Juridisk talt – yrkesskade

Elleve nye og gamle fylkeslag

Nordland Troms og Finnmark

I LØPET AV året har alle fylkeslagene hatt årsmøter og fusjonsmøter. De siste gamle fylkeslagene som fusjonerte, var Østfold, Buskerud og Akershus. De utgjør nå det største fylkeslaget – Norsk Lektorlag Viken. Trøndelag

Møre og Romsdal

Vestland

Rogaland

Morten Trudeng leder Norsk Lektorlag Viken Innlandet

Agder Oslo Viken Vestfold og Telemark

Medlemmer etter fylke

Viken

Oslo

Rogaland Vestland

Trøndelag Innlandet

Vestfold og Telemark Troms og Finnmark Agder Møre og Romsdal Nordland

Lektorstudentene Totalt 1394

1149

616

570

569

340

324

250

243

230

183

2377 8245

Hvorfor er du medlem av Norsk Lektorlag? Jeg er medlem av Norsk Lektorlag på grunn av skolepolitikken og lønnspolitikken. Jeg meldte meg inn i Norsk Lektorlag for at alle elever, både faglige sterke og faglige svake, skulle få faglig utbytte av undervisningen. Organisatorisk differensiering er et viktig tiltak for å lykkes i dette arbeidet. Samtidig som alle elevene skal styrke seg faglig, må også lektorer og lærere inneha didaktisk kompetanse. Balansen mellom faglighet og det å ha gode relasjoner og kommunisere med elevene er avgjørende for å lykkes i klasserommet.

Jeg meldte meg også inn i Norsk Lektorlag for å arbeide for at lektorer og lærere skulle få en bedre lønnsutvikling. Kollektive lokale lønnsforhandlinger må være grunnlaget for lønnsutviklingen.

Hva er utfordringer og muligheter i ditt fylke? For fylkeslaget Viken Lektorlag er utfordringene todelt. For det første må vi arbeide for at organisasjonen i større grad har kontakt og kommuniserer med alle medlemmene i fylkeslaget. Enkeltmedlemmer i kommuner og på skoler må i større grad bli inkludert i fylkeslaget. For det andre må fylkeslaget arbeide for at skolepolitikken til Norsk Lektorlag blir bedre kjent og innarbeidet i kommunene og fylkeskommunen i Viken. Forhandlinger og drøftinger om arbeidstid vil være en viktig oppgave for tillitsvalgte i Viken.

Hvilke utdanningspolitiske/lønnspolitiske saker er viktigst for deg? Lektorer og lærere må få større grad av autonomi når de underviser. Lektorer og lærere som har faglig og didaktisk kompetanse og autonomi i kunnskapsformidlingen til elevene, er viktigst skal vi lykkes i å nå målene i læreplanene. For å styrke autonomien til lektorer og lærere må det bli færre ledere i skolene. På sentralt nivå må blant annet oppgavene til Utdanningsdirektoratet reduseres og i større grad overføres til kommuner og fylkeskommuner.

Lønnspolitisk må vi arbeide for kollektive lokale forhandlinger. Objektive kriterier må i størst mulig grad ligge til grunn for forhandlingene. Undervisningen i klasserommet er ikke et objektivt kriterium.

Thomas Sanger-Elnæs leder Norsk Lektorlag Innlandet

Hvorfor er du medlem av Norsk Lektorlag? – Det enkle svaret på det er lektoridentiteten. Betegnelsen lektor bærer i seg en følelse av tradisjon og kontinuitet i norsk skolesammenheng.

Hva er utfordringer og muligheter i ditt fylke? – Min umiddelbare tanke er at når nye Innlandet samler den folkerike Mjøs-regionen i ett fylke, åpner det muligheter for et mer utstrakt samarbeid skolene imellom her. Det kan gi positive ringvirkninger for hele fylket. Det er å håpe at de beste praksisene fra Oppland og Hedmark kommer sammen og til det beste for skolen som helhet. Hovedutfordringen er kanskje at man ikke får til gode samarbeid, men opprettholder tidligere skillelinjer. Fylkets størrelse er en annen betydelig utfordring. Om jeg skulle besøke bare de videregåGudleiv Solbø leder Norsk Lektorlag Troms og Finnmark Hvorfor er du medlem av Norsk Lektorlag? Jeg meldte meg inn i Norsk Lektorlag fordi det var en fagforening som var opptatt av kvalitet. Lektorlaget er opptatt av det faglige nivået i skolen og at de som skal undervise, må kunne sine fag. Det holder ikke å ha lest mye pedagogikk hvis du ikke vet hva du skal formidle.

