22 minute read
Cand.smile
Forventningene i mars, rett før årets oppgjør skulle starte, var en lønnsvekst på 3,6 prosent.
sonalet er den vanligste lønnsglidningen ansiennitetsopprykk. Men det kan også være at en adjunkt slutter og en lektor blir ansatt, slik at lønnsutgiftene for arbeidsgiveren blir høyere av den grunn.
Sentrale forhandlinger Lønnsforhandlingene starter hvert år med et tallgrunnlag man har blitt enig om. Så er det opp til partene om de går over eller under frontfagets ramme. Selv om frontfagsmodellen er en viktig bærebjelke i det norske systemet, skal frontfaget være en norm over tid, og ikke en fasit. Naturlig nok er det ofte slik at arbeidsgiverparten mener at den økonomiske rammen skal justeres ned fra frontfaget, mens arbeidstakerne mener at den skal justeres opp. I tillegg skal også rammen fordeles mellom de arbeidstakergruppene som har sentral lønnsdannelse. Noen ganger blir også deler av den økonomiske rammen disponert til lokale lønnsforhandlinger eller brukt på andre elementer i tariffavtalen, som for eksempel kveldstillegg etc.
Lokale forhandlinger En del yrkesgrupper i kommunal sektor har hele sin lønnsmasse regulert lokalt. Dette gjelder to grupper: ledere og yrkesgrupper med lang akademisk utdannelse. Det er eksplisitt understreket at undervisningspersonale ikke er inkludert i disse gruppene. Norsk Lektorlag kjemper for at også lektorene skal inkluderes i yrkesgrupper med lengre akademisk utdannelse, som ingeniører, leger, rådgivere og jurister. Dette har vi foreløpig ikke lyktes med. Vi ser at disse yrkesgruppene har hatt en langt bedre lønnsutvikling enn undervisningspersonalet. I disse forhandlingene veier ofte lokale behov tyngst, og de lokale tillitsvalgte spiller en viktig rolle.
Gåva til alle interesserte i vår krigshistorie 1940–42
Flysertifikat og «spanskesykja» i 1919. Skodespelaren som øydela karrieren ved å bli tillitsvald ved Det Norske Teatret i 1925. Kampane i Romsdal april 1940. Britiske offiserar merka Martin Linges dyktigheit. Etableringa av NORIC no.1. Etter krigen kalla «Kompani Linge». Maktspelet i London. Krav frå britiske generalar: Underoffiseren Linge vart hausten 1940 mellombels utnemnd til kaptein av den norske regjeringa. Lofotraidet mars 1941: Enigma og kodar for maskina vart funne. For første gong vart tyske krigsfangar tekne. Takkebrev til Martin Linge frå W. Churchill. Måløyraidet. Britiske offiserar: «fake news» om korleis Martin Linge fall i Måløy.
Boka er skriven etter samtalar og råd frå Ragnar Ulstein og Joachim Rønneberg i tida 2016–18. Tidlegare sjef ved Hjemmefrontmuseet i Oslo, amanuensis Ivar Kraglund, har gitt nyttige tips og kommentarar til det faghistoriske innhaldet. Kjøp boka hos din lokale bokhandlar, på adlibris.com eller haugenbok.no
Historisk tilbakeblikk
!
Den høiere Skole/Den Høgre Skolen (1899–1975) var medlemsbladet til det gamle Norsk Lektorlag. Lektorbladet (2001–) er medlemsbladet til nye Norsk Lektorlag.
