Sammendrag

Vi omgir oss med et stort antall mikroorganismer, også kalt mikrober.

De er bakterier, virus, sopp og parasitter. Noen mikroorganismer er harmløse, andre er nyttige, og noen er sykdoms framkallende.

Bakterier smitter på forskjellige måter: gjennom luft (dråpe- og støvsmitte), gjennom kontakt med smittebærere (mennesker eller dyr) og gjennom vann og mat.

Virus er ikke celler. De er partikler med ulike typer kappe og med arvestoff inni. Arvestoffet er enten DNA eller RNA. Virus formerer seg inne i andre celler ved å hente byggesteiner til nye virus fra vertscellen. Eksempler på virus som kan gi sykdom hos mennesker, er influensavirus, herpesvirus, hivvirus og koronavirus.

Opp gjennom historien har det med jevne mellomrom oppstått epidemier og pandemier.

Ofte er årsaken til infeksjon virus eller bakterier som har spredd seg til mennesker fra andre arter. R-tallet forteller hvor mange mennesker én syk person kan smitte.

Immunforsvaret beskytter kroppen mot infeksjoner. Immunforsvaret skal bekjempe mikroorganismer. Immunforsvaret skal skille egne celler fra fremmede, og det skal huske fremmede celler.

Immunforsvaret deles i medfødt og tilpasset immunforsvar. Immunforsvaret bruker både spesialiserte immunceller og spesialiserte stoffer for å stanse, bryte ned og fjerne mikroorganismene.

Hvite blodceller blir hele tiden fornyet ved at stamceller i beinmargen deler seg.

Alle hvite blodceller er immunceller. De viktigste er fagocytter og lymfocytter (B- og T-celler).

Det medfødte ytre forsvaret består av tett, tørr hud som skiller ut talg, og slimhinner som skiller ut slim, magesyre og andre stoffer som virker på mikroorganismene.

Det medfødte forsvaret virker raskt og angriper mikroorganismene som kommer inn i kroppen. Dette forsvaret omfatter både bestemte hvite blodceller (fagocytter) og proteiner.

Fagocyttene fjerner mikroorganismer ved fagocytose, cellespising.

Betennelse er kroppens reaksjon på skade og en viktig del av det medfødte indre forsvaret.

Når et område i kroppen blir skadet eller infisert av mikroorganismer, vil stoffer fra cellene i det skadede vevet sette i gang en betennelsesreaksjon, som blant annet inkluderer at fagocytter strømmer til skadestedet. Det begrenser skaden og hindrer mikroorganismer i å spre seg.

Det tilpassede immunforsvaret består av B-celler og T-celler. De kan reagere på mikroorganismer og virusinfiserte celler. Hvis mikroorganismen er ny for kroppen, vil det ta flere døgn før det tilpassede forsvaret virker for fullt. Hvis vi har vært infisert av tilpassede immunforsvaret være forberedt og fjerne mikroorganismen raskt, som oftest uten at vi merker noe.

Antigener er molekyler som får B-celler til å skille ut antistoffer, og som T-celler også reagerer på. Antistoffer skilles ut av en bestemt type B-celler og flyter fritt i vevet og blodet. Andre B-celler har antigen reseptorer i overflaten. En B-celles antigenreseptor er identisk med det tilsvarende frie antistoffet. T-cellers antigenreseptor sitter alltid fast i cellemembranen.

Hvilende, nye B-celler som stimuleres av antigenet som passer til antigenreseptoren deres, kan dele seg og utvikle seg videre til enten plasmaceller eller hukommelses celler.

Plasmaceller skiller ut store mengder antistoffer, men kan ikke stimuleres på nytt.

Hukommelsescellene har antigenreseptorene festet i overflaten og kan stimuleres til å dele seg og utvikle seg på nytt. Begge celletypene er viktige for immuniteten.

T-celler kan ikke gjenkjenne et antigen direkte. De kan heller ikke binde seg til frie antigener. Det fremmede antigenet må først brytes ned til biter inni cellene. Bitene fraktes ut til celleoverflaten bundet til spesielle typer molekyler som viser fram antigener på celleoverflaten.

Lymfocytter, det vil si B- og T-celler, kan lage antigenreseptorer mot alle tenkelige antigener, inkludert de som lages av kroppens egne celler. Lymfocytter som kan reagere på kroppens egne antigener, blir derfor fjernet eller holdt under nøye kontroll. Lymfocytter vil bare dele seg og bli stimulert til å bekjempe en mikroorganisme etter at de har bundet seg til et antigen som passer til deres antigenreseptor.

Bakterier som trenger inn i kroppen, blir raskt spist ved fagocytose. Både fagocytter og

B-celler med riktig antigenreseptor kan presentere det fremmede antigenet bundet til et antigenpresenterende molekyl på celleoverflaten. Det vil først gjøre at T-hjelpeceller blir aktivert. De skiller ut signalstoffer som igjen aktiverer andre immunceller, og immunresponsen starter for fullt.

Aktiv immunitet vil si at du får en vaksine som stimulerer immunforsvaret til å danne antistoffer og hukommelsesceller, slik at du blir immun. Passiv immunitet vil si at en person som ikke er immun, får overført antistoffer fra en annen person med aktiv immunitet.

En vaksine består oftest av hele eller deler av en svekket eller drept mikrobe. Vaksiner kan lages på flere måter. Når vaksinen blir tilført kroppen, lager immunforsvaret antistoffer og hukommelsesceller mot en sykdom som kroppen ikke har hatt. Da unngår man å bli syk hvis kroppen blir infisert med den samme mikroorganismen senere i livet.

Serum med antistoffer gis til pasienter som trenger behandling raskt. En type serum kan inneholde antistoffer mot en bestemt mikroorganisme, mens en annen inneholder antistoffer mot f.eks. hoggormgift.

En gruppe organiske forbindelser, antibiotika, blir brukt til å drepe bakterier. Bakterier kan utvikle resistens, motstandsdyktighet. Da virker ikke antibiotika.