5.3 Det medfødte immunforsvaret

En tett hud uten skader gir oss god beskyttelse.

Det medfødte immunforsvaret reagerer på alle mikroorganismer eller molekyler som det oppfatter som fremmede eller farlige. Oppgaven er å hindre mikroorganismene i å trenge inn i vevet og eventuelt cellene i kroppen. Vi kan dele det medfødte immunforsvaret i en ytre og en indre del.

Det medfødte ytre forsvaret

Forsvaret begynner allerede ved kroppens ytterste grenser, ved huden og slimhinnene. Her møter kroppen mikroorganismene først. Vi kaller dette for det ytre forsvaret. Yttergrensene hindrer mikroorganismene i å trenge inn i kroppsvevet. Menneskekroppen er dekket av tørr, tett hud. Når den er uten rifter, sår og skader, gir den god beskyttelse. I huden har vi kjertler som skiller ut talg som hindrer mange mikroorganismer i å vokse og trives på huden. Huden er kolonisert med våre egne mikroorganismer som også hindrer fremmede mikroorganismer i å slå seg ned der.

Alle hulrom i kroppen som har åpning mot omverdenen, er dekket av slimhinner. Dette gjelder luftveiene, fordøyelseskanalen, de indre kjønnsorganene og urinveiene. Slimhinnene er dekket av slim som fanger opp mikroorganismer og hindrer dem i å trenge inn i vevet. Slimet inneholder stoffer som kan ødelegge cellemembranen hos mange mikroorganismer.

I nesen og de øverste delene av luftveiene fanger slimet opp støv og mikroorganismer som vi puster inn. Her har cellene i slimhinnen i tillegg flimmerhår (cilier) som frakter slimet mot svelget, slik at vi kan få blant annet bakterier vekk fra luftveiene og over i magen og tarmen. Det bidrar til å holde lungene frie for bakterier, slik at vi ikke får lungebetennelse.

I magesekken skiller slimhinnen ut både slim og magesyre. Magesyre er vanlig saltsyre, HCl. Den har en pH på 1,5, noe som gjør at de fleste mikroorganismene blir drept. Miljøet i vagina er også tilstrekkelig surt til å begrense vekst av mikroorganismer. Av og til svikter slimhinnens forsvarsmekanismer. For eksempel kan bakterier feste seg på overflatecellene i luftveiene og på den måten trenge inn i vevet og gi infeksjon. Det kan føre til lungebetennelse. Hvis ikke alle bakteriene blir drept av magesyren, kommer de videre til tynntarmen. Da kan vi få tarminfeksjon og eventuelt diaré.

Det medfødte ytre forsvaret består av tett, tørr hud som skiller ut talg, og slimhinner som skiller ut slim, magesyre og andre stoffer som virker på mikroorganismene.

Det medfødte indre forsvaret

Det indre forsvaret slår til hvis mikroorganismene kommer inn i kroppen, for eksempel gjennom rifter og sår i huden, gjennom luftveiene eller via andre slimhinner. Det indre forsvaret omfatter både bestemte typer hvite blodceller og proteiner som angriper inntrengere.

Den medfødte delen av det indre forsvaret reagerer raskt sammenliknet med det tilpassede forsvaret. I blodet og i alle typer cellevev finnes fagocyttene, spisecellene. De er hvite blodceller som går til angrep på mange ulike mikroorganismer. Ved behov kan fagocyttene flytte seg fra kapillærårene til vevet rundt.

Fagocyttene skiller mikroorganismer fra kroppens egne celler gjennom å binde seg til bestemte molekyler på overflaten av mikroorganismen. Slike molekyler er felles for en rekke mikroorganismer, men finnes ikke på overflaten av menneskeceller. Hos bakterier består molekylene gjerne av glykoproteiner og glykolipider, som finnes i bakterienes cellevegg, utenpå cellemembranen.

Når fagocyttene oppdager fremmede mikroorganismer, forsøker de å uskadeliggjøre dem ved å la cellemembranen omslutte bakterien. Det kalles fagocytose, cellespising. En fagocytt kan spise opptil tjue bakterier om gangen. Fagocyttene spiser også døde kroppsceller, gamle røde blodceller, virusinfiserte celler og noen kreftceller. Disse cellene har endret overflaten sin og blir derfor oppfattet som fremmede.

lysosom cellekjerne fagocytt bakterie Flimmerhårene i luftrøret frakter opp slim som har fanget inn støv og bakterier som vi puster inn.

Fagocytose er en form for endocytose.

Fagocytose

Makrofag betyr egentlig «storspiser».