100 år siden
Tysk pryl Når forskjellige nationer «pynter på prygl og slag»: I Tyskland serverer de Prügelsuppe, Stockfishe ohne Butter, Fünffingerkonfekt og Kopfnüsse. Fra Kristoffer Nyrops Ordenes liv (1901)
Resultatfokuset 50 år siden Eldre lærerne – en hemsko for utvikling Særlig ble det uttrykt bekymring over de eldre læreres holdning. Deres identitetsfølelse og ansvar for sitt fag ble ansett for å være en hemsko for utviklingen av det nye, sosialt fungerende menneske. Disse lærere må dermed først selv lære å fungere sosialt. De kan få mange gode tips fra høyeste hold ved å studere referater fra skolemøtene. Husk at elevene alltid har kunnskaper, om ikke nettopp hva læreren ønsker. Eldre lærere må hurtigst mulig komme bort fra den villfarelse at noen kunnskaper har større verdi enn andre. Læreren må finne fram til de kunnskapene elevene har. Mange tror fremdeles å ha rett til å forvente kunnskaper innen det faget man for øyeblikket holder på med … Skal da skolen slippe rene villmenn løs på samfunnet? Ingenlunde … Den gamle overklassekunst – å konversere suverent om ingenting – vil bli hele folkets eie. Dermed spiller det mindre rolle om man har lite å snakke om. Referat fra det nordiske skolemøte i 1970
15 år siden
Deja vu-et – Hvorfor setter Utdanningsforbundet så mye inn på å nekte oss å prøve ut kapittel 5, akademikerkapitlet, som baserer seg på lokale forhandlinger? En grunn kan være at de ikke ønsker lønnsdifferensiering. For lektorene vil det være en fordel å forhandle lokalt i kapittel 5. Det er empiriske belegg for at sentrale forhandlinger gir lavere lønn. Det skal ikke dreie seg om «trynetillegg», men en dynamisk lønnsdannelse der det kreves både gruppetillegg og individuelle tillegg.
Leder Gro Elisabeth Paulsen på åpent møte i Bergen 2005
5 år siden
Den lange kampen – Jeg er ikke ferdig med denne saken før jeg ser at det skjer en endring i Oslo-skolen og håndtering av voldelige elever.
Clemens Saers i Lektorbladet nr. 5 2015
Nekrolog
Anne-Mari Tenvik Bangor
Bilde fra Lektorbladet nr. 5-2004. Foto: PTL PENSJONERT LEKTOR Anne-Mari Tenvik Bangor døde i sitt hjem i Larvik den 20. september 2020, 83 år gammel. Med henne er en av veteranene i Norsk Lektorlag gått bort. Hun var helt fra starten i 1993 aktivt medlem av Universitetsutdannede Læreres forening ULF. Hun var til stede på årsmøtene i ULF og på det første landsmøtet i Norsk Lektorlag på Hotel Norum i 1997. Hun var senere med på samtlige åpne landsmøter i Norsk Lektorlag med ett eneste unntak.
I Norsk Lektorlag vil Anne-Mari Tenvik Bangor først og fremst bli husket fordi hun våren 1999 ble valgt til første fylkeslederen i det første fylkeslaget, Østfold Lektorlag. Med hennes lange fartstid i den videregående skolen i Fredrikstad helt siden 1965 gjorde det inntrykk på kollegene at hun gikk aktivt inn i den nye lektororganisasjonen, og hun fikk mange av kollegene med seg inn i det nye fylkeslaget. I sin argumentasjon var hun sakligheten selv. Med sin sterke faglige bakgrunn både innen filologi og jus kunne hun analysere skarpt utviklingen i skolen over tid og samtidig se veien som det nye Norsk Lektorlag måtte følge for å vinne fram.
Elevene hennes gjennom 39 år i Fredrikstad-skolen minnes Anne-Mari Tenvik Bangor som en engasjert og spesielt omsorgsfull lærer. Uten å gi slipp på de faglige kravene satte hun av tid til sosiale aktiviteter i klasserommet som elevene visste å verdsette, f.eks. før jul.
Kolleger fra 1960-tallet husker at hun en dag kom dyvåt inn på lærerværelset etter å ha reddet en elev fra å drukne i Glomma. For denne redningsbragden fikk hun heltemedalje. Denne hendelsen forteller om en selvstendig og uredd kvinne som kunne handle resolutt. Disse egenskapene fikk hun til fulle bruk for da hun talte Norsk Lektorlags sak i media i en gründertid som var av avgjørende betydning for organisasjonen.
Elever, kolleger og samarbeidspartnere i Norsk Lektorlag minnes Anne-Mari Tenvik Bangor med stor ærbødighet. En fagforeningsgründer, en god kollega og en solid og engasjert lektor er borte.
Per Thorvald Larsen
Pensjonssparing som medlemstilbud
Medlemmer i Norsk lektorlag får nå gode rabatter på fondssparing og individuell pensjonssparing (IPS) hos Kron.
PENSJONSREFORMENE I BÅDE privat og offentlig sektor innebærer at de fleste vil få lavere pensjon fra folketrygden og må jobbe lenger for å kompensere for dette. Å skaffe seg oversikt over fremtidig pensjon og vurdere behovet for egen sparing er derfor blitt viktigere.
