mennesket

6.4 Vekst og utvikling hos mennesket

På de tidligste stadiene i fosterutviklingen kaller vi fosteret et embryo. Hos mennesket gjelder det fram til utgangen av den åttende graviditetsuken.

Som alle andre pattedyr har mennesket bare kjønnet formering og indre befruktning, med en forholdsvis langvarig fosterutvikling. Mennesker har også, sammenliknet med andre dyr, en usedvanlig lang periode med yngelpleie, det vil si perioden der avkom lever sammen med foreldre. Hos oss kan perioden når barna lever med foreldrene, vare opptil en fjerdedel av livslengden.

Den delen av livet mennesket har vekst og utvikling, er definert som fra eggcellen smelter sammen med sædcellen til individet dør. Vekst er definert som prosessen der massen av kroppen øker. Det gjør den jo ikke hele livet. Etter reproduktiv alder er det ikke vanlig at vi har vekst, at kroppsvolumet øker. Ofte er det tvert imot. Men utvikling skjer hele tiden, kroppen eldes.

Mennesket og andre pattedyr har kjønnet befruktning og en forholdsvis langvarig yngelpleie etter fødselen.

Utvikling fra ung til gammel

Befruktning og fosterutvikling

Sædcellen svømmer oppover livmorhalsen, opp gjennom livmoren og opp til egglederen, der den møter en eggcelle. Eggcellen og sædcellen smelter vanligvis sammen til en zygote allerede mens de befinner seg i egglederen. Så bruker zygoten noen dager på å trille nedover til livmoren, der den fester seg. Pattedyrenes eggceller har et ganske lite lager av næring sammenliknet med andre dyr. Zygoten må derfor klare å feste seg i livmorveggen. Mens zygoten triller nedover, blir cellen delt i 2 – 4 – 8 – 16 osv. Stadiet kaller vi et embryo. Embryoet fester seg i livmorveggen og begynner å skaffe seg næring ved at den i livmorens tykke slimhinnefolder får blodårer til å forsyne seg med næring og oksygen og til å kvitte seg med avfall og karbondioksid. Dette er starten på oppbyggingen av morkaken. Etter gjentatte celledelinger i løpet av fem–seks dager dannes en celleklump med mellom hundre og to hundre celler, en blastocyst.

Etter befruktning deler cellen seg gjentatte ganger og danner en blastocyst.

Sædcelle

Eggcelle

Befruktning Celledeling

Blastocyst

Blastocysten ser ut som en hul ball der den ene siden inneholder en cellemasse. Denne cellemassen utvikler seg til et foster. Blastocysten folder seg inn, omtrent som en ball som er punktert. Dette kalles gastrulasjonen. Spesialiseringen til ulike vevstyper starter. Denne cellemassen, kimskiven, utvikler seg til det egentlige fosteret etter at blastocysten, som har en diameter på cirka en halv millimeter, har leiret seg inn i livmorens tykke slimhinne. Blastocystens ytterste lag blir til fosterhinnene.

Embryoet danner tre cellelag: endoderm, mesoderm og ektoderm. På den ene siden av endodermen og ektodermen dannes amnionhulen, som skal bli til fostersekken med fostervann. På den andre siden dannes plommesekken. Mellom ektodermen og endodermen dannes en mesoderm; et område med celler som skal bli vev til ulike organer. Amnionhulens volum øker gradvis, og plommesekkens volum minsker. Endodermen gir opphav til fordøyelsesapparatet og åndedrettsorganene. Mesodermen utvikles til bevegelsesapparatet, som bindevev, beinvev og muskelvev, og sirkulasjonssystemet. Ektodermen danner hud, hår og negler, og nervesystemet. Vevene som skal bli til de ulike organene, begynner å bli synlige allerede i dette stadiet, 25 dager etter befruktningen. Ved slutten av 6. uke etter befruktningen er de fleste organsystemene dannet.

Den videre utviklingen fram mot fødselen skjer i hovedsak ved at hvert organ har vekst og øker i størrelse. Hos et menneske blir proporsjonene endret. Etter hvert som fosteret utvikler seg, blir hodet forholdsvis mindre sammenliknet med kroppen. Et barn blir født ca. førti uker etter siste menstruasjons første dag. Lengde og vekt ved fødsel varierer mye, men lengden er omtrent en halv meter og vekt vanligvis mellom tre og fire kilo.

På figuren på side 206 er det lett å se at embryoet likner et menneske, men også andre dyrs embryo har en slik fasong på dette stadiet. Det får oss til å forstå at vi har felles stamme, og at evolusjonen har gitt de dyreartene vi ser på tegningene.

Fosterutvikling fra befruktning fram til fødsel.

Den befruktede eggcellen, zygoten, utvikler seg til et embryo som danner spesialiserte celler, vev, organer og organsystemer. Etter ni måneder er barnet ferdig utviklet.

Fosterutviklingen hos forskjellige pattedyr viser at dyr som er forskjellige som voksne, gjennomgår den samme utviklingen på fosterstadiet.

