MR-ELASTOGRAFI
Går nye veier for å måle stivhet i hjernen For å måle stivhet i lever, er det vanlig å bruke MR-elastografi. Nå prøves metoden ut i hjernen. TEKST: TONE AGUILAR – Vi har mange gode MR-teknikker for
å måle blodstrøm og vannets bevegelse i hjernen, men vi har ingen teknikker i klinisk bruk som måler stivheten, sier Siri Svensson, medisinsk fysiker ved Oslo universitetssykehus. – Det er flere sykdommer hvor man kan se for seg at stivheten i hjernen vil bli påvirket, blant annet ved hjernekreft, fortsetter hun. Svensson er med i en forskergruppe ved OUS som forsker på bruken av MR-elastografi i hjernen, og dette er også temaet for doktorgraden hun jobber med. Tidligere i år publiserte hun og kollegene en artikkel i The Journal of Magnetic Resonance Imaging hvor de ser på bruken av metoden i hjernen på friske personer. – Dette var den første av tre artikler som inngår i doktorgradsarbeidet mitt, forteller Svensson. – De to neste artiklene vil være på pasienter med hjernesvulst.
Ingen fasit
Studien ble gjort på friske frivillige personer for å prøve ut MR-elastografi-metoden. – Vi er de første i Norge som bruker denne metoden i hjernen, derfor var det viktig å få metoden til å virke, og å vite hvordan resultatene ser ut i den friske hjernen før vi begynner å anvende den på pasienter, presiserer hun. – Det som er litt krevende, er at vi ikke har noe å måle metoden mot da vi ikke har noen fasit på hvor stiv og myk ulike deler av hjernen er fordi det ikke finnes noen andre ikke-invasive måter å måle dette på. Hva de spesielt ønsket å se på, var
18
hvorvidt de fikk samme resultat når de målte samme person to ganger. De konkluderte med at det er en robust teknikk når det gjelder repeterbarhet. – Men samtidig fikk vi ikke prikk like målinger på den samme personen to ganger, presiserer Svensson. – Denne forskjellen er det bra å være obs på når vi skal måle i pasienter, og det er bra å ha et tall på hvor stor variasjonen kan være. Hvis forskjellen i stivhet er på mindre enn 0,1 kilopascal, presiserer hun at de ikke kan konkludere med at det er noen forskjell i stivhet da dette er en variasjon som de har sett på de friske personene. Jungel av metoder
Videre trekker Svensson frem at det er mange måter å gjøre MR-elastografi på. – Både med hensyn til utstyr og ulike måter å rekonstruere bildene på, forklarer hun. – Det er en jungel av metoder, og vi ønsket også å se på hvordan rekonstruksjonsmetodene påvirket resultatet. De brukte to forskjellige rekonstruksjonsmetoder i studien. – Vi ser at den ene målingen gir høyere tall enn den andre, sier hun. – Og en av hovedkonklusjonene, som også andre har funnet før oss, er at hvilket tall man får, avhenger av hvordan man gjør rekonstruksjonen. Hvilket hun påpeker er viktig å ha i bakhodet spesielt hvis man sammenligner mellom studier. – Slik at man er forsiktig med å sammenligne to tall som er funnet på veldig forskjellige måter, presiserer hun. – Det er derfor man heller ser på
Siri Svensson.
FOTO: PRIVAT
relative tall, noe man kommer fram til ved å ta alle målingene man får i ulike deler av hjernen, og dele på gjennomsnittsverdien i hvit substans. Målt slik oppførte ulike hjerneområder seg likt mellom de to rekonstruksjonsmetodene de anvendte. – Relativt sett fant vi derfor det samme med hensyn til om det er stivere eller mykere mellom de ulike delene i hjernen, forklarer hun. Skanner pasienter med hjernekreft
Nå er de i gang med å ta MRelastografi av pasienter med hjernesvulster. – Vi skanner en gruppe pasienter med meningeomer, sier Svensson. – Dette er svulster i hjernen som kan være både myke og harde. Hun påpeker at det er spesielt nyttig for kirurgene å vite før operasjonen hvor hard svulsten er, da dette kan være forskjellen på om operasjonen tar to eller ti timer. – I tillegg har vi et prosjekt i fellesskap med kirurgene hvor vi
Hold Pusten 3/2021
