og dyr

Dragehodeglansbille (Meligethes norvegicus) er en liten, svart bille som er svært sjelden. Den er funnet noen få steder i Oslo og Viken, samt kanskje ett funn ved Kaliningrad i Russland. Arten har den sjeldne planten dragehode (Dracocephalum ruyschiana) som sitt levested. Denne planten har også spesielle krav til voksestedet og trives best på varme, kalkrike, tørre og solrike enger. Dragehodeglansbillen legger eggene sine inni knoppene på planten tidlig på sommeren. Larvene klekkes inni blomsten og lever der den første tiden. Billen er helt avhengig av akkurat denne plantearten for å kunne formere seg., Hvorfor det er slik, vet vi ikke sikkert. Billen er en spesialist og har dragehode som sin nisje. Leveområdene til dragehode er nesten forsvunnet, enten fordi de bygges ned, eller fordi fremmede plantearter, som rynkerose og syrin, har blitt plantet og utkonkurrerer dragehode. Dermed forsvinner også livsmiljøet for dagehodeglansbillens larver, og I 2011 ble dragehode utpekt som en prioritert art. Dette er et virkemiddel som tas i bruk for å sikre at de mest truede artene ikke forsvinner. Hver av de prioriterte artene får en egen handlingsplan som gir svært høy beskyttelse av arten og dens leveområder.1 I 2021 hadde 14 arter i Norge

Vern av større, sammenhengende naturområder er et grunnleggende og viktig forvaltningstiltak for å bevare norsk natur. Nasjonalparker og naturreservater er strenge former for områdevern. Landskapsvern er den svakeste formen for områdevern. Artsfredning betyr fredning av

REPETISJON

a Hvilket departement har det overordnede ansvaret for b Hva er en konsekvensanalyse? Hva er hensikten med en slik c Forklar hva føre-var-prinsippet og bærekraftig bruk er. d Hvem utarbeider Norsk rødliste for arter i Norge?

Hva er hensikten med en slik liste? e Hva er fremmedartslista? f Vi har flere former for vern av biologisk mangfold i Norge. g Hva er forskjellene mellom de fire mest brukte

MYR

Hva er ei myr?

Myr er en type våtmark som kjenne tegnes av at det gjennom året eller deler av året finnes vann nær overflaten. I ei myr går nedbrytningen av dødt organisk materiale, først og fremst planterester, så sakte at det gradvis hoper seg opp delvis nedbrutt organisk materiale, torv. Dette skjer kontinuerlig, og ny mose vokser over den døde mosen. Dette bidrar til et miljø som er nesten oksygenfritt, og karbonet lagres. Det oksygenfrie miljøet bidrar til å bevare mer enn torv. Flere steder i Europa er det funnet svært godt bevarte lik i myrene. Sammen med bakteriedrepende stoffer mosene danner, bidrar det lave oksygeninnholdet til at likene blir mumifisert. Det er funnet godt bevarte lik som er datert til å være så mye som to tusen år gamle. Visste du at:

• De eldste myrtypene i Norge er åtte tusen år gamle.

• Omtrent ni prosent av landarealet i Norge er myr.

• Torv som er tatt ut én meter nede i myra, var levende torvmose for tusen år siden.

Det betyr at en myr vokser med omtrent én millimeter i året.

• Torvmosen produserer stoffet sphagnan, som er svakt bakteriedrepende. Derfor har torv vært brukt til blant annet bandasjer og bind.

• Myra renser vann. Torv og torvmoser filtrerer avrenning fra jordbruk og andre forurensningskilder. Torvmose

Myr består i hovedsak av levende og død torvmose. I Norge har vi 57 ulike arter av torvmose. Det utgjør alle torvmosene som er funnet i Europa, med unntak av 4 arter. Divisjon moser oppstod for omtrent fem hundre millioner år siden. Moser har verken røtter eller noe spesialisert ledningsvev som transporterer vann med næringsstoffer. De er festet til bakken kun med rotliknende hår uten ledningsvev. Alle delene av mosen er absorberende, det vil si at de er mer eller mindre svampaktige, og vannet blir trukket passivt inn ved diffusjon. Torvmose kan holde på vann tilsvarende ti ganger sin egen vekt! Dette gjør at myra fungerer som en svamp. Den kan suge til seg og oppbevare store mengder vann i perioder med mye nedbør. Siden myra kan holde på så mye vann, vil den i perioder med lite nedbør gradvis frigi vann til omgivelsene. På denne måten kan myra dempe virkningene av både flom og tørke. Klimaendringer fører til stadig mer ekstremvær, så denne evnen vil være viktig i framtiden.

