Kritisk til ny matematikkeksamen

Vil snikendre matematikkeksamen

Veletablert eksamen uten hjelpemidler skal fjernes. – Utdanningsdirektoratet snikinnfører ny matematikkeksamen mot faglige råd, raser Rita Helgesen, som er rystet over prosessen.

AV | Inger Johanne Rein

DET KOM SOM en overraskelse på lærerstanden at Utdanningsdirektoratet vil gå bort fra en todeling av eksamen i matematikk. Dette utløste et skred av kritikk – både mot selve eksamensformen og mot prosessen der fagmiljøene og partene ikke har vært involvert. – I ny læreplan skal elevene utforske, løse problemer og se sammenhenger i og mellom fag. Men da må de grunnleggende ferdighetene være på plass. Fjernes eksamensdelen uten hjelpemidler, vil elevene som vanligvis får karakterene 3 og 4, antagelig måtte strykes. De får ikke vist grunnleggende matematikkferdigheter, og de har heller ikke kunnskapen til å løse de sammensatte langsvarsoppgavene, sier Helgesen.

Mange og sterke reaksjoner – Det har vært mange og sterke reaksjoner på oppgavene i matematikk fra realfagslærere og fagmiljøet ellers.

Tidligere har eksamen i matematikk vært delt i to separate deler: del 1 med penn og papir uten hjelpemidler, og del2 med hjelpemidler, oftest gjennomført digitalt. Muligheten til å organisere eksamen på denne måten vil ikke lenger være til stede etter innføringen av fagfornyelsen dersom Utdanningsdirektoratets forslag blir stående.

Matematikklærerne frykter at tilgang til hjelpemidler under hele eksamen kan bidra til å flytte elevenes oppmerksomhet bort fra å utvikle matematikkompetanse og over til å beherske selve hjelpemiddelet.

Hva er hypotenus

SØK

Felles brev til departementet Både Utdanningsforbundet og Norsk Lektorlag har mottatt en rekke bekymringsmeldinger fra medlemmer knyttet til de nye eksempeloppgavene i matematikk og engelsk vg1 fra Utdanningsdirektoratet. 11. november sendte et felles brev til Kunnskapsdepartementet hvor de uttrykker sterkt bekymring for forslaget fra Utdanningsdirektoratet om heldigitale eksamener med alle hjelpemidler tilgjengelig.

Flervalgsoppgaver lite egnet I flere av eksempeloppgavene fra Udir skal elevene skrive svarene direkte inn i svarfelt uten å vise utregning. Det bryter med et grunnleggende prinsipp i matematikkopplæringen at elevene skal vise framgangsmåte og regnestrategier. Matematikklærerne har også reagert på at de nye eksamensoppgavene i matematikk 1P inkluderer programmering til tross for at dette ikke er nevnt i fagets kompetansemål.

Beslutning uten debatt – Det virker som om Utdanningsdirektoratet har bestemt seg uten åpen faglig debatt og uten at partene i fagfornyelsen har fått mulighet til å uttale seg, sier Rita Helgesen.

Eksamensgruppa for fagfornyelsen hvor Rita Helgesen var medlem, anbefalte verken heldigitale eksamener i alle fag eller tilgang til alle hjelpemidler som universell ordning. De har heller ikke vært gjenstand for faglig debatt blant lærere eller i fagmiljøene i universitets- og høyskolesektoren. Dette er i strid med intensjonene i fagfornyelsen, der det hele tiden har vært en overordnet målsetting å involvere fagmiljøer og partene.

Har dårlig tid – Tidsperspektivet kompliserer denne saken ytterligere. Vi er allerede i november, og elevene skal ha eksamen om drøye seks måneder. Det er ikke ideelt at ferdige eksamensoppgaver fortsatt er et godt stykke unna, spesielt når disse oppgavene ser ut til å innebære betydelige endringer som krever grundig tilrettelegging og forberedelser for lærere og elever, sier lektorlagslederen. – Det vil være svært uheldig å gjøre endringer i eksamensordningene uten gode faglige diskusjoner og reell mulighet til medvirkning og innflytelse i forkant, sier Rita Helgesen.

Ikke riktig informasjon fra statsråden

SENTERPARTIPOLITIKEREN MARIT KNUTSDATTER Strand etterspurte 20. november hvilket grunnlag Kunnskapsdepartementet har for å gjøre endringer i eksamensordningene våren 2021. Statsråd Guri Melby svarte at eksamensordningene har vært på høring og at en eksamensgruppe oppnevnt av KD har levert anbefalinger om behov for forbedringer i eksamen.

