MR-elastografi av hjernen

Går nye veier for å måle stivhet i hjernen

For å måle stivhet i lever, er det vanlig å bruke MR-elastografi. Nå prøves metoden ut i hjernen.

TEKST: TONE AGUILAR

– Vi har mange gode MR-teknikker for å måle blodstrøm og vannets bevegelse i hjernen, men vi har ingen teknikker i klinisk bruk som måler stivheten, sier Siri Svensson, medisinsk fysiker ved Oslo universitetssykehus. – Det er flere sykdommer hvor man kan se for seg at stivheten i hjernen vil bli påvirket, blant annet ved hjernekreft, fortsetter hun.

Svensson er med i en forskergruppe ved OUS som forsker på bruken av MR-elastografi i hjernen, og dette er også temaet for doktorgraden hun jobber med. Tidligere i år publiserte hun og kollegene en artikkel i The Journal of Magnetic Resonance Imaging hvor de ser på bruken av metoden i hjernen på friske personer. – Dette var den første av tre artikler som inngår i doktorgradsarbeidet mitt, forteller Svensson. – De to neste artiklene vil være på pasienter med hjernesvulst.

Ingen fasit

Studien ble gjort på friske frivillige personer for å prøve ut MR-elastografi-metoden. – Vi er de første i Norge som bruker denne metoden i hjernen, derfor var det viktig å få metoden til å virke, og å vite hvordan resultatene ser ut i den friske hjernen før vi begynner å anvende den på pasienter, presiserer hun. – Det som er litt krevende, er at vi ikke har noe å måle metoden mot da vi ikke har noen fasit på hvor stiv og myk ulike deler av hjernen er fordi det ikke finnes noen andre ikke-invasive måter å måle dette på.

Hva de spesielt ønsket å se på, var hvorvidt de fikk samme resultat når de målte samme person to ganger.

De konkluderte med at det er en robust teknikk når det gjelder repeterbarhet. – Men samtidig fikk vi ikke prikk like målinger på den samme personen to ganger, presiserer Svensson. – Denne forskjellen er det bra å være obs på når vi skal måle i pasienter, og det er bra å ha et tall på hvor stor variasjonen kan være.

Hvis forskjellen i stivhet er på mindre enn 0,1 kilopascal, presiserer hun at de ikke kan konkludere med at det er noen forskjell i stivhet da dette er en variasjon som de har sett på de friske personene.

Jungel av metoder

Videre trekker Svensson frem at det er mange måter å gjøre MR-elastografi på. – Både med hensyn til utstyr og ulike måter å rekonstruere bildene på, forklarer hun. – Det er en jungel av metoder, og vi ønsket også å se på hvordan rekonstruksjonsmetodene påvirket resultatet.

De brukte to forskjellige rekonstruksjonsmetoder i studien. – Vi ser at den ene målingen gir høyere tall enn den andre, sier hun. – Og en av hovedkonklusjonene, som også andre har funnet før oss, er at hvilket tall man får, avhenger av hvordan man gjør rekonstruksjonen.

Hvilket hun påpeker er viktig å ha i bakhodet spesielt hvis man sammenligner mellom studier. – Slik at man er forsiktig med å sammenligne to tall som er funnet på veldig forskjellige måter, presiserer hun. – Det er derfor man heller ser på relative tall, noe man kommer fram til ved å ta alle målingene man får i ulike deler av hjernen, og dele på gjennomsnittsverdien i hvit substans.

Målt slik oppførte ulike hjerneområder seg likt mellom de to rekonstruksjonsmetodene de anvendte. – Relativt sett fant vi derfor det samme med hensyn til om det er stivere eller mykere mellom de ulike delene i hjernen, forklarer hun.

Skanner pasienter med hjernekreft

Nå er de i gang med å ta MRelastografi av pasienter med hjernesvulster. – Vi skanner en gruppe pasienter med meningeomer, sier Svensson. – Dette er svulster i hjernen som kan være både myke og harde.

Hun påpeker at det er spesielt nyttig for kirurgene å vite før operasjonen hvor hard svulsten er, da dette kan være forskjellen på om operasjonen tar to eller ti timer. – I tillegg har vi et prosjekt i fellesskap med kirurgene hvor vi

Siri Svensson.

FOTO: PRIVAT

FOTO: OUS

sammenligner MR-elastografi av hjernen før operasjon med vurderingene legen gjør med tanke på hvor hard eller myk svulsten er, sier hun.