Myr og klima

Myr er den naturtypen på jorda som lagrer mest karbon. I norske myrer ligger et karbonlager som tilsvarer 950 millioner tonn karbon. Faktisk er torvmosene den planteslekten som bidrar mest til karbonbinding på jorda! Ødelegges myra, frigjøres karbonet som CO2.

Dobbeltbekkasinen er både i den norske og den globale rødlista definert som en «nær truet art». Dobbeltbekkasinen er en vadefugl som nå bare finnes på høyereliggende, rike myrer, hvor den kan finne spillplasser. Den oppholder seg i Norge i hekketida fra mai til over sommeren. I august trekker den til Afrika, hvor den lever resten av året. Dobbeltbekkasinen er den raskeste av trekkfuglene og i stand til å trekke fra Norge til Etiopia uten hvilepause! Med en fart på opp mot nitti km/t bruker den mellom to og fire døgn på reisen.

Emblaringvinge

Livet på myra

Mange arter lever hele livet sitt i tilknytning til myr. Myra utgjør viktige rasteplasser for trekkfugler. Der kan de ta en pause og spise frø, insekter og småkryp på sin vei mot nord eller sør. Mange planter, edderkopper og insekter har tilpasset seg livet på myra og vil ikke kunne klare seg andre steder. Næringsrike myrer er levested for mange arter og kan inneholde mer enn to hundre plantearter. Mange av artene knyttet til myra er sårbare eller beskrevet som truet i rødlista, for eksempel orkideen myrflangre og sommerfuglen emblaringvinge (Erebia embla).

Å kjøpe torvfri jord når du handler jord til hagen, utgjør et godt bidrag til å redde våtmark.

Trusler mot myra

Omtrent en tredjedel av all myra i Norge er i dag ødelagt. Det skyldes først og fremst grøfting, drenering og oppdyrking til jordbruksformål eller til planting av skog. Nedbygging av myrer til veier, hytter og boliger samt uttak av torv til hagejord har også ført til at myrer og annen våtmark har blitt borte.

Restaurering av myr

Det er mye lettere å ødelegge en myr enn å reparere den. I dag bruker vi millioner av kroner på å restaurere noen av myrene vi har grøftet opp gjennom årene. En slik restaurering innebærer å tilbakeføre myra til sin naturlige tilstand ved å tette igjen grøfter, heve grunnvannsstanden og gjeninnføre den opprinnelige myrvegetasjonen. 1 Kjøleskapet ble oppfunnet i USA i begynnelsen av 1920-årene og kom til Norge i 1950-årene. Mat har blitt gravd ned i torvmyrene og oppbevart der i flere år. Finn ut mer om hva slags type mat som ble gravd ned, på hvilken måte maten ble konservert, og hvordan kvaliteten på maten var etter at den ble tatt opp fra myra. Intervju gjerne noen eldre mennesker som kan huske slik oppbevaring. 2 Sphagnan i torvmose er svakt bakteriedrepende og bidrar til at mat ikke råtner. Forskere mener at også andre teorier kan forklare hvorfor maten holdt seg frisk nedgravd i myra. Finn ut mer om disse ulike teoriene. 3 Vi har mange typer av myr: ombrogene myrer (regnvannsmyrene) og minerogene myrer (jordvannsmyrene). Finn ut mer om disse. Oppsøk gjerne ulike typer myr i ditt lokalmiljø. Bruk en flora og finn ut hvilke plantearter som er typiske for de to typene myr. 4 Kanskje bor du i et område der diskusjonen om «vei eller myr» er aktuell. Hva innebærer en slik diskusjon, og hvem «vinner» den?

Naturbegrepet er menneskeskapt, og vi bruker flere definisjoner. En av de mest brukte er at natur er det som ikke er skapt av mennesker.

