18
leserinnlegg lb # 5 /6-20
Trine Lise Gressløs
Lektor ved Frederik II videregående skole
Problematiske tegninger kan utvikle samfunnet DRAPENE SOM NÅ hjemsøker Europa,
ble utløst av noe jeg som religionslærer har gjort ofte, nemlig vist karikaturtegninger av Muhammed. Jeg viser disse kontroversielle meningsytringene fordi de er en mulighet til å utvikle refleksjonsevne, forståelse og kritisk ettertanke hos unge mennesker som er med på å utvikle det pluralistiske samfunnet.
Forstår når vi snakker om det Karikaturtegningen jeg har best erfaring med, er faktisk en av de mest provoserende av alle. Det er den som fremstiller Muhammed med en bombe på hodet. Denne tegningen er et hardt knyttneveslag midt i ansiktet på mange muslimer. Budskapet i tegningen er at Muhammed er terrorist. Når vi vet hvilken posisjon Muhammed har i islam, er det også en rimelig tolkning at muslimer generelt er terrorister. Det stemmer selvsagt ikke. De aller fleste av verdens 1,5 milliarder muslimer er fredelige mennesker som frykter terror like mye som andre gjør. Overfor noen elever er det viktig å presisere dette opplagte poenget. Men de aller fleste forstår det når vi snakker om det. Derfor forstår de også problemet med at tegningen ligger et tastetrykk unna oss alle. Googler du «Muhammed», er denne karikaturen et av de alle første bildene som kommer opp. Kan det tenkes at denne tegningen kan misbrukes til å spre fordommer og
muslimhat? Ja, og derfor bør vi undervise om den.
Saklig religionskritikk Den franske læreren Samuel Paty ga sine muslimske elever muligheten til å gå ut av klasserommet før han underviste om tegningene. Det har ikke jeg gjort. Alle elever i Norge, også muslimer, lever i et liberalt samfunn der religionskritikk har en naturlig og viktig rolle. Spesielt karikaturdebatten vil antagelig få mye oppmerksomhet fremover. Derfor må vi alle snakke om religionskritikken som ligger i disse tegningene. Men vi må gjøre det med innestemme. Den saklige religionskritikken i akkurat denne tegningen ligger i det historiske faktum at Muhammed ble hærfører og statsmann på slutten av livet sitt. Hvis man skal ha Muhammed som forbilde uten at man tar hensyn til at han var født inn i en konkret kontekst – et brutalt og udemokratisk samfunn, blir veien til religiøs begrunnelse for diktatur og vold kort. Det er i denne tradisjonen den voldelige islamismen står. De vil rekonstruere det politiske prosjektet Muhammed startet på 600-tallet i Arabia. Og har man en slik oppfattelse av Muhammed, er karikaturtegningen en legitim religionskritikk. Slike refleksjoner må alle elever få mulighet til å være med på.
Når kritikken kommer innenfra Dessuten må de muslimske stemmene få være med i refleksjonen. For det som
muslimske elever sier når de ser tegningen, er at terroristene ikke er muslimer, og at terror er uforenlig med islam. Selv om alle har rett til å problematisere dette premisset, er dette noe vi først og fremst bør applaudere og lytte til. For den mest effektive religionskritikken er den som kommer innenfra. Derfor bør disse stemmene får oppmerksomhet og anerkjennelse. Det kan skje i klasserommet – hvis alle er til stede. Slik kan faktisk en problematisk karikaturtegning av Muhammad bidra til å illustrere hvordan vi sammen, på tvers av religioner og kulturer, står sammen mot ekstremismen
Bidra til økt forståelse Mitt hovedpoeng for å bruke karikaturtegninger i undervisningen er å illustrere at det kan være forskjell på etikk og jus, og at begge deler hører hjemme i et demokratisk og pluralistisk samfunn. Det dilemmaet står vi alle overfor hele tiden. Det er mye vi har lov til å si, som ikke bør sies. Det er mye som kan sies bedre. Hvorvidt karikaturene skal vises i klasserommet, må derfor den enkelte lærer vurdere. Men hvis tegningene kan bidra til økt forståelse, refleksjon og kritisk refleksjon, bør vi bruke dem. Vi skal huske at nettopp dette samfunnsperspektivet er en viktig begrunnelse for ytringsfriheten.
