Midtpunkt 6-2022

Berit Rian

Administrerende direktør Mob: 950 31 885

E-post: berit@nitr.no

Børge Beisvåg

Næringspolitisk leder Mob: 906 69 739

E-post: borge@nitr.no

Anne Kristin Stene

DELER KLASSISK ERICHSEN-OPPSKRIFT 8

Utgiver: Næringsforeningen i Trondheimsregionen Postboks 778 Sentrum, 7408 Trondheim

Tlf: 73 88 31 10

E-post: firmapost@nitr.no www.facebook.com/naringsforeningen www.nitr.no

TIPS OSS! kenneth@nitr.no

Redaktør: Kenneth Stoltz Journalister: Kenneth Stoltz Karen Gunnes Jan-Are Hansen

Forsidefoto: Thor Harald Ringsby Foto denne siden: Kenneth Stoltz

Trykk: BK Trykkpartner Design: BK Trykkpartner Opplag: 6.000 ISSN: 1893-1138

Senior Advicer, ATA Carnet Mob: 458 37 131

E-post: anne@nitr.no

Eva Christin Wang Resepsjon/kontor Mob: 738 83 110

E-post: eva@nitr.no

Torgeir Sølsnes

Markedssjef Mob: 901 57 799

E-post: torgeir@nitr.no

Anne Grethe Smistad Lein Salgs- og medlemsansvarlig Mob: 920 48 970

E-post: annegrethe@nitr.no

Kenneth Stoltz

Kommunikasjonsansvarlig Mob: 986 66 596

E-post: kenneth@nitr.no

Karen Gunnes

Kommunikasjonsrådgiver Mob: 917 95 446

E-post: karen@nitr.no

Christian Haugen

Næringsutvikler Mob: 482 39 948

E-post: christian@nitr.no

Torstein Langeland Næringsutvikler Mob: 954 61 157

E-post: torstein@nitr.no

Haakon Ø. B. Wuttudal

Webinarprodusent- og mediedesigner Mob: 482 75 646

E-post: haakon@nitr.no

Hans Petter Øien Kvam

Daglig leder

NiT Melhus Mob: 982 44 123

E-post: hanspetter@nitr.no

Svend Hov

Daglig leder

NiT Midtre Gauldal Mob: 416 56 141

E-post: svend@nitr.no

Ingunn Rokseth

Daglig leder

Nit Indre Fosen Mob: 918 01 506

E-post: ingunn@nitr.no

Kaare Hagerup

Daglig leder

NiT Skaun og NiT Malvik Mob: 400 06 037

E-post: kaare@nitr.no

Politisk risiko truer det grønne skiftet

Forslag om økt grunnrenteskatt på vannkraft og innføring av grunnrenteskatt på vindkraft bekymrer Trøndelags store fornybarselskaper NTE og Trønderenergi/Aneo.

Større del av overskuddet skal sendes til Oslo fremfor å brukes på bygge ut ny fornybar kraft og grønne arbeidsplasser Trøndelag trenger.

Norge har vært kjent som et av landene i verden med lavest politisk risiko. Brede forlik i Stortinget har medført at de store linjene for rammebetingelser og industrielle satsinger har vært videreført uavhengig av hvem som til enhver tid har sittet i regjering. Det har tjent oss godt, og gjort sitt til at Norge har vært et attraktivt land å investere i. Når investorer har sett på selskaper i Norge har de vært mest opptatt av å vurdere risiko knyttet til selskapet, mens politiske forhold har vært så å si unødvendig å bruke tid på. Dette ser nå ut til å endre seg. Politisk risiko har blitt et tema også her hjemme.

Med begrunnelse i etterdønninger av en pandemi, pågående krig i Europa, stramt arbeidsmarked og en kommende eldrebølge

Børge Beisvåg

Næringspolitisk leder, NiT

Foto: Kristoffer Wittrup

i Norge, foreslår Regjeringen opptil 46 milliarder i økte skatter og avgifter for næringslivet i Statsbudsjettet. En del av de økte skatteinntektene kommer fra en 40 prosent grunnrenteskatt på vindkraft og havbruk, samt økt grunnrenteskatt på vannkraft fra 37 til 45 prosent, og et midlertidig høyprisbidrag på 23 prosent på pris over 70 øre pr kWh. Når grunnrenteskatt også skal gjelde eksisterende konsesjoner, er plutselig verdien av investeringen mye mindre. Flere internasjonale investorer gir uttrykk for at de vil flytte fornybarinvesteringer mot andre land. Noen som allerede har investert i ny fornybar energi i Norge vurderer nå å saksøke staten. Norskeide selskaper som berøres av forslaget om grunnrente er selvsagt bekymret for et skattesystem som gir mindre lønnsomhet. Dette går ut over deres muligheter for å investere i ny produksjon og teknologier som raskt skal ta oss inn i det grønne skiftet.