Fra 2021 Norsk Lektorlag er medeier i Akademikerne pluss (A+), som jobber for at du som medlem i Norsk Lektorlag skal få de beste medlemsavtalene innen bank, forsikring og pensjon. A+ har valgt Kron som ny pensjonspartner. På nyåret 2021 får akademikermedlemmer rabatter på fondssparing og individuell pensjonssparing (IPS). Uansett hvilken ordning du velger, er det lurt å vurdere ditt behov for privat pensjonssparing. Medlemstilbudet gjennom Akademikerne Pluss blir tilgjengelig når ordningen med egen pensjonskonto trer i kraft i januar/ februar 2021. Men du kan allerede nå teste sparing i Kron-appen, og vil da få en ytterligere rabatt frem til lansering.
Hva kan privat pensjonssparing bety: Grethe er 40 år og kommer til å jobbe kun i offentlig sektor i sin karriere. Hun benytter seg av rabattene på fondssparing via A+. Ved å begynne fondssparing på 2100 kroner i måneden hos Kron, kan Grethe sitte igjen med 1,3 millioner kroner i total fondsaldo som pensjonist. Sammenlignet med gjennomsnittsprisen på fondsparing, kan dette utgjøre opptil 150.000 kroner mer i pensjon.
Andre medlemsfordeler på app Appen A+ Norsk Lektorlag er allerede tilgjengelig i App Store og Google Play. Du logger inn med e-postadressen du har oppgitt i medlemsregisteret vårt, og får engangskode tilsendt. Her kan medlemmer av Norsk Lektorlag få oversikt over flere medlemsfordeler. Appen fungerer som et medlemskort. I tillegg til gode tilbud på bank, forsikring og bilkjøp er dette noen av de ferskeste medlemstilbudene: • 20 prosent rabatt på gourmetmat fra
Oluf Lorentzen levert hjem på døra • 16 prosent rabatt på treningssenteret Actic • 5 prosent rabatt på imove - et bilabonnement à la Netflix/Spotify.
Akademikerne Pluss Akademikerne Pluss jobber med å skaffe og følge opp medlemsfordeler for over 200 000 medlemmer i tolv Akademiker-organisasjoner. Selskapet er stiftet 27. juni 2018, og eies av Norsk Lektorlag og elleve andre foreninger hvorav Legeforeningen og Tekna er de største. Den store oppslutningen om foreningenes bank- og forsikringsavtaler gjør oppfølgingen av disse avtalene viktige.
A+ Norsk Lektorlag
Få full oversikt over dine medlemsfordeler i vår nye app Gjennom Akademikerne Pluss har du som Lektorlagsmedlem tilgang til noen av Norges beste avtaler på bank, forsikring, bilkjøp, med mer. Last ned appen A+ Norsk Lektorlag til din smarttelefon, og få oversikt over alle våre medlemstilbud rett i lomma!
Appen forteller hvilke tilbud du kan få, og hvordan benytte deg av tilbudene. Appen fungerer også som medlemskort.
I appen vil du finne flere nye tilbud, blant annet på trening, mobilabonnement, matkasse, med mer.
Last ned appen i App Store eller Google Play, og logg inn med e-postadressen du har oppgitt i medlemsregisteret.
– Norges raskest voksende fagforening må utvide igjen!
SAMFUNNSØKONOMISK RÅDGIVER: Vil du bli Lektorlagets nye tallknuser?
Vi søker en samfunnsengasjert økonom eller samfunnsøkonom for å styrke vårt arbeid med økonomisk analyse, lønnsstatistikk, utredninger og beregninger.
Norsk Lektorlag har to viktige samfunnsoppdrag: Vi arbeider for våre medlemmers lønns- og arbeidsvilkår gjennom tarifforhandlinger og i trepartssamarbeidet, og vi arbeider for høyere kvalitet i skolen. Som vår nye økonom vil du bistå oss med din kompetanse på begge disse feltene. Dine hovedoppgaver vil være å utføre analyser og beregninger basert på datagrunnlag om lønn og arbeidsvilkår og om skole og utdanning. Det handler om å analysere og behandle statistikk på disse områdene, men også om å formidle stoffet godt til medlemmer og til offentligheten. Du vil også være med i prosesser knyttet til tariffoppgjørene, og ha noe kontakt med tillitsvalgte og medlemmer. Vi søker deg som både liker å bearbeide og analysere statistikk og datasett, og har lyst til å formidle historien som ligger i tallene. Vi ser etter deg som gjerne har 4–5 års arbeidserfaring og som gjør selvstendige faglige vurderinger.
