Snart klart for protonterapi

Byggingen av protonsenteret i Bergen går etter planen, og når senteret trer i funksjon vil dette spesielt komme kreftsyke barn og unge til gode.

TEKST: TONE AGUILAR

– Ja, vi er i rute, korona til tross, og på høsten 2024 skal vi kunne starte behandlingen med protoner, sier prosjektleder for protonsenteret i Bergen, Brit Pedersen til Hold Pusten.

De to protonsentrene i Bergen og Oslo, vil da være i funksjon. – Det er ekstremt viktig å få frem at dette er et tilbud for pasienter i hele landet, presiserer hun.

Diskusjon i forkant

Protonbehandling har mindre bivirkninger og senskader enn fotonbasert stråleterapi, men det er en dyr behandling, da det er kostbart både å bygge og drifte protenterapisentre.

Diskusjonen om hvorvidt Norge skulle ha ett eller flere sentre gikk derfor høylytt før det ble avgjort om det skulle bygges ette eller flere sentre og hvor.

I en kronikk i Dagens Medisin (7. april 2014) før vedtaket om etablering av flere protonsentre skrev Øyvind Bruland, overlege ved Onkologisk avdeling ved Radiumhospitalet, blant annet følgende:

«Trenger lille Norge fire desentraliserte protonsentre når Canada ennå ikke har funnet det nødvendig å ha noen. Sverige har allerede ett, England planlegger to – og Danmark planlegger kun ett?»

Han stilte spørsmål ved om det er berettiget å bruke så mye penger på flere sentre når ett senter kan ta unna «de få norske pasienter som har dokumentert nytte av behandlingen», som han formulerte det.

«Desentraliseringstanken i norsk politikk og helsevesen står sterkt og har mange gode sider. Men, den må ikke styre etablering av en så høyspesialisert kreftbehandling,» fortsatte Bruland, som også i kronikken kom inn på at man kunne sette ned en kommisjon av utenlandske eksperter som uten inhabilitet ville kunne finne den mest hensiktsmessige løsningen for Norge:

«Den norske andedammen er for liten, hestehandelen for åpenbar og norsk inhabilitetstradisjon tydelig. Vi har for få rene fagpersoner med erfaring i protonbehandling som uttaler seg i denne saken.»

Etter at Stortinget i 2018 vedtok at det skulle etableres to protonsentre, skrev kreftlegene Stein Kvalsøy og Einar Dale og medisinsk fysiker Einar Wadeland, alle ansatt ved Oslo universitetssykehus, en kronikk i Dagens Medisin (1. april 2019) hvor de pekte på at diskusjonen rundt lokaliseringen av protonsentrene ikke må overskygge spørsmålet om hvorvidt protonbehandling vil være til ekstra nytte for ulike pasientgrupper.

Et klokt valg

Leder ved Avdeling for kreftbehandling og medisinsk fysikk ved Haukeland universitetssykehus, Olav Mella, sier til Hold Pusten at vedtaket om å bygge to

ILLUSTRASJON: ARKITEMA ARCHITECTS

Snart klart for protonterapi

protonsentre var klokt. – Det er viktig for kreftpasientene å få del i den beste behandling og frontlinjeutviklingen, understreker han. – Og det skjer best ved at et samlet norsk fagmiljø samarbeider for å flytte kunnskapsgrensene og deltar i innovative stråle- og medikamentstudier for bedre svulstkontroll og reduserte langtidsbivirkninger, sier han og legger til: – Når de to største miljøene går sammen som drivere, er sjansen størst for å trekke alle stråleavdelinger med i utviklingen, utdyper kreftlegen.

Målet er lik tilgang til protonbehandling, uavhengig av bosted, til pasientene som er aktuelle for denne terapiformen.

Barn og unge prioritet

– Barn og unge med organer i vekst er de det er mest opplagt å prioritere, fortsetter Mella.

Dette fordi de har mange år foran seg, og protonterapi har færre bivirkninger. – Protonterapi reduserer senskader etter stråleterapi fordi energiavsetningen i det bestrålte vevet er annerledes, og ikke fordi den biologiske effekten av protoner er vesentlig forskjellig fra fotoner, sier han og forklarer videre: – Særlig betydningsfullt er reduksjon av dosen i normalvev i forkant og i bakkant av det målvolumet en ønsker å behandle. – Enkelt kan man si at ved å redusere stråledose i normalvev, kan skadene i dette gå ned.

Middelaldrende og eldre med en kreftbehandling som kan helbrede og som har lang forventet levetid, er også

Olav Mella.

FOTO: PRIVAT

aktuelle for protonbehandling. – I tillegg til de som har kreftsvulst nær kritiske og følsomme organer eller som har hatt tilbakefall etter tidligere stråling.

Han sier videre at typen svulster som i prinsippet er aktuelle å vurdere for protonterapi, er de som har en beliggenhet hvor normalvevet rundt setter begrensninger for dosen som kan gis til kreftsvulsten med dagens fotonbehandling. – Det betyr at vanlige kreftformer som kreft i spiserør, mage-tarmsystemet, bukspyttkjertel, lever- og galleveier, prostata, endetarm og gynekologisk kreft er aktuelle diagnoser, der hvor mye normalvev som må bestråles, vil avgjøre om pasientene skal vurderes for protonterapi, medgir kreftlegen.