Hun forteller videre at hun også bruker metoden på pasienter med glioblastom, som jo er den mest aggressive formen for hjernekreft. – Pasientene blir behandlet med kirurgi, cellegift og stråleterapi, men vi ser at det er stor forskjell i hvordan behandlingen virker på dem, forteller fysikeren.

De ser nå på om de kan bruke MRelastografi til å måle stivheten i vevet for å se om det er noen forskjell mellom pasienter som kan forklare hvorfor noen pasienter responderer bedre eller dårligere på behandlingen. – Når svulsten vokser, er det mange krefter i sving, fortsetter Svensson. – En svulst som vokser i hjernen, dytter på vevet rundt, siden hjernen er omgitt av skallen. Deretter dytter vevet tilbake på svulsten, og vi er interessert i å se på hvordan dette påvirker svulsten.

Hun trekker frem at det for eksempel kan være at hvis det blir veldig stivt rundt svulsten, så kan blodårene som går inn til svulsten, bli presset sammen.

– Og vi får ikke noen blodstrøm inn til svulsten, og det kan gjøre at medisin ikke når fram og at stråleterapien ikke virker like godt, presiserer hun.

En vibrerende boks

Svensson synes det er spennende å være med på å etablere en ny teknikk ved OUS og i landet generelt. – Og det er en veldig fascinerende måte man lager disse bildene på, sier hun.

– Med denne MR-elastografien så legger vi en vibrerende boks på hodet til pasienten som rister ganske kraftig, som en vibrerende mobiltelefon.

Mens boksen rister over en fem minutters-periode, tar de en rekke bilder hvorfra de regner ut stivhetsverdiene slik at de får et stivhetskart over hjernen. – I starten var det en del problemer med å få denne ristingen til å bli riktig, medgir hun. – Det var derfor mange tekniske ting vi måtte finne ut av til å begynne med, men nå er teknikken oppe og går, og vi skanner pasienter hver uke. n post@holdpusten.no

«Vi er de første i Norge som bruker denne metoden i hjernen.»

For knapp kreditering

Til Hold Pustens sak om stråledoserapportering i nummer 2 2021 fikk vi trykke et illustrasjonsfoto tatt av OUS, som ble kreditert OUS. Vi ble i ettertid gjort oppmerksom på at bildet skulle vært kreditert slik: Katrine Lunke/Apeland/OUS.

STRÅLEDOSERAPPORTERING

RAPPORTERING TIL NPR

Hold Pusten 2/2021

Hun presiserer at dispensasjonen omfat-ter kun rapportering av data for bildedi-agnostikk, bildeveiledet intervensjon og nukleærmedisin, da data fra stråleterapi rapporteres fortløpende til NPR også fra Helse Sør-Øst. – Det er primært Helse Sør-Øst som ikke er kommet i gang med rapportering av data fra radiologi ennå, fortsetter hun. – Hvilket har å gjøre med at de har vært i en vanskelig situasjon på grunn av at inn-føring av regionalt RIS/PACS-system fra Carestream ble avsluttet og nytt regionalt anbud måtte gjennomføres. Det nye anbudet omfattet også et felles regionalt dosemonitoreringssystem. – DSA konkluderte med at det ville virke sterkt urimelig å pålegge helseforetakene i Helse Sør-Øst å implementere egne dosemonitoreringssystem i påvente av det regionale anbudet og innvilget derfor en midlertidig dispensasjon, avklarer hun og legger til:

