Hold Pusten 03 2021

Hold Pusten Nr. 3 – 2021 – 48. årgang

fagtidsskrift for norsk radiografforbund • Journal of the Norwegian Society of Radiographers

Radiograf og doktor på UL

Mot NRF-landsmøte

SLIK BLIR STYRET (Sannsynligvis)

Snart klart for protonterapi

Radiografer i streik

D LA S T N E ÅR! APPEN V V EL A IG T R A N CE A SS IS TA

Familie

Hvor går ferien i år?

Det blir kanskje ingen utenlandsferie i 2021 heller.

Selv om du skal feriere i Norge, er det like viktig med en god reiseforsikring. Som medlem i NRF kan vi tilby deg en av markedets beste og rimeligste reiseforsikringer. Vi forsikrer deg fra det øyeblikket du går ut av døra hjemme - uansett om du bare skal en tur på butikken.

Kr 1 046 Én person

Kr 951

Skal barna dine spille fotballcup i sommer? Kjøp familiedekning, så er de også ivaretatt.

Velg NRFs helårs reiseforsikring!

Telefon: 23 11 35 89 | post@forsikring.radiograf.no | www.radiografforsikring.no

22

Streiken, styrefolka og jobbglideren

«Folk er veldig gira, det virker som det har vært nødvendig at dette skjer.»

Ordene faller når sykehusstreiken er inne i sin ellevte dag, og tilhører Thomas Gulbrandsen, foretakstillitsvalgt for NRF ved Ahus og ansvarlig for Unios konfliktberedskapssystem (KBS) ved samme foretak. Han forteller om radiografkolleger som trygler om å få bli tatt ut i streik, fordi engasjementet er så stort.

Også NRF-forbundsleder Bent R. Mikalsen, som har møtt streikende flere steder på Øst- og Vestlandet de siste par ukene, rapporterer om stor streikevilje og et sterkt engasjement.

«Det er tydelig at medlemmene våre er klare for å stå i denne kampen, sier han.»

Kanskje kjenner vi utfallet av streiken når dette leses, men uansett er det verdt å få med seg vår oppsummering av streiken på dag nummer tolv, du finner den på side 14.

I november er det tid for landsmøte i NRF, og det betyr at det skal velges nytt forbundsstyre. Vi har snakket med noen av dem som blir å finne i styret den neste treårsperioden, dersom valgkomiteen får det som den vil. Og én som forlater styret etter hele 19 år. Les mer på side 6.

I Hold Pusten nummer 3 2014 kunne du lese om jobbglideren Lydia Johnsen som fortalte hun var glad hun ikke fikk jobb som radiograf rett etter studiene i 2006, da det ledet henne til Danmark og til en tilværelse som ultralydtekniker. Nå har hun tatt doktorgrad, og i avhandlingen har hun sammenlignet bruken av CT og UL på pasienter som er operert med stentgraft. Du møter henne på side 22.

Det er litt av det du finner i dette nummeret. Og selv om vi med denne utgaven ønsker god sommer, må du ikke glemme å tipse oss dersom det er noe du mener vi bør skrive om. tone.rise@holdpusten.no

24

Innhold Aktuelt og fag 14 Radiografer i streik 18 MR-elastografi av hjernen 20 Dagsforløp for blærekreftutredning 22 Lydia Johnsen har tatt doktorgrad på UL 24 Snart klart for protonterapi 27 Røntgen der pasientene er 29 UL kan ødelegge koronavirus Faste spalter 4 Kryssordløsning og vinner fra sist 13 Stilling ledig 35 Kryssord 30 Min arbeidsplass 38 Hold Pusten fra arkivet 39 Quiz: Ti på tampen

Hold Pusten nr. 3/2021

Forbundsaktuelt 5 Forbundslederen 6 Valgkomiteen har talt

8 Bredde og variasjon

9 Hjertesak: Tillitsvalgtrollen

10 Lønn på topp

11 Synlighet og fagutvikling

12 Veteranens farvel 32 Det akademiske kvarter Flere radiografer inn i forskning 33 Fagartikkelprisen 2020: Her er vinnerne 33 Delta i abstractkonkurransen 34 Kommentar: Ikke kødd med pauserommet vårt

«La det ikke være tvil om at vi har nyttige perspektiver som er viktige å få frem innenfor mange deler av radiologien. Dette krever imidlertid at vi blir flinkere til å heve stemmen når vi kan.»

Helene Mork-Knudsen i «Det akademiske kvarter». Les mer på side 32.

Hold Pusten Fagtidsskrift for Norsk Radiografforbund ISSN 0332-9410 Rådhusgt 4A, 0151 OSLO

www.holdpusten.no ansvarlig redaktør

29

Ansvarlig redaktør: Tone Rise Tlf. 470 19 141 tone.rise@holdpusten.no Vitenskapelig redaktør: Solveig Hofvind solveig.hofvind@kreftregisteret.no

Annonseansvarlig: Anne-Lise Fængsrud LK Media AS Telefon: 996 48 546 E-post: anne-lise@ lkmedia.no

Grafisk design: Lovborn Design Trykk: Merkur Grafisk Forsidefoto: Istock

Abonnement: nrf@radiograf.no 600 kr. pr. år (Norge) 735 kr. pr. år (utland) NRF-medlemmer får bladet gratis.

3

KRYSSORDLØSNING

Hvem stakk av med seieren sist?

Vinner av kryssord i Hold Pusten nummer 2 2021 ble Leif-Arne Paulsen, Ramfjordbotn, vi gratulerer!

Tre Flax-lodd er sendt deg per snailmail.

Du finner et ferskt kryssord på side 35!

Lik Hold Pusten på Facebook! facebook.com/holdpusten

Holder ganske trygt for deg?

Holder det at det du leser er nesten sant?

Samfunnet preges av en overflod av informasjon, gjennom etablerte og nye kanaler. Fagpressens 216 medlemmer er alle spesialister på sine områder.

Titler med kvalitetsstempelet Fagpressen forplikter seg til å bringe deg uavhengig og pålitelig innhold – underlagt Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakaten. Dette gir kvalitetsjournalistikk, som bidrar til en konstruktiv samfunnsdebatt. Våre medier har 1,9 millioner* månedlige lesere på nett og nær 3,9 millioner** abonnenter og mottakere av papirutgaver.

Det er avgjørende for oss at det du leser er til å stole på.

Les mer om viktigheten av kvalitetsjournalistikk på fagpressen.no/palitelig * ComScore/Kantar **Fagpressens opplagskontroll

FORBUNDSLEDEREN

Streik.

Når dette skrives, den 13. juni, er UNIO og medlemmene av Norsk Radiografforbund i streik ved helseforetakene på 10. dagen. I tillegg er det tatt ut radiografer ved Martina Hansens Hospital, og det er meldt uttak på radiografer tilknyttet helseforetak/Helseplattformen i MidtNorge. Til nå er det gjennomført plassfratredelse for 67 av våre medlemmer.

bekreftet, og vi ser at oppgraderte tall fra SSB anslår pris og lønnsvekst til å bli over 3 prosent i år. Som om ikke det var bekreftende nok, lønnsforhandlingene i Vinmonopolet endte sist uke med en ramme på om lag 3,1 prosent. De ansatte der er organisert i samme forhandlingsområde og har samme forhandlingsmotpart som helseforetakene, altså Spekter.

«I flere foretak har forhandlingene mer fortonet seg som fordeling av penger, nærmest lønnsdiktat, og i alle fall ikke som reelle lønnsforhandlinger.» Å ta medlemmer ut i streik er ikke hverdagskost for oss, radiografer ved norske sykehus har ikke vært i streik på svært mange år. Streik skal man ikke ta lett på – og det gjør vi heller ikke. Tvert imot, å streike er siste utvei når man ikke når frem, gjennom forhandlinger og i mekling mellom partene. Det er en sivil rett med lang historikk. Medlemmer som nå er tatt ut, står i front i en lønnskamp for alle våre medlemmer – dette er en posisjon der den enkelte kan føle seg utsatt, de som står i front nå, trenger derfor støtte fra oss alle.

Så, hvorfor streike? I kort: Meklingen nådde ikke frem, tilbudet fra Spekter i meklingen var for lavt til at det kunne aksepteres som en begynnelse for å ta igjen etterslepet for våre grupper.

Lønnsveksten i helseforetakene ble i fjor betydelig lavere enn frontfaget og andre deler av privat sektor. Offentlig sektor tok i fjor ansvar – mens frontfaget, og privat sektor ellers, tok pengene. Offentlig sektor forholdt seg strengt til fronfagsrammen på 1,7 prosent, mens frontfaget selv endte på 2,2 prosent. I privat sektor så man i fjor også et lønnsoppgjør godt opp på tretallet. I år ser det ut til at settingen blir noenlunde lik; frontfaget endte med et anslag på 2,7 prosent – av flere vurdert som et for lavt anslag. Allerede nå tidlig i juni ble det

Hold Pusten 3/2021

Så om ikke Spekter kommer oss i møte, og dersom vi ikke når fram gjennom denne streiken, vil etterslepet på lønn øke betydelig for andre året på rad. Det vil i så fall være dårlig nytt for det generelle lønnsnivået for radiografer og andre av høyskolegruppene i offentlig sektor.

I snitt ligger lønnsnivået for våre grupper betydelig under det som er et gjennomsnitt i Norge – det kan ikke være meningen at frontfaget skal ha en slik effekt – å sementere at våre grupper skal ligge betydelig lavere enn grupper det er naturlig å sammenligne seg med i privat sektor.

Det vi ser nå, er at vi sakker akterut.

forhandlingene mer fortonet seg som fordeling av penger, nærmest lønnsdiktat, og i alle fall ikke som reelle lønnsforhandlinger.

Nå har Unio meldt seg på i denne store debatten om frontfaget og hvordan virkningene av den inn i offentlig sektor faktisk er. En ikke ubetydelig bieffekt av denne streiken samt streikene i kommunesektoren er et fornyet og alvorlig fokus på hvordan lønnsdannelsen i Norge er innrettet. Den bidrar til å opprettholde skjevheter som har vært påpekt lenge, altfor lenge.

Får vi ikke gjort noe med avstanden til privat sektors lønnsnivå, vil vi ikke klare å beholde og rekruttere folk med høy kompetanse til de viktige velferdsyrkene. Det må være attraktivt å jobbe i helseforetakene, og lønnen må stå i forhold til utdanningslengde og den arbeidsbelastningen radiografer og stråleterapeuter står i. n bent.r.mikalsen@radiograf.no

Økt lønn til Unio-gruppene med høy utdanning i helseforetakene er en investering i fremtidens helsetjeneste. Ikke minst har koronapandemien satt søkelys på den viktige rollen radiografen spiller i helsevesenet. Radiografer har stått i førstelinjen under hele pandemien og har en sentral rolle i utredning og oppfølging av også koronapasienter.

Uansett utfallet av den pågående streiken vil vi og Unio i de kommende år for alvor rette søkelyset mot lønnsdannelsen for ansatte i offentlig sektor.

Våre tillitsvalgte ute i sykehusene har i mange år nå erfart en svært streng og lite fleksibel praktisering av frontfaget. I flere foretak har

Forbundsleder i NRF, Bent Ronny Mikalsen.

FOTO: ANNE ELISABETH NÆSS

5

LANDSMØTET 2021

Valgkomiteen har talt

I høst kan delegatene mest sannsynlig igjen sitte konsentrert på plassene sine i landsmøtesalen. Det satses altså på at arrangementet skal finne sted fysisk.

ARKIVFOTO: TONE RISE

6

Hold Pusten 3/2021

Fra vara til styremedlem: EddieAndré Elde.

Nytt styremedlem: Thomas Gulbrandsen.

Fra vara til styremedlem: Hildegunn Ubostad Toft.

Fra vara til styremedlem: Tom Johnny Gundersen.

Forlater styret: Ciaran Kenny.

Forlater styret: Mads Melvold..

FOTO: ANNE ELISABETH NÆSS

FOTO: ANNE ELISABETH NÆSS

FOTO: ANNE ELISABETH NÆSS

FOTO: TONE RISE

FOTO: ANNE ELISABETH NÆSS

FOTO: ANNE ELISABETH NÆSS

«Vi i valgkomiteen mener vi har klart å finne et bredt og variert sammensatt styre og representantskap.»

Hold Pusten 3/2021

7

LANDSMØTET 2021

– Bredde og variasjon I november er det tid for landsmøte i NRF. Det betyr valg av nytt styre. Vi har snakket med noen aktuelle navn i sakens anledning.

TEKST: TONE RISE Aller først en prat med valgkomiteens leder, Kari Fosse, som tidligere har vært vanlig medlem i komiteen og som nå har levert sin første innstilling som leder.

– Hvordan har arbeidet gått?

– Ganske bra. Vi har hatt gående en gruppechat siden forrige landsmøte, og de siste månedene har vi gått aktivt til verks.

Det var litt spennende med tanke på hvor lett det ville være å få folk til å stille, vi var litt redde for at pandemien kanskje har tatt gnisten fra folk.

– Og? – Det slo ikke til. En god del sa ja til gjenvalg, og så var det noen hull vi måtte fylle.

Hun mener den nye digitale hverdagen på mange måte har gjort valgkomiteens jobb mer effektiv.

– Det er enklere å ha møter på sparket med folk fra ulike deler av landet når det gjøres digitalt. Det har gjort at vi har fått vurdert forslag ekstra grundig.

Tipstørke

Fra forbundsstyret forsvinner veteranen Camilla Samuelsen, som har vært andre nestleder i denne perioden.

Heller ikke Tom Johnny Gundersen, Ciaran Kenny og Mads Melvold tar gjenvalg. Av varaene i inneværende periode takker Brit H. W. Bøhler for seg.

– Hva har vært vanskeligst med arbeidet deres?

– Å erstatte Camilla Samuelsen som andre nestleder.

Løsningen for å få alle ordinære medlemmer i forbundsstyret på plass ble delvis å rokere på den eksisterende gjengen av medlemmer og varamedlemmer: Øyvind Bjørklund Pettersen går fra å være ordinært medlem og blir andre nestleder, mens Eddie Andre Elde og Hildegunn Ubostad Toft, begge varaer i inneværende periode, har sagt ja til å stille som ordinære medlemmer. Inn som helt nye styremedlemmer kommer Marita Solberg Mjåtveit og Thomas Gulbrandsen. I tillegg kommer det inn fire nye navn på varalisten.

Fosse forteller at de har slitt mer enn vanlig med å få inn forslag fra publikum. Hun tror koronaen kan være en faktor.

– Foretaks- og plasstillitsvalgte har kanskje ikke blitt kjent med folk på samme måte som før, nå som pandemien har satt en stopper for turer, konferanser og så videre. Vanligvis pleier vi dessuten å få en del tips etter årsmøtene rundt omkring, i år har jeg inntrykk av at mange har vært sene med å ha det, noen har kanskje ikke hatt i det hele tatt, sier hun og legger til: – Vi var innom en 5-6 kandidater som takket nei til styreverv, før vi kom i mål, ellers har det stort sett gått greit.

