolen og er en aktiv aktør i samfunnsdebatten om utdannings­politiske spørsmål. Norsk Lektorlag er partipolitisk uavhengig, ble etablert i 1997 og er tilsluttet hovedorganisasjonen Akademikerne.

45

46

spørsmål og svar lb # 5 /6-20

Advokatfullmektig: Marianne L. Pedersen, mlp@norsklektorlag.no Seniorrådgiver: Dagne Sigrid Nordli, dsn@norsklektorlag.no Advokat: Else Leona McClimans, emc@norsklektorlag.no Juridisk rådgiver: Simen Kjelseth

Har du spørsmål til Norsk Lektorlag?

Sekretariatets rådgivere svarer deg Krav på veiledning

Vikariat og permisjon

Jeg fullførte lektorutdanning våren 2020 og har et årsvikariat fra 1. august ved en ungdomsskole. Da jeg etterspurte veiledning, svarte rektor at veiledningsordningen i kommunen bare gjelder nyutdannede som er fast ansatte. Det betyr at jeg verken har en veileder på skolen eller får delta på kurs kommunen har for nyutdannede lærere. Stemmer det at jeg med et årsvikariat ikke har krav på å få delta i veiledningsordningen?

Jeg har fått tilbud om et midlertidig vikariat som avdelingsleder på en skole i en annen fylkeskommune. Siden det er et vikariat, ønsker jeg ikke å si opp undervisningsstillingen min. Har jeg krav på permisjon?

SVAR: Veiledningsordningen for nyutdannede nyansatte gjelder både midlertidig ansatte (for eksempel de som har et vikariat) og fast ansatte, og med god grunn. Svært mange nyutdannede starter i midlertidige stillinger. Det er heller ikke et krav at du må være i et årsvikariat. Forpliktelsen skoleeier har til å gi veiledning, gjelder uansett varighet av den midlertidige stillingen. Det er heller ikke noe krav at man må være ansatt fra skolestart for å få veiledning. Veiledningen skal uansett strekke seg over de to første årene du er i jobb etter endt utdanning. Vårt råd til deg er at du sender en mail til rektor og ber om at du som nyutdannet bli innlemmet i veiledningsordningen for nyansatte. Da skal du få et skriftlig svar tilbake. Om svaret er negativt, sender du det til oss.

SVAR: Jeg vil råde deg til å sjekke om personalreglementet åpner for å innvilge ulønnet permisjon for slike tilfeller. Hvis personalreglementet åpner for dette, eller du vet at det er fast praksis for å innvilge permisjon, må arbeids­ giveren din innvilge en slik søknad med mindre han kan vise til en saklig grunn for å avslå. Hvis du ikke finner noen bestemmelse om dette i personalreglementet, vil jeg likevel råde deg til å søke. Søk i god tid og begrunn søknaden din. Jeg vil tro at en arbeidsgiver vil se det som positivt om en ansatt får ledererfaring.

Marianne

Konflikt med kollega Jeg hadde en frisk diskusjon med en kollega ved skolestart der vi var sterkt uenige om en sak knyttet til faget vi begge underviser i. Vi ble dessverre ikke enige, og nå hilser ikke kollegaen min på meg og unngår situasjoner der vi havner i nærheten av hverandre.

Hva gjør jeg?

Dagne SVAR: Det er alltid lurt å forsøke å løse saker på lavest mulig nivå, så det før-

ste du bør gjøre, er å sende en e-post til kollegaen din og spørre om dere kan snakke ut om uenigheten dere imellom som oppstod ved skolestart. Pass på at ordlyden i e-posten ikke er anklagende.

Tenk også godt etter om du kan ha vært usaklig på noen måte eller sagt noe som kan ha vært sårende for kollegaen din.

Hvis kollegaen din ønsker å snakke med deg, bør du være lyttende til vedkommende og åpen for det kollegaen din sier – uten å gå i forsvar. Kjenner du deg ikke igjen i beskrivelsen til din kollega, går det an å si at du ikke mente å såre, og at du ønsker at dere skal ha et godt kollegaforhold og legge uenigheten bak dere, eller i hvert fall ikke la uenigheten ødelegge for kollegaforholdet.