Melby tilslører realitetene – Dette er ikke riktig. Eksamensformen har ikke vært på høring. Direktoratet foreslo overhodet ikke at to-delingen for matematikkeksamen skulle opphøre i høringen om eksamensformer i læreplanene. Her tilslører Melby de faktiske realitetene, sier Rita Helgesen.

Samarbeid og samarbeid Melby svarte også at Utdanningsdirektoratet samarbeider med sterke fagmiljøer for å styrke den faglige kvaliteten. Hun forsikret representanten Strand om at vi er opptatt av å involvere organisasjoner og fagmiljøer på en god måte.

Divisjonsdirektør i Utdanningsdirektoratet Sissel Skillinghaug er dagen etter åpen på at ikke alle fagmiljøene nødvendigvis er så involverte. «Ikke alle beslutninger er fremlagt fagmiljøer i forkant, nei», svarte hun da Aftenposten spurte om Utdanningsdirektoratet lyttet til innspill fra fagmiljøet i matematikk før det ble bestemt at eksamen skulle være heldigital og med alle hjelpemidler. Skillinghaug mener digital gjennomføring har vært en rammebetingelse for prøver og eksamen etter fagfornyelsen i lengre tid. – Skolenes fagmiljøer, og matematikkfaglige miljøer i universitets- og høyskolesektoren har ikke blitt spurt om råd før de tok avgjørelsen om å skrote to-delingen. Matematikksenteret ved NTNU fikk i oppdrag å utarbeide forslag til eksamensoppgaver, men da var beslutningen om å gå bort fra todeling og tilgang til alle hjelpemidler allerede tatt av Udir, sier Helgesen.

Matematikkrådet er kritisk

UNDERVISNINGSUTVALGET ved Norsk matematikkråd har vurdert forslag til endringer i eksamen for matematikk. De konkluderer med at en del av eksamenen bør være uten hjelpemidler fordi: – elevene skal få vise grunnleggende regnetekniske ferdigheter fordi slike ferdigheter er knyttet til generell forståelse av tall og matematiske operasjoner – å kunne regne er en grunnleggende ferdighet i alle fag – elevene trenger ikke bruke tid på å finne og bruke hjelpemidler, men heller bruke tiden på selve regningen – en del uten hjelpemidler kan bidra til å gi elevene mer like forutsetninger for å løse oppgavene.

Matematikkrådet påpeker også at begreper som «å gjøre rede for» og «å utforske» er vage. Det må klargjøres hva disse begrepene skal bety. Det trengs en avklaring av hva utforsking innebærer av typer aktivitet og detaljnivå, ellers vil det kreves detaljerte sensorveiledninger for å kunne gi en rettferdig vurdering av svarene.

Norsk matematikkråd oppfordrer til en eksamenspraksis der elevenes mulighet for å vise sin kompetanse i matematikk tillegges større vekt enn at sensurarbeidet skal kunne gjennomføres som enkle prosedyrer.

Fagutvalget i matematikk er kritisk

NORSK LEKTORLAGS FAGUTVALG i matematikk er kritisk til at Utdanningsdirektoratet vil innføre eksamen med alle hjelpemidler tilgjengelig uten å ha forankret dette i fagmiljøer eller i lærerorganisasjonene.

Utvalget frykter at dette vil endre undervisningspraksisen, og at grunnleggende ferdigheter, typisk algebra, vil lide.

Hvorfor ta vekk oppgavetyper hvor elevene får vise sine basiskunnskaper og ferdigheter i faget uten hjelpemidler, når nettopp det å vise utregninger fremmer kvaliteter høyere utdanning etterspør? Hvorfor ta vekk eksamenens del 1 som er mer forutsigbar for elevene, samt mer rettferdig fordi det er ikke avhengig av øvelse med ulike typer hjelpemidler, spør utvalget.

Utdanningsdirektoratet har uttalt at «Eksamen må være pålitelig og rettferdig. Vi må kunne stole på at ulike sensorer vurderer den samme besvarelsen likt, uavhengig av hverandre.

Fagutvalget kan ikke se hvorfor en heldigital prøve skal ivareta dette på en bedre måte enn dagens modell. Dersom man skal forsvare digital eksamen med alle hjelpemidler tilgjengelig, må man være ærlig om konsekvensene; at elevene vil bli enda svakere i grunnleggende regneferdigheter enn de er i dag.