– Og hva synes du om innstillingen

Valgkomiteens innstilling til forbundsstyre Forbundsleder: Bent Ronny Mikalsen Første nestleder: Jannecke Dalager Andre nestleder: Øyvind Bjørklund Pettersen Ordinære styremedlemmer: Hilde Oline Brodshaug, Trude Camilla Salvesen Frøseth, Marita Solberg Mjåtveit, Hildegunn Ubostad Toft, Eddie-Andre Elde og Thomas Gulbrandsen Varaer: Jørn Rødum, Kristin Wirum, Suzanne Kuven Wick og Atle Hegge

8

Leder i valgkomiteen: Kari Fosse.

FOTO: ANNE ELISABETH NÆSS

På radiograf. nå som den er no finner du også klar, er den styrets innstilling til balansert representantskap med tanke på og ulike komiteer. kjønn, geografisk tilhørighet og arbeidsområde?

– Ja, vi i valgkomiteen mener vi har klart å finne et bredt og variert sammensatt styre og representantskap.

– Men landsmøtet bestemmer, så det gjenstår å se hva de synes, sier hun.

– Og du tar en ny runde som leder for valgkomiteen?

– Jepp, alle vi tre medlemmene fortsetter.

Og denne gangen akter hun ikke å bli snytt for den avsluttende feiringen de hadde tenkt å unne seg i år etter at jobben med innstillingen var gjort. De hadde nemlig satset på pubquiz når innstillingen var klar.

– Den viktigste jobben for oss fra dag én etter valget? Å lese oss opp så vi er klare for pubquiz i Bergen våren 2024!

Hold Pusten 3/2021

Tillitsvalgtrollen som hjertesak For tre år siden gikk en fersk Jannecke Dalager med skrekkblandet fryd rett inn på plassen som første nestleder. Nå tar hun gjenvalg.

– Jeg var veldig spent og gledet meg veldig til å ta del i styrearbeidet da, forteller hun.

– Heldigvis ble jeg raskt komfortabel med rollen, fortsetter Dalager, som er foretakstillitsvalgt for Helse Møre og Romsdal og fagradiograf ved generell røntgen i Kristiansund, der hun jobber med konvensjonell røntgen, CT og gjennomlysning.

Takket være at hun har lang fartstid som tillitsvalgt, var hun kjent med mye av stoffet som var tema for styrearbeidet, og hun forteller det var lett å engasjere seg fra et tidlig tidspunkt. Samtidig var det også mye nytt.

– Det var (og er) veldig interessant å se fra innsiden hvordan forbundet samarbeider med andre organisasjoner, og hvordan de jobber politisk opp mot departement og så videre.

Glad hun rakk noen fysiske møter

Som første nestleder sitter hun sammen med forbundsleder og andre nestleder også i AU, som møtes flere ganger i året, i tillegg til de fire gangene hele styret møtes.

– Jeg er glad jeg fikk et og et halvt år med fysiske møter i Oslo før alt ble digitalt, selv om det har gått overraskende bra med fremdriften også etter at alt ble flyttet over på Teams, sier hun.

– Hvilke styresaker synes du har vært de viktigste i inneværende periode?

– Det er skummelt å trekke frem noe, men hjertebarnet mitt er fortsatt opprettholdelse og videreutvikling av systemet rundt de tillitsvalgte. Det har vi klart å holde søkelys på, også under koronaen.

– Kan du si litt om hva som har skjedd på den fronten?

– Vi har jobbet med å få til et litt mer strukturert opplæringsløp, både for ferske tillitsvalgte og dem med litt mer erfaring.

Blant annet har vi hatt flere og hyppigere små møter, ikke bare store møter sentralt.

Delt med tanke på lokale lønnsforhandlinger

Ellers har vi jo en veldig utfordrende tariffsituasjon, og den har vi fulgt tett,

Hold Pusten 3/2021

og loddet stemningen rundt blant medlemmene.

– Hvordan er stemningen rundt omkring for eksempel med tanke på systemet med lokale forhandlinger?

– Litt delt. Mange er kritiske, for noen slår det uheldig ut, samtidig ser vi at noen får til noe lokalt som de kanskje ikke hadde fått til sentralt, sier hun og legger til: – Jeg er delt selv også som tillitsvalgt.

Og jeg mener vi skylder oss selv å ta en grundig evaluering av det systemet.

– Det var vel også et hett tema på landsmøtet i 2018?

– Ja, og da fikk vi også i oppdrag å evaluere hovedorganisasjonstilknytningen, noe vi er vi godt i gang med. Vi har utarbeidet et dokument og gått gjennom litt historikk.

– Om Unio?

– Ja. Unio er en stor organisasjon som er tung innen helsefag og er blitt en tydelig stemme og markant samfunnsaktør etter hvert. Der er det mye kompetanse som vi nyter godt av. Dessuten blir NRF sett der, og vi har noe vi skulle ha sagt til tross for at vi er små, sier Dalager, som forteller at evalueringen skal opp i styremøtet i juni, som er utsatt på grunn av streiken som pågår i skrivende stund, og som vi kanskje, men ikke sikkert, vet utfallet av når dette leses.

«Det er artig å se hvor mye det faktisk blir jobba for oss radiografer.»

Andre saker hun nevner som viktige i denne perioden, er etablering av syv interne spesialistgodkjenningsordninger og et større arbeid som er i gang med tanke på MR-sikkerhet, blant annet for å kartlegge hvordan dette ivaretas rundt omkring i landet.

Tillitsvalgtrollen viktig også fremover

– Hva blir viktig fremover?

– Da må vi først se hvordan den politiske plattformen og målplanen

Tar gjenvalg som første nestleder: Jannecke Dalager.

FOTO: TONE RISE

ser ut etter landsmøtet.

– Men, hvis jeg blir gjenvalgt, er det viktig for meg å fortsette trøkket på utvikling av tillitsvalgtrollen, der er det fortsatt mye å hente. Tariffsituasjonen vil nok også ta en del plass, fortsetter Dalager, som ser frem mot det videre styrearbeidet, dersom hun får landsmøtets tillit.

– Som styremedlem og første nestleder har jeg fått en helt unik innsikt i organisasjonsarbeid, som jeg også var inne på i sted. Jeg lært mye om hvordan ting faktisk foregår. Man får en litt annen innsikt i hvorfor ting er som de er. Dessuten: Det er artig å se hvor mye det faktisk blir jobba for oss radiografer, det er det ikke alltid så lett å se utenfra, sier hun og legger til: – På området lønn og tariff for eksempel, der jobber vi veldig hardt, selv om det kanskje ikke synes så godt. For det er ikke lett å endre et slikt system som er avhengig av andre aktører i så stor grad.

– Dessuten er det veldig gøy å møte så mange engasjerte radiografer fra hele landet, som man får i denne rollen, det har gitt meg et nettverk jeg har dratt nytte av både faglig på jobb og som tillitsvalgt.

– Første nesteleder er en opprykksplass, sier noen. Så du må nesten få det uunngåelige spørsmålet: Har du en forbundsleder i magen?

– Vel, da jeg kom inn i forrige runde, hadde jeg ingen tanker om det. Jeg var jo så fersk. Dessuten fungerer det veldig bra som det er nå, og jeg trives utmerket der jeg er.

– Når det sagt, skal man aldri si aldri, men ikke i overskuelig fremtid, sier Jannecke Dalager.

9

LANDSMØTET 2021

Lønn på topp Øyvind Bjørklund Pettersen går fra vanlig styreplass til rollen som andre nestleder, hvis valgkomiteen får det som den vil.

– Vi kommer ikke utenom at lønn er den saken medlemmene er mest opptatt av, sier han.

Pettersen kom inn i NRF-styret som

vara i 2012 og ble ordinært styremedlem i 2015. Men som første vara deltok han mye i styrearbeid også før 2015.

Han har vær tillitsvalgt siden 2006, på litt ulike nivåer, i dag er han seksjonstillitsvalgt for radiografene ved Aker sykehus, der han jobber med MR, CT, konvensjonell røntgen, intervensjon og ultralyd.

På Aker har de lenge hatt gående et prosjekt der de ved hjelp av ultralyd leter etter aortaaneurismer hos alle menn på 65 år i Oslo kommune. Pettersen var er en av radiografene som tidligere utførte disse undersøkelsene, og nå jobber han med vanlig UL-diagnostikk av abdominal-, bekken- og underekstremitetskar.

– Der vi gjør funn, følger vi også opp.

– Hvordan liker du den delen av jobben?

–Veldig gøy og utfordrende, man får brynt seg. UL er noe man kan bli god på, det holder ikke bare å følge en protoll.

– Men det er ikke noe jeg ville gjort dag ut og dag inn, jeg er glad jeg har varierte oppgaver, fortsetter han.

– Har du vurdert å ta videreutdanning innen ultralyd?

– Det er fristende, for som sonograf undersøker man jo mange flere deler av kroppen og har en del andre oppgaver.

Dessverre finnes det Ikke noe skikkelig tilbud her i Norge, man må til utlandet.

– Hvilke saker synes du har vært viktige i inneværende periode?

– Fafo-rapporten er det viktig at vi har fått på bordet, sier han og sikter til rapporten «Mellom menneske og maskin» fra 2020, som beskriver hvordan presset på og arbeidsintensiteten for radiografer i Norge har økt de siste årene.

– Dessuten er det viktig at vi har begynt å snakke om at vi faktisk skal

10

jobbglidning, fine enkelthistorier, men det er bare det. I tillegg til mye arbeid er det ofte flaks og tilfeldigheter som har ført dem inn i nye roller. Vi er veldig mange radiografer med videreutdanning etter hvert, og som er på tilbudssiden, men altfor få får større og mer avanserte oppgaver av den grunn, , sier han og legger til: – Vi må legge til rette for at flere radiografer kan ta på seg nye oppgaver, og få knyttet høyere lønn til ekstra kompetanse. Med spesialistgodkjenningen for beskrivende radiografer og sonografer er vi litt inne på riktig spor.

Lønn, lønn, lønn

På valg som andre nestleder: Øyvind Bjørklund Pettersen. FOTO: ANNE ELISABETH NÆSS

revurdere modellen vi har nå med lokale forhandlinger. Det er ganske stor frustrasjon rundt omkring knyttet til dette, og mange opplever lønnsforhandlingene som fastlåst og diktert ovenfra. Vi forhandler ikke med en reell motpart.

Sykepleierne har for eksempel oppnådd mer enn oss med sentrale forhandlinger.

Så dette er en viktig sak å løfte frem.

Spesialistgodkjenningsordningen er også i hvert fall starten på noe bra. Hvis det blir formalisert bedre og knyttes til lønn og oppgaver – Er det realistisk, mener du?

– Ikke urealistisk, i hvert fall, da hadde det ikke vært noen vits i å begynne med det. Hos sykepleierne er det jo sånn i stor grad.

Faglig utvikling og jobbglidning er også saker Pettersen brenner for.

– Vi hører om en fyr i Stjørdal eller en dame i Bergen som lykkes med

Aller øverst av de viktige sakene rager spørsmål om lønn, mener Pettersen.

– Vi kommer ikke bort fra at lønn er veldig viktig for en fagforening.

Og jeg håper vi lykkes på det området fremover.

Og da mener han både som et løft for hele yrkesstanden og at man får uttelling for ekstra kompetanse og ansvar.

Selv får han ingen tillegg for UL-biten, selv etter noen runder med egen arbeidsgiver hvor han har vist til en B-del der han innfrir de fleste krav for individuelt tillegg.

Han mener et problem er at mange er så glad for å få den typen spennende oppgaver, at de takker ja uansett. Da kan arbeidsgiver unngå å måtte gi ekstra.

Dessuten mener han likelønn blir et viktig tema fremover.

– Radiografyrket er kvinnedominert, og det er feil og urettferdig at vi tjener mindre enn folk med bachelor i mannsdominerte yrker, som for eksempel ansatte innen IT, sier Pettersen og legger til: – Akkurat nå er det spennende å se hva som blir utfallet av streiken, sier Pettersen, som er glad forbundet har Unio i ryggen: – Det hadde ikke vært vanskelig å oppnå noe for lille NRF alene.

(Vi snakker sammen bare dager før radiografer tas ut i streik i juni.)

Hold Pusten 3/2021

Synlighet og fagutvikling Et ubeskrevet blad i NRF-sammenheng er Marita Solberg Mjåtveit, som er innstilt som ordinært styremedlem.

«Så å si alle spørsmål jeg får av medlemmer, handler om lønn – det er det som opprører dem, og som de bryr seg om.»

Han fortsetter: – Det er mange viktige saker, men vi kommer altså aldri utenom at lønn er det aller viktigste. Uten det som hovedsak, hadde vi slitt med rekrutteringen av medlemmer. Så å si alle spørsmål jeg får av medlemmer, handler om lønn – det er det som opprører dem, og som de bryr seg om.

Ser frem til landsmøtet

– Så til din endrede status i styret, ut fra innstillingen. Ble du overrasket da du ble spurt om du vil ta på deg vervet som andre nestleder?

– Ikke helt, ble egentlig spurt sist også, men da var det flere inne i bildet, og jeg skulle bli pappa, så da passet ikke det helt.

– Og nå passer det?

– Ja. Jeg må innrømme at det er litt skummelt, det er så mage flinke og aktive folk i tillitsvalgsystemet som sikker kunne blitt spurt, men når man får den tilliten, må man bare ta den.

– Hva blir det neste, har du ambisjoner om å klatre videre på sikt?

– Jeg trives veldig godt med å jobbe pasientnært. Så jeg har aldri tenkt i de baner eller siktet mot det. Nå skal det sies at det har vært litt tilfeldigheter hele veien med tanke på tillitsverv og styreverv. Og jeg er veldig interessert og engasjert i organisasjonsarbeid.

– Men i så fall blir det frem i tid, jeg må ville det en stund først, fortsetter Pettersen, som ser frem mot landsmøtet, som han håper blir en fysisk affære: – Jeg håper at vi kan møtes og at man ikke bare sitter foran en skjerm.

Landsmøtet er alltid hyggelig, og det blir enda hyggeligere nå som folk er så sultefora på sosial kontakt.

Hold Pusten 3/2021

Hun er til daglig radiograf ved

Haukeland universitetssjukehus, Seksjon for CT og konvensjonell røntgen, der hun jobber mest med CT. Hun forteller at deltagelse i valgkomiteen lokalt på Haukeland er den erfaringen hun har med organisasjonsarbeid.

«Pandemien har vist oss at mange av oss står helt i frontlinjen, det bør anerkjennes.»

– Dette blir min bratte læringskurve!

Jeg har alltid vært veldig engasjert, så dette gleder jeg meg til.

– Hvilke saker brenner du mest for?

Ny i styret: Marita Solberg Mjåtveit.

– Jeg er veldig opptatt av faget vårt.

FOTO: ANNE ELISABETH NÆSS Det må bli mer anerkjent, og mer kjent blant allmennheten. Vi er en yrkesgruppe som har lett for å bli glemt.

– Vi er faktisk uunnværlig i den daglige driften av sykehusene, mange steder omtales vi som «flaskehalsen», og pandemien har vist oss at mange av oss står helt i frontlinjen, det bør anerkjennes. Selv har vi et opplysningsarbeid å gjøre, både forbundet og den enkelte radiograf.

Kompetanseutvikling er også et område hun er spesialt opptatt av.

– Det må tilrettelegges mer for at radiografer kan ta videreutdanning. Dessuten må flere som ønsker det, få muligheten til å ta master. Jeg ønsker meg mer søkelys på hvilke muligheter man har som radiograf.