ØNSKEDE KVALIFIKASJONER • Utdannelse på mastergradsnivå • Yrkeserfaring med å knuse og bearbeide tall, gjerne knyttet til tariff, arbeidsliv, skole eller utdanning • Gode analytiske evner • Samfunnsengasjement og -forståelse • Du er en dyktig formidler med god muntlig og skriftlig formuleringsevne • Du kan arbeide selvstendig og målrettet, og tar ansvar for egne leveranser • Personlig egnethet vil bli tillagt vekt
ARBEIDSGIVER STILLINGSTITTEL SØKNADSFRIST ANSETTELSESFORM Norsk Lektorlag Samfunnsøkonomisk rådgiver 04.01.2021 Fast
RÅDGIVER: Vil du jobbe med kompetanseutvikling og tarifforhandlinger?
Vi styrker arbeidet med kompetanseutvikling hos tillitsvalgte og søker en rådgiver til en nyopprettet stilling i sekretariatet.
HOVEDOPPGAVER • Faglig ansvar for de tillitsvalgtes kompetanse: kunnskapsbase og utvikling og digitalisering av kursporteføljen • Representere Lektorlaget i forhandlingsutvalget
Akademikerne kommune • Etablering av lokallag • Medlems- og tillitsvalgtservice Du skal hjelpe oss i arbeidet for økt synlighet, bedre og tettere medlemsdialog og medlemsvekst.
ØNSKEDE KVALIFIKASJONER • Utdannelse på mastergradsnivå • Gjerne fem–ti års yrkeserfaring • Undervisningserfaring eller erfaring fra tillitsvalgtarbeid eller forhandlinger • Erfaring fra verv og/ eller organisasjonsarbeid vil vektlegges • God evne til muntlig og skriftlig formidling • Personlig egnethet vektlegges Vi søker deg som er utadvendt, kontaktskapende og engasjert, og som kan formidle kompleks informasjon på en lettfattelig måte, muntlig og skriftlig.
ARBEIDSGIVER STILLINGSTITTEL SØKNADSFRIST ANSETTELSESFORM Norsk Lektorlag Rådgiver 04.01.2021 Fast
Du vil bli en del av et sekretariat med 15 personer, rett ved Stortorvet i Oslo. Vi har et arbeidsmiljø preget av dedikerte medarbeidere, uhøytidelighet og latter, der det er høyt tempo og høyt under taket. Vi har fleksibel arbeidstid, lunsjordning og konkurransedyktig lønn. Søknad med CV sendes elektronisk innen 04.01.2021. Se rådgiver.lektor.no eller økonom.lektor.no Spørsmål om stillingene kan rettes til generalsekretær Nina Sandborg på telefon 408 53 800 eller e-post ns@norsklektorlag.no
OM ARBEIDSGIVEREN Norsk Lektorlag er Norges raskest voksende fagforening med ca. 8200 medlemmer, hovedsakelig i undervisningssektoren. Vi arbeider for kvalitet i skolen og er en aktiv aktør i samfunnsdebatten om utdanningspolitiske spørsmål. Norsk Lektorlag er partipolitisk uavhengig, ble etablert i 1997 og er tilsluttet hovedorganisasjonen Akademikerne.
Advokatfullmektig: Marianne L. Pedersen, mlp@norsklektorlag.no Seniorrådgiver: Dagne Sigrid Nordli, dsn@norsklektorlag.no Advokat: Else Leona McClimans, emc@norsklektorlag.no Juridisk rådgiver: Simen Kjelseth
Har du spørsmål til Norsk Lektorlag? Sekretariatets rådgivere svarer deg
Krav på veiledning Jeg fullførte lektorutdanning våren 2020 og har et årsvikariat fra 1. august ved en ungdomsskole. Da jeg etterspurte veiledning, svarte rektor at veiledningsordningen i kommunen bare gjelder nyutdannede som er fast ansatte. Det betyr at jeg verken har en veileder på skolen eller får delta på kurs kommunen har for nyutdannede lærere. Stemmer det at jeg med et årsvikariat ikke har krav på å få delta i veiledningsordningen?
