Bekymret for juniorene

Seniorforskere bekymret for juniorene

Arbeidstakere under 34 år mister i større grad motivasjon for å jobbe under koronapandemien enn eldre arbeidstakere, som er mer robuste og rustet for å takle tilværelsen med hjemmekontor.

AV | Dagne Nordli

DET ER IKKE OFTE juniorer er i fokus når Senter for seniorpolitikk har sin årlige forskningskonferanse. Men i oktober i år, da resultatene fra Norsk seniorpolitisk barometer ble lagt frem, var flere av forskerne som kommenterte det anerkjente arbeidslivsbarometeret, nesten mer opptatt av de yngre arbeidstakerne på visse punkter enn av seniorene.

Årets undersøkelse gikk ut til 3000 yrkesaktive arbeidstakere i alle aldre, over halvparten av dem i undervisning i offentlige skoler eller i annen offentlig tjeneste. Fokus for barometeret er hvordan folk i ulike aldersgrupper opplever sider ved jobben sin, som jobbmotivasjon og tanker om når man vil gå av med pensjon. I år ble det også stilt spørsmål som kan relateres til korona-situasjonen. Man ønsket å se på hvordan en situasjon med mye bruk av hjemmekontor har påvirket motivasjonen for jobben, og hvordan man har mestret nye digitale verktøy.

Oppsiktsvekkende for årets undersøkelse er at de yngste arbeidstakerne – de under 34 – signifikant oftere enn de eldre arbeidstakerne signaliserer at de opplever negative endringer i jobbmotivasjonen under koronapandemien. Hjemmekontor kan synes som en viktig faktor for ikke å ha det bra på jobb for de yngre arbeidstakerne. Barometeret viser at de eldste arbeidstakerne er mer robuste og takler denne type endringer bedre enn juniorene. I aldersgruppen 55 til 67 år på hjemmekontor sier 70 prosent at de er like motivert for jobben som før pandemien.

Nå sier forskerne bak undersøkelsen at seniorene allerede er en selektert gruppe arbeidstakere som har stått i stormen i arbeidslivet lenge. De som er i jobb, er friskere enn de i samme aldersgruppe som ikke jobber, og de mestrer generelt jobbutfordringer godt, inkludert nye digitale verktøy. Like fullt er forskerne bekymret for juniorene og tror den manglende motivasjonen hos mange juniorer kan ha sammenheng med at veiledningen av de yngre arbeidstakerne blir skadelidende når man sitter på hjemmekontor. – Man har dessuten ikke samme mulighet til å få mer ad hoc-pregede råd av mer erfarne kolleger, sa Anne Skevik Grødem ved institutt for samfunnsforskning. Og sammen med de aller eldste arbeidstakerne – de over 60 – savner juniorene kollegene mest.

Så konklusjonen på undersøkelsen som mest av alt handler om de eldste, er at det er juniorene i arbeidslivet vi må passe ekstra godt på under pandemien slik at de har det bra på jobb.

Stor interesse for digitalt studentkurs

Studentmedlemmer over hele landet ble med da Norsk Lektorlag for første gang forsøkte segpådigitalt studentkurs.

KORONARESTRIKSJONER HAR SATT en stopper for mye av aktiviteten i Lektorstudentenes studentlag, som vanligvis arrangerer både faglige kurs og sosiale arrangementer på studiesteder rundt om i landet. Etter å ha erfart at kurs for tillitsvalgte lar seg gjennomføre som digitalt møte i stedet for fysisk samling, prøvde Norsk Lektorlag seg derfor for første gang på digitalt studentkurs 4. november. Interessen var stor, og til sammen over 140 studenter fulgte med på kurset. – Den åpenbare fordelen med digitale arrangementer er at vi kan gi et faglig tilbud til studentmedlemmer på studiesteder hvor vi ikke har et aktivt studentlag. Vi fikk faktisk inn mange påmeldinger også fra studenter på universiteter og høyskoler hvor Lektorstudentene ikke er aktive, sier organisasjonsrådgiver Roger Johnsen.

Arrangementet ble strømmet fra Norsk Lektorlags kontorer i Oslo, og tema for kurset var lønn og rettigheter i arbeidslivet. – Vi har sett at når vi arrangerer kurs med dette temaet, pleier studentene å ha massevis av relevante spørsmål, og derfor tenkte vi at dette var et høyaktuelt tema når vi skulle prøve ut digitalt studentkurs for første gang, sier Johnsen.

Advokat Else McClimans gav en innføring i jussen som er mest aktuell for studenter og nyutdannede, med fokus på arbeidsmiljøloven og opplæringsloven. Forhandlingssjef Tonje Leborg kurset studentene om tariffavtalene som er inngått mellom arbeidgiver- og arbeidstakersiden, og hvordan studenter skal sørge for at lønna blir så høy som mulig når de skal ut i arbeid. I tillegg gav kommunikasjonssjef Bjørgulv V. Borgundvaag en innføring i Lektorlagets politikk og medlemsfordeler.

Begrenset campusaktivitet og andre koronatiltak gjør at mange studenter ser mindre til venner og medstudenter dette studieåret. Derfor ønsket flere studentlag å legge til rette for et mindre fysisk treff, samtidig som de som ønsket det, kunne følge kurset fra egen sofa. Løsningen ble at noen av studentlagene arrangerte strømmesamlinger hvor studentene kunne se kurset på storskjerm. På Samfunnet i Ås, Deichmanske bibliotek i Oslo, Work-Work i

Smittevernet var på plass da lektorstudenter i Oslo var samlet til digitalt kurs på Deichman Bjørvika.

Trondheim og Tromsø kino var det et titalls personer som deltok på samling med gratis matservering. Den store majoriteten av deltakerne fulgte imidlertid kurset hjemmefra.

Tilbakemeldingene fra kursdeltakerne tilsa at de fleste var svært fornøyde med både innhold og organisering, og flere studenter har kommet med ønsker til tema for lignende kurs i fremtiden.