– Noen tar til orde for at mange ikke får uttelling for masteren sin som radiograf, hvorfor er det viktig at flere tar graden, synes du?

«Når man får utvikle seg faglig, kommer yrkesstolthet og mer motivasjon på kjøpet.»

– Faget vårt er i stadig utvikling, og vi må holde tritt. Dessuten: Når man får utvikle seg faglig, kommer yrkesstolthet og mer motivasjon på kjøpet, sier Mjåtveit.

Selv har hun videreutdanning i CT, og fra høsten skal hun i gang med en master.

– Jeg har søkt og håper å komme inn.

Også hun trekker frem likelønn som en sak hun mener det må jobbes mer for fremover.

Mjåtveit forteller at hun ble litt overrasket da en i valgkomiteen kontaktet henne.

– Tok du betenkningstid?

– Jeg snakket med hun fra valgkomiteen om hva det innebærer og hvor mye som kreves, og tok noe betenkningstid.

– Det blir mye nytt og en del å sette seg inn i. Men jeg gleder meg, det blir spennende!

11

LANDSMØTET 2021

Veteranens avskjed Etter 19 år gir Camilla Samuelsen seg i NRF-styret.

TEKST: TONE RISE – 19 år er lang tid, var det en vanskelig avgjørelse?

– Nei. Ganske rett etter at jeg sa ja sist, da jeg gikk fra å være første til andre nestleder, tenkte jeg at dette ble nok min siste periode.

Samuelsen møter Hold Pusten på Teams, en maidag med seks grader og kuling i hennes hjemby Hammerfest.

– Så kom koronaen, og da slapp jeg å reise, og jeg kjente hvor bra det var. Jeg har brukt utrolig mye tid på reising.

Samuelsen må reise dagen i forveien og ta to fly hvis hun skal ha sjanse til å rekke et møte til normal møtetid i Oslo.

Og med anslagsvis ett møte i snitt per måned – fire styremøter, flere AU-møter og noen møter i spesialistrådet der hun har sittet i den senere tid – sier det seg selv at reisingen har tatt mye plass i livet.

– Men det kunne virket ha virket motsatt, at koronaen gjorde at man innså at dere med lang reisevei i større grad kunne delta på møter digitalt?

– Ja, den tanken har slått meg, men jeg tenker at jeg har stått på for NRF i mange, mange år, og nå er det på tide å overlate plassen til noen andre.

Master neste

– Hva nå?

– Nå blir det master i klinisk helsearbeid, studieretning for stråling i diagnostikk og behandling, som jeg skal ta i Drammen, sier Samuelsen.

Studiet, som tilbys ved Universitetet i Sør-Øst-Norge, er samlings- og nettbasert og tas normalt på deltid over fire år.

– Men det blir nok noe avkortet for min del, på grunn av videreutdanningen jeg har som beskrivende radiograf, så jeg regner med tre år.

– Hva skal du skrive om i masteroppgaven?

– Jeg vet ikke ennå, men det er nærliggende å tenke at det blir noe innen beskrivende radiografi.

12

Samuelsen, som er radiograf ved Hammerfest sykehus, var en av seks på det eneste kullet som hittil har tatt videreutdanning her i Norge innen beskrivelse av skjelettbilder. Det skjedde i 2017.

Beinhard forhandling

– Og nå jobber du omsider som beskrivende radiograf, men det tok tid fra du var ferdig med videreutdanningen til du var i gang. Vil du si litt om den to år lange prosessessen?

– Arbeidsgiver ønsket en beskrivende radiograf, og vi ble oppfordret til å søke.

Jeg fikk tilslaget. Jeg ble forespeilet at jeg skulle beskrive 50 prosent og gå i vanlig turnus resten. Det var det eneste som var klart da jeg begynte å studere, ingenting om lønn eller annet.

Samuelsen forteller at hun og arbeids-

«Jeg tenker at jeg har stått på for NRF i mange, mange år, og nå er det på tide å overlate plassen til noen andre.» giver sto langt fra hverandre da hun var klar til å begynne å beskrive, og skulle bli enige om lønnen. Det førte til at Samuelsen fortsatte i vanlig turnus, og det skulle gå nærmere to år før de ble enige.

– Du sto beinhardt på ditt?

– Ja, og det er ikke før i ettertid at jeg har skjønt hvor tappende det egentlig har vært.

– Var det konfliktfylt?

– Nei, på ingen måte. Og jeg har fått veldig god støtte og full forståelse fra nærmeste leder. Men det var vanskelig å få gehør lenger opp i systemet.

– Og du fikk til slutt det du krevde?

– Ikke det jeg krevde, men de møtte meg et stykke på vei.

– Men nesten to år uten at du fikk brukt det du hadde lært i videreutdanningen. Er det ikke nærmest ferskvare det å være dreven på å beskrive bilder, hvordan holdt du det vedlike?

– Det var kjempefrustrerende. Men jeg benyttet meg av ulike nettressurser jeg visste jeg kunne bruke.

– Har du et råd til andre radiografer som mener de burde kompenseres bedre for videreutdanning?

– Ikke konkret, men jeg vet at det er en del lokale overenskomster der man er i stillingsgruppe 5 med videreutdanning. Er ikke det tilfellet hos deg, har dere en jobb å gjøre!

–– Når det er sagt: Videreutdanning har verdi på flere måter. Det gjør noe med din personlige og faglige utvikling. Og med stoltheten over å være radiograf.

Slipper ikke helt

– Hvilke saker har vært de viktigste i løpet av de 20 årene dine i styret?

– Den lengstlevende saken har vært spesialistgodkjenningsordningen. Den har versert omtrent siden jeg kom inn.

Da kom jo en pilot innen stråleterapi.

Og først i denne perioden er ordningen landet. Det er bra at den er på plass, og den har fått en form som synes å være ok.

– Kommer du til å søke om å bli spesialist innen beskrivende radiografi etter hvert?

– Man skal ikke se helt bort fra det.

– Hva tror du blir viktig for NRF fremover?

– Heldigvis er det ikke jeg som skal avgjøre det, så jeg vet ikke om jeg skal ha så mye meninger om det, sier hun, men klarer visst ikke dy seg helt: – Lønnsdannelse med sentrale versus lokale forhandlinger vil det være naturlig at blir et tema, det ble jo veldig aktuelt etter oppgjøret i 2018, sier Samuelsen, som ikke slipper NRF helt, hun er innstilt som vara til valgkomiteen.

– 20 år har gitt meg masse kjennskap til folk i miljøet, og jeg har sagt at jeg gjerne vil bidra.

En tid for alt

– Hva er den viktigste erfaringen du tar med deg etter så mange år i styret?

Hold Pusten 3/2021

Region Halland söker

Radiograf

till Röntgen Halland, Sverige Är du radiograf och söker ett omväxlande och meningsfullt arbete som röntgensjuksköterska i Sverige?

Vi har jobbet för dig!

Vi har mottagningar i Kungsbacka, Varberg, Falkenberg och Halmstad och vi utför allt från basala röntgenundersökningar till avancerad bilddiagnostik.

Vi söker dig som är utbildad radiograf och som vill arbeta på en modern och framåt klinik med utrustning i toppklass.

I 2002 kom Camilla Samuelsen inn i NRF-styret og siden har hun vært der. Men nå overlater hun skuta til andre.

FOTO: TONE RISE

– Etter å ha vært tillitsvalgt i mange år og i styret så lenge har jeg lært mye om fagforeningsarbeid, politikk, og lønnsforhandlinger. Og at saker som kan se ut til å være selvfølgelige, ikke alltid er så lette få gjennom. Så man må være tålmodig.

– Og redelig, legger hun til.

Det siste nok som en generell betraktning over en annen god egenskap i styresammenheng.

– Og jeg har lært mye om profesjonen vår gjennom å møte så mange ulike mennesker fra ulike steder og som har ulike arbeidsoppgaver. Jeg vet en god del nå om hva som foregår på røntgenavdelingene rundt omkring.

– Er det rart å skulle forlate styret? Vemodig?

– Litt vemodig. Men bestemmelsen ble tatt etter nøye overveielse, så jeg tviler ikke. Det er en tid for alt. n tone.rise@holdpusten.no

Hold Pusten 3/2021

Vi lägger stor vikt vid personlig lämplighet som samarbetsförmåga och servicekänsla och värnar om ett gott arbetsklimat.

Välkommen med din ansökan!

Mer information om tjänsten hittar du på: regionhalland.se/jobb

13

SYKEHUSSTREIKEN

Les mer om streiken på holdpusten.no.

Radiografer i streik Når denne utgaven av Hold Pusten går i trykken, er sykehusstreiken inne i sin 12. dag og ser ut til å leve i beste velgående.

Her er en liten oppsummering så langt.

TEKST: TONE RISE

14

I skrivende stund er streiken inne i

fase 3, og rundt 600 Unio-medlemmer er i streik. Av dem 67 radiografer. Samtidig har Unio Spekter nettopp varslet at de akter å ta ut ytterligere 245 medlemmer fra mandag 21. juni. I det som da blir streikens fase 4, vil 87 radiografer være i streik.

Hold Pusten 3/2021

«De streikende gjør en viktig jobb. De står i front for alle medlemmene våre, og det er det all grunn til å være stolt av.»

Kampviljen var sterk hos Lill Sverresdatter Larsen og Bent R. Mikalsen, hhv. leder og nestleder i Unio Spekter, da de møtte streikende ved Ullevål sykehus på streikens sjette dag.

FOTO: TONE RISE

– Vi snakker om ansatte ved de samme avdelingene der det allerede er ansatte i streik. Men ved Martina Hansens Hospital og Kysthospitalet Hagavik blir uttaket forholdsvis større i denne runden, noe som vil ramme elektive operasjoner og røntgen der, sier Mikalsen.

– Du har reist en del rundt og besøkt

Hold Pusten 3/2021

streikende, hvordan har det vært?

– Det er veldig kjekt å komme ut og møte dem. Overalt er streikeviljen stor, det er tydelig at medlemmene våre er klare for å stå i denne kampen.

– De streikende gjør en viktig jobb. De står i front for alle medlemmene våre, og det er det all grunn til å være stolt av.

– Blir det litt sånn at du går og hele tiden venter på tvungen lønnsnemnd?

– Vel, man er alltid litt spent inn mot helg. Særlig med tanke på at Spekter har lagt opp til at arbeidsgiver ikke skal kunne søke om dispensasjon, sier han og forklarer at det krever at uttaket gjøres med ekstra stor omhu.

– Historisk er de fleste sykehusstreiker blitt avsluttet ved tvungen lønnsnemnd.

Men vi forsøker å gjøre uttaket så nennsomt som mulig, sier Mikalsen som mener det vil være uklokt av regjeringen å gripe inn.

Da Hold Pusten snakket med ham på streikens sjette dag, minnet forbundslederen om at Unios medlemmer i utgangspunktet har en snittlønn på godt under gjennomsnittet. I tillegg har de et etterslep på flere år, også etter fjoråret, ut fra oppdaterte tall fra Statistisk sentralbyrå, som spår en lønnsvekst på over tre prosent i år, altså høyere enn tilbudet fra Spekter på 2,8 prosent.

– Våre medlemmer opplever i tillegg mye press, ikke minst i radiologiske avdelinger, og uten mye overtid fra radiografer hadde ikke sykehusene gått rundt rett og slett, sa Mikalsen da Hold Pusten snakket med ham på streikens sjette dag.

– Regjeringen og arbeidsgiver må tenke seg nøye om. De må forstå at noen grupper ute i sykehusene er fullstendig uunnværlige, og at det er stor frustrasjon der ute blant medlemmene over at de ikke når frem, sa han da.

– En viktig kamp

På streikens ellevte dag møter vi Thomas Gulbrandsen, som er medlem av Unios streikeutvalg ved Ahus og har ansvar for konfliktberedskapssystemet (KBS). Han er også foretakstillitsvalgt for NRF ved samme foretak.

Thomas Gulbrandsen forteller om lange dager og stort engasjement under streiken.

FOTO: TONE RISE

– Det blir ofte lange dager, og de er helt annerledes enn arbeidsdager ved Ahus, men det er samtidig veldig artig og lærerikt.

– Og det er virkelig verdt det for medlemmene våre. Dette gjelder oss alle, og det er viktig at vi tar den kampen.

Sammen med ni andre fra ulike forbund som er i streik, har han blant annet ansvar for å sørge for informasjonsflyten ut til de streikende. I tillegg til sykepleierne og radiografene, streiker blant annet fysioterapeuter, ergoterapeuter og maskinister. Som foretakstillitsvalgt for NRF er han også med på å vurdere hvilke ansatte som skal tas ut i streik i de ulike fasene.

– Hvordan er stemningen blant de streikende?

– Folk er veldig gira, det virker som det har vært nødvendig at dette skjer.

Han forteller at før KS-streiken ble stoppet, kom en undersøkelse som viste at 75

15

SYKEHUSSTREIKEN

På streikens sjette dag møtte Bent R. Mikalsen og sekretariatsleder i NRF, Thor Eivind Halvorsen, streikende på Ahus. Her er Marit Hågbo (f.v.), Hung Thai Phero Nguyen, Gabriel Melløs, Thomas Gulbrandsen og Bent R. Mikalsen.

FOTO: THOR EIVIND HALVORSEN

«Folk er veldig gira, det virker som det har vært nødvendig at dette skjer.» prosent av befolkningen støtter streiken.

– «Applaus er ikke nok», «hvis ikke nå, når da?», sier han.

– Her hos oss bruker vi også i tillegg til de to slagorda hashtaggen #sprengramma mye, den viser til den rigide praktiseringen av frontfagsmodellen.

I skrivende stund er det tolv radiografer ved Ahus som er i streik.

– Det blir sikkert flere snart, men det er foreløpig ikke sagt noe om når fase 4 tar til.

Gulbrandsen forteller at radiografene på Ahus har hatt et større etterslep enn andre radiografer og er blant de som ligger lavest på lønnsstigen i Norge.

– Stort engasjement

Mye av dagene til Gulbrandsen går med til streikemarkeringer rundt om i nedslagsfeltet til Ahus.

– Hvordan reagerer folk dere møter rundt omkring, altså publikum?

– Det er mye tommel opp og generelt mye støtte.

16

– Jeg handla for eksempel på Meny i går med streikevest, og mannen bak meg i kassa prikka meg på skulderen. Da jeg snudde meg, ga han tommel opp og sa: «Stå på!»

Ifølge Gulbrandsen er engasjementet også stort blant radiografer som ikke er tatt ut i streik.

– Jeg får spørsmål av typen: «Kan du ikke ta ut meg, snart?».

– Blir det lenger ventetid for pasienter ved Ahus nå som dere streiker?

– Ja, særlig på MR. Der hadde vi 1800 fristbrudd før streiken begynte, og sannsynligheten for at det nå blir enda mer forsinkelse, er stor.

Det er selvsagt helt bevisst. Han forteller det er en balansegang å ta ut riktig type personell slik at de skaper hodebry for arbeidsgiver og rammer dem økonomisk, men samtidig ikke skaper en situasjon som gjør at regjeringen griper inn med tvungen lønnsnemnd.

Vi vet kanskje utfallet av streiken når dette leses, men når dette skrives, er i hvert fall kampviljen på topp. Og mindre ble den ikke av at ansatte ved Vinmonopolet oppnådde 3,1 prosent i sitt oppgjør.

