Oppgaver

5.1 Kroppen vår er dekket av mikroorganismer, både utenpå og inni. a) Finn ut hvorfor denne bakteriefloraen er nødvendig, og hvordan den kan beskytte oss mot skadelige mikroorganismer. b) Innvollsmark kan smitte fra vann og mat. Finn ut mer om barnemark, bendelmark og guineamark.

5.2 Det medfødte immunforsvaret er ganske likt hos alle mennesker, mens det tilpassede immunforsvaret er formet av livet vårt og miljøet rundt oss. Forklar dette.

5.3 Les om cellemembranen i kapittel 4, og forklar hvordan fagocyttene finner fremmede ikroorganismer. Gåsammen i grupper på tre–fire og lag en oversikt over infeksjonssykdommene dere kjenner til. Finn informasjon om smittevei, behandling, sykdomsforløp og sannsynligheten for å bli frisk av disse sykdommene.

5.4 I mange land blir det tilsatt klor i drikkevannet. Mengden varierer, og i Sør-Europa blir det tilsatt mer klor enn i Norge. a) Hvorfor tilsetter man klor i drikkevannet? b) Kan vi drikke vannet når det er tilsatt klor? Finn ut hvilke følger lite eller mye klor i drikkevannet kan ha for tarmfloraen.

5.5 a) Finn ut mer om Semmelweis. b) Diskuter hvordan hygienen praktiseres på et sykehus for å unngå smitte. c) Vi kjenner til flere mikrober som kan gi sykehusinfeksjoner, for eksempel gule stafylokokker. Finn ut mer om disse.

5.6 Diskuter i gruppen: Hva er status for koronaviruset SARS-CoV-2?

5.7 Finn ut mer om hva kyssesyke, mononukleose, er. Gjør en undersøkelse blant elevene i klassen/gruppen og finn ut hvor mange som har hatt mononukleose, hvilke symptomer mononukleose gir, og hvilken behandling som blir gitt ved denne sykdommen. Hvorfor heter sykdommen mononukleose? 5.8 Forklar hvordan en lytisk vekst foregår når en bakteriofag angriper en bakterie.

5.9 Forklare hvordan og hvorfor fagocyttene spiser gamle og døde kroppsceller, virusinfiserte celler og mikroorganismer ved endocytose, og hvilke organeller som hjelper til å fordøye fremmede mikroorganismer. Lag en enkel tegning.

5.10 a) Forklar hvordan det medfødte ytre og indre og det tilpassede immunsystemet bidrar ved betennelse. b) Hvis du får en betennelse, kan du få feber. Finn ut hvorfor febernedsettende medisiner kan ha både en positiv og en negativ effekt. c) En betennelse kan skyldes ulike mikroorganismer. Hvilken type mikroorganismer kan gjøre at det blir nødvendig å gi antibiotika?

5.11 Lag en oversikt der du sammenlikner B-celler og T-celler. Oppsummer i gruppen.

5.12 En del mennesker har autoimmune sykdommer. Da angriper kroppens immunforsvar feilaktig egne celler. Andre kan ha immunsviktsykdommer. Det er en gruppe genetiske sykdommer der immunforsvarets celler ikke fungerer normalt. Finn minst ett eksempel på disse to sykdomsgruppene.

5.13 Forklar begrepene antistoff, antigen og antigenreseptor. Lag skisser når du forklarer.

5.14 a) Forklar hva som skjer fra en bakterie har kommet inn i kroppen til den er fjernet igjen. b) Forklar hva som skjer neste gang vi smittes av den samme bakterien.

5.15 a) Hvordan klarer immunforsvaret å bli kvitt virus? b) Klarer kroppen alltid å kvitte seg med virus, eller finnes det virus som blir værende i kroppen resten av livet? Finn ut mer om dette.

5.16 Lag en oversikt over kommunikasjonen mellom det medfødte og det tilpassede immunforsvaret.

5.17 Hvorfor må lymfesystemet og sirkulasjonssystemet være koplet sammen?

5.18 Hvordan fungerer en vaksine? Noen av vaksinene mot koronaviruset har en beskyttelse på åtti til nitti prosent. Forklar hva det betyr, og hva som kan bli konsekvensen for de ti til tjue prosentene som ikke oppnår beskyttelse.

5.19 a) De siste årene har det vært flere utbrudd av meslinger i verden. Finn ut mer om denne sykdommen og hvorfor den nå dukker opp igjen. b) Søk på begrepet flokkimmunitet, og forklar hvordan vaksinasjon virker forebyggende, spesielt i store og tette populasjoner av mennesker. Diskuter i gruppen hvilken betydning det kan ha for deg selv og andre om du er vaksinert ikke.

5.20 Bakteriofagterapi er en behandlingsform som er på forskningsstadiet. Målet er å benytte andre hjelpemidler enn antibiotika mot sykdomsframkallende bakterier. Finn ut mer om bakteriofagterapi og for hvilke infeksjoner denne behandlingsformen er mest aktuell.

5.21 a) Hva står WHO og FHI for? b) Lag en statistisk oversikt som viser utviklingen av covid-19. Vis antall tilfeller fra tidlig på året i 2020. c) En annen og svært dødelig pandemi var spanskesyken. Den smittet i perioden januar 1918 til desember 1920. Av jordas befolkning på to milliarder ble en fjerdedel smittet, altså fem hundre millioner. Antall døde var muligens oppe i hundre millioner. Finn ut mer om hvordan spanskesyken rammet befolkningen i Norge.