SVAR: Veiledningsordningen for nyutdannede nyansatte gjelder både midlertidig ansatte (for eksempel de som har et vikariat) og fast ansatte, og med god grunn. Svært mange nyutdannede starter i midlertidige stillinger. Det er heller ikke et krav at du må være i et årsvikariat. Forpliktelsen skoleeier har til å gi veiledning, gjelder uansett varighet av den midlertidige stillingen. Det er heller ikke noe krav at man må være ansatt fra skolestart for å få veiledning. Veiledningen skal uansett strekke seg over de to første årene du er i jobb etter endt utdanning. Vårt råd til deg er at du sender en mail til rektor og ber om at du som nyutdannet bli innlemmet i veiledningsordningen for nyansatte. Da skal du få et skriftlig svar tilbake. Om svaret er negativt, sender du det til oss.
Dagne Vikariat og permisjon Jeg har fått tilbud om et midlertidig vikariat som avdelingsleder på en skole i en annen fylkeskommune. Siden det er et vikariat, ønsker jeg ikke å si opp undervisningsstillingen min. Har jeg krav på permisjon?
SVAR: Jeg vil råde deg til å sjekke om personalreglementet åpner for å innvilge ulønnet permisjon for slike tilfeller. Hvis personalreglementet åpner for dette, eller du vet at det er fast praksis for å innvilge permisjon, må arbeidsgiveren din innvilge en slik søknad med mindre han kan vise til en saklig grunn for å avslå. Hvis du ikke finner noen bestemmelse om dette i personalreglementet, vil jeg likevel råde deg til å søke. Søk i god tid og begrunn søknaden din. Jeg vil tro at en arbeidsgiver vil se det som positivt om en ansatt får ledererfaring.
Marianne
Konflikt med kollega Jeg hadde en frisk diskusjon med en kollega ved skolestart der vi var sterkt uenige om en sak knyttet til faget vi begge underviser i. Vi ble dessverre ikke enige, og nå hilser ikke kollegaen min på meg og unngår situasjoner der vi havner i nærheten av hverandre. Hva gjør jeg?
SVAR: Det er alltid lurt å forsøke å løse saker på lavest mulig nivå, så det første du bør gjøre, er å sende en e-post til kollegaen din og spørre om dere kan snakke ut om uenigheten dere imellom som oppstod ved skolestart. Pass på at ordlyden i e-posten ikke er anklagende. Tenk også godt etter om du kan ha vært usaklig på noen måte eller sagt noe som kan ha vært sårende for kollegaen din. Hvis kollegaen din ønsker å snakke med deg, bør du være lyttende til vedkommende og åpen for det kollegaen din sier – uten å gå i forsvar. Kjenner du deg ikke igjen i beskrivelsen til din kollega, går det an å si at du ikke mente å såre, og at du ønsker at dere skal ha et godt kollegaforhold og legge uenigheten bak dere, eller i hvert fall ikke la uenigheten ødelegge for kollegaforholdet.
Om dette ikke fører til positiv endring hos kollegaen din, bør du ta saken opp med din nærmeste leder, fortelle at kollegaen din ikke hilser på deg, og at du trenger drahjelp for å gjenopprette en god kollegarelasjon. Ikke la saken ligge, men bidra med ditt så godt du kan for å løse opp i saken. Det kan noen ganger bety at man må inngå kompromisser faglig sett – om dere skal ha et tett samarbeid i faget. Det kan også innebære at man bør beklage egen form uten forbehold, selv om man ikke synes det burde være nødvendig – alt for å bidra til et godt arbeidsmiljø. Lykke til!
Dagne
Lurer du på noe? Send inn ditt spørsmål til en av oss!
Kjære elev
xxxxx xxxxxxx xxxx xxxx xx xxDET HAR GÅTT UT informasjon fra regje- seg ekstra arbeid. Men dere skal vite at ring og kunnskapsminister om at du vi strekker oss så langt vi makter. Men har rett til opplæring selv om du er vi makter ikke mer dugnad. Vi må få hjemme. Om du har mye korttidsfra- betalt for ekstra arbeid. vær eller lengre fravær har du en ret- Kjære elev. Jeg håper dette var opptighet hjemlet i opplæringsloven. Dette klarende og til hjelp. Du skal vite at jeg må du be om hos rektor på skolen. Det ikke skriver ut varsel om fare for ikke er skoleeier som er ansvarlig for at du vurdering i mine fag, før jeg vet om du får den opplæringen du har krav på. kan få ekstra undervisning slik at du
Om du og dine foreldre lurer på hva kan få karakter i faget. Dette avklarer vi lektorer og lærere kan gjøre, er svaret jeg med skolens ledelse først. ulikt. Rett og slett fordi våre livssitua- Jeg ønsker deg alt godt i disse pansjoner er ulike. Og det er frivillig å ta på demitider. Vi må ta vare på hverandre, ha kloke arbeidsgivere og sammen finne de beste løsningene for hver lærer og hver elev. Trøsten er at regjeringen har lovet at de skal betale for alt som er ekstra utgifter, så dette skal ikke handle om økonomi. Det kan du også si til rektor. Det handler om ryddige kjøreregler på den enkelte skole. Da kan dette gå fint.
