Fortsatt bråk i Oslo-skolen

Vil ha likebehandling

David Løvbræk, leder i Norsk Lektorlag Oslo, mener skolebyrådInga Marte Thorkildsen sprer feilinformasjon.

– PÅSTANDEN TIL THORKILDSEN om at hun endret prosedyre vedrørende administrative lønnstillegg i samråd med fagforeningene i skolen, stemmer ikke. Så vidt jeg kan se, har hun bare snakket med én fagforening, nemlig Utdanningsforbundet, uttalte han til Dagbladet 27. november.

Løvbræk synes det er ekstra provoserende å se hvor tette båndene er mellom Utdanningsforbundet og skoleledelsen i Oslo. Da Thorkildsen og utdanningsdirektør Marte Gerhardsen fryktet lærerstreik på grunn av direktørenes lønnsfest hadde de tett dialog med Utdanningsforbundets leder i Oslo. Sammen ble de enige om et «klokt budskap» i møte med kritikken.

Avtalen finnes ikke – Den avtalen hun snakker om finnes ikke, annet som en eventuell uformell enighet på bakrommet mellom Utdanningsforbundet og byråden. Formelt finnes den ikke, sier Løvbræk.

Verken Norsk Lektorlag, Skolenes Landsforbund, Creo, Econa eller Tekna er tatt med inn i diskusjonen Derfor provoserer det lektorlagslederen i Oslo at hun stadig gjentar at hun har inngått en avtale med fagforbundene i skolen. – Thorkildsen tar oss til inntekt for noe vi ikke har vært med på. Dermed skaper hun et inntrykk av at hun har en samlet front i fagbevegelsen bak seg.

Avdekker en ukultur Løvbræk mener saken avdekker en ukultur. – I lang tid har vi hatt et avtaleverk i Oslo som diskriminerer fagforeninger som ikke er like store som Utdanningsforbundet. Nå legitimeres den forskjellsbehandlingen av byråden. Når de sier at fagbevegelsen skal inkluderes bedre i lønnspolitikken i utdanningsetaten, er det altså mange foreninger som organiserer oslolærerne som ikke har hørt et eneste ord om saken, sier han.

At det skal opp i medbestemmelsesutvalget i Oslo (MBU) hjelper fint lite, for her har ikke Norsk Lektorlag rett til å møte. Det er en særregel i Oslo som sier at man må organisere minst 20 prosent av de ansatte i en etat for å få plass ved bordet. I andre kommuner er det nok at man har to medlemmer på en skole, så har man medbestemmelse.

Svarer Løvbræk Inga Marte Torkildsen har svart på Løvbræks kritikk gjennom Dagbladet: – Jeg har ikke gjort avtaler med fagforeninger om lønnsfastsettelser i utdanningsetaten. Initiativet kom fra Utdanningsforbundet, som sammen med ledelsen i utdanningsetaten ble enige om å gjøre om på systemet med lønnsfastsettelser, og de forankret dette i medbestemmelsesutvalget, hvor også andre fagforeninger er representert. Jeg er kjent med at utdanningsetaten i neste uke vil innkalle organisasjonene til et møte om denne saken. Der vil de ulike fagforeningene få mulighet til å komme med sine synspunkter, sier Thorkildsen.

Må følges opp – Vi har jobbet tett opp mot Oslo-politikere i denne saken. Nå ligger det et forslag om å likebehandle ansatte til behandling i Oslo bystyre. Det er svært viktig at bystyret som øverste arbeidsgiver gir Oslo kommunes forhandlere tydelig marsjordre i denne saken, sier forhandlingssjef i Norsk Lektorlag Tonje Leborg. Dagbladets føljetong om Oslo-skolen Dagbladet skriver i september om det store, og økende, antallet direktører i Utdanningsetaten i Oslo. Saken eskalerte da Dagbladet kunne fortelle om store lønnsøkninger blant direktørene samtidig med at lærerstanden bare fikk 1,7 prosent i lønnsøkning. Avisen dokumenterte også millionbruk på konsulenter, hodejegere og amerikansk ledercoaching i etaten.

Utdanningsetaten sier de vil samarbeide tettere med tillitsvalgte. Medbestemmelsesutvalget (MBU) skal få direktørens innstillinger til vedtak fortløpende inkludert administrative lønnsplasseringer. Inga Marte Thorkildsens har sagt at hun endret prosedyre i samråd med fagforeningene i skolen.

Dette har blant annet Norsk Lektorlag protestert på – siden det bare er Utdanningsforbundet som har blitt konsultert i saken.

Som et tilleggsmoment har det blitt avslørt at i flere SMS-er har Utdanningsforbundets leder i Oslo vært i tett kontakt med skoletoppene med å planlegge mediestrategi etter Dagbladets første saker. Utdanningsforbundet omtalte lønnsfesten som «lite nennsomt».

Politikk eller tomt snakk?

BYRÅDET HAR VEDTATT å bekjempe enhver form for diskriminering, men forskjellsbehandler systematisk ansatte etter fagforening. Hva skal vi egentlig tro på?