Matim Winther er radiograf ved Avdeling for teknologisk drift ved Klinikk for radiologi og nukleærmedisin ved OUS og er en av to radiografer ved avdelingen som ble tatt ut i fase 1. På streikedag seks fortalte hun Hold Pusten at man går og hele tiden lurer på når det blir tvungen lønnsnemnd.

– Men hvis vi ikke prøver, oppnår vi ingenting, sa hun.

FOTO: TONE RISE

– Spekter-leder Anne Karin Bratten har sagt at ingen får mer enn 2,82, og så fikk de likevel mer, sier Gulbrandsen og fortsetter: – Det ga bare oss bensin på bålet, det! n tone.rise@holdpusten.no

Hold Pusten 3/2021

TUNGT Å JOBBE? På streikedag syv var Bent R. Mikalsen i Vestland sammen med nestleder i Norsk Sykepleierforbund, Kai Øivind Brenden. Der møtte de blant andre streikende på Haukeland universitetssjukehus.

FOTO: KAI ØYVIND BRENDEN

Nå kan du få tilgang til Kryptolite, verdens letteste blyfrie strålevern materiale.

På sin reise til Vestland møtte Bent R. Mikalsen også streikende på et arrangement i Os. I front: Karen-Anne Stordalen, foretakstillitsvalgt for Norsk Sykepleierforbund i Helse Bergen.

FOTO: BENT R. MIKALSEN

Du som må jobbe med strålevernklær, vet hvor tungt det blir. Nå kan du gjøre arbeidet lettere med strålevernklær i Kryptolite.

Klærne kan også utstyres med et spesielt fôr som er utviklet av NASA, som varmer eller kjøler etter behov. Du kan lese mer om Kryptolite og andre materialer på Calmeds nettside.

Den åttende streikedagen besøkte Bent. R. Mikalsen og Thor Eivind Halvorsen streikende ved Sykehuset Østfold. Her fra Kalnes.

FOTO: THOR EIVIND HALVORSEN

Der kan du også se hvilke muligheter som finnes for å kombinere design og farger. Sjekk ut alle våre produkter til personlig strålevern.

Kontakt oss gjerne.

Calmed for røntgen info@calmed.se +46 (0)31 281 795

Møte med streikende ved Sykehuset Østfold Moss.

www.calmed.se

FOTO: THOR EIVIND HALVORSEN

Hold Pusten 3/2021

17

MR-ELASTOGRAFI

Går nye veier for å måle stivhet i hjernen For å måle stivhet i lever, er det vanlig å bruke MR-elastografi. Nå prøves metoden ut i hjernen.

TEKST: TONE AGUILAR – Vi har mange gode MR-teknikker for

å måle blodstrøm og vannets bevegelse i hjernen, men vi har ingen teknikker i klinisk bruk som måler stivheten, sier Siri Svensson, medisinsk fysiker ved Oslo universitetssykehus.

– Det er flere sykdommer hvor man kan se for seg at stivheten i hjernen vil bli påvirket, blant annet ved hjernekreft, fortsetter hun.

Svensson er med i en forskergruppe ved OUS som forsker på bruken av MR-elastografi i hjernen, og dette er også temaet for doktorgraden hun jobber med. Tidligere i år publiserte hun og kollegene en artikkel i The Journal of Magnetic Resonance Imaging hvor de ser på bruken av metoden i hjernen på friske personer.

– Dette var den første av tre artikler som inngår i doktorgradsarbeidet mitt, forteller Svensson.

– De to neste artiklene vil være på pasienter med hjernesvulst.

Ingen fasit

Studien ble gjort på friske frivillige personer for å prøve ut MR-elastografi-metoden.

– Vi er de første i Norge som bruker denne metoden i hjernen, derfor var det viktig å få metoden til å virke, og å vite hvordan resultatene ser ut i den friske hjernen før vi begynner å anvende den på pasienter, presiserer hun.

– Det som er litt krevende, er at vi ikke har noe å måle metoden mot da vi ikke har noen fasit på hvor stiv og myk ulike deler av hjernen er fordi det ikke finnes noen andre ikke-invasive måter å måle dette på.

Hva de spesielt ønsket å se på, var

18

hvorvidt de fikk samme resultat når de målte samme person to ganger.

De konkluderte med at det er en robust teknikk når det gjelder repeterbarhet.

– Men samtidig fikk vi ikke prikk like målinger på den samme personen to ganger, presiserer Svensson.

– Denne forskjellen er det bra å være obs på når vi skal måle i pasienter, og det er bra å ha et tall på hvor stor variasjonen kan være.

Hvis forskjellen i stivhet er på mindre enn 0,1 kilopascal, presiserer hun at de ikke kan konkludere med at det er noen forskjell i stivhet da dette er en variasjon som de har sett på de friske personene.

Jungel av metoder

Videre trekker Svensson frem at det er mange måter å gjøre MR-elastografi på.

– Både med hensyn til utstyr og ulike måter å rekonstruere bildene på, forklarer hun.

– Det er en jungel av metoder, og vi ønsket også å se på hvordan rekonstruksjonsmetodene påvirket resultatet.

De brukte to forskjellige rekonstruksjonsmetoder i studien.

– Vi ser at den ene målingen gir høyere tall enn den andre, sier hun.

– Og en av hovedkonklusjonene, som også andre har funnet før oss, er at hvilket tall man får, avhenger av hvordan man gjør rekonstruksjonen.

Hvilket hun påpeker er viktig å ha i bakhodet spesielt hvis man sammenligner mellom studier.

– Slik at man er forsiktig med å sammenligne to tall som er funnet på veldig forskjellige måter, presiserer hun.

– Det er derfor man heller ser på

Siri Svensson.

FOTO: PRIVAT

relative tall, noe man kommer fram til ved å ta alle målingene man får i ulike deler av hjernen, og dele på gjennomsnittsverdien i hvit substans.

Målt slik oppførte ulike hjerneområder seg likt mellom de to rekonstruksjonsmetodene de anvendte.

– Relativt sett fant vi derfor det samme med hensyn til om det er stivere eller mykere mellom de ulike delene i hjernen, forklarer hun.

Skanner pasienter med hjernekreft

Nå er de i gang med å ta MRelastografi av pasienter med hjernesvulster.

– Vi skanner en gruppe pasienter med meningeomer, sier Svensson.

– Dette er svulster i hjernen som kan være både myke og harde.

Hun påpeker at det er spesielt nyttig for kirurgene å vite før operasjonen hvor hard svulsten er, da dette kan være forskjellen på om operasjonen tar to eller ti timer.

– I tillegg har vi et prosjekt i fellesskap med kirurgene hvor vi

Hold Pusten 3/2021

FOTO: OUS

sammenligner MR-elastografi av hjernen før operasjon med vurderingene legen gjør med tanke på hvor hard eller myk svulsten er, sier hun.

Hun forteller videre at hun også bruker metoden på pasienter med glioblastom, som jo er den mest aggressive formen for hjernekreft.

– Pasientene blir behandlet med kirurgi, cellegift og stråleterapi, men vi ser at det er stor forskjell i hvordan behandlingen virker på dem, forteller fysikeren.

De ser nå på om de kan bruke MRelastografi til å måle stivheten i vevet for å se om det er noen forskjell mellom pasienter som kan forklare hvorfor noen pasienter responderer bedre eller dårligere på behandlingen.

– Når svulsten vokser, er det mange krefter i sving, fortsetter Svensson.

– En svulst som vokser i hjernen, dytter på vevet rundt, siden hjernen er omgitt av skallen. Deretter dytter vevet tilbake på svulsten, og vi er interessert i å se på hvordan dette påvirker svulsten.

Hun trekker frem at det for eksempel kan være at hvis det blir veldig stivt rundt svulsten, så kan blodårene som går inn til svulsten, bli presset sammen.

Hold Pusten 3/2021

«Vi er de første i Norge som bruker denne metoden i hjernen.»

– Med denne MR-elastografien så legger vi en vibrerende boks på hodet til pasienten som rister ganske kraftig, som en vibrerende mobiltelefon.

Mens boksen rister over en fem minutters-periode, tar de en rekke bilder hvorfra de regner ut stivhetsverdiene slik at de får et stivhetskart over hjernen.

– I starten var det en del problemer med å få denne ristingen til å bli riktig, medgir hun.

– Det var derfor mange tekniske ting vi måtte finne ut av til å begynne med, men nå er teknikken oppe og går, og vi skanner pasienter hver uke. n post@holdpusten.no

– Og vi får ikke noen blodstrøm inn til svulsten, og det kan gjøre at medisin ikke når fram og at stråleterapien ikke virker like godt, presiserer hun.

En vibrerende boks

Svensson synes det er spennende å være med på å etablere en ny teknikk ved OUS og i landet generelt.

– Og det er en veldig fascinerende måte man lager disse bildene på, sier hun.

STRÅLEDOSERAPPORTERING

For knapp kreditering Til Hold Pustens sak om stråledoserapportering i nummer 2 2021 fikk vi trykke et illustrasjonsfoto tatt av OUS, som ble kreditert OUS. Vi ble i ettertid gjort oppmerksom på at bildet skulle vært kreditert slik: Katrine Lunke/Apeland/OUS.

RAPPORTERING TIL NPR

dispens kreven asjon, sier hun de som følg situasjonen og avklare r avgjøre e av korona som helseve at den pan nde fak sen ter har tor for demien har et er i måttet at søke om enkelte virk vært en Hun somhedispens Midt understreke asjo og r mer for Helse Vest at Helse No n. rd, har imp ring av dosemonito lemente Helse reri akt – Hel ivitets- og ng og for rap rt systevalider sedirektora dosedata til portetet arb ing av NPR. eide bistår inn med kva rapportert r nå med rer hun e dat litetssik . ring av a, og DSA – Det disse, avklapå gru te arbeidet har blit nn av covid, skal få t noe forsink men tilg king av ang på ano planen et er gen av medisinsk nyme data at DSA strålebr for 2021. uk inn overvåen utg Må avk anRappor lare sikker teri het nge Sør-Øs n av strå en t PACS, inngår sam ledoser i men med Helse en sam timedia handlin et nyt t RIS/ Stråledo nye rad arkiv i det regi gsløsning og et iolo ona overvåk serappo rter Sectra gianskaffels le helsefor mulnettsid et og vars ing ska e. etakets l sørg leveran ble på slut er. let på ten av en enk e for at dør for strå fjor gjelder lere rad og tryg lingen dosemo iologiløsnin året valgt den enk gere Hun nå leve som nitoreri måte gen. elte re enn ter kun presiserer at i dag pasient blir løsning Dosetrack ngen, så ska Når det dispens , skri som er en l ver Hel utsatt agnosti rapportering asjonen har tatt som de tre den sam Sectra se Sør for, blir kk, bild av om dat i and -Øst bruk. me nukleæ a for bild fateveiled re hels på sine – Selv rme eregion et inte – Me ILLUS rappor etterdisi radiografer deriblant, i sømmene.

TRAS rvensjon ediene vi i janu e avtalen med JONS teres fortn, da data kunnet n siden Hel FOTO og : OUS – Dette gjørHel atsevi må gjøre vårt beste,fra og se startet ar 2021, slik leverandør Sør-Øs løpende til stråleterap nal utru vise til kon Sør-Øst ikk på i t.

NPR målet er også at– en dosemonitorering e har uttaler gjennom at vi har akk signerte lling av krete plan Detslik ogs nær er føri å pro ura er for nytt prim fra ngen frem ikke er på det sjek t skal øke kvaliteten vi ært gjør,Hel understreHold å etab tid, er nå RIS/PACS regioPusten. tets leder, Ov av prosjek data fra kommet i gan se Sør-Øs hels -sys lere syst ker radiografen. e Torpe tet, Han t som aktivit radiolo g em for eforetakene tem i til etsdata gi enn med rappor – Hv rappor leveran er ansatt i Syk påla dør i en van ilket har å gjør å, fortsetter tering av RIS-system fra de gam tering av gt Siste frist med hen er valgt, ehuspartne le eksiste hun. e med r. Nå sier Friberg ene. ig situsom ble syn til føring erskel som rende at Rapporteringen doser asjon innlempresise kravet han de ligg av et krav Helse innen på gru de har vært er om å Carestr regionalti 2017, Sør-Øs rer videre met i strålevernforskriften og selve nn av rappor i rute – I forh utgangen RIS/PA eam ble sjon t et at de at tere anbud trådte CS-sys avslutte som vi old til ma av året. forskriftskravet 1. januar 2020. inn- utv en om en suk spesielt vilk har gitt måtte i kraft nge and tar i bru t og nyt tem fra år i disp ikling sessiv gjen PACS, KravetDet er atnye det må etableres nomføresystemer re av t regiona k, imp ens løsn de som alem så – Det nødven anbude regiona s. og lt opp, sier er dette en for eksemp inger for dosemonitorering aktivitetsdige syst entering og lt dosemoogtatom pende te for å sikr fattet el RIS enklere Torpe. eme e at med en – DS ogs / nitotil dosedata skalA rapporteres pasient– Des løsning dosemo reriNorsk utrullin det jobbes ne. konklu ngssyst å et felles virke(NPR) å sette flere sted suten er løsn fortløderteleverer g av register igjen dataene ster som em. til system nitorerings kene i kt urimelig med at det system nytt regiona for rap gionene er, blant anningen allered Direktoratet Helfor strålevern og atomsikkerog eksiste lt dosemo se Sør-Øs å pålegge hels ville rende portering av etablering fordi det, og vi slipper et i de and e i bruk het (DSA). t RIS-sys av aktivit re – For regiona nitorerings å implemente eforetaetsdata helsereg te er en sky å etablere helseresystinnvilget midlerti– Helse Sør-Øst fikk i Helse vi vil unngå tem, sier hun driftsm fra tjeneste midlert le anbudet og em i påvente re egne senter ionenes dat iljø, dig dispensasjon fra disse kravene i 2020, før de Sør-Øst ven at alle helsefor. a lagres hvor de ulik i Sverige legger idig dispens innvilget der av det star ter etak e i til . ter Sid Sec asjon, er nå forlenget til: dispensasjonen og denne utgang ene å rappor en tras dat Siste avklare for enut en av jeneste løsningen ar hun 2021 2021, sier fagdirektør ved DSA, Eva Friberg porteri frist for å kom tere. hvor pas baserer og ng peker seg på me til Hold Pusten. han på ientdosene en sky – I tille er nå 31. des i gang med de befi tat en av vil bli rapHold vate syk gg til Hel ember 202 nne lagret, Pusten 1. ehus ogs se Sør-Øs ten run r seg i nå, utfordringe 2/2021 ne dt blir å t å fått avklare i fasen innvilg har noen pri– Det dette. sikkerhe et mid en eks blir pasient Hold Pusten 2/2021 lertidig tern leve data som en sikk erhetsvurandør, og vi skal lagres hos må rdering slik at gjennom vi får lov til

Snart i boks over hele landet Helse Sør-Øst skal i løpet av året i gang med å rapportere stråledoser og aktivitet til NPR. Med det vil hele landet være i gang med dosemonitorering og rapportering av data innen medisinsk strålebruk.

TEKST: TONE AGUILAR Det vil si alle som leverer bildediagnostiske tjenester i offentlig regi, altså helseforetakene og private aktører som har avtale med det offentlige.