Alt godt, og god bedring Gro Reppen, cand.polit., lektor og skribent
Lektorquiz
QUIZMASTER | Tonje Leborg
1. Hva heter forfatteren som fikk
Nobelprisen i litteratur i år? 2. Hva heter den norrøne guden som var kjent for sin skjønnhet og sitt flotte hår, som Loke en gang klipte av og måtte erstatte med gull? 3. Hva kjennetegner en såkalt
«murerpils»? 4. Hvem skrev den populære barneboken «Jørgen + Anne er sant» i 1984? 5. Java, C, C++, Python og C# er verdens mest populære i sitt slag. Hva er det? 6. Hva er den vanligste virussykdommen i Norge? 7. Hva het den amerikanske høyesterettsdommeren som nylig døde? 8. I hvor mange land er tysk offisielt språk? 9. I hvilket afrikansk land er fransk mest utbredt? 10. I hvilket land utenom Europa og
Amerika er spansk mest utbredt? 11. Hvor mange kommuner er det i Norge? 12. Hvilke kommuner er de to største i areal? 13. Hva heter kommunesektorens arbeidsgiverorganisasjon? 14. Hva het den banebrytende tyske arkitekturskolen som eksisterte fra 1919 til 1933? 15. Nøyaktig hvor lang er en maraton? 16. Nevn én av de tre sist gjenværende deltakerne i NRKs «Stjernekamp». 17. Hva er en Ossobuco? 18. Hvor mye fikk en lektor med tilleggsutdanning i lønnsøkning i det sentrale lønnsoppgjøret i år? 19. Til hvilken hovedsammenslutning hører Skolelederforbundet? 20. Hvilken norsk artist har nylig gitt ut albumet «Leave it beautiful»?
Astrid S YS 1900 kroner med kalveskanker gryterett laget En italiensk Ingeborg Walther Marius Djupvik og Haugen, Knut Sandra Lyng 42 195 meter Bauhaus KS Karasjok Kautokeino og 356 20. 19. 18.
17.
16. 15. 14. 13.
12. 11. Filippinene språket) prosent snakker Gabon (80 6 Ginsburg Ruth Bader Forkjølelse språk ProgrammeringsVigdis Hjort av glass 0,7-liters flasker Øl på brune Siv Louise Glück 10.
9. 8.
7. 6.
5. 4.
3. 2. 1.
Svar
Medieplan 2021
Lektorstudentene Materiellfrist 10. juni Trykk 24. juni Utsendelse 18. august Annonsemål Helside utf.: Helside: Bakside: Halv side:
Kvart side: 210 x 280 + 3mm 171 x 226 mm 210 x 210 mm 171 x 113 mm 82,5 x 226 mm 82,5 x 113 mm Annonsepriser
10 000,–10 000,–12 000,– 6 000,–
4 500,–
Tidsskrift for fag, kultur og utdanning | norsklektorlag.no | #3-2020, 19. årgang
Antibac to school
Side 2–13
Kollektivismen Bør all etterutdanning være kollektiv? Nei! mener Norsk Lektorlag. Side 14–15
Illustrasjon: Pål Dybwik
Fremtidig eksamen Flere vil endre trekkordningen og ha mer elevinnflytelse på eksamen Side 18–19
Lektorbladet Magasin for fag, kultur og utdanning Norsk Lektorlags medlemsmagasin Seks utgivelser i året • Opplag: 8 700
Det digitale kursåret
STORE DELER AV kursene for tillitsvalgte ble i 2020 avlyst eller flyttet over på digitale flater.