Naturen har nytteverdi, en bruksverdi for alle levende organismer, men den har også en egenverdi, altså en verdi i seg selv.

Å ta vare på naturen innebærer å beskytte både abiotiske og biotiske faktorer.

Naturmangfoldloven skal sikre bærekraftig bruk av naturen. Bærekraftig bruk vil si å få til en balanse der vi sikrer menneskenes ressursbehov samtidig som det biologiske mangfoldet blir bevart for framtidige generasjoner.

Suksesjon er en forandring av artssammensetningen over tid. Når slik forandring begynner der det ikke finnes liv fra før, kaller vi det primærsuksesjon. Ved sekundærsuksesjon finnes det både jord, frø og enkelte arter av planter og dyr i området, men økosystemet er forandret, gjennomgår vegetasjonen flere faser. Først kommer pionerartene, deretter flere og flere arter (konsolideringsfase). Til slutt kommer klimakssamfunnet, som ofte er en barskog.

Menneskene utnytter naturens ressurser til dyrkbar jord, jakt og fiske og til friluftsliv. Vi påvirker naturen stadig raskere og mer omfattende.

Forvaltningen må ta for seg arealendringer og klimaendringer.

Vi mennesker endrer landskapet når vi bygger hus, hytter og veier, og når vi bygger ut for vann- og vindkraft.

Arealendringer, som fragmentering, utgjør en stor trussel mot det biologiske mangfoldet i Norge. Vi får en fragmentering av landskapet, og det skaper avstand mellom egnede leveområder. Det kan føre til at populasjonene blir små og isolerte, og da kan de lettere dø ut

Jordbruk og skogbruk blir stadig mer effektivisert. Monokultur går ut på å dyrke samme planteart på et jordstykke år etter år, altså det motsatte av vekstskifte. Når vi omformer levende og variert natur til ensartet monokultur, blir det biologiske mangfoldet betydelig redusert

Vårt økende energiforbruk medfører stadig mer utbygging av vann- og vindkraft. Utbyggingen kan true arter

Store utslipp av klimagasser gjør at vi får en global oppvarming som går mye raskere enn de klimaendringene som skjer naturlig

Vi kaller det selvforsterkende prosesser når klimaendringer setter i gang prosesser som igjen påvirker temperaturen slik at den øker enda mer.

Verden kommer til å oppleve store endringer i naturen og økosystemene i nærmeste framtid. Klimaet blir mer ekstremt, havet stiger fordi isen smelter, og det skjer trolig store økologiske forandringer både på land og i vann.

Klimaendringene forandrer de abiotiske faktorene. Da får mange arter problemer fordi de ikke klarer å tilpasse seg raskt nok.

Selv om vi kjenner tålegrensen for et område, blir gjerne forvaltning en kamp mellom miljøhensyn og næringsvirksomhet.

En utbygger kan bli pålagt å gjennomføre konsekvensanalyser. Klima og miljødepartementet (KLD) har det overordnede ansvaret for all miljøforvaltning i Norge.

Artsdatabanken utarbeider en rødliste og en fremmedartsliste. Rødlista er en oversikt over truede arter og naturtyper i Norge. Fremmedartslista er en oversikt over fremmede arter i Norge og en risikovurdering av dem. Artsdatabanken kartlegger mange konsekvenser ved inngrep for å kunne gi best mulige råd om forvaltning.

Vi trenger biologisk kunnskap for å kunne bevare de delene av naturen vi anser som bevaringsverdige, samtidig som vi ønsker å benytte naturens ressurser på en bærekraftig måte.

I Norge har vi flere ulike verneformer. Noen tillater næringsvirksomhet, som jord- og skogbruk, andre tillater bare forsiktig skjøtsel, for

Vern av større, sammenhengende naturområder er et grunnleggende og viktig forvaltningstiltak for å bevare norsk natur. Nasjonalparker og naturreservater er strenge former for områdevern. Landskapsvern er den svakeste formen for områdevern. Artsfredning betyr fredning av

14.1 Definer begrepet «naturens egenverdi». Diskuter om det er et tydelig biologisk begrep eller et mer filosofisk begrep.