– Dette vil bidra til å gi et bedre og mer korrekt sammenligningsgrunnlag for den faktiske strålebruken innen medisinsk diagnostikk og behandling i Norge, sier radiograf Brede Randen til Hold Pusten.

Han er strålevernansvarlig radiograf ved Sykehuset Innlandets bildediagnostiske avdelinger i Hamar og Elverum, og han sitter i en arbeidsgruppe i Helse Sør-Øst som

4

skal bidra til at rapporteringsløsningen skal bli så funksjonell som mulig.

– Jeg er opptatt av at radiografer skal bli representert i både utviklingen og bruken av denne løsningen, understeker Randen og utdyper: – Det er viktig å ha med seg radiografene, fordi det er vi som kjenner til hele flyten i de ulike bildediagnostiske modalitetene og eventuelt hvorfor en stråledose er høy for en undersøkelse.

Samtidig legger han vekt på at dosemonitoreringen åpner opp for å gå aktørene,

5

19

BLÆREKREFTUTREDNING

Alt på én dag I Sverige prøver de ut en ordning hvor pasienter med mistanke om blærekreft får CT, blir undersøkt av urolog og eventuelt får fastsatt time til operasjon samme dag.

TEKST: TONE AGUILAR – Pasientene får røntgen, undersøkelse av blæren og, hvis det er behov for operasjon, så får de time til dette, alt i løpet av én dag, sier Johan Rundgren til Hold Pusten.

Han er sjef ved urologisk avdeling ved Centralsjukhuset i Kristianstad i Skåne, hvor de siden november i fjor har prøvd ut en såkalt one stop-modell for utredning av blærekreft.

– Slik får pasientene svar i løpet av én dag på om de har kreft eller ikke, fortsetter urologen.

Prosjektet skal prøves ut ved til sammen fire sykehus i Skåne-regionen.

20

Muligens two stops i stedet for én

– Det blir spennende å se hvordan pasientene liker modellen, sier Rundgren.

– Ideen er at helsevesenet skal kunne møte pasientene og i hvert fall gi dem et valg.

I tillegg er målet å se om pasientene som utredes i løpet av en dag, fortere kan komme til behandling.

Han forteller at de vil ta en evaluering av modellen til høsten når den har vært i bruk et års tid.

Men så langt ser de at halvparten av pasientene foretrekker å ta det over to dager.

– Fordi det blir noe venting etter CT-undersøkelsen som de må vente på svar på før de kan komme til urologen, sier han.

– Derfor velger de heller å komme tilbake dagen etter.

Han understreker at dette muligens kan være en koronaeffekt.

– Det viktige er at pasientene selv kan velge om de vil ta utredningen på én eller to dager, presiserer han.

Hvorvidt pasientene kommer raskere til behandling med dette systemet, vet de ikke enda.

I henhold til det svenske kreftforløpet skal det ta maksimalt 14 dager fra første henvisning til første behandling for pasienter med blærekreft.

– Det er vanskelig å gjøre dette på mindre enn 14 dager, medgir Rundgren.

– Men hvis vi strukturerer arbeidet, tror

Hold Pusten 3/2021

«Slik får pasientene svar i løpet av én dag på om de har kreft eller ikke.»

Eirik Kjøbli

FOTO: ST. OLAVS HOSPITAL

jeg vi kan få dem enda fortere til behandling. Kanskje reduserer vi tiden med én dag, men en dag er en dag.

God kommunikasjon

Hittil er det kun noen mindre og mellomstore sykehus i Skåne-regionen

Johan Rundgren

FOTO: PRIVAT

som innfører modellen.

Rundgren sier ikke at dette nødvendigvis betyr at modellen er bedre egnet for mindre sykehus, men at kommunikasjonen mellom enhetene kan være lettere når det er færre personer involvert og kortere beslutningsveier.

– Og god kommunikasjon mellom røntgenklinikken og urologi-avdelingen er helt nødvendig, slår han fast.

– Her ved Kristanstad har jeg som sjef for urologien hatt veldig god kommunikasjon med sjefen for røntgen, hvilket har vært avgjørende for å få i gang prosjektet.

Da de startet, ville de også se om det var nødvendig å ansette flere radiografer og radiologer.

– Men så langt har vi ikke hatt behov for å ansette flere, forteller Rundgren.

– CT-undersøkelsene skal jo uansett gjøres av disse pasientene, slik at det betyr ikke mer jobb, og røntgenavdelingen har lykkes med noen rokeringer rokeringer slik at pasientene får gjort alt på én dag.

Radiologene, forteller han, jobber i et akutt-team, og det er ikke flere undersøkelser som skal beskrives enn det de har kapasitet til.

Beskrivelsen varierer

ILLUSTRASJONSFOTO: MARK KOSTICH/ISTOCK

Hold Pusten 3/2021

Overlege i urologi og ansvarlig for blærekreftforløpet ved St. Olavs hospital, Eirik Kjøbli, sier til Hold Pusten at One stop-modellen de prøver ut i Sverige, er interessant.

– Men det samsvarer mye med hva vi allerede gjør her i Trondheim, forteller han.

Det norske pakkeforløpet for blærekreft

indikerer at den første behandlingen skal gjøres innen 15 dager.

– Vi har litt andre tidsintervaller frem til behandling da de gjøre alt på en dag mens vi delvis gjør utredningen på en dag for noen pasienter, uttaler han og legger til: – For pasienter med lang reisevei, prøver vi å legge til rette for at CT-undersøkelsen gjøres samme dag, slik at de slipper å kjøre 15-20 mil to ganger i løpet av en to ukers tid.

Når det gjelder beskrivelsen av CTundersøkelsene, så er han imidlertid litt mer i tvil om hvorvidt det alltid lønner seg å gjøre dette så raskt.

– Det kan være de er enkle å beskrive fordi det ikke er noe spesielt å finne eller det er en liten svulst, eller så kan det være at undersøkelsen er komplisert å beskrive, og man trenger mer tid, og det egner seg kanskje ikke i en setting der man blir presset til å svare på kort tid, presiserer han.

Han forteller at det i tillegg CT-undersøkelsen også er i ferd med å innføre MR for den aktuelle pasientgruppen.

– Dette for å få en enda bedre kartlegging av svulsten, da MR er bedre på bløtvev enn CT, og blæren er bløtvev, sier Kjøbli.

– MR-undersøkelsen utføres dersom man ut fra de funnene man har, mener det vil gi noen gevinst.

Nyttig for noen

Urologen ved St. Olavs hospital sier han er litt usikker på om modellen de prøver ut i Sverige, er nyttig for alle pasienter.

– For noen vil det være en fordel å få svar samme dag, mens for andre vil det lønne seg å gi mer tid til radiologen som skal beskrive undersøkelsen, slik at det blir mer nøyaktig, mener han.

– Tidsfristene for operasjon er dessuten omtrent den samme i Norge, Sverige og Danmark. Det er kun noen få dagers forskjell, hvilket ikke har noen stor betydning for pasientene.

Han medgir riktignok at alle ønsker å få et så raskt svar som mulig.

– De er jo veldig spent på om det er en potensielt alvorlig tilstand de står overfor, understreker urologen. n post@holdpusten.no

21

PÅ TOMANNSHÅND

FOTO: KARL JØRGEN MARTHINSEN, NTNU

Har tatt doktorgrad på UL En problemstilling på jobben startet prosessen som tidligere i år endte med doktorgrad for Lydia Johnsen.

TEKST: TONE AGUILAR Lydia jobber som ultralydradiograf ved

avdeling for karkirurgi ved Haukeland universitetssjukehus.

– Jeg har aldri jobbet som vanlig radiograf, forteller hun og legger til: – Da jeg var ferdig utdannet radiograf i 2006, begynte jeg som ultralydtekniker.

En av pasientgruppene ved karkirurgisk avdeling er de som blir operert med stentgraft for utposing av hovedpulsåren i magen.

22

– Disse ble fulgt opp med CT-kontroller, men det var en diskusjon blant kollegene om vi var nødt til å ta CT eller om vi kunne gjøre ultralyd i stedet da det var rapporter som indikerte dette, sier Lydia og fortsetter: – Etter å ha diskutert det frem og tilbake fant vi ut at vi måtte finne ut av dette selv og hvordan det var for pasientene på vår avdeling.

Det ble starten for prosjektet som

sammenlignet bruken av CT og ultralyd for disse pasientene. Prosjektet ble godkjent i 2011, og to år senere begynte de med datainnsamlingen.

Ingen doktorgradsplaner

– Jeg hadde aldri planer om å ta doktorgrad, og da vi startet med prosjektet, så hadde jeg ikke bestemt meg heller, sier Lydia.

Det var først i 2017 at hun meldte seg opp til doktorgradsstudiet.

– Så det har vært en lang prosess, medgir hun.

Det som til slutt motiverte henne til å ta doktorgraden, var at hun hadde lagt

Hold Pusten 3/2021

ned mye arbeid i prosjektet og at datainnsamlingen var kommet langt.

– Sånn at vi så at det var overkommelig å komme i mål med det, legger hun til.

– Veileder for mastergraden min jobbet på avdelingen, og han motiverte meg også til å ta doktorgraden. Hadde ikke han støttet og motivert meg, så vet jeg ikke om jeg hadde gått på det.

Overrasket over at 3D-ultralyd ikke var best

Pasientene som deltok i prosjektet, ble kontrollert både med CT og ultralyd.

– Det var en undersøkelse før operasjon og fire kontroller etter henholdsvis én, seks, tolv og 24 måneder, sier Lydia.

Og de utførte fire forskjellige typer ultralyd; konvensjonelle 2D-bilder, dopplermålinger, kontrastforsterket ultralyd og 3D-ultralyd.

– Diametermålinger er standardmetoden for pasienter med utposing på hovedpulsåren i magen, men som ikke er operert, forklarer Lydia.

Det var derfor naturlig å inkludere denne. Den andre konvensjonelle metoden de brukte, var fargedoppler.

– Andre studier hadde vist at fargedoppler har en lav sensitivitet for å oppdage lekkasjer blant de med stentgraft for utposing av hovedpulsåren, hvilket er hva vi har hatt søkelys på, fortsetter radiografen.

– Og dette ble også bekreftet i vår studie.

Den tredje ultralyd-metoden de testet ut, var 3D-ultralyd med volumberegninger.

– Tanken er at lekkasjene vi ser etter, vil føre til at utposingen vokser, og den tradisjonelle metoden å måle dette på, er diametermålinger, sier hun.

– Men hypotesen vår var at en endring i volum må være en mye mer sensitiv målemetode fordi utposingen kan endre volum uten at diameteren nødvendigvis øker.

De klarte imidlertid ikke å vise at 3D-ultralyd var bedre enn diametermålinger med 2D-ultralyd.

– Hvilket ikke var i tråd med forventningene, da jeg hadde forventet at 3D-ultralyden skulle være best, presiserer Lydia.

Den siste metoden var kontrastultralyd.

– Vi fant at kontrastultralyd har kjempegod sensitivitet, men undersøkelsen er mer invasiv i tillegg til at den tar lengre tid og koster mer, sier hun.

Hold Pusten 3/2021

«Pasienter som særlig har nytte av ultralyd i stedet for CT, er de med dårlig nyrefunksjon.»

Endret rutine

Ved karkirurgisk avdeling på Haukeland har ultralyd overtatt en del av kontrollene.

– Første kontroll gjøres med CT, noe som er i tråd med internasjonale retningslinjer, avklarer Lydia.

Dersom den første CT-kontrollen er OK, går de over til ultralyd for den videre oppfølgingen.

– Og standarden er diametermålinger, forteller radiografen.

–Hvis vi ser endringer, gjør vi kontrastultralyd og deretter eventuelt CT hvis vi oppdager lekkasjer eller diameterøkning.

Lydia synes noe av det mest givende og motiverende med doktorgradsarbeidet har vært at det er noe som hjelper pasientene hun selv arbeider med.

– Vi brukte ikke ultralyd på denne problemstillingen før vi satte i gang med prosjektet, sier hun.

– Men underveis har vi gått mer og mer over til å bruke ultralyd slik at nå har vi endret rutinen.

Dette bidrar til at pasientene bli utsatt for mindre stråling.

– Pasienter som særlig har nytte av ultralyd i stedet for CT, er de med dårlig nyrefunksjon, understreker Lydia.

– For disse er det som kjent ugunstig å ta CT med kontrastinjeksjoner, derfor har vi for disse pasientene brukt ultralyd veldig aktivt når det er forsvarlig.

Hun forteller at det også er kommet nye europeiske retningslinjer mens hun har arbeidet med doktorgraden.

– Disse omhandler nettopp problemstillingene jeg har jobbet med, vedrørende en økende bekymring for stråledosene til disse pasientene og til personell når pasientene følges opp med CT-undersøkelser, sier hun.

– Selv om retningslinjene ikke er klare, så indikerer de at man skal bruke CT kun på utvalgte tilfeller, og så foreslås det at diametermålinger med ultralyd skal være den førende metoden.

Utfordrende innspurt

Nå som doktorgraden er i boks, har radiografen en lang prosess å se tilbake på.

– Det var utfordrende at den gikk over så lang tid, medgir hun.

– Jeg jobbet hele tiden fulltid.

I tillegg til jobben på karkirurgisk avdeling ved Haukeland, så har hun en bistilling som fagansvarlig for videreutdanninger i ultralyd ved NTNU. – Når du holder på med flere ting på en gang, er det vanskelig å holde tråden i det, innrømmer hun.

Selv om prosjektet gikk over mange år, meldte hun seg sent opp til doktorgraden. Og selve innleveringen av den skjedde hele ni måneder før fristen.

– Jeg jobbet sykt hardt det siste året for å levere inn avhandlingen min, sier hun.

Og Lydia hadde en spesiell motivasjon mot slutten.

– Det mest utfordrende var at hovedveilederen min ble alvorlig syk, forteller hun.

– Og jeg hadde så lyst til at han skulle se at jeg ble ferdig.

To dager etter at hun leverte avhandlingen, døde han.

– Jeg klarte å levere inn, men han fikk nok aldri vite at jeg ble ferdig, forteller og legger til at doktorgraden er dedikert hovedveilederen.

Det er takket være at de to biveilederne hennes virkelig steppet opp, at hun kom i havn.

– Jeg tenker nå at det er bare utrolig at jeg har klart å gjøre det ferdig, sier hun.

Forsker på nye doppler-metoder

Etter at doktorgraden er i boks, tar hun ingen pause fra forskningen.

– Jeg kommer til å fortsette å forske innenfor det samme, og jeg er allerede i gang med et nytt pilotprosjekt forteller hun.

– Som nevnt har fargedoppler-metoden for lav sensitivitet til å oppdage lekkasjer hos pasienter med stentgraft for utposing av hovedpulsåren i magen. Så i samarbeid med Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk ved NTNU holder vi på med en pilotstudie på nye doppler-metoder.

Hun forklarer at fysikerne ved NTNU utvikler nye doppler-metoder som er bedre egnet til å oppdage såkalte slow-flow-lekkasjer.

– Dette er et stort forskningsområde som er i fokus for tiden, sier hun. n post@holdpusten.no

23

PROTONTERAPI

Snart klart for pro Byggingen av protonsenteret i Bergen går etter planen, og når senteret trer i funksjon vil dette spesielt komme kreftsyke barn og unge til gode.

