7.5 Dyr

Storsalamander (Triturus cristatus) er et eksempel på hvordan arealendringer og fragmentering påvirker en art. Storsalamander er en rødlistet art som finnes flekkvis utbredt i Sør-Norge. Storsalamanderen var tidligere mer vanlig enn i dag. Årsakene til nedgangen er forurensning, igjenfylling og drenering av yngledammer og utsetting av fisk. Fisken spiser storsalamanderens egg og larver. Storsalamanderen trenger tilgang på overvintringsplasser og trygg vandringsmulighet fra overvintringsplassen til yngledammen. Storsalamanderen overvintrer nede i jorda, gjerne i museganger, under stubber, i kjellere og andre steder hvor den kan ligge beskyttet og frostfritt. De fleste overvintrer mindre enn hundre meter fra yngledammen. De vandrer hovedsakelig der det er fuktig, for eksempel langs bekker. Noen ganger krysser en vei bekken. Da må salamanderen opp på veien, hvor den kan bli overkjørt. Mange salamandere på vandring blir overkjørt hvert år. Bestanden har hatt en jevn nedgang, og mange gjenværende lokaliteter er blitt isolert. Storsalamander kan ikke forflytte seg mer enn ca. 3,5 km på egen hånd. Dammer i kulturlandskapet har forsvunnet som en konsekvens av et mer effektivisert jordbruk. Mange steder har det blitt så langt mellom dammene at storsalamanderen ikke møter andre individer av samme art enn de som lever i samme dam – landskapet er fragmentert. Heldigvis har vi satt i verk tiltak for å bedre levekårene for storsalamanderen. Flere steder prøver man å gjenskape dammer i jordbrukslandskapet, og tiltak med reetablering av bestander og redusert forurensning har også bremset nedgangen noe. Kunnskap og tiltak kan altså virke, men fortsatt blir flere levesteder ødelagt hvert år, og det blir stadig færre individer i bestanden. Trusselen mot artens overlevelse er altså fremdeles stor. I eksempelet med storsalamanderen ser vi at inngrep kan føre til at et område ikke lenger egner seg som levested. Ofte skjer naturinngrepene stykkevis og delt over mange år. Derfor går påvirkningen langsomt, og artsutryddelsen skjer så sakte at den kan være vanskelig å oppdage før prosessen har kommet langt.

1950 2008 En konsekvensutredning går ut på å kartlegge hvilke konsekvenser tiltakene har for miljø, naturressurser, kulturminner og/eller samfunnet.

Et tenkt salamanderlandskap før og nå. Vi ser at landskapet blir mer fragmentert. Fragmentering er en trussel for mange arter.

Salamanderdam

Bekk Barskog Lauvskog Jorde

Hogstflate

Storsalamander (Triturus cristatus) er et eksempel på en utrydningstruet art som kan bli offer for fragmentering.

Matsikkerhet er evnen vi har til å skaffe nok og trygg mat, uansett hvilke kriser som oppstår. Et annet eksempel på endringer av økosystemer som følge av endret arealbruk er grøfting av artsrike myrtyper for å gjøre dem tørrere og egnet for skogplanting, hytte- og veibygging i skog og fjell eller dyrking av jordbruksland. Det kan du lese mer om på temasiden om myr.

Arealendringer, som fragmentering, utgjør en stor trussel mot det biologiske mangfoldet i Norge. Vi får en fragmentering av landskapet, og det skaper avstand mellom egnede leveområder. Det kan føre til at populasjonene blir små og isolerte, og da kan de lettere dø ut.

Monokultur er når vi driver intensiv dyrking av en bestemt art på et bestemt område over en tid. Det motsatte av monokultur er polykultur og vekstskifte, også kalt vekselbruk. Vekstskifte går ut på at man fra år til år varierer hvilke planter som dyrkes på en åker. Polykultur er når man dyrker flere vekster sammen på samme åker. Ved både vekselbruk og polykultur vil mangfoldet av mikroorganismer i jorda, insekter og andre dyr i og rundt åkeren øke. Fordelen med monokulturen er at den er mindre arbeidskrevende å så og å høste. Men når vi omformer levende og variert natur til ensartet monokultur, får det store konsekvenser for økosystemet. Økologiske nisjer forsvinner, og dermed blir det biologiske mangfoldet redusert. I tillegg øker ofte problemene med skadedyr og sykdommer.

I jordbruket og skogbruket har man effektivisert og økt produksjonen gjennom bruk av monokulturer. Denne utviklingen har imidlertid vært avhengig av vanning, gjødsling, sprøytemidler og maskinbruk. I Norge utgjør jordbruksarealene bare rundt tre prosent av landarealet, så her i landet har ikke jordbruket direkte ført til store økosystemforandringer.

Jordbruk og skogbruk blir stadig mer effektivisert. Monokultur går ut på å dyrke samme planteart på et jordstykke år etter år, altså det motsatte av polykultur eller vekstskifte. Når vi omformer levende og variert natur til ensartet monokultur, blir det biologiske mangfoldet betydelig redusert.

Et plantefelt med bare gran er en monokultur. Monokulturer er som regel fattige på arter siden økosystemet er svært forandret, og mange opprinnelige nisjer er

Energiproduksjon

Både vind- og vannkraftutbygging har stor påvirkning på naturen der kraftverkene bygges. Når deler av et vassdrag blir lagt i rør, blir vanntilgangen i elva sterkt redusert. Det påvirker fisk, elvemusling og en rekke planter og insekter som trenger naturlig vanntilførsel i elva. I verste fall kan disse artene forsvinne. Vi utnytter vannkraftressurser ved at innsjøer og elvestrekninger demmes opp eller tappes ned. Da legges tidligere landområder under vann eller tørker ut, og vannføringen i elva påvirkes.

Elvemusling er en art som finnes i elver og bekker over hele Norge. Vi har over halvparten av den europeiske bestanden, derfor har Norge et spesielt ansvar for å ta vare på elvemuslingen. En voksen elvemusling kan rense opptil femti liter vann i døgnet, og en stor bestand består av mange tusen individer. Til sammen sørger de for rent vann og god vannkvalitet. Når vannføringen blir variabel eller redusert som følge av vannkraftutbygging, står elvemuslingen i fare for å tørke ut. De kan bevege seg, men det går sakte. I tillegg er de avhengige av laks eller ørret som vertsfisk. Muslinglarven sitter på fisken i nesten ett år før den faller av og begynner livet på elvebunnen. Hvis utbyggingen fører til at forholdene for fisk blir dårlige, eller en demning stenger vertsfisken ute, kan ikke elvemuslingen fullføre livssyklusen, og bestanden vil dø ut. Elvemuslingen kan bli svært gammel. Det eldste individet som er funnet i Norge, var over 280 år gammelt.

Elvemusling (Margaritifera margaritifera)