Bios 1 Biologi 1 (LK20) utdrag

5.4 Det tilpassede immunforsvaret Har du søsken? Eller kanskje en enegget tvilling? Biologiske søsken har arvet en del av de samme genene fra foreldrene sine. Gjennomsnittlig deler et søskenpar halvparten av genene de har arvet fra foreldrene sine.

Det gjelder også toeggede tvillinger. Søsken har derfor heller ikke nøyaktig likt immunforsvar. Eneggede tvillinger har arvet nøyaktig de samme genene fra foreldrene siden de kommer fra samme befruktede eggcelle.

Likevel endrer også eneggede tvillingers immunforsvar seg etter hvert som de blir eldre. Det skyldes det tilpassede immunforsvaret og hvordan det utvikler seg fra fødselen og gjennom resten av livet.

Hvis en mikroorganisme kommer inn i vevet og starter å dele seg der, kan livet være truet. Dersom mikroorganismen ikke fjernes av det medfødte immunforsvaret, er vi avhengige av at det tilpassede immunforsvaret stanser inntrengeren. Da trenger vi de hvite blodcellene som kalles lymfocytter. De heter lymfocytter fordi det finnes rikelig av dem i lymfeårene, det vil si årene som frakter overskuddsvæske (lymfe) fra vevet tilbake til blodet.

De to hovedtypene av lymfocytter, B-celler og T-celler, har ulik virkemåte og forskjellige oppgaver. Når en bestemt mikroorganisme kommer inn i kroppen første gang, vil det ta flere døgn før det tilpassede immunforsvaret rekker å reagere og virke for fullt. Hvis det medfødte immunforsvaret ikke klarer å begrense infeksjonen, tar det som regel minst en uke å fjerne mikroorganismen fra kroppen.

Ved alvorlige infeksjoner kan tiden det tar før det tilpassede forsvaret er maksimalt virksomt, være kritisk for den syke. I slike tilfeller vil medisiner som stanser mikroorganismene, for eksempel antibiotika mot en bakterieinfeksjon, være avgjørende for å bekjempe mikroorganismen i tide.

Hvis man allerede har gjennomgått en infeksjon med den bestemte mikroorganismen, eller hvis man er blitt vaksinert mot mikroorganismen, vil det tilpassede immunforsvaret allerede være forberedt og klart til aksjon.

Dette er den immunologiske hukommelsen. Ved en ny infeksjon med den samme typen mikroorganisme vil den raskt bli oppdaget og fjernet, som oftest uten at man merker noe.

Bare virveldyrene har et tilpasset immunforsvar. Virveldyrene spiser variert og beveger seg ofte over store områder. Det gjør dem mer utsatt for forskjellige typer mikroorganismer. De trenger derfor et bedre immunforsvar enn det medfødte immunforsvaret som arves direkte fra foreldrene. Forutsetningen for at virveldyrene kunne oppstå, var derfor at de utviklet et effektivt immunforsvar som ble påvirket av omgivelsene.

Resultatet ble det tilpassede immunforsvaret.

144