TEKST: TONE AGUILAR – Ja, vi er i rute, korona til tross, og på høsten 2024 skal vi kunne starte behandlingen med protoner, sier prosjektleder for protonsenteret i Bergen, Brit Pedersen til Hold Pusten.

De to protonsentrene i Bergen og Oslo, vil da være i funksjon.

– Det er ekstremt viktig å få frem at dette er et tilbud for pasienter i hele landet, presiserer hun.

Diskusjon i forkant

Protonbehandling har mindre bivirkninger og senskader enn fotonbasert stråleterapi, men det er en dyr behandling, da det er kostbart både å bygge og drifte protenterapisentre.

Diskusjonen om hvorvidt Norge skulle ha ett eller flere sentre gikk derfor høylytt før det ble avgjort om det skulle bygges ette eller flere sentre og hvor.

I en kronikk i Dagens Medisin (7. april 2014) før vedtaket om etablering av flere protonsentre skrev Øyvind Bruland, overlege ved Onkologisk avdeling ved Radiumhospitalet, blant annet følgende: «Trenger lille Norge fire desentraliserte protonsentre når Canada ennå ikke har funnet det nødvendig å ha noen. Sverige har allerede ett, England planlegger to – og Danmark planlegger kun ett?»

Han stilte spørsmål ved om det er berettiget å bruke så mye penger på flere sentre når ett senter kan ta unna «de få norske pasienter som har dokumentert nytte av behandlingen», som han formulerte det.

«Desentraliseringstanken i norsk politikk og helsevesen står sterkt og har mange gode sider. Men, den må ikke styre etablering av en så høyspesialisert kreftbehandling,» fortsatte Bruland, som også i kronikken kom inn på at man kunne

24

ILLUSTRASJON: ARKITEMA ARCHITECTS

sette ned en kommisjon av utenlandske eksperter som uten inhabilitet ville kunne finne den mest hensiktsmessige løsningen for Norge: «Den norske andedammen er for liten, hestehandelen for åpenbar og norsk inhabilitetstradisjon tydelig. Vi har for få rene fagpersoner med erfaring i protonbehandling som uttaler seg i denne saken.»

Etter at Stortinget i 2018 vedtok at det skulle etableres to protonsentre, skrev kreftlegene Stein Kvalsøy og Einar Dale og medisinsk fysiker Einar Wadeland, alle

ansatt ved Oslo universitetssykehus, en kronikk i Dagens Medisin (1. april 2019) hvor de pekte på at diskusjonen rundt lokaliseringen av protonsentrene ikke må overskygge spørsmålet om hvorvidt protonbehandling vil være til ekstra nytte for ulike pasientgrupper.

Et klokt valg

Leder ved Avdeling for kreftbehandling og medisinsk fysikk ved Haukeland universitetssykehus, Olav Mella, sier til Hold Pusten at vedtaket om å bygge to

Hold Pusten 3/2021

otonterapi

protonsentre var klokt.

– Det er viktig for kreftpasientene å få del i den beste behandling og frontlinjeutviklingen, understreker han.

– Og det skjer best ved at et samlet norsk fagmiljø samarbeider for å flytte kunnskapsgrensene og deltar i innovative stråle- og medikamentstudier for bedre svulstkontroll og reduserte langtidsbivirkninger, sier han og legger til: – Når de to største miljøene går sammen som drivere, er sjansen størst for å trekke alle stråleavdelinger med i

Hold Pusten 3/2021

utviklingen, utdyper kreftlegen.

Målet er lik tilgang til protonbehandling, uavhengig av bosted, til pasientene som er aktuelle for denne terapiformen.

Barn og unge prioritet

– Barn og unge med organer i vekst er de det er mest opplagt å prioritere, fortsetter Mella.

Dette fordi de har mange år foran seg, og protonterapi har færre bivirkninger.

– Protonterapi reduserer senskader etter stråleterapi fordi energiavsetningen i det

bestrålte vevet er annerledes, og ikke fordi den biologiske effekten av protoner er vesentlig forskjellig fra fotoner, sier han og forklarer videre: – Særlig betydningsfullt er reduksjon av dosen i normalvev i forkant og i bakkant av det målvolumet en ønsker å behandle.

– Enkelt kan man si at ved å redusere stråledose i normalvev, kan skadene i dette gå ned.

Middelaldrende og eldre med en kreftbehandling som kan helbrede og som har lang forventet levetid, er også

25

PROTONTERAPI

«Noe av det mest interessante med protonterapi er at dyreeksperimenter tilsier at dersom man klarer å gi strålingen med stor intensitet over en svært kort avleveringstid, på under ett sekund, ser normalvevets evne til å tåle strålingen ut til å være betydelig bedre enn svulstvevets.»

Olav Mella.

FOTO: PRIVAT

aktuelle for protonbehandling.

– I tillegg til de som har kreftsvulst nær kritiske og følsomme organer eller som har hatt tilbakefall etter tidligere stråling.

Han sier videre at typen svulster som i prinsippet er aktuelle å vurdere for protonterapi, er de som har en beliggenhet hvor normalvevet rundt setter begrensninger for dosen som kan gis til kreftsvulsten med dagens fotonbehandling.

– Det betyr at vanlige kreftformer som kreft i spiserør, mage-tarmsystemet, bukspyttkjertel, lever- og galleveier, prostata, endetarm og gynekologisk kreft er aktuelle diagnoser, der hvor mye normalvev som må bestråles, vil avgjøre om pasientene skal vurderes for protonterapi, medgir kreftlegen.

Samtidig kan protoner i noen kliniske situasjoner ha ulemper i forhold til fotoner.

– Noe som kan gi usikkerhet i doseavsetning og i verste fall for lave stråledoser i svulstvevet, sier Mella.

– Derfor må det være kompetanse både i avdelinger med protoner og i stråleterapiavdelinger med bare fotoner, slik at de rette pasientene blir henvist til behandling.

Kapasiteten kan utvides

Når det gjelder antallet pasienter som er aktuelle for protonterapi i Norge, så sier Mella det på lang sikt kan være snakk om 10-12 prosent av stråleterapipasientene.

– Det vil si opptil 1800 pasienter ut fra utredningen som ble gjort i

26

perioden 2012–2017, presiserer han.

Han peker imidlertid på at kreftbehandling er i stadig utvikling, og at tallet kan bli både høyere og lavere.

Når protonsentrene i Bergen og Oslo er klare, vil det være en kapasitet til å behandle 750–900 pasienter i året.

Spesifikt i Bergen sier prosjektleder Brit Pedersen i Bergen at de etter planen skal kunne behandle 300 pasienter i løpet av et år.

– Denne kapasiteten kan utvides med 60 prosent, sier Mella.

– En utvidelse av kapasiteten vil riktignok gå på bekostning av forskningsaktiviteten, og muligheten til å drive blant annet med eksperimentell behandling av dyresvulster vil lide.

Hvis kapasiteten i Norge for protonbehandling etter hvert overskrides, mener han det er naturlig å tenke seg at også Trondheim og Tromsø vil få behandlingsenheter.

Flere nye ansettelser

I starten vil protonsenteret kun være bemannet på dagtid.

– Men siden protonsenter er en såpass dyr investering, krever dette at vi utnytter hver behandlingsenhet optimalt, det vil si med to skift når vi har bygget opp kapasiteten til det, sier Mella. Å bygge opp personalets kompetanse blir en av utfordringene som de allerede er i gang med.

– Vi begynner å rekruttere fagfolk nå i år, sier prosjektleder Pederen.

– Det er en langsiktig jobb med tanke på å ha nok personell tilgjengelig, og vi kommer til å ansette nye folk.

Planen på sikt er imidlertid at stråleterapeuter og andre fagfolk kan jobbe med både proton- og vanlig strålebehandling.

– Protonsenteret vil jo inngå som en del av kreftavdelingen ved sykehuset, så vi håper personalet vil kunne rotere etter hvert, avklarer hun.

Mella på sin side forteller at de regner med at et dagskift vil kreve fire stråleterapeuter i tillegg til driftsledelse.

– Vi mangler kapasitet for CT og MR til doseplanlegging for proton- og stråleterapi generelt, og vil også installere slikt utstyr i protonanlegget, fortsetter han.

– MR og CT vil drives i samarbeid med Radiologisk avdeling, men stråleterapeuter vil også kunne rotere innom der når driften er blitt stabil.

– En annen grunn til rotasjon er at alle får mulighet til faglig utvikling og variasjon, noe som er viktig for jobbtrivsel i det lange løp, sier Mella.

Nye muligheter

I tillegg understreker kreftlegen at det nasjonalt arbeides med å utarbeide behandingsprotokoller for ulike kreftformer der pasientene følges opp. Dette for å avgjøre om fordelene doseplanarbidet har spådd at protoner gir, gjenspeiler seg i hvordan det går med pasientene på kort og lang sikt.

– Med den kapasiteten som bygges i Norge, forventer man at cirka 75 prosent av pasientene etter hvert vil være med i slike kliniske studier, forteller Mella og legger til: – Men noe av det mest interessante med protonterapi er at dyreeksperimenter tilsier at dersom man klarer å gi strålingen med stor intensitet over en svært kort avleveringstid, på under ett sekund, ser normalvevets evne til å tåle strålingen ut til å være betydelig bedre enn svulstvevets.

Noe han peker på at kan gi helt nye muligheter til å behandle svulster som i dag ikke kan kureres med stråleterapi.

– Det betyr også at prinsippene vi i alle år har brukt med fraksjonering av stråleterapien over serier på flere ukers varighet kan måtte revideres med ny kunnskap om normalvevstoleranse for protonstråling, sier han.

– Dette kan i fremtiden bety både helbredelse med mindre normalvevsskade i området hvor full stråledose må gis, men også at behandlingen kan gis med færre stråledoser og altså med mindre tidsbruk for pasienten og behandlere, hvilket igjen gir lavere kostnader. n post@holdpusten.no

Hold Pusten 3/2021

PASIENTNÆRT TILBUD

Foreløpig tilbyr klinikken CT-undersøkelser i tillegg til at de har konvensjonell røntgen og ultralyd. Snart håper de også å kunne få på plass et MR-tilbud.

FOTO: PLAY REKLAM

Fra sykehus til folkerikt område Kortere ventetid og mer praktisk for pasientene, billigere for sykehuset. Det er noen av fordelene de høster i Linköping etter at de har åpnet en offentlig røntgenklinikk der folk er.

TEKST: TONE AGUILAR – Dette var først og fremst motivert av å gi pasientene en bedre service. I tillegg øker pågangen på røntgen, og vi lette etter en løsning som kunne avlaste

Hold Pusten 3/2021

presset på sykehusets røntgenklinikk, sier Mathias Axelsson til Hold Pusten.

Han er driftssjef på røntgenklinikken ved Universitetsjukhuset i Linköping

i Sør-Sverige, cirka 20 mil sørvest for Stockholm.

Han forteller videre at de var for dårlige til å skille mellom lette og vanskelige undersøkelser da alle typer undersøkelser ble utført samme sted. Ideen var derfor å lette presset på sykehusets røntgenklinikk ved å flytte undersøkelser som er raskere og enklere å utføre til en ekstern enhet.

27

PASIENTNÆRT TILBUD

Mathias Axelsson er godt fornøyd med resultatet av å flytte flere bildediagnostiske undersøøkelser nærmere der pasientene er til daglig.

FOTO: ÖSTGÖTA CORRESPONDENTEN

Den «utflyttede» røntgenklinikken ligger i Mjärdevi, en folkerik bydel i Linköping.

«Den nye klinikken ligger i nærmiljøet til et stort antall personer.»

Undersøkelsene som kjøres på klinikken er røntgen, ultralyd og CT, inkludert CT med kontrast. Etter hvert ønsker de også å kunne tilby MR.

Kun for mobile pasienter

Halvert personalet og ventetid

Den nye klinikken ligger i Mjärdevi, en Linköping-bydel med mange innbyggere og et aktivt næringsliv.

– Dette er et sted der det er mange mennesker på vanlige hverdager, så den nye klinikken ligger i nærmiljøet til et stort antall personer, sier Axelsson og fortsetter: – I tillegg er det lett å komme hit da det er mange busslinjer som stopper ti meter fra inngangsdøren, og det er bra med parkering for bil og sykkel.

Han understreker at denne klinikken er for pasienter som er mobile.

– De kan ha alvorlige diagnoser, men de skal selv kunne ta seg til undersøkelsen, presiserer han.

Axelsson forteller at de har et effektivt system for bestilling og kommunikasjon med pasientene.

resepsjonspersonell, og den har generelt halvert personalet sammenlignet med røntgenklinikken på sykehuset. Per lab jobber det én radiograf.

– Hvor mye som spares i ventetid per undersøkelse, kan jeg ikke si eksakt ennå, men på sykehuset har vi gjennomsnittlig ventetid på 3-4 fire uker, på den eksterne klinikken er den nede i to, sier driftssjefen.

Ifølge Axelsson er både radiografer og pasienter er fornøyde med løsningen.

Radiografer fordi det er en roligere hverdag, og pasientene fordi bestilling av time er enklere og fordi det er lett å komme til klinikken.

– Og så er det en ting til som flere pasienter har trukket frem. Det er at mange av dem har hatt en tøff sykdomsperiode, og de setter pris på å ikke måtte gjenoppleve denne i hodet ved å måtte dra til sykehuset. n post@holdpusten.no

28

«På sykehuset har vi gjennomsnittlig ventetid på 3-4 fire uker, på den eksterne klinikken er den nede i to.»

– Innkallelse fra hos foregår digitalt, og pasientene kan også bestille, avbestille eller endre time som de vil digitalt. Og når de ankommer klinikken, registrerer de seg selv på en ankomstterminal.

Klinikken har følgelig ikke

Hold Pusten 3/2021

FORSKNING

FOTO:ISTOCK

UL kan ødelegge koronavirus En studie tyder på at ultralyd kan ødelegge koronavirusenes struktur. Det kan få stor betydning.

TEKST: TONE AGUILAR Det er forskere ved Massachusetts

Institute of Technology (MIT) som har sett på hvordan ultralydbølger kan påvirke ulike typer av koronavirus. Studien er publisert i Journal of the Mechanics and Physics of Solids.

Forskerne brukte datasimulerte versjoner av koronavirus, som de utsatte for ulike ultralydfrekvenser.

raskere når de senket frekvensen til mellom 25 og 50 MHz. Dette skjedde i miljøer som simulerte både luft og vann.

– Disse frekvensene og intensitetene ligger innenfor området som er trygt å bruke innen medisinsk bildebehandling, sier Tomasz Wierzbicki til MIT News.

Skallet sprekker

Kan kanskje forhindre sykdom

Først brukte de vibrasjoner på 100 MHz, hvilket de antok var virusets naturlige frekvens. Disse fikk virusets pigger og skall til å spenne seg innover. Da de økte vibrasjonene, begynte skallet å sprekke. I tillegg fant de at virusets skall bøyde seg og brakk enda

Wierzbicki er professor i anvendt mekanikk ved MITs institutt for maskinteknikk, og det er han som har ledet studien. Hvis studier beviser at ultralyd kan skade koronavirusene, SARS-CoV-2 inkludert (altså covid-19, som jo er det viruset som

Hold Pusten 3/2021

har forårsaket pandemien vi er oppi), og det kan påvises at dette har en terapeutisk effekt, så ser forskeren og kollegene hans for seg at ultralyd kan brukes til å behandle og muligens forhindre koronavirusinfeksjon.