Hovedlinjen over flere tiår i norsk politikk har vært at skattenivået i sum ikke skal økes. Skatteutvalget nedsatt av forrige regjering, har av nåværende regjering fått tilleggsman-

dat om også å vurdere hvilke skatter som kan økes, dersom det samledes skattetrykket skal økes. Det er altså åpnet opp for en diskusjon om skattene skal opp. Slike signaler forsterker inntrykket av at politisk risiko er noe vi også må forholde oss til i Norge i årene som kommer.

Skal landet få fortgang i det grønne skriftet og øke produksjonen av fornybar kraft, er stabile rammebetingelser en forutsetning for å tiltrekke seg kapital og investeringer. Spanias endringer av rammebetingelser som hadde tilbakevirkende kraft rundt 2010, gav bråstopp i fornybarinvesteringer, og har endret hvordan selskaper på jakt etter gode investeringsmuligheter ser på Spania som attraktivt.

Det gir grunn til bekymring at betydelige endringer i rammebetingelser for næringslivet kommer som del av et statsbudsjett, og ikke etter grundige utredninger fra fagetatene og bred debatt i Stortinget. NiTs medlemsbedrifter gjør klokt i å vurdere politisk risiko på en helt annen måte enn tidligere.

Wolden Bache imponerte tross tøffe tider

Hvert år besøker sentralbanksjefen Trondheim for å fortelle om landets økonomiske utvikling, og i november var Ida Wolden Bache førstereis som toppsjef. Selv om renteøkninger sjelden er populært, formidlet hun komplekse økonomiske sammenhenger med pedagogisk tydelighet for en fullsatt og lydhør sal.

Foran 500 mennesker i det største auditoriet på Handelshøyskolen BI orienterte landets nye sentralbanksjef om status for Norges økonomiske utvikling. Med seg hadde hun leder for miljøavdelingen i Oljefondet, Eivind Fliflet, som snakket om fondets investeringsstrategi.

Arrangementet var i regi Næringsforeningens Fagråd Finans, i samarbeid med Danske Bank og NTNUs Senter for Økonomisk Forskning (SØF). SØF er ansvarlig for Norges Banks regionale nettverk i MidtNorge.

RENTEØKNINGENE VIRKER

Bakteppet for sentralbankens besøk er en økonomisk situasjon der kjerneinflasjonen er svært høy – ikke bare i Norge, men også hos våre handelspartnere. Derfor har Norges Bank så langt satt opp renten med 2,25 prosentpoeng det siste året, og har varslet ytterligere økning.

Spørsmålet «alle» i publikum nok lurte på, er hva som skjer med inflasjonen og renta fremover. Og redegjørelsen fra Wolden Bache om forventet utvikling i norsk og internasjonal økonomi fremover var betryggende i sin klarhet – selv om det ikke nødvendigvis er de riktige pilene som peker oppover med det første. Rentebanen skal nok noe videre opp før den flater ut og snur, doserte sentralbanksjefen, og det var et budskap økonomistudentene og næringslivet som fulgte foredraget ikke hadde vansker med å forstå og godta. Sentralbanken ser for seg at høy prisvekst og et stramt arbeidsmarked vil holde seg uendret en stund til, men at det allerede nå er tegn til at de høye ren-

tene – i kombinasjon med høye energipriser – har begynt å «virke», i form av at kjerneinflasjonen peker noe ned, og det samme gjelder knappheten på arbeidskraft.

NÅR SNUR RENTEN?

Etter sentralbanksjefens foredrag om status for norsk og internasjonal økonomi, og en lang runde med spørsmål fra salen, var det administrerende direktør Berit Rian i Næringsforeningen sin tur til å stille Wolden Bache noen spørsmål.