Som eneste kommune i Norge nekter Oslo kommune ansatte som har valgt «feil» fagforening fulle rettigheter. Organisasjonsfriheten er ikke reell i Oslo – kommunen krever at et forbund må organisere minst 17,5 % av de ansatte i en etat, for å få forhandle om arbeidstidsavtale.

Slik nektes over 600 av Norsk Lektorlags medlemmer rett til å forhandle om egen arbeidstid. For å få lokal medbestemmelse er sperregrensen enda høyere – minst 20 % av alle ansatte på arbeidsstedet. Sperregrensen er like høy på etatsnivå, og Osloskolen har om lag 15000 ansatte.

Å nekte Norsk Lektorlag, og andre organisasjoner, medbestemmelse og forhandlingsrett, er et alvorlig demokratisk problem. Det er diskriminerende, og det strider mot alt den norske modellen står for.

Fra byrådet ble gjenvalgt i 2019 har de i byrådsplattformen forpliktet seg til å jobbe særskilt for å: «bekjempe enhver form for diskriminering.» De har også vedtatt at: «Oslo kommune skal spille på lag med alle innbyggene i hele byen» og at: «Kommunen skal være en god og attraktiv arbeidsgiver. I tett samarbeid med ansatte og deres organisasjoner vil vi jobbe for å tiltrekke, utvikle og beholde medarbeidere.».

Byrådet har til og med forpliktet seg til at: «Kommunen skal ha gode systemer for oppfølging av arbeidstid i den enkelte virksomhet og ha en systematisk dialog med ansattes organisasjoner.» I plattformen skriver byrådet også varmt om «den norske modellen» som har preget arbeidslivet i Norge i årtier.

I alle andre norske kommuner er to medlemmer nok til å få forhandle om arbeidstidsavtale og til å være med i medbestemmelsesmøter. Nå skal bystyret stemme over om kommunen skal respektere organisasjonsfriheten og likebehandle arbeidstakernes rett til medbestemmelse, noe flere opposisjonspartier har foreslått.

At saken må opp til avstemning er absurd, når vi leser de fagre ordene fra byrådet. Om byrådspartiene stemmer ned forslaget, arbeider de aktivt mot det de har lovet å bekjempe. Da viderefører de aktivt et udemokratisk system, med manglende medbestemmelse og manglende systematisk dialog med ansattes organisasjoner, noe som har vært, og er, grunnmuren i den norske modellen.

Ser vi på hva de tre byrådspartiene ellers lover velgerne om fagpolitisk samarbeid, forsterkes det absurde ytterligere.

Knut Landet er tillitsvalgt for Norsk Lektorlags 45 medlemmer ved Elvebakken videregående skole i Oslo. 2. desember utfordrer han de tre byrådspartiene i hovedstaden med et innlegg i Nettavisen.

Arbeiderpartiet skriver om fagpolitisk samarbeid på sine nettsider: «Samarbeidet er hovedforklaringen på at vi i Norge har klart å sette et så tydelig preg på samfunnet som vi har, i tråd med våre verdier om frihet, likhet, rettferdig fordeling, demokrati og medbestemmelse: Et samfunn der vi står på lik linje med hverandre.» Partiet er klar på at det: «vil styrke trepartssamarbeidet.»

Sosialistisk Venstreparti er også opptatt av fagbevegelsens historiske betydning for Norge:

«At norsk arbeidsliv tradisjonelt har vært trygt, skyldes en sterk fagbevegelse som sørger for gode avtaler og lovreguleringer.» SV mener at fagbevegelsen og arbeidstakernes medbestemmelse er så viktig at partiet: «vil legge til rette for at flere arbeidstakere skal organisere seg og for at den norske modellen med arbeidstakernes medbestemmelse og sikkerhet styrkes. Fagorganisering og faglige rettigheter er grunnpilaren for en moderne økonomi. SV vil forsvare og videreutvikle det kollektive avtalesystemet.» Det demokratiske aspektet er også viktig for SV: «En sterkere fagbevegelse er viktig i et demokrati og et trygt arbeidsliv. SV vil gjøre det enklere å organisere seg.»

Miljøpartiet De Grønne er et ungt parti, men har i sitt program vedtatt offensiv arbeidslivspolitikk: «De Grønne vil verne om grunnleggende rettigheter i arbeidslivet, som fast ansettelse og innflytelse over eget arbeid». De har også programfestet at: «den norske modellen har gitt oss et velfungerende arbeidsliv», og vil: «at vi fortsatt skal ha aktive arbeidslivsorganisasjoner, en sterk arbeidsmiljølov og et godt samarbeid mellom partene i arbeidslivet og staten.»

Dette er partienes egne ord og løfter, men kan vi egentlig stole på at det betyr noe? Når Oslos folkevalgte snart skal stemme over dette får vi se om Arbeiderpartiet, SV og MDG egentlig står for de selv har vedtatt. Hvis ikke er det jo bare tomt snakk.