Om dette ikke fører til positiv endring hos kollegaen din, bør du ta saken opp med din nærmeste leder, fortelle at kollegaen din ikke hilser på deg, og at du trenger drahjelp for å gjenopprette en god kollegarelasjon. Ikke la saken ligge, men bidra med ditt så godt du kan for å løse opp i saken. Det kan noen ganger bety at man må inngå kompromisser faglig sett – om dere skal ha et tett samarbeid i faget. Det kan også innebære at man bør beklage egen form uten forbehold, selv om man ikke synes det burde være nødvendig – alt for å bidra til et godt arbeidsmiljø. Lykke til!

Dagne

Lurer du på noe?

Send inn ditt spørsmål til en av oss!

lb # 5 /6-20 leserinnlegg lb # 5/6-20 leserinnlegg • quiz

Kjære elev xxxxx xxxxxxx

xxxx xxxx xx xx DET HAR GÅTT UT informasjon fra regje-

ring og kunnskapsminister om at du har rett til opplæring selv om du er hjemme. Om du har mye korttidsfravær eller lengre fravær har du en rettighet hjemlet i opplæringsloven. Dette må du be om hos rektor på skolen. Det er skoleeier som er ansvarlig for at du får den opplæringen du har krav på.

Om du og dine foreldre lurer på hva vi lektorer og lærere kan gjøre, er svaret ulikt. Rett og slett fordi våre livssituasjoner er ulike. Og det er frivillig å ta på

seg ekstra arbeid. Men dere skal vite at vi strekker oss så langt vi makter. Men vi makter ikke mer dugnad. Vi må få betalt for ekstra arbeid.

Kjære elev. Jeg håper dette var oppklarende og til hjelp. Du skal vite at jeg ikke skriver ut varsel om fare for ikke vurdering i mine fag, før jeg vet om du kan få ekstra undervisning slik at du kan få karakter i faget. Dette avklarer jeg med skolens ledelse først.

Jeg ønsker deg alt godt i disse pandemitider. Vi må ta vare på hverandre,

ha kloke arbeidsgivere og sammen finne de beste løsningene for hver lærer og hver elev. Trøsten er at regjeringen har lovet at de skal betale for alt som er ekstra utgifter, så dette skal ikke handle om økonomi. Det kan du også si til rektor. Det handler om ryddige kjøreregler på den enkelte skole. Da kan dette gå fint.

Alt godt, og god bedring Gro Reppen, cand.polit., lektor og ­skribent

Lektorquiz QUIZMASTER | Tonje Leborg

1. Hva heter forfatteren som fikk Nobelprisen i litteratur i år?

11. Hvor mange kommuner er det i Norge?

2. Hva heter den norrøne guden som var kjent for sin skjønnhet og sitt flotte hår, som Loke en gang klipte av og måtte erstatte med gull?

12. Hvilke kommuner er de to største i areal?

3. Hva kjennetegner en såkalt «murerpils»?

14. Hva het den banebrytende tyske arkitekturskolen som eksisterte fra 1919 til 1933?

7. Hva het den amerikanske høyesterettsdommeren som nylig døde?

8. I hvor mange land er tysk offisielt språk?

9. I hvilket afrikansk land er fransk mest utbredt?

10. I hvilket land utenom Europa og Amerika er spansk mest utbredt?

16. Nevn én av de tre sist gjenværende deltakerne i NRKs «Stjernekamp».

17. Hva er en Ossobuco?

18. Hvor mye fikk en lektor med tilleggsutdanning i lønnsøkning i det sentrale lønnsoppgjøret i år?

19. Til hvilken hovedsammenslutning hører Skolelederforbundet?

20. Hvilken norsk artist har nylig gitt ut albumet «Leave it beautiful»?

Svar

6. Hva er den vanligste virussykdommen i Norge?

15. Nøyaktig hvor lang er en maraton?

11. 356 12. Kautokeino og Karasjok 13. KS 14. Bauhaus 15. 42 195 meter 16. Sandra Lyng Haugen, Knut Marius Djupvik og Ingeborg Walther 17. En italiensk gryterett laget med kalveskanker 18. 1900 kroner 19. YS 20. Astrid S