- Hvor lavt må kjerneinflasjonen ned før renteøkningene stoppes?

- Det er det vanskelig å gi et presist svar på. Vi setter renten opp nå for å bremse prisveksten, men vi ser framover og er opptatt av å sette renten slik at prisveksten etter hvert nærmer seg vårt mål. Og så stirrer vi ikke bare på prisveksten, vi er også opptatt av å bidra til høy og stabil sysselsetting slik at flest mulig har en jobb å gå til.

- Hvilke er de største økonomiske risikofaktorene for norsk økonomi fremover?

- Både den norske og den globale økonomien har vært utsatt for flere store forstyrrelser de siste årene. Pandemien og ettervirkningene av den henger fortsatt i, og selvfølgelig Russlands tragiske invasjon av Ukraina – som i tillegg til store menneskelige lidelser har konsekvenser for energimarkedene og økonomien. Så ser vi nå høy prisvekst, rentene settes opp i mange land, og vi er vàre for risikoen for at dette kan medføre en kraftigere oppbremsing i økonomien enn det vi har sett for oss. Samtidig har

prisoppgangen nå fått feste, og vi er bekymret for at den skal kunne bite seg fast og bli varig, sier Ida Wolden Bache.

IKKE SOM PÅ 80-TALLET

- Finnes det en grense for hvor høyt renta kan settes? Kan vi se nivåer som på 1980- og 1990-tallet?

- Nå har vi hatt en lang periode hvor rentene har falt og vært lave lenge. Det er nok noen strukturelle forhold knyttet til utviklingen i global produktivitet, demografi og spareadferd som har bidratt til at de rentenivåene vi kan kalle normale trolig er lavere enn de har vært tidligere. Vi er ydmyke for at vi ikke klarer å spå presist om fremtiden, men slik vi Norges Bank ser det for oss nå, venter vi ikke at rentene skal bli så høye.

- Det høres meget betryggende ut! I hvor stor grad ser Norges Bank på rentenivået i andre land når dere fastsetter styringsrenten?

- Vi er jo en liten og åpen økonomi, så vi påvirkes av det som skjer ute. Vi påvirkes av prisveksten ute, vi påvirkes av aktiviteten ute, og vi følger naturligvis også med på rentesettingen. Renten ute har betydning for blant annet kronekursen, og hvis renten settes opp mye mer utenlands enn her hjemme, kan det føre til en svekkelse av kronekursen som igjen kan bidra til høyere prisvekst. Så vi følger utviklingen nøye.

- Når verden blir mer «normal» igjen, hva vil da være normal rente?

- Ja, det er også et vanskelig spørsmål. Vi lager noen prognoser for det – våre anslag bygger på at det normale nivået ikke ligger

TEKST OG FOTO: Kenneth Stoltz

så langt fra 2 prosent på styringsrenten. Men det er stor usikkerhet om det anslaget.

- GJØR EN VELDIG GOD JOBB

Etter Ida Wolden Baches foredrag fikk Rian tak i to banksjefer for å høre deres syn på sentralbanksjefens budskap. Først ut: Vegard Helland, som er leder for bedriftsmarked i SpareBank1 SMN og fagrådsleder i NiTs Fagråd finans.

- Hva tenker du om sentralbanksjefens presentasjon her i dag?

- Jeg synes vi har fått et veldig pedagogisk godt innlegg om situasjonen i norsk økonomi. Vi ser at vi nå etter pandemien importerer en del inflasjon, høy prisvekst både på grunn av det importerte, og også på grunn av høye energipriser. Det gjør at det er behov for å øke rentene, noe Norges Bank har gjort i godt monn så langt i år.

LÆRERIKT BESØK I TRONDHEIM. Møteleder Berit Rian (Næringsforeningen) takket for opplysende foredrag fra Eivind Fliflet (NBIM/Oljefondet) og Ida Wolden Bache (Norges Bank).

↑ FORNØYD MED GREPENE FRA NORGES BANK. Vegard Helland er leder for bedriftsmarked i SpareBank1 SMN og fagrådsleder i NiTs Fagråd finans.

← FØLGER NØYE

MED. Knut Marius Skoglund er leder for bedriftsmarked Norge i Danske Bank og medlem i NiTs Fagråd finans.

- Hvordan vurderer du jobben Norges Bank har gjort det siste året?

- Jeg har lyst til å trekke perioden helt tilbake til pandemien, fordi det at sentralbanken var såpass tøff at den satte renta til null da det sto på som verst, tror jeg var veldig fornuftig. Så ser man nå i etterkant at man har kommet seg bedre gjennom pandemien enn det vi kanskje fryktet, og da er det behov for å øke rentene raskt tilbake til der vi var før pandemien. For meg virker det som at sentralbanken gjør en veldig god jobb, sier Helland.

- Tar sentralbanken for hardt i med renteverktøyet, eller bør man skru til enda mer?

- På inflasjonen ser det ut til at de kanskje skulle ha tatt i enda mer. Men nå tror jeg vi skal la de økte rentene virke litt før vi ser konsekvensene. Vi ser at bedrifter rapporterer om litt dårligere tider, vi ser at det er en del privatpersoner som har tatt opp gjeld som synes det begynner å bli krevende med høyere renter. Kanskje er det slik at man skal ta litt roligere steg fremover, og så får vi se hvordan dette påvirker inflasjonen, oppsummerer Vegard Helland.

FØLGER FARESIGNALENE

Exit Vegard Helland, og inn med ny ekspert, nemlig Knut Marius Skoglund, leder for

bedriftsmarked Norge i Danske Bank.

- Hvilke konsekvenser ser dere i Danske Bank at renteøkningene har hatt for næringslivet så langt, både i vår region og ellers i Norge?

- På den ene siden gir renteøkningene, sammen med en del andre kostnadsøkninger for bedriftene, utfordringer med økte kostnader. Samtidig ser vi at renteøkningene bidrar til å dempe etterspørselen på den andre siden. For bedriftene betyr det i noen tilfeller lavere omsetning, og for de som ikke

klarer å ta prisoppgangen videre ut til sine kunder betyr det lavere marginer, analyserer Skoglund.

- Rammes noen bransjer hardere enn andre av høyere rentenivå?

- Jeg tror situasjonen berører mange, og veldig bredt. Men bransjene som hadde lave marginer fra før, samt de som ikke har klart å viderefakturere sine økte kostnader, rammes hardere enn andre. Vi ser eksempler innenfor bygg og anlegg på at prosjekter blir satt på vent eller kansellert. Vi ser også at lavmarginbransjer, eksempelvis innen retail, har større utfordringer nå enn under pandemien.

- Hva med bankene selv – hvilke faresignaler ser dere for finansnæringen?

- Vår bransje er veldig regulert. Den reguleringen er der i all hovedsak for at vi skal være solide og kunne stå last og brast gjennom litt urolige tider. Så norske og internasjonale banker er nok godt rustet for tøffere tider. Men det er klart for oss også: hvis vi ser at kundene våre, enten det er bedrifter eller privatpersoner, får utfordringer med å betale lånene, i en kombinasjon med at det vi har pant i kanskje blir mindre verdt, så er det et faresignal også vi må følge nøye med på, avslutter Knut Marius Skoglund.

“ - Jeg tror situasjonen berører mange, og veldig bredt.

ER FINANSIELL RISIKO. Oljefondet har støttet akademisk forskning for bedre å forstå sammenhengen mellom klimarisiko og avkastning. Klimahandlingsplanen beskriver hovedprinsippene i fondets strategi fremover.

Netto nullutslipp

Eivind Fliflet leder miljøteamet i eierskapsavdelingen til Oljefondet. I Trondheim fortalte han om fondets handlingsplan for klima som ble lansert i september. Den viser hvordan fondet skal følge opp de 9.184 selskapene i porteføljen på deres vei til netto nullmål i 2050.

Hans analyser viser at en forsinket klimaovergang er det som medfører mest finansiell risiko for landets felles sparegris, som nærmer seg en verdi på ufattelige 13.000 milliarder kroner.

- Bærekraft er et premiss for god avkastning på lang sikt, og vi vil dra nytte av de store økonomiske mulighetene klimaovergangen skaper. Derfor gir det mening at vi som fond skal være en pådriver på klimaområdet. Dette er hovedstrategien som er valgt for fondet: Snarere enn å selge oss ut av selskap med store utslipp så skal vi være en pådriver for at de faktisk omstiller seg. Slik har vi i det store bildet finansiell interesse av at verden lykkes med omstillingen og blir langsiktig bærekraftig. Vårt mål er å være best på dette, og vi er tidlig ute og leder an arbeidet, oppsummerte Fliflet.

Hovedbudskapet i klimaplanen er at det settes et netto-null mål for alle selskapene i porteføljen innen 2050.

- Vår klimaplan viser hvordan vi vil omsette dette i praksis. Den beskriver en lang rekke konkrete tiltak for å nå netto null i 2050. Dette vil både bidra til fondets langsiktige avkastning og til en reduksjon i verdens klimagassutslipp.

EIERSKAP VIRKER

En hovedstrategi for å lykkes er aktivt eierskap i hvert enkelt selskap som fondet er investert i. Eierskapet utgjør 1,4 prosent av den samlede børsverdien av alle verdens børsnoterte selskaper – og 2,5 prosent av børsnoterte selskaper i Europa. Dette gir naturligvis betydelig makt og innflytelse.

- Som eier har vi en rett til å komme med vår mening, og den bruker vi. Hvert år avgir vi rundt 120.000 stemmer på nesten 12.000 generalforsamlinger. Vi stemmer for å beskytte investeringene våre, eller hvis vi mener styret ikke gjør jobben sin. Styret er vår viktigste representant, og det er dem vi stiller til ansvar om vi mener selskapene bør skifte retning, avslutter Eivind Fliflet.

Styrk relasjonskompetansen!

→ KLIMARISIKO

Tar Snurr-suksessen videre

Et drøyt år etter åpningen av håndverksbakeriet Snurr på City Lade, er Lars Lian i full sving med å rulle ut nye avdelinger av det populære konseptet.

Lars Lian er konditorlegende og seriegründer, kokebokforfatter, programleder og matspalteguru gjennom 25 år i Adresseavisen. Ved inngangen til julestria fikk Midtpunkt en trivelig formiddagsprat med Lars – om nye konsepter, om surdeig og historiske oppskrifter. Og toppen av kransekaka: eksklusivt for våre lesere deler han oppskriften på det klassiske julebrødet fra Café Erichsen, som også selges på Snurr i desember.

Vi ønskes varmt velkommen i et åpent og lyst lokale som allerede er begynt å fylles med folk fra morgenen av. Signaturduften av kaffe og nystekt kanelsnurr som omfavner oss har en skulderdempende effekt.

- Her lager vi alt selv, og bruker ikke halvfabrikata, sier sjefen fornøyd.

TREKKER FOLK

Snurr åpnet 21. oktober i fjor, og har tjent penger fra første dag. Lian og franchisetaker Siv Rønnevik forteller at de ligger an til å ta imot nær 90.000 betalende gjester i 2022.

- Det har vært veldig bra, bekrefter Lian og Rønnevik, som sier at det fort blir 1.000 gjester innom på en god lørdag.

Men de merker at folk har litt mindre å rutte med nå. Snurr holder imidlertid fortsatt fast på de samme prisene som i fjor, til tross for at råvarekostnadene har økt betydelig.

Med omsetning på godt og vel 11 millioner netto så langt i år i år, og et antatt overskudd rundt 600.000-800.000 kroner, har Snurr hatt et første driftsår som gir mersmak. I den grad at den driftige gründer og eiendomsinvestor Lian allerede har planene klare for en ny runde Snurr.

STJØRDAL NESTE

På Mac-en får Midtpunkt se tegningene til nybygget som skal reises midt på torget i Stjørdal og huse neste filial av håndverksbakeriet.

- Vi har fått lov til å være med på å påvirke hvordan det blir, og nå venter vi bare på endelig godkjenning fra kommunen, sier Lian, som satser på at det blir åpning allerede kommende høst i Kjøpmannsgata 27.

Stjørdalsavdelingen av Snurr skal bake en del selv, mens noe vil sendes fra Trondheim. I byen jaktes det lokaler til å etablere et nytt bakeri, men det er krevende å finne gode prospekter på leiemarkedet.