Organisasjonen rakk å arrangere et grunnkurs i januar og en samling om arbeidstid før alt ble stengt ned. – Etter at vi måtte avlyse flere av kursene begynte vi raskt å produsere noen digitale videosnutter før vi arrangerte både et digitalt grunnkurs og et digitalt kurs om ytringsfrihet, forteller forhandlingssjef og kursansvarlig Tonje Leborg. Hun forteller at deltakerne på kursene stort har vært fornøyde. – Jeg tror likevel at alle, både kursholdere og deltakere, synes at digitale kurs er best som et supplement til fysiske kurs. Ett viktig poeng med kurs er jo nettverksbygging og erfaringsutveksling, sier hun.
Det er usikkerhet knyttet til 2021 også, men det planlegges for digitale kurs i begynnelsen av 2021. – Vi vil tilby et digitalt grunnkurs for nye tillitsvalgte i januar og planlegger også kurs med temaer som omorganisering, ansettelser, tilrettelegging, arbeidstid og avtaleverket, sier hun, og legger til at sekretariatet håper det er mulig å møtes til fysiske kurs utover året.
Det vil bli informert fortløpende om kurstilbudet i 2021.
Det ble rigget til studio og kurs på møterommet i Torggata. Her er det advokatfullmektig Marianne Pedersen og advokat Else Leona McClimans som svarer på spørsmål fra kursdeltakere over hele landet – godt assistert av organisasjonsrådgiver Roger Johnsen.
ADVOKATAVTALE FOR MEDLEMMER AV NORSK LEKTORLAG
Trenger du råd fra advokat knyttet til arv, eiendom, husleie, samlivsbrudd, kjøp, avtaler eller andre private forhold?
Norsk Lektorlag har en samarbeidsavtale med advokat Tore Tøtdal som gir medlemmer rett til én times gratis rådgivning i privatrettslige saker. Avtalen gir også medlemmer rabatt på eventuell videre oppfølging. Timepris for medlemmer er p.t. 1 500 kroner (ekskl. mva.). Husk å oppgi medlemsnummer ved henvendelser til advokaten.
KONTAKTINFORMASJON: Advokat Tore Tøtdal tlf. 926 00 578 | mail@advokat-totdal.no
Norsk Lektorlags sentralstyre 2019–2021
Steinar Timenes (1. vara), Ane Kristin Rogstad, Knut Arild Knutsen, Anne Solbakken (3. vara), David Graatrud, Rita Helgesen (leder), Roar Johnsen, Sigrun Eggereide (2. vara), Øystein Hageberg (2. nestleder) og Helle Christin Nyhuus. Ikke til stede: Morten Kristensen og Tone Mauritzsen. Studentobservatør Lyanne Skar-Lentze.
50
Politisk leder Rita Helgesen Tlf.: 480 69 089 rh@norsklektorlag.no
Ansatte i sekretariatet
Generalsekretær Nina Sandborg Tlf.: 24 15 50 03 Mobil: 408 53 800 ns@norsklektorlag.no
Advokat og leder av juridisk kontor Else Leona McClimans Tlf.: 24 15 50 15 Mobil: 934 87 199 emc@norsklektorlag.no
Kommunikasjonssjef og politisk rådgiver Bjørgulv Vinje Borgundvaag Mobil: 924 22 924 bb@norsklektorlag.no
Advokatfullmektig Marianne L. Pedersen Tlf.: 24 15 50 09 Mobil: 918 34 335 mlp@norsklektorlag.no
Juridisk rådgiver Simen Kjelseth Tlf.: 24 15 50 11 Mobil: 993 82 690 sk@norsklektorlag.no 1. nestleder Helle Christin Nyhuus Tlf.: 916 91 536 helle.nyhuus@lektor.no
Forhandlingssjef Tonje Leborg Tlf. 24 15 50 10 Mobil: 907 45 612 tl@norsklektorlag.no
Seniorrådgiver Dagne Sigrid Nordli Tlf. 24 15 50 06 Mobil: 990 48 144 dsn@norsklektorlag.no
Spesialrådgiver Wenche Bakkebråten Rasen Tlf.: 24 15 50 05 Mobil: 980 03 535 wbr@norsklektorlag.no
Redaktør Lektorbladet Inger Johanne Rein Tlf.: 24 15 50 04 Mobil: 995 15 222 ijr@norsklektorlag.no