Det gjenstår mye forskning for å bevise dette, men Wierzbicki og teamet hans er på saken.

– Vi så på koronavirusfamilien generelt, og nå ser vi spesifikt på morfologien og geometrien til covid19, uttaler Wierzbicki videre til MIT News og legger til: – Potensialet kan være stort i denne nåværende kritiske situasjonen.

Hold Pusten har avtalt med Wierzbicki at vi skal ta en prat når resultatet av det pågående forskningsprosjektet er klart (muligens i løpet av august), så det er bare å følge med, på nett og papir. n post@holdpusten.no

29

MIN ARBEIDSPLASS

Radiograf ved nasjonalt ankomstsenter For noen radiografer det ekstra viktig å være gode på ordløs kommunikasjon og å kunne gi pusteordre på mange språk.

VED METTE KLÜWER Høsten 2015 kom det store flyktninge-

strømmer til Norge, og det ble raskt klart at det burde opprettes et akuttmottak for å ta imot asylsøkerne. Ankomstsenteret ble etablert, beliggende på Råde i Viken (tidligere Østfold fylke). Det ble tatt i bruk samme høst, og våre lokaler sto klar mai året etter.

Nasjonalt ankomstsenter er første stopp for alle asylsøkere som kommer til Norge.

30

Formålet med ankomstsenteret er effektiv behandling av asylsøknadene ved at hele prosessen er samlet på ett sted. Vi har beredskap ved økte ankomster, og det er lagt opp til at hele asylprosessen skjer i løpet av de tre ukene flyktningene oppholder seg her. Senteret ble bygget med prinsipp om kort opphold, og opptil 1000 asylanter.

Grunnet lave ankomster er dimensjonen

nedjustert flere ganger, og i dag er drift og bemanning basert på inntil 50 ankomster daglig, og 100 personer i leiren.

Mange aktører er samlokalisert her: Utlendingsdirektoratet (overordnet ansvar), politi, Norsk organisasjon for asylsøkere, driftsoperatør, kommunehelse, Sykehuset Østfold, sikkerhetsvakter med flere. Sykehuset Østfold gjennomfører tuberkulosescreening med IGRA blodprøve og røntgen thorax etter gjeldende retningslinjer.

Sykehuset har egne lokaler i senteret, med tre røntgenlaber, stikkerom,

Hold Pusten 3/2021

«Min a radio rbeidsp lass» logis k hete e r pre e avdelin r en sta s ette g e e n r og fett de t er ru Den tfordre er seg se virksom r r nes ne g lv, og ange te. dan dern de Nas t er å væ kan du le jona s lt an re radiog e om hv orraf v kom ed stse nter .

KILDER: RADE.KOMMUNE.NO OG RIKETSTILSTAND.NOAS.NO

Tre av våre radiografer: Gina Nordfjellmark (f.v.), Ann-Elin S. Halnes og Annette Øyan Finnebraaten. Reyhaneh Parizi ikke til stede da bildene ble tatt.

Disse har vært:

Fasaden vår.

«Vi er blitt mestre på å bruke kroppsspråk, og har lært oss enkle ord på andre språk for å puste inn.»

En helt vanlig dag på jobben.

ALLE FOTO: METTE KLÛWER

analyselab til blodprøver og resepsjon til sekretærene. Vi har flott pauserom, med godt utstyrt kjøkken, egne garderober, og alt vi trenger. Ankomstsenteret ble etablert parallelt med nytt sykehus i Østfold, og dermed fikk vi flytte tre røntgenlaber fra Fredrikstad til Råde.

Sykehuset er representert med radiografer, bioingeniører og sekretærer. Vi er fire radiografer på ankomstsenterseksjonen, og vi screener nå tre dager per uke.

Flyktningene kommer fra store deler av verden, og særlig i starten var det utfordrende med språk. Vi er blitt mestre på å bruke kroppsspråk, og har lært oss enkle ord på andre språk for å puste inn.

Når vi ikke screener, har vi andre oppgaver, så alle har meningsfylte arbeidsdager.

Noen av oss har i perioder vært utlånt til forskjellige seksjoner i avdelingen vår:

Hold Pusten 3/2021

BDS, nukleærmedisin, elektiv Moss og MR. Samt at vi utfører administrative radiografoppgaver (sjekke kreatinin, rydde i lister og lignende) Selv om vi på ankomstsenteret kun tar lungebilder, har vi fått bred erfaring blant annet fra Sykehuset Østfold Moss. Der inngår vi i daglig drift med andre radiografer. Vi rullerer på ulike modaliteter, og holder oss faglig oppdatert.

Vi har et mål om å få alle gjennom skjelettkurs via Norsk Radiografforbund, selv om pandemien sørger for en liten utsettelse.

På Råde har vi et godt samarbeid med de andre som er representert her. Vi får delta på interne foredrag på tvers av aktørene, og lærer om fagområder som berører asyltemaet. Vi respekterer hverandres profesjoner og ansvarsområder. Det skaper et godt miljø her, og vi har det hyggelig på arbeidsplassen vår.

Vi sender stafettpinnen videre til røntgenseksjonen ved Orkdal sykehus. n post@holdpusten.no

St. Olavs Hospital, UNN, Haukeland universitetssjukehus, Helse Førde, Helse Fonna, Haugesund, Stavanger universitetssjukehus, Rikshospitalet, Kristiansand sykehus, Hammerfest sykehus, Kiropraktoren AS på Voss, Voss sjukehus, Mosjøen sykehus, Sandnessjøen sykehus, Molde sykehus, Kirkenes sykehus, Tønsberg og Larvik sykehus, Drammen sykehus, Bærum sykehus, Kristiansund sykehus, Fredrikstad sykehus, Moss sykehus, Ahus, Kongsvinger sykehus, Tynset sykehus, Ålesund sjukehus, Volda sjukehus, Nordlandssykehuset Vesterålen, Feiringklinikken, traumeteamet ved Ullevål, Curato Oslo City, Unilabs Bryn, Helgelandssykehuset Mo i Rana, Sykehuset Namsos, Diakonhjemmet Sykehus, OUS Aker, Hallingdal sjukestugu, Ringerike sykehus, Kongsberg sykehus, Arendal sykehus, Röntgenkliniken Norrköping, Nordlandssykehuset Bodø, radiografutdanningen ved NTNU Gjøvik, Haraldsplass Diakonale Sykehus, Lovisenberg Diakonale Sykehus, Sykehuset Telemark HF, Sykehuset Levanger, radiografutdanningen ved NTNU Trondheim, masterutdanningen ved Institutt for optometri, radiografi og lysdesign ved USN, DSA, stråleterapiavdelingen ved SUS, Anicura Jeløy Dyresykehus, Nukleærmedisinsk enhet i Bodø, Radiologisk enhet i Lofoten, radiografutdanningen ved Universitetet i Tromsø og Sykehusinnkjøp HF og Brystog endokrinkirurgisk avdeling i Tromsø.

31

DET AKADEMISKE KVARTER

Flere radiografer inn i forskning!

VED HELENE MORK-KNUDSEN, NYTT STYREMEDLEM I RADFORUM Hei, jeg er fagradiograf ved Haukeland

universitetssjukehus og har akkurat levert inn masteroppgave ved USN. Tidligere i år ble jeg valgt som nytt styremedlem i Radforum.

Jeg har vært innom både private og offentlige arbeidsplasser, og har lært mye av ulike måter å arbeide på som radiograf.

I det private fikk jeg anledning til å lære meg CT og MR, i tillegg til å få en helt unik mengdetrening gjennom et mangfold av ulike undersøkelser. Dette gjorde meg effektiv og selvstendig, men det gjorde meg også sulten på mer kunnskap. Denne sulten ble matet gjennom videre studier ved siden av jobb.

«Vi har nyttige perspektiver som er viktige å få frem innenfor mange deler av radiologien. Dette krever imidlertid at vi blir flinkere til å heve stemmen når vi kan.»

Etter to år i arbeidslivet startet jeg på videreutdanning i CT, noe som ga meg et nytt innblikk og en ny dybde i bruken av CT. Gjennom utdanningen hadde vi blant annet søkelys på strålevern, og det var her min reise innenfor berettigelse startet.

Da jeg var ferdig med videreutdanningen, oppdaget jeg nemlig mastergradsutdanningen ved Universitetet i Sørøst-Norge, som tilbød det internasjonale emnet «Justification and skills mix in radiology».

Dette var en del av grunnen til at jeg søkte meg inn på mastergradsprogrammet som deltidsstudent. Her fikk jeg faglig påfyll som var bygget på ny og relevant forskning, og videreutviklet min kunnskap inn mot berettigelsen av diagnostiske undersøkelser.

Jeg har en sterk rettferdighetsfølelse, og har alltid vært den som sier fra når jeg opplever noe som urettferdig. Denne følelsen slo også inn da jeg begynte å lese om ujevn ressursfordeling innenfor radiologiske tjenester, økte kostnader som et resultat av dette og unødvendig lange ventetider for syke pasienter. I tillegg til å lære om årsaker til at mange radiologiske undersøkelser er

32

Helene Mork-Knudsen er fagradiograf på barnerøntgen ved Haukeland universitetssjukehus og nytt styremedlem i Radforum.

uberettigede, lærte jeg om forslag til løsninger i fremtiden. Dette handler kort sagt om å skape bevissthet, øke berettigelsen av undersøkelsene gjennom bruk av retningslinjer og råd, og å ta i bruk revisjon som hjelpemiddel.

Radiografer bør være med på å skape bevissthet rundt uberettigede undersøkelser og delta i både forbedring og utvikling av råd og retningslinjer som benyttes i vurdering av berettigelse. I tillegg kan vi gjøre revisjoner av vår egen og kollegers praksis for å se hvordan vi arbeider og hva som kan forbedres i fremtiden. Dette krever at vi engasjerer oss i faglige debatter, og at vi engasjerer oss i vår egen arbeidshverdag for å løfte frem viktige tematikker.

«Hver dag gjøres det mange spennende prosjekter på avdelinger rundt om i landet.»

I forskningens verden blir radiografer ofte litt usynlige, men det behøver vi ikke å være. Det er gjerne ikke åpenbart for alle radiografer at vi kan arbeide med kvalitetsforbedringsprosjekter og forskning både i og utenfor den radiologiske arbeidsplassen.

La det ikke være tvil om at vi har nyttige perspektiver som er viktige å få frem innenfor mange deler av radiologien. Dette krever imidlertid at vi blir flinkere til å heve stemmen når vi kan.

Før jeg startet på mastergraden min, hadde jeg lite forskningserfaring, og arbeidet med graden har vært en øyeåpner. Jeg har lært enormt mye om det å drive med forskning og ser nå at det er både sosialt, faglig utfordrende og ekstremt lærerikt.

Ved å velge å skrive oppgaven i artikkelform har jeg lært masse om det å skrive et målrettet artikkelmanus til et nøye utvalgt vitenskapelig tidsskrift, med alle reglene det innebærer. Det som er spesielt givende med å gjøre det på denne måten, er at det arbeidet man har lagt ned og de eventuelle funn man har gjort, kan deles med likesinnede. Mitt syn på forskning er nå langt mer virkelighetsnært, og jeg vet at dette er noe som langt flere radiografer kan ta del i gjennom sin arbeidshverdag dersom de ønsker det.

Det å øke min egen kunnskap gjennom videreutdanning har også ført til at jeg har fått et større faglig nettverk, og at jeg har fått lov å dele noe av det jeg har lært med andre, blant annet for radiografstudenter og deltagere på fagkurs til Norges Radiografforbund. Dette har vært både utfordrende og gøy, og jeg ser at når jeg sier ja til nye utfordringer, så åpner det seg flere dører for faglig utvikling.

Disse erfaringene som jeg nå har med meg i min radiograf-ryggsekk, har ført meg inn i styret til Radforum. Jeg er både ydmyk, stolt og glad for å få være med i denne gruppen, som er her for å bidra til å styrke radiografifagets vitenskapelige grunnlag og stimulere til forskning og fagutvikling innen radiografi. Dette innebærer blant annet at vi arrangerer faglige inspirasjonskvelder for radiografer i ulike deler av landet, og at vi veileder forfattere av fagartikler til Hold Pusten.

Mitt mål med dette vervet er blant annet å inspirere flere radiografer til å ta en mastergrad, bidra i forskningsprosjekter, eller å dele av den kunnskapen man tilegner seg i praksis. Dette kan være alt fra lokale prosjekter der man tester ut en ny protokoll, til arbeid med informasjonsutvikling til pasienter og pårørende. Hver dag gjøres det mange spennende prosjekter på avdelinger rundt om i landet, og jeg håper at flere av dere vil dele dette med kolleger som kanskje trenger nettopp denne ideen for å forbedre sin praksis. n radforum@radiograf.no

Hold Pusten 3/2021

FAGARTIKKELPRISEN

Og vinneren er ...

VED TONE RISE Else-Gunn Fjell, Tone Aarberg og Kirsten Bolstad, alle ansatt ved Haukeland universitetssjukehus, tildeles Hold Pusten og NRFs fagartikkelpris for 2020 for artikkelen «Visuell forbedring av CT-bildekvalitet for inntegning av risikoorganer ved strålebehandling». Den

baserer seg på et kvalitetsforbedringsprosjekt av CT-halsprotokoll til bruk i doseplanlegging, og sto på trykk i Hold Pusten nummer 1 2020.

«Artikkelen gir konkrete råd om optimalisering av teknikk og parametre ved bruk av moderne CT i doseplanlegging og er derfor av juryen vurdert å ha stor praktisk nytteverdi. Den er velskrevet,

aktuell og vil være nyttig i det daglige for stråleterapeuter og deres kolleger», heter det i juryens begrunnelse.

Prisen blir delt ut ved en passende anledning når koronaen tillater det, mest sannsynlig i høst. n tone.rise@holdpusten.no

Fagsjef i NRF Håkon Hjemly har ledet juryen, som også har bestått av Trude Camilla Frøseth, Elin Kjelle og Gunvor Gipling Wåde.

Du finner vinnerartikkelen i Hold Pusten nummer 1 2020.

Hold Pusten 3/2021

33

KOMMENTAR

Ikke kødd med pauserommet vårt!

VED TOM-JOHNNY GUNDERSEN I Norges land planlegges det i løpet av de neste ti årene bygging av relativt mange nye sykehus. Noen eksempler er Innlandet, Drammen, Molde, Helgeland, Oslo og så videre. Å bygge sykehus er et ganske stort prosjekt. Med dette prosjektet følger det med en prosess som kan være frustrerende for de som er med i de forskjellige planleggingsgruppene på avdelingsnivå.

Jeg jobbet ved Sykehuset Østfold Fredrikstad da det nye sykehuset på Kalnes skulle planlegges. I 2010 ble det vedtatt å kutte budsjettet til Kalnes med 500 millioner kroner, noe som medførte at rundt 10 000 kvadratmeter måtte tas bort.

«Jeg lurer på hva som hadde skjedd om en røntgenavdeling i Sverige hadde blitt bygd uten et stort og godt utstyrt ‘fikarum’.»