5. Java, C, C++, Python og C# er verdens mest populære i sitt slag. Hva er det?

1. Louise Glück 2. Siv 3. Øl på brune 0,7-liters flasker av glass 4. Vigdis Hjort 5. Programmeringsspråk 6. Forkjølelse 7. Ruth Bader Ginsburg 8. 6 9. Gabon (80 prosent snakker språket) 10. Filippinene

4. Hvem skrev den populære barne­ boken «Jørgen + Anne er sant» i 1984?

13. Hva heter kommunesektorens arbeidsgiverorganisasjon?

47

48

aktuelt lb # 5/6-20

Medieplan 2021 Lektorbladet 1-2021 Materiellfrist 14. januar Trykk 28. januar Utsendelse 3. februar Lektorbladet 2-2021 Materiellfrist 4. mars Trykk 18. mars Utsendelse 24. mars

Annonsepriser

Annonsemål Helside utf.:

210 x 280 + 3mm

10 000,–

Helside:

171 x 226 mm

10 000,–

Bakside:

210 x 210 mm

12 000,–

171 x 113 mm

6 000,–

Halv side:

82,5 x 226 mm Kvart side:

82,5 x 113 mm

4 500,–

Lektorbladet 3-2021 Materiellfrist 20. mai Trykk 3. juni Utsendelse 9. juni Lektorbladet 4-2021 Materiellfrist 12. august Trykk 26. august Utsendelse 1. september

Tidsskrift

anning |

ur og utd

for fag, kult

orlag.no |

norsklekt

0, 19. #3-202

årg ang

Antibac l to schoo Side 2–13

Lektorbladet 5-2021 Materiellfrist 14. oktober Trykk 28. oktober Utsendelse 3. november ik

n: Pål Dybw

Illustrasjo

Lektorbladet 6-2021 Materiellfrist 25. november Trykk 9. desember Utsendelse 15. desember Lektorstudentene Materiellfrist 10. juni Trykk 24. juni Utsendelse 18. august

men

tidig eksa

en

sm Kollektivi

!

ektiv? Nei være koll rutdanning lag.

Bør all ette sk Lektor mener Nor Side 14–15

ha me Frem dningen og re trekkor Flere vil end ytelse på eksamen elevinnfl Side 18–19

r

Lektorbladet Magasin for fag, kultur og utdanning Norsk Lektorlags medlemsmagasin Seks utgivelser i året • Opplag: 8 700

lb # 5/6-20 kurs

Det digitale kursåret STORE DELER AV kursene for tillits-

valgte ble i 2020 avlyst eller flyttet over på digitale flater.

Organisasjonen rakk å arrangere et grunnkurs i januar og en samling om arbeidstid før alt ble stengt ned.

– Etter at vi måtte avlyse flere av kursene begynte vi raskt å produsere noen digitale videosnutter før vi arrangerte både et digitalt grunnkurs og et digitalt kurs om ytringsfrihet, forteller forhandlingssjef og kursansvarlig Tonje Leborg. Hun forteller at deltakerne på kursene stort har vært fornøyde.

– Jeg tror likevel at alle, både kursholdere og deltakere, synes at digitale kurs er best som et supplement til fysiske kurs. Ett viktig poeng med kurs er jo nettverksbygging og erfaringsutveksling, sier hun.

Det er usikkerhet knyttet til 2021 også, men det planlegges for digitale kurs i begynnelsen av 2021.

– Vi vil tilby et digitalt grunnkurs for nye tillitsvalgte i januar og planlegger

også kurs med temaer som omorganisering, ansettelser, tilrettelegging, arbeidstid og avtaleverket, sier hun, og legger til at sekretariatet håper det er mulig å møtes til fysiske kurs utover året.

Det vil bli informert fortløpende om kurstilbudet i 2021.

Det ble rigget til studio og kurs på møterommet i Torggata.