Norsk Lektorlag er også den foreningen som har tatt alvorlig at lektorene har sakket akterut i lønnskampen. Lektorlaget har pekt på en strategi for å ta igjen sammenlignbare grupper i det offentlige. Vi har ikke fått gjennomslag ennå, men ingen andre fagforeninger har egentlig prøvd å bryte det mønsteret som har ført oss dit vi er på lønnsskalaen i dag.

Så det er de to viktige sidene ved Norsk Lektorlag som gjør at jeg er medlem. Kvalitet i skolen er avhengig av kvalifiserte lærerkrefter. Og da må skolen kunne tilby attraktive lønns- og arbeidsvilkår. ende skolene i fylket, ville jeg nok trenge tre uker til turnéen, så nettmøteprogrammer blir viktige verktøy. Utfordringen er den samme for fylkeskommunen. Det gjenstår å se om ikke avstanden til Hamar blir for stor, og om nettmøter er tilstrekkelig for å drifte godt en så stor organisasjon og struktur som Innlandet fylkeskommune.

Hvilke utdanningspolitiske/lønnspolitiske saker er viktigst for deg? Over tid synes jeg å merke press fra utdanningsmyndigheten om at skolen skal behage mer. Sist ut er forslaget om nå å tillate alle hjelpemidler på eksamenene i matematikk. Jeg mener skolen skal våge å være motkultur til en viss grad. Smarttelefonens apper kan gjøre alt for oss, men det bør vi ikke tillate, ei heller elsparkesykkel i løpeidrett selv om det ville være behagelig. Vi må kreve at elevene leser og skriver fag- og skjønnlitterære tekster. Elevene skal lære rettskriving, gloser, algebra og korrekt notasjon. Det gir verktøy å tenke med, og setter oss i stand til å utrette. Videre er det veldig spennende å bruke ny teknologi og nye programmer i læringsarbeidet på skolen. Jeg ønsker meg bedre balanse og større blikk for kontinuitet. Og vil skolen ha de dyktigste lærerne, så

må skolen kunne konkurrere på lønn – enkelt og greit. Hva er utfordringer og muligheter i ditt fylke? Utfordringen i det sammenslåtte Troms og Finnmark er å bygge en felles organisasjon som alle medlemmene kan identifisere seg med. Troms og Finnmark er et geografisk stort område, med ulike leveforhold og kulturer. Vi trenger å verve flere medlemmer for å kunne representere alle i de fora der avgjørelser tas. Vi må få orden på ulikheter i arbeidsvilkår mellom de gamle fylkene, som gjør at noen medlemmer kommer dårligere ut enn andre, fordi de bor på ulike steder.

Disse utfordringene betyr også muligheter. Hvis vi klarer å samle oss om felles oppgaver, og bli flere medlemmer, står vi sterkere og blir mer synlige.

Hvilke utdanningspolitiske/lønnspolitiske saker er viktigst for deg? De utdanningspolitiske og lønnspolitiske sakene som er viktigst for meg, er for det første å opprettholde den faglige standarden hos lektorene. Det må fremdeles være mulig å ta praktisk-pedagogisk utdanning ovenpå en mastergrad i stedet for den integrerte lektorutdannelsen. Begge veiene til lektorkompetanse må holdes åpne.

Den andre saken er arbeidet for å få gjennomslag for lønnskravene. Det siste kan i øyeblikket synes vanskeligst. Men hvis vi ikke viser i praksis at vi står for kvalitet i skolen, vil nok ikke storsamfunnet unne oss høyere lønn. For meg er det en klar sammenheng mellom disse sakene.