Puberteten

Både eggstokkene hos kvinnen og testiklene hos mannen er endokrine kjertler. De sørger for produksjon av kjønnshormoner. Hormoner lærer du mer om i kapittel 10 og 12. Allerede seks–sju uker etter befruktningen produserer fosteret kjønnshormoner. De bestemmer hvilket kjønn fosteret får. De kvinnelige kjønnshormonene er østrogen og progesteron, det mannlige er testosteron. Etter fødselen fortsetter alle småbarn å produsere en liten mengde kjønnshormoner fram til puberteten. Da øker produksjonen av kjønnshormoner.

Økningen i mengden kjønnshormoner skyldes at hypofysen ved starten av puberteten produserer to nye hormoner, det follikkelstimulerende hormonet (FSH) og det luteiniserende hormonet (LH). Hypotalamus påvirker hypofysen slik at produksjonen av FSH og LH starter opp.

Mannens produksjon av kjønnshormoner er ganske konstant, ikke som hos en kvinne, der hormonproduksjonen følger en månedlig syklus: menstruasjonssyklusen.

Kjønnshormonene styrer mange forskjellige prosesser i kroppen: • De påvirker utviklingen fra barn til voksen gjennom puberteten. • De styrer kjønnscelleproduksjonen i løpet av den reproduktive alderen. • De regulerer seksualitet, graviditet, svangerskap og fødsel.

Kvinner får etter puberteten en månedlig syklus med menstruasjon og eggløsning. Fire ulike hormoner styrer denne syklusen. Også menn har kjønnshormoner, men de har ikke en månedlig syklus.

FORDYPNING

Kjønnsidentitet

Å være ung innebærer å stille seg selv og omgivelsene spørsmål, for eksempel: «Hvem er jeg?» Identiteten vår blir formet allerede når vi blir født, og våre omgivelser forventer at vi skal fylle en rolle. Vi tillegges egenskaper basert på blant annet kjønn. Kjønn er en av menneskenes grunnleggende tanker om identitet. Vi oppdras i rollen gutt, jente, mann eller kvinne. Men for noen er det ikke snakk om enten – eller. Den seksuelle identiteten handler om hvem vi blir forelsket i, hvem vi ønsker å ha sex med, hvem vi ønsker å dele livet med. Opplevelsen av forelskelse og kjærlighet kan for noen være vanskelig fordi de ikke helt passer inn i de tradisjonelle rollene. Kjønnsidentitet er din personlige oppfatning av hvilket eller hvilke kjønn du er. Altså følelsen av å være mann, kvinne, både mann og kvinne, verken mann eller kvinne. En sjelden gang passer ikke kjønnsorganene med hvordan hodet oppfatter kroppen. Noen svært få ganger kan ytre og indre kjønnsorganer være flertydige, altså av begge slag. Dersom en person føler at det ikke er samsvar mellom sitt biologiske kjønn, og det man føler seg som, kan det være aktuelt med kjønnskorreksjon ved hjelp av hormoner eller kirurgi.

Reproduktiv alder og aldring

Menneskets reproduktive alder varer fra puberteten og omtrent i trettifem til førti år for kvinner. Da kommer kvinnene i klimakteriet, overgangsalderen, og slutter å produsere eggceller. Menn produserer sædceller helt fra puberteten og til de dør, likevel i en mindre mengde ettersom tiden går. Selv om menn fortsetter å produsere sædceller, går de også gjennom en aldringsprosess. Gjennom hele den reproduktive alderen foregår en utvikling.

Etter at den reproduktive alderen er over, lever mennesker en forholdsvis mye lengre del av den totale levetiden enn dyr gjør.

Fra den dagen vi blir født, blir vi eldre hele tiden. Men definisjonen på aldring er at kroppens vev og organer i mindre grad har celledelinger som gir nye, friske celler. Aldringsprosessen skjer ikke med lik hastighet i alle vevstypene eller organene. Utviklingen av pubertet og reproduktiv alder er nokså lik hos alle mennesker, men aldringsprosessen kan variere mer. Aldring er en normal prosess, og den avsluttes alltid med døden. I løpet av de siste to hundre årene har den gjennomsnittlige levealderen økt. Årsakene er sammensatt. Bedre hygiene, flere vaksiner, bedre kosthold, mindre hardt og farlig kroppsarbeid og mer kunnskap om viktigheten av å holde kroppen i form har bidratt til dette.

Etter den reproduktive alderen kommer kvinner i overgangsalderen når de er mellom femti og femtifem år gamle. Da slutter de å produsere egg og har ingen menstruasjon. Menn produserer sædceller hele livet.

REPETISJON

a Hva er et embryo, og hva er et foster? b Forklar de to ordene vekst og utvikling hos et menneskefoster. Bruk ord som blastocyst, gastrulasjon osv. c Når begynner fosteret sin produksjon av kjønnshormoner? d Hvilke hormoner påvirker pubertetsutviklingen hos jenter og gutter? e Hva regner vi som et menneskes reproduktive alder?