Her er det advokat­fullmektig Marianne Pedersen og advokat Else Leona McClimans som svarer på spørsmål fra kurs­deltakere over hele landet – godt assistert av organisasjonsrådgiver Roger Johnsen.

ADVOKATAVTALE FOR MEDLEMMER AV NORSK LEKTORLAG Trenger du råd fra advokat knyttet til arv, eiendom, husleie, samlivsbrudd, kjøp, avtaler eller andre private forhold?

Norsk Lektorlag har en samarbeidsavtale med advokat Tore Tøtdal som gir medlemmer rett til én times gratis rådgivning i privatrettslige saker.

Avtalen gir også medlemmer rabatt på eventuell videre oppfølging.

Timepris for medlemmer er p.t. 1 500 kroner (ekskl. mva.).

Husk å oppgi medlemsnummer ved henvendelser til advokaten.

KONTAKTINFORMASJON: Advokat Tore Tøtdal tlf. 926 00 578 | mail@advokat-totdal.no

49

50

organisasjonsnytt lb # 5 /6-20

Norsk Lektorlags sentralstyre 2019–2021 Steinar Timenes (1. vara), Ane Kristin Rogstad, Knut Arild Knutsen, Anne Solbakken (3. vara), David Graatrud, Rita Helgesen (leder), Roar Johnsen, Sigrun Eggereide (2. vara), Øystein Hageberg (2. nestleder) og Helle Christin Nyhuus.

Ikke til stede: Morten Kristensen og Tone Mauritzsen.

Studentobservatør Lyanne Skar-Lentze.

50

Politisk leder

1. nestleder

2. nestleder

Rita Helgesen Tlf.: 480 69 089 rh@norsklektorlag.no

Helle Christin Nyhuus Tlf.: 916 91 536 helle.nyhuus@lektor.no

Øystein Hageberg Tlf.: 911 90 396 oystein.hageberg@gmail.com

Generalsekretær

Forhandlingssjef

Organisasjonsrådgiver

Nina Sandborg Tlf.: 24 15 50 03 Mobil: 408 53 800 ns@norsklektorlag.no

Tonje Leborg Tlf. 24 15 50 10 Mobil: 907 45 612 tl@norsklektorlag.no

Roger Johnsen Tlf.: 24 15 50 08 Mobil: 416 75 224 rj@norsklektorlag.no

Advokat og leder av juridisk kontor

Seniorrådgiver

Administrasjonskonsulent

Else Leona McClimans Tlf.: 24 15 50 15 Mobil: 934 87 199 emc@norsklektorlag.no

Dagne Sigrid Nordli Tlf. 24 15 50 06 Mobil: 990 48 144 dsn@norsklektorlag.no

Tone Arntzen Tlf. 24 15 50 00 Mobil: 467 63 530 ta@norsklektorlag.no

Kommunikasjonssjef og politisk rådgiver

Spesialrådgiver

Økonomi- og ­administrasjonsansvarlig

Ansatte i sekretariatet

Bjørgulv Vinje Borgundvaag Mobil: 924 22 924 bb@norsklektorlag.no

Wenche Bakkebråten Rasen Tlf.: 24 15 50 05 Mobil: 980 03 535 wbr@norsklektorlag.no

Advokatfullmektig

Redaktør Lektorbladet

Marianne L. Pedersen Tlf.: 24 15 50 09 Mobil: 918 34 335 mlp@norsklektorlag.no

Juridisk rådgiver Simen Kjelseth Tlf.: 24 15 50 11 Mobil: 993 82 690 sk@norsklektorlag.no

Inger Johanne Rein Tlf.: 24 15 50 04 Mobil: 995 15 222 ijr@norsklektorlag.no

Nettredaktør og kommunikasjonsrådgiver Hilde Tørhaug Tlf.: 24 15 50 02 Mobil: 969 48 652 ht@norsklektorlag.no

Hanne Jørgensen Tlf.: 24 15 50 14 Mobil: 994 58 240 hj@norsklektorlag.no

Lektorbladet Tidsskrift for fag, kultur og utdanning Adresse: MBE 326, Postboks 1 Youngstorget, 0028 Oslo Besøksadresse: Torggt. 2 Telefon: 24 15 50 00

