Forbundslederen

Streik.

Når dette skrives, den 13. juni, er UNIO og medlemmene av Norsk Radiografforbund i streik ved helseforetakene på 10. dagen. I tillegg er det tatt ut radiografer ved Martina Hansens Hospital, og det er meldt uttak på radiografer tilknyttet helseforetak/Helseplattformen i MidtNorge. Til nå er det gjennomført plassfratredelse for 67 av våre medlemmer.

Å ta medlemmer ut i streik er ikke hverdagskost for oss, radiografer ved norske sykehus har ikke vært i streik på svært mange år. Streik skal man ikke ta lett på – og det gjør vi heller ikke. Tvert imot, å streike er siste utvei når man ikke når frem, gjennom forhandlinger og i mekling mellom partene. Det er en sivil rett med lang historikk. Medlemmer som nå er tatt ut, står i front i en lønnskamp for alle våre medlemmer – dette er en posisjon der den enkelte kan føle seg utsatt, de som står i front nå, trenger derfor støtte fra oss alle.

Så, hvorfor streike? I kort: Meklingen nådde ikke frem, tilbudet fra Spekter i meklingen var for lavt til at det kunne aksepteres som en begynnelse for å ta igjen etterslepet for våre grupper.

Lønnsveksten i helseforetakene ble i fjor betydelig lavere enn frontfaget og andre deler av privat sektor. Offentlig sektor tok i fjor ansvar – mens frontfaget, og privat sektor ellers, tok pengene. Offentlig sektor forholdt seg strengt til fronfagsrammen på 1,7 prosent, mens frontfaget selv endte på 2,2 prosent. I privat sektor så man i fjor også et lønnsoppgjør godt opp på tretallet. I år ser det ut til at settingen blir noenlunde lik; frontfaget endte med et anslag på 2,7 prosent – av flere vurdert som et for lavt anslag. Allerede nå tidlig i juni ble det bekreftet, og vi ser at oppgraderte tall fra SSB anslår pris og lønnsvekst til å bli over 3 prosent i år. Som om ikke det var bekreftende nok, lønnsforhandlingene i Vinmonopolet endte sist uke med en ramme på om lag 3,1 prosent. De ansatte der er organisert i samme forhandlingsområde og har samme forhandlingsmotpart som helseforetakene, altså Spekter.

Så om ikke Spekter kommer oss i møte, og dersom vi ikke når fram gjennom denne streiken, vil etterslepet på lønn øke betydelig for andre året på rad. Det vil i så fall være dårlig nytt for det generelle lønnsnivået for radiografer og andre av høyskolegruppene i offentlig sektor. I snitt ligger lønnsnivået for våre grupper betydelig under det som er et gjennomsnitt i Norge – det kan ikke være meningen at frontfaget skal ha en slik effekt – å sementere at våre grupper skal ligge betydelig lavere enn grupper det er naturlig å sammenligne seg med i privat sektor. Det vi ser nå, er at vi sakker akterut.

Økt lønn til Unio-gruppene med høy utdanning i helseforetakene er en investering i fremtidens helsetjeneste. Ikke minst har koronapandemien satt søkelys på den viktige rollen radiografen spiller i helsevesenet. Radiografer har stått i førstelinjen under hele pandemien og har en sentral rolle i utredning og oppfølging av også koronapasienter.

Uansett utfallet av den pågående streiken vil vi og Unio i de kommende år for alvor rette søkelyset mot lønnsdannelsen for ansatte i offentlig sektor.

Våre tillitsvalgte ute i sykehusene har i mange år nå erfart en svært streng og lite fleksibel praktisering av frontfaget. I flere foretak har forhandlingene mer fortonet seg som fordeling av penger, nærmest lønnsdiktat, og i alle fall ikke som reelle lønnsforhandlinger.

Nå har Unio meldt seg på i denne store debatten om frontfaget og hvordan virkningene av den inn i offentlig sektor faktisk er. En ikke ubetydelig bieffekt av denne streiken samt streikene i kommunesektoren er et fornyet og alvorlig fokus på hvordan lønnsdannelsen i Norge er innrettet. Den bidrar til å opprettholde skjevheter som har vært påpekt lenge, altfor lenge.

Får vi ikke gjort noe med avstanden til privat sektors lønnsnivå, vil vi ikke klare å beholde og rekruttere folk med høy kompetanse til de viktige velferdsyrkene. Det må være attraktivt å jobbe i helseforetakene, og lønnen må stå i forhold til utdanningslengde og den arbeidsbelastningen radiografer og stråleterapeuter står i. n bent.r.mikalsen@radiograf.no

«I flere foretak har forhandlingene mer fortonet seg som fordeling av penger, nærmest lønnsdiktat, og i alle fall ikke som reelle lønnsforhandlinger.»

Forbundsleder i NRF, Bent Ronny Mikalsen.