4 minute read

Hjertesak Tillitsvalgtrollen

Tillitsvalgtrollen som hjertesak

For tre år siden gikk en fersk Jannecke Dalager med skrekkblandet fryd rett inn på plassen som første nestleder. Nå tar hun gjenvalg.

– Jeg var veldig spent og gledet meg veldig til å ta del i styrearbeidet da, forteller hun. – Heldigvis ble jeg raskt komfortabel med rollen, fortsetter Dalager, som er foretakstillitsvalgt for Helse Møre og Romsdal og fagradiograf ved generell røntgen i Kristiansund, der hun jobber med konvensjonell røntgen, CT og gjennomlysning.

Takket være at hun har lang fartstid som tillitsvalgt, var hun kjent med mye av stoffet som var tema for styrearbeidet, og hun forteller det var lett å engasjere seg fra et tidlig tidspunkt. Samtidig var det også mye nytt. – Det var (og er) veldig interessant å se fra innsiden hvordan forbundet samarbeider med andre organisasjoner, og hvordan de jobber politisk opp mot departement og så videre.

Glad hun rakk noen fysiske møter

Som første nestleder sitter hun sammen med forbundsleder og andre nestleder også i AU, som møtes flere ganger i året, i tillegg til de fire gangene hele styret møtes. – Jeg er glad jeg fikk et og et halvt år med fysiske møter i Oslo før alt ble digitalt, selv om det har gått overraskende bra med fremdriften også etter at alt ble flyttet over på Teams, sier hun. – Hvilke styresaker synes du har vært de viktigste i inneværende periode? – Det er skummelt å trekke frem noe, men hjertebarnet mitt er fortsatt opprettholdelse og videreutvikling av systemet rundt de tillitsvalgte. Det har vi klart å holde søkelys på, også under koronaen. – Kan du si litt om hva som har skjedd på den fronten? – Vi har jobbet med å få til et litt mer strukturert opplæringsløp, både for ferske tillitsvalgte og dem med litt mer erfaring. Blant annet har vi hatt flere og hyppigere små møter, ikke bare store møter sentralt.

Delt med tanke på lokale lønnsforhandlinger

Ellers har vi jo en veldig utfordrende tariffsituasjon, og den har vi fulgt tett, og loddet stemningen rundt blant medlemmene. – Hvordan er stemningen rundt omkring for eksempel med tanke på systemet med lokale forhandlinger? – Litt delt. Mange er kritiske, for noen slår det uheldig ut, samtidig ser vi at noen får til noe lokalt som de kanskje ikke hadde fått til sentralt, sier hun og legger til: – Jeg er delt selv også som tillitsvalgt. Og jeg mener vi skylder oss selv å ta en grundig evaluering av det systemet. – Det var vel også et hett tema på landsmøtet i 2018? – Ja, og da fikk vi også i oppdrag å evaluere hovedorganisasjonstilknytningen, noe vi er vi godt i gang med. Vi har utarbeidet et dokument og gått gjennom litt historikk. – Om Unio? – Ja. Unio er en stor organisasjon som er tung innen helsefag og er blitt en tydelig stemme og markant samfunnsaktør etter hvert. Der er det mye kompetanse som vi nyter godt av. Dessuten blir NRF sett der, og vi har noe vi skulle ha sagt til tross for at vi er små, sier Dalager, som forteller at evalueringen skal opp i styremøtet i juni, som er utsatt på grunn av streiken som pågår i skrivende stund, og som vi kanskje, men ikke sikkert, vet utfallet av når dette leses.

Andre saker hun nevner som viktige i denne perioden, er etablering av syv interne spesialistgodkjenningsordninger og et større arbeid som er i gang med tanke på MR-sikkerhet, blant annet for å kartlegge hvordan dette ivaretas rundt omkring i landet.

«Det er artig å se hvor mye det faktisk blir jobba for oss radiografer.»

Tillitsvalgtrollen viktig også fremover

– Hva blir viktig fremover? – Da må vi først se hvordan den politiske plattformen og målplanen

Tar gjenvalg som første nestleder: Jannecke Dalager. FOTO: TONE RISE

ser ut etter landsmøtet. – Men, hvis jeg blir gjenvalgt, er det viktig for meg å fortsette trøkket på utvikling av tillitsvalgtrollen, der er det fortsatt mye å hente. Tariffsituasjonen vil nok også ta en del plass, fortsetter Dalager, som ser frem mot det videre styrearbeidet, dersom hun får landsmøtets tillit. – Som styremedlem og første nestleder har jeg fått en helt unik innsikt i organisasjonsarbeid, som jeg også var inne på i sted. Jeg lært mye om hvordan ting faktisk foregår. Man får en litt annen innsikt i hvorfor ting er som de er. Dessuten: Det er artig å se hvor mye det faktisk blir jobba for oss radiografer, det er det ikke alltid så lett å se utenfra, sier hun og legger til: – På området lønn og tariff for eksempel, der jobber vi veldig hardt, selv om det kanskje ikke synes så godt. For det er ikke lett å endre et slikt system som er avhengig av andre aktører i så stor grad. – Dessuten er det veldig gøy å møte så mange engasjerte radiografer fra hele landet, som man får i denne rollen, det har gitt meg et nettverk jeg har dratt nytte av både faglig på jobb og som tillitsvalgt. – Første nesteleder er en opprykksplass, sier noen. Så du må nesten få det uunngåelige spørsmålet: Har du en forbundsleder i magen? – Vel, da jeg kom inn i forrige runde, hadde jeg ingen tanker om det. Jeg var jo så fersk. Dessuten fungerer det veldig bra som det er nå, og jeg trives utmerket der jeg er. – Når det sagt, skal man aldri si aldri, men ikke i overskuelig fremtid, sier Jannecke Dalager.

This article is from: