Naturbegrepet er menneskeskapt, og vi bruker flere definisjoner. En av de mest brukte er at natur er det som ikke er skapt av mennesker.
Nytteverdi og egenverdi Naturens verdi kan vi grovt sett dele inn i nytteverdi og egenverdi. Når noe har nytteverdi, vurderes verdien ut fra et nytteperspektiv. Både naturens verdi som grunnlag for bruk og som kilde til opplevelser, er former for nytteverdi. Det kan være den økonomiske verdien av tømmer eller fisk, men også verdien av økosystemtjenester, som vannrensing og pollinering, rekreasjonsverdi og estetisk verdi. De har til felles at de er vurdert ut fra nytte for oss mennesker, enten det dreier seg om pengeverdi, at vi synes noe er pent, eller om det er bra for helsen. Vi kan si at verdiene er basert på et antroposentrisk natursyn der mennesket står i sentrum for vurderingen. I tillegg til nytteverdi kan naturen også ha egenverdi. Da har naturen verdi i seg selv, i kraft av å eksistere. Med en slik verdivurdering mener vi for eksempel at et hvilket som helst tre i skogen har verdi, selv om vi aldri vil se det. En slik verdivurdering er basert på et biosentrisk natursyn, der naturen står i sentrum for vurderingen. Noe er det lett å tilkjenne egenverdi, som vakre blomster og gigantiske hvaler. Men hva med edderkopper, veps eller tromsøpalme? Hvis vi har som utgangspunkt at alt i naturen har egenverdi, må det også gjelde for de artene vi synes er ubehagelige. De fleste vil likevel gi dem verdi i enkelte sammenhenger. En veps har liten verdi i saftglasset, men stor verdi i blomsterenga. Det er mulig å tenke og forstå at naturen har verdi for mennesker og verdi i seg selv, samtidig. ǖǚ • Bærekraftig forvaltning av naturen 443