14.2 Lag en oversikt over hvilken betydning naturen har for deg.

14.3 Finn ut mer om innholdet i naturmangfoldloven. Siden det er en lov, kan vel brudd på den medføre rettsaker? Har det vært noen slike?

14.4 I løpet av de siste årene har vi fokusert mye på forbruk, kasting av mat, klær, elektroartikler og annet. Diskuter i hvilken grad butikker og andre aktører i kommunen sørger for innsamling av det vi ofte i utgangspunktet definerer som «søppel», men som kanskje kan gjenvinnes.

14.5 Finn ut hvor mye avfall hver nordmann kaster per år.

14.6 a) Diskuter begrepet «bærekraftig bruk». b) Kan du gi eksempler på en næring som er basert på bruk av naturressurser, og som er bærekraftig? c) Og en som ikke er det?

14.7 Bruk nettstedet energiogklima.no. Finn et tema, og skriv et essay eller et lite foredrag om temaet.

14.8 Bruk Google maps eller et annet oversiktsbilde fra ditt nærmiljø. Undersøk om det på kartet vises områder med primær- og sekundærsuksesjon. Finnes også de vi definerer som klimakssamfunn?

14.9 Klimaendringer nevnes ofte i mediene, og stadig flere mener at vi bør være bekymret over at klimaet endrer seg for raskt. a) Hvordan kan naturen endre seg når klimaet forandres? Gi noen eksempler. b) Hvorfor bør vi være bekymret for «selvforsterkende prosesser»? 14.10 Ta igjen for deg et kart som viser stor vei- og/eller jernbaneutbygging. Kan du se hvordan landskapet er fragmentert? Finnes spredningskorridorer?

14.11 En kommune skal tillate bygging av 100 nye hytter. Bør de lage ett stort og samlet felt for alle hyttene, eller skal de tillate at mange grunneiere får selge ut 2–5 hyttetomter hver?

14.12 Hvis du har reist med fly, har du nok sett landskap preget av monokulturer. Hvilke fordeler gir slik drift for bøndene, og hvilke ulemper kan det medføre for naturen?

14.13 Klimaet er i endring, og det blir både varmere og tørrere samtidig som det blir kaldere og våtere. Gi eksempler på at erosjon kan skape problemer.

14.14 Finn på internett hva slags ansvarsområder Klima- og miljødepartementet jobber med.

14.15 En ny studie viser at gammel skog tar opp og lagrer forholdsvis mer karbondioksid enn ny skog. Vi har lenge trodd at den sterke veksten til ungskog gir høyest opptak av karbondioksid fordi den har mest fotosyntese. a) Finn ut hva som er riktig. b) Rødlista inneholder også en del trearter, gi eksempler.

14.16 Finn eksempler på rødlistede arter i ditt nærmiljø.

14.17 Hvorfor sprer mange arter seg nå raskereenn før?

14.18 Finn eksempler på introduserte arter som skaper problemer i norsk natur. Hva har skjedd, og hvorfor er det blitt problemer?

14.19 Undersøk om ditt fylke har vernede områder, også med ulike verneformer.

Ø 14.1 Skog eller golfbane?

Lag et rollespill og velg roller slik at ulike interesser er representert. Finn ut hvordan dere må regne med at de forskjellige aktørene kommer til å opptre ut fra liknende saker som er omtalt i mediene, ut fra partipolitiske programmer eller ut fra interesseorganisasjonenes formålsparagrafer og mål for arbeidet (dette kan dere finne på internett). Her er noen eksempler på aktører: • representant fra en entreprenør som skaper lokale arbeidsplasser • miljøverner • hobbyornitolog (fuglekikker) • • grunneier som dyrker korn • skogeier • representant fra golfklubben • en person fra Statsforvalterens miljøvernavdeling • personer fra forskjellige politiske partier • andre?

Det er flere problemstillinger knyttet til denne saken: 1. Området som skal bygges ut, er et skogområde som Miljøverndepartementet har foreslått vernet som naturreservat. Vern støttes av miljøverneren. Hva tror dere skogeieren ønsker – skogbruk, skogvern eller golf? Hva mener golfentusiasten om skogvern i området? Og kommunepolitikerne? 2. Det finnes en del dyrket mark her, og grunneieren vil fortsatt dyrke korn. Hva mener de ulike aktørene om jordbruk kontra golfbane? 3. Det finnes også våtmarksområder her med et yrende fugleliv. Det renner flere bekker gjennom området, og det er et fiskerikt vann.

Golfentusiasten mener det er mulig å kombinere skogvern, vern av våtmarkene og fiskevannet med golf i området. De har mange gode rekreasjons- og helseargumenter. Hva kan Statsforvalteren si til en slik plan? Og ornitologene med sin kunnskap, hva mener de?

Dermed er mange interesser involvert. Noen av de motsatte interessene kan være: naturvern – golfbane, jordbruk – golfbane, sportsfiske – golfbane, naturvern – skogbruk, jordbruk – annen lokal sysselsetting osv. Framgangsmåte Finn ut hvilke lover som gjelder for jordbruk, naturvern og utbygging.

Finn fordelingen av ansvar mellom stat, fylke (Miljøverndepartementet, Statsforvalterens miljøvernavdeling) og kommunen.

Lag et rollespill i klassen der de forskjellige interessepartene er representert. Andre muligheter: • Lag et «kommunestyremøte» som skal gjøre vedtak i saken. • • Skriv leserinnlegg for de ulike synene. • Lag et rollespill basert på en konkret sak i din egen kommune. • La klassen lage en «miljøvennlig» golfbane hvis dere mener det kan gjøres.

Resultater og konklusjon Oppsummer de viktigste argumentene fra de forskjellige interessepartene. Lag tre forskjellige utganger på saken. Hva har du lært?

Ø 14.2 Ekskursjon til en lokal bedrift med renseanlegg

Teori I industribedrifter foregår det produksjon som fører til at det også lages avfallsstoffer. Disse avfallsstoffene kan igjen føre til forurensende og svært skadelige utslipp til vann, land eller luft. For å fjerne eller redusere skadelige stoffer brukes forskjellige renseprosesser. Vi skiller mellom kjemiske, mekaniske og biologiske renseprosesser. Hensikten med denne ekskursjonen er • å få innblikk i renseprosessene • • å forstå hvordan stoffene kunne ha påvirket naturens kretsløp • påført mennesker, dyr og planter • som blir renset og samlet opp per år • samles opp • å få innblikk i renseanleggets effektivitet

Framgangsmåte Be om å få en grundig innføring og omvisning i en lokal bedrift som har renseanlegg. Alternativt kan man besøke det lokale kloakkrenseanlegget, vannrenseanlegget eller søppelforbrenningsanlegget.

Resultater og konklusjon Ta utgangspunkt i de nevnte hensiktspunktene. Hvis bedriften har oversikt, kan det være ekstra spennende å finne ut hvilke stoffer og hvor store mengder som renses per år nå, sammenliknet med for ett, tre, fem, ti og tjue år siden. Lag en grafisk framstilling som viser utviklingen. Velg ut to av de skadelige stoffene fra anlegget som fordypningstema.

Feilkilder Var målemetodene i 2000 like gode som metodene vi har i dag? Vi kan også ha fått ny kunnskap. Stoffer som vi trodde var ufarlige for noen år siden, kan i dag bli betegnet som helsefarlige – eller motsatt. Hvordan kan det slå ut på dine kurver? Ø 14.3 Energibehov, åpen oppgave

Undersøk på hvilke måter dere elever i gruppen får dekket hjemmets energibehov: ved bruk av strøm, ved, varmepumpe eller på andre måter. Kommer strømmen dere bruker, fra fornybare eller ikke fornybare energikilder? Gjør en undersøkelse i de forskjellige klassene dere går i: hvor mange biler har hver familie? Hva slags biler: bensindrevne, diesel, hybrid, elektriske? Det er satt et mål for antall elektriske biler som skal utgjøre en prosent av totalt antall biler. Hvorfor regner vi elektriske biler som mer miljøvennlige enn elektriske? De må lades med strøm. Hvor kommer strømmen fra? Prøv å lage en samlet oversikt for gruppen. Presenter resultatene i diagrammer og diskuter dem.