7.2 Bakterier, arker og sopp

Naturbegrepet er menneskeskapt, og vi bruker flere definisjoner. En av de mest brukte er at natur er det som ikke er skapt av mennesker.

Nytteverdi og egenverdi

Naturens verdi kan vi grovt sett dele inn i nytteverdi og egenverdi. Når noe har nytteverdi, vurderes verdien ut fra et nytteperspektiv. Både naturens verdi som grunnlag for bruk og som kilde til opplevelser, er former for nytteverdi. Det kan være den økonomiske verdien av tømmer eller fisk, men også verdien av økosystemtjenester, som vannrensing og pollinering, rekreasjonsverdi og estetisk verdi. De har til felles at de er vurdert ut fra nytte for oss mennesker, enten det dreier seg om pengeverdi, at vi synes noe er pent, eller om det er bra for helsen. Vi kan si at verdiene er basert på et antroposentrisk natursyn der mennesket står i sentrum for vurderingen.

I tillegg til nytteverdi kan naturen også ha egenverdi. Da har naturen verdi i seg selv, i kraft av å eksistere. Med en slik verdivurdering mener vi for eksempel at et hvilket som helst tre i skogen har verdi, selv om vi aldri vil se det. En slik verdivurdering er basert på et biosentrisk natursyn, der naturen står i sentrum for vurderingen.

Noe er det lett å tilkjenne egenverdi, som vakre blomster og gigantiske hvaler. Men hva med edderkopper, veps eller tromsøpalme? Hvis vi har som utgangspunkt at alt i naturen har egenverdi, må det også gjelde for de artene vi synes er ubehagelige. De fleste vil likevel gi dem verdi i enkelte sammenhenger. En veps har liten verdi i saftglasset, men stor verdi i blomsterenga. Det er mulig å tenke og forstå at naturen har verdi for mennesker og verdi i seg selv, samtidig.

Antroposentrisk betyr med mennesket i sentrum. Antropo- er en forstavelse som kommer av det greske ordet anthropos, som betyr menneske.

Biosentrisk betyr med det levende i sentrum. Bios- er en forstavelse som kommer av det greske ordet bios, som betyr liv.

Illustrasjon av et antroposentrisk og et biosentrisk verdisyn. Et antroposentrisk verdisyn gjør mennesket til alle tings målestokk. Et biosentrisk verdisyn tar utgangspunkt i at alt levende har verdi.

Naturen har nytteverdi, en bruksverdi for alle levende organismer, men den har også en egenverdi, altså en verdi i seg selv.

FORDYPNING

Arne Næss

Arne Næss (1912–2009) var professor i filosofi ved Universitetet i Oslo fra 1939 til 1970. I doktorgraden arbeidet han med logikk og metode, og med det la han grunnlaget for ex.phil.-faget slik det er i dag. Han var en pioner innenfor økofilosofi, tenkningen om menneskenes plass i naturen og økosystemene. Næss var forkjemper for det han kalte økosofi og dypøkologi. Sammen med den amerikanske filosofen George Sessions formulerte han dypøkologiens åtte punkter. Første punkt handler om at alt menneskelig og ikkemenneskelig liv på jorda har verdi i seg selv. Verdien er uavhengig av nytteverdien for mennesker.Deretter sier de at mangfoldet er en del av verdien, og at menneskene ikke har noen rett til å redusere det mangfoldet hvis det ikke er for å tilfredsstille vitale behov. Videre tar de et politisk standpunkt og maner til handling. Blant annet tar de til orde for å sette mer pris på livskvalitet enn stadig økt levestandard.

Næss var et lekent menneske, og en ivrig klatrer og friluftsmann. På hytta Tvergastein ved Hallingskarvet levde han en enkel tilværelse, og han arbeidet mye derfra. I 1970 var han en av flere demonstranter som ble båret vekk av politiet da de blokkerte arbeidet med utbygging av Mardøla-vassdraget i Møre og Romsdal. Han skrev flere bøker, blant annet om filosofihistorie, miljø, tilstedeværelse og livskvalitet.