Nettredaktør og kommunikasjonsrådgiver Hilde Tørhaug Tlf.: 24 15 50 02 Mobil: 969 48 652 ht@norsklektorlag.no 2. nestleder Øystein Hageberg Tlf.: 911 90 396 oystein.hageberg@gmail.com
Organisasjonsrådgiver Roger Johnsen Tlf.: 24 15 50 08 Mobil: 416 75 224 rj@norsklektorlag.no
Administrasjonskonsulent Tone Arntzen Tlf. 24 15 50 00 Mobil: 467 63 530 ta@norsklektorlag.no
Økonomi- og administrasjonsansvarlig Hanne Jørgensen Tlf.: 24 15 50 14 Mobil: 994 58 240 hj@norsklektorlag.no
Ledere av lokale studentlag
Universitetet i Tromsø Anne Marie Brunborg AnneMarieBrunborg@gmail.com Tlf.: 924 53 705
Nord universitet, Bodø Roger Johnsen (kontaktperson) rj@norsklektorlag.no Tlf.: 416 75 224
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet i Trondheim (NTNU) Frida Sogge Steinmoeggen frida.sogge@gmail.com Tlf.: 915 58 740
Universitetet i Bergen (UiB) Sara Berge Økland sara.berge.okland@gmail.com Tlf.: 991 07 516 Universitetet i Stavanger (UiS) Halvard Bøe Hinnaland h.hinnaland@gmail.com Tlf.: 465 08 296
Universitetet i Oslo (UiO) Roger Johnsen (kontaktperson) rj@norsklektorlag.no Tlf.: 416 75 224
MF vitenskapelig høyskole Henrik Sanne Haugli henrik.sanne.haugli@gmail.com Tlf.: 979 53 918
Norges miljø- og biovitenskapelige universitet på Ås (NMBU) Lyanne Skar-Lentze lyanneskar@hotmail.com Tlf.: 412 75 516
Fylkesledere i Norsk Lektorlag
Agder Kristel Jensen Tlf.: 913 99 481 kristel.jensen@kkg.vgs.no
Vestland Willem von Erpecom Tlf.: 901 25 281 Willem.Erpecom@hfk.no
Møre og Romsdal Pål Aarsæther Tlf.: 413 95 623 pal.aarsether@mrfylke.no
Nordland Ingvill Kalvik Tlf.: 454 91 750 ingvill.kalvik@nfk.no Innlandet Thomas Sanger-Elnæs Tlf.: 908 05 630 thomas.elnaes@gmail.com
Oslo David Løvbræk Tlf.: 924 48 491 dlovbraek@gmail.com
Rogaland Helena Eracleous Hallgren Tlf.: 918 49 198 helena.eracleous@gmail.com
Trøndelag Ingrid Selvig Brøske Tlf.: 476 34 279 ingbro@trondelagfylke.no Troms og Finnmark Gudleiv Solbø Tlf.: 915 17 906 gudleiv.solbo@tffk.no
Vestfold og Telemark Jan Fredrik Vogt Tlf.: 402 22 286 janfredrikv@vfk.no
Viken Morten Trudeng Tlf.: 934 50 205 morten.trudeng@gmail.com Lektorbladet Tidsskrift for fag, kultur og utdanning Adresse: MBE 326, Postboks 1 Youngstorget, 0028 Oslo Besøksadresse: Torggt. 2 Telefon: 24 15 50 00
ISSN: 1503 – 027X Trykk: 07 Media AS – www.07.no Design og sats: Bøk Oslo AS
E-post: post@lektorbladet.no Nettside: www.norsklektorlag.no Ansvarlig utgiver: Norsk Lektorlag 51 ved generalsekretær Nina Sandborg Redaksjonsråd: Nina Sandborg, Rita Helgesen, Bjørgulv Vinje Borgundvaag Redaktør: Inger Johanne Rein, ijr@norsklektorlag.no Årsabonnement: kr 350,–Annonser: post@lektorbladet.no Korrektur: NTB Arkitekst Forsidebilde: Pål Dybwik
Redaksjonen avsluttet arbeidet med dette nummeret 2. desember 2020.
Neste utgivelse: Lektorbladet 1/2021 kommer ut 3. februar. Materiellfrist er 14. januar.
Adresse: MBE 326, Postboks 1 Youngstorget, 0028 Oslo Besøksadresse: Torggt. 2 Telefon: 24 15 50 00 www.norsklektorlag.no post@norsklektorlag.no norsklektorlag @norsklektorlag
Verv en kollega og velg mellom mange flotte vervepremier!
Du finner en oversikt over alle våre vervepremier på verv.lektor.no.
Nyvervede medlemmer får bomullsnettet i velkomstgave.
