5.2 Immunforsvaret

Immunforsvaret kalles også immunsystemet.

Influensa 1.5* Covid-19 2.5 Meslinger 16.0

R-tallet (R= reproduksjon) viser hvor mange mennesker som hver syk person kan smitte i gjennomsnitt. *R-tallet for influensa gjelder i en delvis immun befolkning. Kommer det et nytt influensavirus som vi ikke er immune mot, vil R-tallet kunne være høyere.

Opp gjennom historien har det med jevne mellomrom oppstått epidemier og pandemier. Ofte er årsaken til infeksjon virus eller bakterier som har spredd seg til mennesker fra andre arter. R-tallet forteller hvor mange mennesker én syk person kan smitte.

REPETISJON

a Hva slags organismer kan gi infeksjoner? b Forklar ordene kolonisering, infeksjon og immunitet. c Hva er et mikrobiom? d Forklar forskjellen på epidemi og pandemi. e Hvilke smittemåter har bakterier? f Hvordan er et virus bygd opp? g Hvorfor regner vi ikke virus som levende? h Tegn og forklar hvordan et virus formerer seg. i Gi noen eksempler på virus og virussykdommer som vi mennesker kan få. j Hva er forskjellen på et DNA-virus og et RNA-virus?

Immunforsvaret beskytter kroppen mot infeksjoner. Immunforsvarets celler er særlig knyttet til blodet, beinmargen og lymfesystemet (se side 155). Spredt rundt i kroppen finnes lymfevev. Der møtes spesialiserte celler. De utveksler informasjon og forbereder seg på å forsvare kroppen. Mange andre av kroppens organer bidrar også i immunforsvaret: Leveren lager mange viktige immunforsvarsmolekyler, blodåreveggen er viktig ved betennelse, og nervesystemet er viktig for å regulere blant annet feber.

Immunforsvaret har tre sentrale oppgaver. Den ene er å gjenkjenne mikroorganismer. Den andre er å fjerne mikroorganismer som har trengt inn i vevet. Og den tredje oppgaven er å huske det første møtet med en mikroorganisme, slik at det går raskere å fjerne den neste gang den kommer. Immunforsvaret er derfor utstyrt med spesialiserte celler og molekyler som gjenkjenner fremmede mikroorganismer og stoffer.

Det høres kanskje rart ut å gjenkjenne fremmede, men det er nødvendig fordi immunforsvarets virkemidler også kan skade kroppen selv. Immunforsvaret må klare å skille det som er eget, fra det som er fremmed. Det lærer seg at det ikke skal reagere på det som er eget, altså egne celler, men bare reagere på det som er fremmed.

Immunforsvaret beskytter kroppen mot infeksjoner. Immunforsvaret skal bekjempe mikroorganismer. Immunforsvaret skal skille egne celler fra fremmede, og det skal huske fremmede celler. Immunologi er læren om immunitet, det vil si hvorfor og hvordan vi blir immune og unngår å få bestemte sykdommer.

Det tilpassede immunforsvaret blir også kalt det ervervede immunforsvaret.

Medfødt og tilpasset immunforsvar

Alle levende organismer trenger å forsvare seg mot andre organismer. Selv mikroorganismer har et immunforsvar mot andre mikroorganismer. Deler av vårt immunforsvar er derfor evolusjonsmessig svært gammelt og finnes igjen også hos mer primitive organismer. Denne delen av immunforsvaret kalles det medfødte immunforsvaret. Det medfødte immunforsvaret kan oppdage mikroorganismer og fjerne dem, men har liten eller ingen evne til å huske tidligere møter med en bestemt mikroorganisme.

Mennesker og alle andre virveldyr har også et tilpasset immunforsvar. Dette immunforsvaret er til stede fra før fødselen og utvikler seg gjennom hele livet. Det tilpassede immunforsvaret kan gjenkjenne mikroorganismer og fjerne dem i samarbeid med det medfødte immunforsvaret. Men i tillegg har det tilpassede immunforsvaret evne til å huske tidligere møter med mikroorganismer, slik at neste gang de kommer inn i kroppen, fjernes de mye raskere. Det vil si at vi får en ekstra god beskyttelse mot infeksjon. Beskyttelsen kan vare en kortere periode eller resten av livet. Det tilpassede immunforsvaret er årsaken til at vaksiner (se side 156) virker. Dette kaller vi den immunologiske hukommelsen.

Hvis mikroorganismer kommer inn i vevet og inn i cellene i kroppen, kan vi bli syke.