– Men siden Helse Sør-Øst ikke har kunnet vise til konkrete planer for regional utrulling av nytt RIS/PACS-system i nær fremtid, er nå helseforetakene pålagt å etablere system for rapportering av aktivitetsdata fra de gamle eksisterende RIS-systemene. Friberg presiserer videre at de har gitt Helse Sør-Øst et spesielt vilkår i dispensasjonen om en suksessiv implementering og utvikling av de nødvendige systemene. – Dette for å sikre at det jobbes fortløpende med en utrulling av nytt regionalt dosemonitoreringssystem og etablering av system for rapportering av aktivitetsdata fra eksisterende RIS-system, sier hun. – For vi vil unngå at alle helseforetakene i Helse Sør-Øst venter til utgangen av 2021 før de starter å rapportere. Siste frist for å komme i gang med rap-portering er nå 31. desember 2021. – I tillegg til Helse Sør-Øst har noen pri-vate sykehus også fått innvilget midlertidig 4 Det vil si alle som leverer bildediagnostiske tjenester i offentlig regi, altså helseforetakene og private aktører som har avtale med det offentlige. – Dette vil bidra til å gi et bedre og mer korrekt sammenligningsgrunnlag for den faktiske strålebruken innen medisinsk diagnostikk og behandling i Norge, sier radiograf Brede Randen til Hold Pusten. Han er strålevernansvarlig radiograf ved Sykehuset Innlandets bildediagnostiske avdelinger i Hamar og Elverum, og han sitter i en arbeidsgruppe i Helse Sør-Øst som dispensasjon, sier hun og avklarer at den krevende situasjonen som helsevesenet er i som følge av koronapandemien har vært en avgjørende faktor for at enkelte virksomhe-ter har måttet søke om dispensasjon. Hun understreker at Helse Nord, Helse Midt og Helse Vest har implementert syste-mer for dosemonitorering og for rapporte-ring av aktivitets- og dosedata til NPR. – Helsedirektoratet arbeider nå med validering av innrapporterte data, og DSA bistår med kvalitetssikring av disse, avklarer hun. – Dette arbeidet har blitt noe forsinket på grunn av covid, men planen er at DSA skal få tilgang på anonyme data for overvå-king av medisinsk strålebruk innen utgangen av 2021. Må avklare sikkerheten Rapporteringen av stråledoser i Helse Sør-Øst inngår sammen med et nytt RIS/ PACS, en samhandlingsløsning og et multimediaarkiv i det regionale helseforetakets nye radiologianskaffelse. Sectra ble på slutten av fjoråret valgt som leverandør for radiologiløsningen. Når det gjelder dosemonitoreringen, så skal Sectra nå levere Dosetrack som er den samme løsningen som de tre andre helseregionene har tatt i bruk. – Selve avtalen med leverandør signerte vi i januar 2021, slik at vi har akkurat startet på gjennomføringen av prosjektet, uttaler prosjektets leder, Ove Torpe til Hold Pusten. Han er ansatt i Sykehuspartner. Nå som leverandør er valgt, sier han de ligger i rute med hensyn til kravet om å rapportere doser innen utgangen av året. – I forhold til mange andre løsninger som vi tar i bruk, som for eksempel RIS/ PACS, så er dette en enklere løsning å sette opp, sier Torpe. – Dessuten er løsningen allerede i bruk flere steder, blant annet i de andre helseregionene, og vi slipper å etablere driftsmiljø, fordi dette er en skytjeneste hvor de ulike helseregionenes data lagres i Sectras datasenter i Sverige. Siden løsningen baserer seg på en skyt-jeneste hvor pasientdosene vil bli lagret, peker han på at en av utfordringene i fasen de befinner seg i nå, blir å avklare sikkerheten rundt dette. – Det blir pasientdata som skal lagres hos en ekstern leverandør, og vi må gjennom en sikkerhetsvurdering slik at vi får lov til Stråledoserapportering skal sørge for at strålingen den enkelte pasient blir utsatt for, blir overvåket og varslet på en enklere og tryggere måte enn i dag, skriver Helse Sør-Øst på sine nettsider. ILLUSTRASJONSFOTO: OUS Hold Pusten 2/2021

skal bidra til at rapporteringsløsningen skal bli så funksjonell som mulig. – Jeg er opptatt av at radiografer skal bli representert i både utviklingen og bruken av denne løsningen, understeker Randen og utdyper: – Det er viktig å ha med seg radiografene, fordi det er vi som kjenner til hele flyten i de ulike bildediagnostiske modalitetene og eventuelt hvorfor en stråledose er høy for en undersøkelse.

Samtidig legger han vekt på at dosemonitoreringen åpner opp for å gå aktørene,

Snart i boks over hele landet

Helse Sør-Øst skal i løpet av året i gang med å rapportere radiografer deriblant, etter i sømmene. stråledoser og aktivitet til NPR. Med det vil hele landet være – Dette gjør at vi må gjøre vårt beste, og målet er også at en slik dosemonitorering i gang med dosemonitorering og rapportering av data innen skal øke kvaliteten på det vi gjør, understremedisinsk strålebruk. ker radiografen. TEKST: TONE AGUILAR Siste frist Rapporteringen er et krav som ble innlemmet i strålevernforskriften i 2017, og selve forskriftskravet trådte i kraft 1. januar 2020. Kravet er at det må etableres systemer for dosemonitorering og at aktivitets- og dosedata skal rapporteres til Norsk pasientregister (NPR) som igjen leverer dataene til Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA). – Helse Sør-Øst fikk innvilget midlertidig dispensasjon fra disse kravene i 2020, og denne dispensasjonen er nå forlenget ut 2021, sier fagdirektør ved DSA, Eva Friberg til Hold Pusten.