Ledere av lokale studentlag Universitetet i Tromsø

Universitetet i Stavanger (UiS)

Anne Marie Brunborg AnneMarieBrunborg@gmail.com Tlf.: 924 53 705

Halvard Bøe Hinnaland h.hinnaland@gmail.com Tlf.: 465 08 296

Nord universitet, Bodø

Universitetet i Oslo (UiO)

Roger Johnsen (kontaktperson) rj@norsklektorlag.no Tlf.: 416 75 224

Roger Johnsen (kontaktperson) rj@norsklektorlag.no Tlf.: 416 75 224

Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet i Trondheim (NTNU)

MF vitenskapelig høyskole

Frida Sogge Steinmoeggen frida.sogge@gmail.com Tlf.: 915 58 740

Henrik Sanne Haugli henrik.sanne.haugli@gmail.com Tlf.: 979 53 918

Universitetet i Bergen (UiB)

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet på Ås (NMBU)

Sara Berge Økland sara.berge.okland@gmail.com Tlf.: 991 07 516

Lyanne Skar-Lentze lyanneskar@hotmail.com Tlf.: 412 75 516

ISSN: 1503 – 027X Trykk: 07 Media AS – www.07.no Design og sats: Bøk Oslo AS E-post: post@lektorbladet.no Nettside: www.norsklektorlag.no 51 Ansvarlig utgiver: Norsk Lektorlag ved generalsekretær Nina Sandborg Redaksjonsråd: Nina Sandborg, Rita Helgesen, Bjørgulv Vinje Borgundvaag Redaktør: Inger Johanne Rein, ijr@norsklektorlag.no Årsabonnement: kr 350,– Annonser: post@lektorbladet.no Korrektur: NTB Arkitekst Forsidebilde: Pål Dybwik Redaksjonen avsluttet arbeidet med dette nummeret 2. desember 2020.

Neste utgivelse: Lektorbladet 1/2021 kommer ut 3. februar.

Materiellfrist er 14. januar.

Fylkesledere i Norsk Lektorlag Agder

Innlandet

Troms og Finnmark

Kristel Jensen Tlf.: 913 99 481 kristel.jensen@kkg.vgs.no

Thomas Sanger-Elnæs Tlf.: 908 05 630 thomas.elnaes@gmail.com

Gudleiv Solbø Tlf.: 915 17 906 gudleiv.solbo@tffk.no

Vestland

Oslo

Vestfold og Telemark

Willem von Erpecom Tlf.: 901 25 281 Willem.Erpecom@hfk.no

David Løvbræk Tlf.: 924 48 491 dlovbraek@gmail.com

Jan Fredrik Vogt Tlf.: 402 22 286 janfredrikv@vfk.no

Møre og Romsdal

Rogaland

Viken

Pål Aarsæther Tlf.: 413 95 623 pal.aarsether@mrfylke.no

Helena Eracleous Hallgren Tlf.: 918 49 198 helena.eracleous@gmail.com

Morten Trudeng Tlf.: 934 50 205 morten.trudeng@gmail.com

Nordland

Trøndelag

Ingvill Kalvik Tlf.: 454 91 750 ingvill.kalvik@nfk.no

Ingrid Selvig Brøske Tlf.: 476 34 279 ingbro@trondelagfylke.no

Adresse: MBE 326, Postboks 1 Youngstorget, 0028 Oslo Besøksadresse: Torggt. 2 Telefon: 24 15 50 00 www.norsklektorlag.no post@norsklektorlag.no norsklektorlag @norsklektorlag

Returadresse: Norsk Lektorlag, MBE 326, Postboks 1 Youngstorget, 0028 Oslo

Verv en kollega og velg mellom mange flotte vervepremier!

FOto: Eva Rose

Du finner en oversikt over alle våre vervepremier på verv.lektor.no.

Nyvervede medlemmer får ­bomullsnettet i velkomstgave.

– Norges raskest voksende fagforening