Et skuffende lønnsoppgjør

Forhandlingssjef Tonje Leborg Mange er skuffet over årets magre lønnsoppgjør. Veien fram til et resultat i lønnsoppgjøret er lang, og det er mange forhold som tas hensyn til for å komme fram til et resultat.

Beregninger Hvert år gjør et større antall fagfolk analyser av lønns- og prisveksten i landet. Norges Bank og Statistisk sentralbyrå utarbeider sine grundige beregninger på hva lønns- og prisveksten har vært foregående år, og anslår hva det kommer til å bli fremover. I disse regnestykkene er det mange ukjente faktorer, og ofte skjer det noe uforutsett som gjør at de forventede regnestykkene slår feil. I 2020 var det spesielt stor forskjell på de tidlige anslagene og det endelige resultatet. Årsaken er kjent: Det var umulig å se konsekvensen av koronapandemien i desember 2019.

En mindre kjent, men svært viktig, beregningsinstans i lønnsoppgjørene er TBSK (Det tekniske beregnings- og statistikkutvalg for kommunesektoren) og TBU (Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene). Dette er utvalg hvor partene i lønnsoppgjørene sammen regner på og blir enige om fjorårets reelle lønnsvekst var. De to utvalgene leverer sine rapporter i god tid før lønnsforhandlingene starter. Målsetningen er at man ikke skal krangle om hva som er de riktige tallene, når man går inn i lønnsforhandlinger. Siden alle parter er representert i TBSK, foreligger det altså en enighet om hvordan lønnsutviklingen har vært, og partene slipper å diskutere de faktiske forhold i forhandlingene.

Frontfaget Forventningene i mars, rett før årets oppgjør skulle starte, var en lønnsvekst på 3,6 prosent – noe som var et godt utgangspunkt. I høst, etter flere måneder med covid-19, var anslaget for lønnsvekst nede i 1,7 prosent. De første som starter lønnsforhandlinger i Norge, er det såkalte frontfaget. Partene i offentlig sektor må forholde seg til resultatet her. Frontfaget, eller konkurranseutsatt sektor, ønsker ikke en lønnsvekst i Norge som er større enn lønnsveksten til handelspartnerne fordi dette svekker konkurranseevnen til norsk industri.

Konkurranseutsatt sektor legger rammene for lønnsutviklingen i offentlig sektor. På den måten blir lønnsnivået i Norge sammenpresset. Dette er den norske modellen – en modell det er bred politisk enighet om, også blant partene i arbeidslivet. Overheng Da lønnsoppgjøret i offentlig sektor var ferdig i høst, var det mange som stilte spørsmål ved størrelsen på lønnstillegget. Det kunne se ut som 1,7 prosent var redusert til 0,3 prosent. Hva var det egentlig som skjedde?

Jo, differansen mellom 1,7 og 0,3 prosent var det såkalte overhenget. For å forstå hva overheng er, må man se det fra arbeidsgivernes perspektiv. Lønnsutgiftene er en del av en budsjettpost som legges ved kalenderårets start. Da er det en utfordring at økningen i lønn gjennom tariffoppgjør vanligvis skjer per 1. mai. Overhenget er forskjellen mellom gjennomsnittslønna per måned gjennom et helt kalenderår og månedslønnen ved utgangen av året. Dette betyr at selv om du ikke får en eneste lønnsøkning året etter, vil lønnsutgiftene være høyere dette året enn det foregående.

La meg vise med et eksempel: Ved inngangen av året tjener du 500 000. Lønnsjusteringen per 1. mai er 10 prosent, altså en ny lønn på 550 000. Gjennomsnittslønn dette året være 533 333,–. Neste år vil årslønna di være 550 000 per 1. januar, altså har du allerede fått en lønnsvekst på 3,12 prosent eller 16 667 kroner. Hvis du får en ny lønnsøkning på 10 prosent per 1. mai, må du trekke fra de 3,12 prosentene for de har du allerede fått.

Glidning Glidning er den lønnsutviklingen som har skjedd utenom de ordinære lønnsforhandlingene. For undervisningsper-