Arkitekter og ingeniører utformet deretter tegninger på det som skulle bli vår arbeidsplass. De hadde skrenket inn på det som innskrenkes kunne. Da røntgenavdelingen ble presentert for første gang, var det helt og holdent uten noen form for pauserom. Dette ble absolutt ikke populært blant arbeidsgruppene.

Noen av argumentene som ble presentert, var at «de ansatte skulle jo jobbe på lab, de trenger ikke pause. De skal være mest mulig effektive». Alternativt kunne de «dele pauserom/vaktrom med akuttmottaket». Det ble mange runder, mange tilbakemeldinger og mye fram og tilbake.

Men det endte til slutt med et vaktrom i akutt-etasjen, som faktisk er større enn det pauserommet som er i akuttmottaket.

Nå, seks år etter innflytting, planlegges det utbygging av sykehuset siden det er for lite!

34

Tom-Johnny Gundersen er CT-applikasjonsspesialist i Philips og medlem av NRFs forbundsstyre.

FOTO: ANNE ELISABTH NÆSS

I min nåværende jobb som applikasjonsspesialist har jeg vært på mange forskjellige røntgenavdelinger i Sverige de siste årene. Det som slår meg hver gang jeg kommer på en ny røntgenavdeling hos söta bror, er hvor stor forskjell det er på fasilitetene, arealene og hvor «hjemmekoselig» det er på de svenske pauserommene i forhold til her hjemme.

«Når det bygges nye sykehus de nærmeste årene framover, så håper jeg at arkitektene har lært fra Kalnes.»

Riktignok så er det lagt inn flere pauser i arbeidsdagen i Sverige. De er på jobben flere timer hver dag enn det den jevne radiograf er i Norge. Men jeg er ganske sikker på at de ikke faktisk jobber flere timer. De har pause både når det er «fika»

klokken 10 og klokken 14, i tillegg har de en god lunsjpause. Dette er nok like innarbeidet i den svenske kulturen som siesta er i Spania. Jeg lurer på hva som hadde skjedd om en røntgenavdeling i Sverige hadde blitt bygd uten et stort og godt utstyrt «fikarum». Slike tegninger ville nok aldri ha blitt skapt av en svensk arkitekt.

Jeg har også besøkt flere røntgenavdelinger på sykehus i Norge som har flotte store pauserom. Men dette er gjerne eldre sykehus som ikke ble bygd i dette århundret. Da var det ikke effektiviteten og innsparinger som var hovedfokus.

De aller fleste av oss behøver å «skru over på en annen kanal» i løpet av arbeidsdagen. Vi trenger å få rensket hodet og begynne med ny giv etter en pause. Dette gjør i hvert fall jeg best i et miljø hvor jeg kommer helt bort fra lab, data og RIS/PACS. Gjerne med frisk luft på kjøpet. Hvis man av en eller annen grunn har en tøff dag, så bør man ha mulighet til å ta seg en kaffe på vaktrommet og få pustet ut litt. For ikke å snakke om på vakt. Vakter i helger, på kvelder og netter hvor det er færre ansatte på jobb, kan til tider være svært hektiske.

Når det bygges nye sykehus de nærmeste årene framover, så håper jeg at arkitektene har lært fra Kalnes. De dyktige radiografene, radiologene og merkantilpersonellet er alle viktige for enhver pasient som er innom. Og de trenger alle et sted for å ta en real timeout i løpet av vakten.

Det aller smarteste hadde kanskje vært å ansette en svensk arkitekt som vet at man ikke kødder med «fikarummet»? n post@holdpusten.no

Hold Pusten 3/2021

KRYSSORD

KRYSSORDFORFATTER: ROLF BANGSEID, ILLUSTRASJON: JAN FREDRIK FRANTZEN/UNN

Hold Pusten 3/2021

Prøv lykken!

Send løsningssetningen til post@holdpusten.no innen 12. august 2021, skriv «Kryssord HP 3» i emnefeltet. Oppgi postadressen din, den heldige vinner får nemlig tre Flax-lodd.

På side 4 finner du løsningen på kryssord nummer 2, og du ser hvem som vant.

35

NRFs FAGKURS

Norsk Radiografforbund inviterer til

DIGITAL DUGNAD Kunnskap er koronaens største fiende!

Faglig forsvarslinje Radiografer og stråleterapeuter er i frontlinjen, og utfordringene handler ikke bare om kunnskap om smittevern Norsk Radiograffornbund inviterer derfor radiografer og stråleterapeuter til å holde korte faglige forelesninger i webinar-serien Faglig pålegg Alle som er nysgjerrige, eller har tips, bes sende en mail til: hans@radiograf.no Illustrasjon: Radiograf Mario Gaarder

Lederdagene 2021 16. og 17. september på hotell Opera i Oslo Kontinuerlig forbedring, AI og pandemiåret · Lederlønninger – Hva kan ledere forvente av NRF som medlemmer? · Kontinuerlig forbedring – Ikke bare fine ord · AI i bildediagnostikken · Korona-året – Hvordan håndterte vi pandemien, og hva vi kan lære? · Har du lyst på en dårlig nyhet? – Avslutningsforedrag med John Petter Fagerhaug Målgrupper: Ledere og andre med interesse For mer informasjon og påmelding: www.radiograf.no/fagkurs

36

Hold Pusten nr. 3/2021

Etterutdanning: Fagkurs

Skandinavisk nukleærmedisinkurs PET/CT og PET/MR 23. og 24. september 2021 i København sentrum Dette blir et spennende kurs for alle som arbeider med eller er interessert i de nyeste modalitetene innen molekylær bildebehandling PET/ CT og PET/ MR. Læringsmål: Etter endt fagkurs skal deltageren ha fått oppdatert kunnskap om PET/CT, den tekniske utvikling og implikasjoner for klinisk praksis, om strålehygiene for personale og pasienter, om tracere og kvantifisering samt om terapi. Deltageren skal også ha fått oppdatert kunnskap om PET/MR, teknikk, protokoller, sikkerhet, artefakter, kvantifisering og kliniske caser.

Målgrupper: Radiografer, bioingeniører, bioanalytikere, fysikere, radiologer og andre med interesse.

Kurset vil bli avholdt i København sentrum, og vil foregå på norsk og dansk. Se her for mer informasjon om programmet, pris og påmelding: www.radiograf.no/fagkurs»

Etterutdanning: Fagkurs

Traumer fra A til Å 29. september–1. oktober 2021 Thon Hotel Opera i Oslo Målgrupper: Radiografer og annet helsepersonell som jobber med traumer Læringsmål: Etter endt kurs skal deltagerne ha fått oppdatert, kunnskapsbasert grunnkunnskap om initial traumebehandling, teamdynamikk og de mest vanlige bildediagnostiske undersøkelsene brukt ved utredning av traumepasienter. Deltagerne skal etter endt kurs ha kunnskap om og kunne gjenkjenne de vanligste skadene hos traumepasienten, prioritert behandling av disse skadene, samt få en innsikt i andre teammedlemmers oppgaver.

www.radiograf.no/fagkurs Foto: Helene Aarnes

Hold Pusten nr. 3/2021

37

HOLD PUSTEN GJENNOM TIDENE

Hold Pusten fra arkivet VED TONE RISE

I denne spalten presenterer vi smakebiter fra tidligere tider i Hold Pusten. De små snuttene forteller noe om NRF og Hold Pustens historie, noen av dem vitner dessuten om hvor fort tidene forandrer seg. Tenk for eksempel så ofte vi humrer av ting som slett ikke var lattervekkende for bare et par tiår siden! tone.rise@holdpusten.no

Herr redaktør Tiden ble så altfor knapp til at vi kunne rekke å hilse på alle som deltok på middagen i forbindelse med seminaret i Trondheim 12. februar. Jeg tillater meg derfor å be om spalteplass for på denne måten å takke samtlige som var tilstede på Kodak’s middag og gjorde kvelden til en fest.

Vi håper vi får anledning til gjentagelse.

Svenn Fredriksen Salgsjef, røntgenavdelingen Kodak Norge A AS Leserinnlegg Hold Pusten nummer 1 82

Fra arbeidsdagen Seks år etter at jeg selv begynte på røntgenavdeling, hadde jeg med meg for første gang en radiografstudent. Etter noen dager skulle hun evalueres.

Jeg fikk dermed et skjema.

1. Vurder hvordan studenten skaffer seg opplysninger for å få gjennomført undersøkelsen. Bruker inform. fra rekvisisjonen, bruker inform. fra gamle rtg. bilder. innhenter manglende opplysninger.

Jeg nølte. Men dette gjør da ikke jeg alltid! Hva med studenten? Hvilket godt eksempel har jeg egentlig vært?

Hovedpunktene videre var: 2. Møter pasientens behov for sykepleie, observerer pas. behov, kommuniserer, iverksetter relevante sykepleietiltak. Formidler inform. til pas., viser respekt for det enkelte menneske.

• Anvender god hygiene?

• Samarbeider godt med personalet.

• Viser hjelpsomhet?

• Viser nøyaktighet og orden?

Nå var tiden inne til å ta også min egen arbeidsmetode opp tiI vurdering, tenkte jeg.

Kari A. Leserinnlegg Hold Pusten nummer 1 82

38

JEG VIL GJERNE høre om erfaringer og synspunkter vedrørende mellomenergetisk rtg. beh.

(Opptil 400 kV.) Finnes det nyere litteratur?

(KA. henv. redaksj.)

Leserinnlegg Hold Pusten nummer 1 82

Fremtidens stråleterapeut Høgskolelærer Erik Sundqvist fra Radiografhøgskolen i Oslo, videreutdanningen i stråleterapi, snakket om fremtidens stråleterapeut og fremtidig behov for stråleterapi.

Hvert år får vi ca. 18.000 nye kreftpasienter, hvorav halvparten har behov for stråleterapi. Dette gir et behov for 26 lineærakselleratorer, vi har 15-16. Fram mot år 2000 vil behovet øke til 33 akselleratorer.

Fremtidens stråleterapeuter vil få økt omsorgsfunksjon fordi pasientene er «sykere», det blir økt andel poliklinikk og større krav til informasjon.

Det vil også bli klarere ansvarsforhold og fagavgrensing mellom terapiradiograf/stråleterapeut, onkolog og medisinske fysikere.

Fremtidens stråleterapeuter vil også bli stilt overfor større krav til teknisk kompetanse, da utstyret stadig blir mer avansert og det blir økt kompleksitet i innstillingene: • styring av utstyr vha. datateknologi • digital feltkontroll • 3-D-planering • CT-simulering • multibladkollimatorer • dynamiske kiler Når det gjelder de to siste, stilles dette inn vha. data, og det er svært komplisert å kontrollere at dette går riktig for seg, dvs. at det fungerer som det skal.

Behandlingsteknikkene blir også utviklet og forbedret, og i dag har vi 3 behandlingsteknikker: • JORT (intraoperativ radioterapi) • brachyterapi (nærbehandling, dvs. med radioaktivt materiale nær tumor) • dynamisk terapi.

Fra Hold Pusten nummer 4 92 under headingen «Temadag i NRF, fremtidig radiograffunksjon»

Hold Pusten 3/2021

TI PÅ TAMPEN

Annonsere?

Send en mail til: anne-lise@lk-media.no

Norsk Radiografforbund

eller ring 996 48 546.

Telefon sentralbord: 23 10 04 70 E-post: nrf@radiograf.no Forbundsleder: Bent Ronny Mikalsen Mobil: 913 14 088 bent.r.mikalsen@radiograf.no

Sekretariatsleder: Thor Eivind Halvorsen Mobil: 474 00 030 thor.eivind@radiograf.no

Økonomiansvarlig: Faheem Ashraf Mobil: 459 02 310 faheem@radiograf.no

13 dekar stor er denne lille øya, men hvor ligger den?

FOTO: DIEGO DELSO/WIKIMEDIA COMMONS

Quiz: Ti på tampen Fagutviklingsleder: Hans Flaata Mobil: 408 57 476 hans@radiograf.no

1 Hvor i Norge ligger Munkholmen?

2 I hvilket afrikansk land på D heter hovedstaden det samme som landet?

3 Hvem har skrevet boken Sofies verden?

4 Hva heter det nye politiske partiet som advokat Geir Lippestad står i bresjen for?

5 Hvilket redskap finnes på de fleste legekontorer og ble oppfunnet av René Laennec?

Administrasjonskonsulent: Ellinor D. Gunnerud Mobil: 948 84 980 ellinor@radiograf.no

6 Hva het Frankrikes bidrag i årets Eurovision?

7 Nevn ett av leveårene til Charles Darwin.

8 I hvilken norsk fornøyelsespark finner du attraksjonene Trollfallet og Prinsessetårnet?

9 Hvilket bilmerke har modellen Uno?

Fagsjef: Håkon Hjemly Mobil: 901 23 346 hakon@radiograf.no

10 Hva kalles sukkeret som finnes naturlig i melk?

Svar: 1) I Trondheim 2) Djibouti 3) Jostein Gaarder 4) Sentrum 5) Stetoskopet 6) Voilà 7) Han levde fra 1809–1882 8) Hunderfossen Familiepark 9) Fiat 10) Laktose

Kommunikasjonsleder: Elisabeth Norridge Mobil: 997 33 357 elisabeth@radiograf.no

Hold Pusten er Norsk Radiografforbunds fagtidsskrift, og utøver saklig, uavhengig og kritisk journalistikk i samsvar med NRFs formålsparagraf, medlemmenes faglige identitet og forbundets grunnleggende verdier.

Hold Pusten er medlem av Fagpressen, og følger prinsippene i Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakaten. Den som mener seg rammet av urettmessig omtale, bes ta kontakt med redaksjonen. Brudd på Vær Varsom-plakaten kan klages inn for Pressens Faglige Utvalg.

Forhandlingssjef: Ole André Gjerde Mobil: 905 08 285 ole.andre.gjerde@radiograf.no

Hold Pusten 3/2021

ISSN 0332-9410

Redaktør: Tone Rise Mobil: 470 19 141 tone.rise@holdpusten.no

Hold Pusten er godkjent som vitenskapelig tidsskrift på nivå 1.

Utgivelsesplan 2021 Nr.

Utgivelsesdato

4

20. september 2021

5

25. oktober 2021

6

29. november

Frister og priser: www.holdpusten.no/annonse

39

Returadresse: Norsk Radiografforbund, Rådhusgt. 4, oppg. A, NO-0151 OSLO

NORGE P.P.

EN NY STANDARD FOR MOBIL RØNTGEN Solutions for tomorrow er et svensk selskap dedikert til å endre røntgenopplevelsen for både radiografer og pasienter gjennom innovative produkter.

Det mobile røntgenapparatet vårt er det minste og letteste i sin klasse, og i tillegg har det vår revolusjonerende batteriteknologi Xtech cell® som gir uovertruffen rekkevidde og virkelig rask lading. Maskinen leverer selvfølgelig også bildekvalitet i toppklasse.

Så langt har vårt fokus vært å levere røntgenapparater til sykehus. Men vårt oppdrag er å tilby røntgen av høyeste kvalitet til alle som trenger det - for oss betyr det å ta røntgen utenfor sykehusene.

Med X-tech cell® kan din enhet brukes isteden for å g e - Oppstart 10 sekunder - 10 min lading gir 1

times bruk

- 8 års batterigaranti

Gå til www.solutionsfortomorrow.se for mer informasjon

Pust igjen!