Samtidig kan protoner i noen kliniske situasjoner ha ulemper i forhold til fotoner. – Noe som kan gi usikkerhet i doseavsetning og i verste fall for lave stråledoser i svulstvevet, sier Mella. – Derfor må det være kompetanse både i avdelinger med protoner og i stråleterapiavdelinger med bare fotoner, slik at de rette pasientene blir henvist til behandling.

Kapasiteten kan utvides

Når det gjelder antallet pasienter som er aktuelle for protonterapi i Norge, så sier Mella det på lang sikt kan være snakk om 10-12 prosent av stråleterapipasientene. – Det vil si opptil 1800 pasienter ut fra utredningen som ble gjort i perioden 2012–2017, presiserer han.

Han peker imidlertid på at kreftbehandling er i stadig utvikling, og at tallet kan bli både høyere og lavere.

Når protonsentrene i Bergen og Oslo er klare, vil det være en kapasitet til å behandle 750–900 pasienter i året. Spesifikt i Bergen sier prosjektleder Brit Pedersen i Bergen at de etter planen skal kunne behandle 300 pasienter i løpet av et år. – Denne kapasiteten kan utvides med 60 prosent, sier Mella. – En utvidelse av kapasiteten vil riktignok gå på bekostning av forskningsaktiviteten, og muligheten til å drive blant annet med eksperimentell behandling av dyresvulster vil lide.

Hvis kapasiteten i Norge for protonbehandling etter hvert overskrides, mener han det er naturlig å tenke seg at også Trondheim og Tromsø vil få behandlingsenheter.

Flere nye ansettelser

I starten vil protonsenteret kun være bemannet på dagtid. – Men siden protonsenter er en såpass dyr investering, krever dette at vi utnytter hver behandlingsenhet optimalt, det vil si med to skift når vi har bygget opp kapasiteten til det, sier Mella.

Å bygge opp personalets kompetanse blir en av utfordringene som de allerede er i gang med. – Vi begynner å rekruttere fagfolk nå i år, sier prosjektleder Pederen. – Det er en langsiktig jobb med tanke på å ha nok personell tilgjengelig, og vi kommer til å ansette nye folk.

Planen på sikt er imidlertid at stråleterapeuter og andre fagfolk kan jobbe med både proton- og vanlig strålebehandling. – Protonsenteret vil jo inngå som en del av kreftavdelingen ved sykehuset, så vi håper personalet vil kunne rotere etter hvert, avklarer hun.

Mella på sin side forteller at de regner med at et dagskift vil kreve fire stråleterapeuter i tillegg til driftsledelse.

– Vi mangler kapasitet for CT og MR til doseplanlegging for proton- og stråleterapi generelt, og vil også installere slikt utstyr i protonanlegget, fortsetter han. – MR og CT vil drives i samarbeid med Radiologisk avdeling, men stråleterapeuter vil også kunne rotere innom der når driften er blitt stabil. – En annen grunn til rotasjon er at alle får mulighet til faglig utvikling og variasjon, noe som er viktig for jobbtrivsel i det lange løp, sier Mella.

Nye muligheter

I tillegg understreker kreftlegen at det nasjonalt arbeides med å utarbeide behandingsprotokoller for ulike kreftformer der pasientene følges opp. Dette for å avgjøre om fordelene doseplanarbidet har spådd at protoner gir, gjenspeiler seg i hvordan det går med pasientene på kort og lang sikt. – Med den kapasiteten som bygges i Norge, forventer man at cirka 75 prosent av pasientene etter hvert vil være med i slike kliniske studier, forteller Mella og legger til: – Men noe av det mest interessante med protonterapi er at dyreeksperimenter tilsier at dersom man klarer å gi strålingen med stor intensitet over en svært kort avleveringstid, på under ett sekund, ser normalvevets evne til å tåle strålingen ut til å være betydelig bedre enn svulstvevets.

Noe han peker på at kan gi helt nye muligheter til å behandle svulster som i dag ikke kan kureres med stråleterapi. – Det betyr også at prinsippene vi i alle år har brukt med fraksjonering av stråleterapien over serier på flere ukers varighet kan måtte revideres med ny kunnskap om normalvevstoleranse for protonstråling, sier han. – Dette kan i fremtiden bety både helbredelse med mindre normalvevsskade i området hvor full stråledose må gis, men også at behandlingen kan gis med færre stråledoser og altså med mindre tidsbruk for pasienten og behandlere, hvilket igjen gir lavere kostnader. n post@holdpusten.no

«Noe av det mest interessante med protonterapi er at dyreeksperimenter tilsier at dersom man klarer å gi strålingen med stor intensitet over en svært kort avleveringstid, på under ett sekund, ser normalvevets evne til å tåle strålingen ut til å være betydelig bedre enn svulstvevets.»