38
fylkesledere lb # 5 /6-20
Troms og Finnmark
Elleve nye og gamle fylkeslag
Nordland
I LØPET AV året har alle fylkeslagene hatt årsmøter og
Medlemmer etter fylke
fusjonsmøter. De siste gamle fylkeslagene som fusjonerte, var Østfold, Buskerud og Akershus. De utgjør nå det største fylkeslaget – Norsk Lektorlag Viken.
Trøndelag
Møre og Romsdal
Innlandet Vestland
Rogaland
Morten Trudeng leder Norsk Lektorlag Viken
Agder
Hvorfor er du medlem av Norsk Lektorlag? Jeg er medlem av Norsk Lektorlag på grunn av skolepolitikken og lønnspolitikken. Jeg meldte meg inn i Norsk Lektorlag for at alle elever, både faglige sterke og faglige svake, skulle få faglig utbytte av undervisningen. Organisatorisk differensiering er et viktig tiltak for å lykkes i dette arbeidet. Samtidig som alle elevene skal styrke seg faglig, må også lektorer og lærere inneha didaktisk kompetanse. Balansen mellom faglighet og det å ha gode relasjoner og kommunisere med elevene er avgjørende for å lykkes i klasserommet. Jeg meldte meg også inn i Norsk Lektorlag for å arbeide for at lektorer og lærere skulle få en bedre lønnsutvikling. Kollektive lokale lønnsforhandlinger må være grunnlaget for lønnsutviklingen. Hva er utfordringer og muligheter i ditt fylke? For fylkeslaget Viken Lektorlag er utfordringene todelt. For det første må vi arbeide for at organisasjonen i større grad har kontakt og kommuniserer med alle medlemmene i fylkeslaget. Enkeltmedlemmer i kommuner og på skoler må i større
Viken
1394
Oslo
1149
Rogaland
616
Vestland
570
Trøndelag
569
Innlandet
340
Vestfold og Telemark
324
Troms og Finnmark
250
Agder
243
Møre og Romsdal
230
Nordland
183
Lektorstudentene
2377
Totalt
8245
Oslo Viken Vestfold og Telemark
grad bli inkludert i fylkeslaget. For det andre må fylkeslaget arbeide for at skolepolitikken til Norsk Lektorlag blir bedre kjent og innarbeidet i kommunene og fylkeskommunen i Viken. Forhandlinger og drøftinger om arbeidstid vil være en viktig oppgave for tillitsvalgte i Viken. Hvilke utdanningspolitiske/lønnspolitiske saker er viktigst for deg? Lektorer og lærere må få større grad av autonomi når de underviser. Lektorer og lærere som har faglig og didaktisk kompetanse og autonomi i kunnskapsformidlingen til elevene, er viktigst skal vi lykkes i å nå målene i læreplanene. For å styrke autonomien til lektorer og lærere må det bli færre ledere i skolene. På sentralt nivå må blant annet oppgavene til Utdanningsdirektoratet reduseres og i større grad over føres til kommuner og fylkeskommuner. Lønnspolitisk må vi arbeide for kollektive lokale forhandlinger. Objektive kriterier må i størst mulig grad ligge til grunn for forhandlingene. Undervisningen i klasserommet er ikke et objektivt kriterium.