Kreft Immunforsvaret har også som oppgave å beskytte kroppen mot kreft. Normalt skal cellene i kroppen vokse, dele seg og dø etter et fastlagt mønster. Celler som deler seg for ofte eller dør for sjelden, kalles kreftceller. Slike celler vil inneholde mutasjoner i enkelte gener. Det vil gi enkelte endrede proteiner inne i cellene og også noen ganger utenpå cellen, og slike endringer kan immunforsvaret oppdage som fremmede proteiner.

Ved en infeksjon, altså når en mikroorganisme har trengt inn i kroppens vev, vil immunforsvaret reagere på mikroorganismen. Immunforsvaret bruker både spesialiserte immunceller, mange av dem er hvite blodceller, og spesialiserte stoffer (blant annet antistoffer) for å stanse mikroorganismene og deretter bryte dem ned og fjerne dem.

Immunforsvaret deles i medfødt og tilpasset immunforsvar. Immunforsvaret bruker både spesialiserte immunceller og spesialiserte stoffer for å stanse, bryte ned og fjerne mikroorganismene.

En oversikt over immunforsvaret og viktige celletyper

Immunforsvaret

Medfødt immunforsvar Tilpasset immunforsvar

Ytre forsvar: Hindrer mikroorganismer i å trenge inn i kroppen. Indre forsvar: Tar seg av mikroorganismer som allerede er kommet inn i kroppen. Reagerer på molekyler som er felles for en rekke mikroorganismer. Reagerer på alle fremmede molekyler (proteiner) som er forskjellige fra proteinene som kroppen lager selv. De fremmede proteinene, som kalles blodet. Spesialiserte reseptorer på lymfocytter gjenkjenner antigenene.

Virkemidler

• Hud • Slimhinner • Flimmerhår (cilier) • Stoffer, som talg, slim og magesyre • Fagocytter. granulocytter, makrofager og dendrittiske celler • Naturlige drepeceller (NK-celler) • Stoffer i blodet som lager hull i cellemembraner • Stoffer (bl.a. interferoner) celler, og som hindrer virus i å formere seg Lymfocytter

B-celler: Gjenkjenner et fremmed antigen direkte ved hjelp av antigenreseptor/ antistoff som passer til antigenet.

Flere typer B-celler, de viktigste er: • Hvilende, nye B-celler med • B-hukommelsesceller med • Plasmaceller som produserer store mengder antistoffer som slippes ut i blodet eller vevet.

Har ikke antigenreseptorer i T-celler: Gjenkjenner kun antigener bundet til spesielle molekyler på Har antigenreseptorer festet til

Flere typer T-celler, de viktigste er: • T-hjelpeceller, som påvirker andre lymfocytter i immunforsvaret slik at antigenet fjernes • T-drepeceller, som dreper celler med fremmede antigener som passer til antigenreseptoren • Både T-hjelpeceller og T-drepeceller danner T-hukommelsesceller

Immunceller dannes i beinmargen

Alle de hvite blodcellene er immunceller. Både hvite blodceller, røde blodceller og blodplater blir hele tiden fornyet ved at stamceller i beinmargen deler seg (se figuren nedenfor). Stamcellene i beinmargen kan få datterceller som utvikler seg til de blodcelletypene kroppen har behov for. Spesielle reguleringsmekanismer i kroppen bestemmer produksjonen og differensieringen av beinmargsstamcellene ut fra behovet. I en frisk, voksen person produseres det hundre milliarder nye blodceller hver dag. Av immuncellene er fagocytter og lymfocytter de viktigste. Noen fagocytter modnes ferdig i beinmargen før de slippes ut i kroppen. Andre fagocytter modnes ferdig først når de er ute i vevet. Der kan de også dele seg og bli flere. Det finnes to hovedtyper lymfocytter: B-celler og T-celler. B-cellene modnes i beinmargen, og T-cellene modnes i brisselen (thymus).

Hvite blodceller blir hele tiden fornyet ved at stamceller i beinmargen deler seg. Alle hvite blodceller er immunceller. De viktigste er fagocytter og lymfocytter (B- og T-celler).

stamcelle for alle blodceller unntatt lymfocytter blodstamcelle i beinmargen

lymfocyttstamcelle

røde blodceller blodplater dendrittisk celle makrofag T-celle B-celle

REPETISJON

a Hva er immunsystemets oppgaver? b Hvilke av kroppens celler og vev deltar i immunforsvaret? c Hvilke tre hovedoppgaver har immunforsvaret? d Klarer immunforsvaret ditt å skille fremmede celler fra dine egne celler? Forklar. e Bruk tabellen som viser hvordan vi deler inn immunforsvaret i flere deler. Lag en oversikt over det medfødte og det tilpassede immunforsvaret, og forklar forskjellene på dem. f Gi eksempler på ulike typer immunceller.

Blodceller utvikler seg fra stamceller i beinmargen.