Dendritt, av dendron (gresk) = tre Fagocyttene består av flere ulike celletyper. Makrofagene er store celler som finnes i de fleste typer vev i kroppen. Her ligger de i årevis, klare til å bekjempe infeksjoner. En annen viktig type fagocytter er dendrittiske celler. Det er celler med utløpere. De finnes særlig i vevet under alle kroppens overflater. De registrerer fremmede mikroorganismer og er helt avgjørende for å sette i gang en immunrespons, det vil si en reaksjon fra det tilpassede immunforsvaret på den fremmede mikroorganismen. Både makrofager og dendrittiske celler er viktige for å stimulere det tilpassede immunforsvaret.

Det medfødte immunforsvaret omfatter også spesielle proteiner som enten skader eller merker mikroorganismer direkte. Disse proteinene finnes i blodet og binder seg til molekyler på overflaten av mikroorganismen som har kommet inn i kroppen. Det setter i gang en serie reaksjoner som kan ende med at cellemembranen til inntrengeren blir ødelagt. Mikroorganismer som har slike proteiner festet til seg, øker fagocytosen fordi de vil tiltrekke seg fagocytter, som spiser inntrengerne.

Alle celler i kroppen har evne til å reagere på en virusinfeksjon og bidrar derfor til immunforsvaret. Når en celle blir virusinfisert, kan den skille ut proteiner, interferoner, som varsler nabocellene om at det er en virusinfeksjon på gang. Interferonene påvirker de friske nabocellene og får dem til å endre seg, slik at viruset blir hindret i å formere seg. Denne reaksjonsmåten er ikke knyttet til et bestemt virus, derfor bidrar den til å bekjempe mange ulike virusinfeksjoner, for eksempel forkjølelse og influensa.

Det medfødte forsvaret virker raskt og angriper mikroorganismene som kommer inn i kroppen. Dette forsvaret omfatter både bestemte hvite blodceller (fagocytter) og proteiner. Fagocyttene fjerner mikroorganismer ved fagocytose, cellespising.

Når et område i kroppen blir skadet, vil celler i vevet slippe ut stoffer som gjør at blodårene utvider seg. Da strømmer det mer blod til skadestedet. I tillegg vil porer i veggen i kapillærårene åpne seg. Da lekker noe blodplasma ut i vevet rundt blodårene. Vi kan se og kjenne det som rødme, hevelse, smerte og varme. Dette er betennelse.

Betennelse er kroppens reaksjon på skade. Målet er å reparere skaden best mulig. Signalstoffer fra skadestedet får fagocytter til å vandre ut fra blodårene og inn i vevet. Hvis skadestedet er blitt infisert med mikroorganismer, vil fagocyttene spise mikroorganismene ved fagocytose.

Hvis mange mikroorganismer har kommet inn i vevet, klarer ikke alltid fagocyttene å fjerne alle. Da må det tilpassede immunforsvaret overta. Det er fagocyttene selv som aktiverer dette forsvaret. Dendrittiske celler er særlig viktige her. De frakter med seg biter av mikroorganismene til nærmeste lymfeknute. Der gir de beskjed til immunceller i det tilpassede forsvaret. De dendrittiske cellene er spesialiserte til å være budbringer mellom det medfødte og det tilpassede forsvaret.

Betennelse er kroppens reaksjon på skade og en viktig del av det medfødte indre forsvaret. Når et område i kroppen blir skadet eller infisert av mikroorganismer, vil stoffer fra cellene i det skadede vevet sette i gang en betennelsesreaksjon, som blant annet inkluderer at fagocytter strømmer til skadestedet. Det begrenser skaden og hindrer mikroorganismer i å spre seg.

I et åpent sår blir det gulaktig puss. Det består av døde og levende fagocytter (nøytrofile granulocytter) og andre hvite blodceller, døde og levende mikroorganismer og dødt vev.

kjemiske beskjeder bakterie

røde blodceller fagocytt kapillæråre

Huden blir skadet, og mikroorganismer kommer inn i kroppen. Mange fagocytter beveger seg da fra kapillærårene og ut i vevet, der de spiser mikroorganismene.

REPETISJON

a Hva består det medfødte immunforsvaret av? b Hva består det medfødte ytre forsvaret av? c Hvor i kroppen har vi slimhinner? Hvilken funksjon har de? d Hva består det medfødte indre forsvaret av? e Forklar begrepet fagocytose. f Hva er interferoner, og når skiller celler ut dette? g Forklar hva som skjer når vi får en betennelse.