HJEMMELAGET FENGER

Sultne blir derimot de mange tusen trofaste følgerne av matspalten Kjøkkenveien i UkeAdressa, som hver lørdag i en mannsalder har fått trøndere til å løpe mann av huse for å tømme butikkhyllene for alt fra kavring til koriander når parhestene Lars Lian og Ole Jacob Hoel har disket opp med gode oppskrifter til hverdags- eller festmåltidet.

- I februar fyller Kjøkkenveien 25 år. Med litt kjapp hoderegning skulle det vel bli godt og vel 1.200 oppskrifter, smiler han lunt.

Lian har også tre kokebøker på samvittigheten, og han ble for alvor «verdensberømt utenfor Trøndelag» for et bredt publikum gjennom fem sesonger og 120 episoder som dommer i Kakekrigen som gikk på TV fra 2013 til 2018.

Er du blant de drøyt 22.000 som følger Lian på Instagram, får du jevnlig påfyll av inspirasjon, oppskrifter og lekre foto – som han begynner å bli stødig på – av søte kreasjoner som er små kunstverk. Men her er også de tradisjonsrike, velkjente bakverkene bygget på enkle oppskrifter og godt, gammeldags håndverk.

MATKULTUR

- Helst skulle vi eid selv. Vi trenger om lag 200 kvadratmeter til produksjon, og aller helst en plass hvor vi kan bygge kafé også til drop-in kunder. Men det er ikke mye næringseiendom tilgjengelig i Trondheim, konstaterer Lian, som også har bygget seg opp innen eiendom samtidig som han har utviklet restaurantkonsepter.

Jordbærpikene-kjeden ble solgt til Bitastad i 2017, og Lian var med i to år etter salget. Den prisbelønte baker og konditor med 10 års fartstid fra kokkelandslaget trenger heller ikke vandre sulten rundt omkring så lenge det er åpent på hans «egne» steder Selma, Bror, Grafen, Løkka, Flipper og Snurr.

Utgangspunktet for at Midtpunkt inviterte seg selv til en matprat med Lars Lian, var egentlig et spørsmål over telefonen om surdeigsbrød og startkulturer.

Fokuset på matkultur er stort for tiden, ikke minst i Trøndelag som i år er European Region of Gastronomy. Lian mener det over noen år nå har bygget seg opp en motvekt i retning mer naturlig mat etter en lang periode hvor det meste har vært industrielt.

- Tidene har forandret seg. Folk er stadig mer opptatt av å lage ordentlig mat fra bunnen, med gode råvarer. Brød er intet unntak, sier bakeren som gjerne utveksler både retter og startkulturer med gode kolleger.

“

- Her lager vi alt selv, og bruker ikke halvfabrikata.

TEKST OG FOTO: Kenneth Stoltz

↑ JULESTEMNING. Lars Lians julebrød er mindre søtt og kompakt enn man er vant til. Nystekt og i grove skiver trenger man ikke mer enn godt smør på toppen. Men med litt sterk sennep, en skive sylte og en skive lammerull, kanskje noen gaffelbiter av Bent Stiansens oberstinnesild… Da blir det jul!

Hjemme bruker han surdeigen fra Krus Bageri et kvarter øst for Åre. Deigen er opprinnelig fra Magnus Nilsson som bygde opp Magasinet Fäviken på den jämtlandske landsbygda til en kultrestaurant med to stjerner i Michelinguiden og henrykte gjester fra hele verden.

Lians pizzarestaurant Selma bruker en surdeig fra Morten Schakenda fra Bakeriet i Lom som er mange år gammel. På Snurr baker de blant annet et rugbrød med 100 prosent rug på egen surdeigskultur.

- Hva er spesielt med surdeigsbrødene?

- Det er først de siste årene at gamle metoder har gjenoppstått, men det var jo slik man laget brød før industriell gjær kom på markedet for noe over 100 år siden. Surdeigsbrød er mer naturlig, gir mer smak og bedre holdbarhet. Kort fortalt trenger du vann, salt, mel og surdeigskultur. Og ikke minst den siste, og kanskje viktigste ingrediensen: tid.

MAT MED HISTORIE

Vi kommer ikke utenom en prat om Erichsen. I 17 år stod Lars Lian i kjelleren på Trondheims egen wienercafé, og historiene om oppskrifter og mennesker som på hver sin måte har satt spor, sitter løst. Noen glemmer aldri smaken av Erichsens mektige fyr-

stekake, enten den ble servert på fint porselen eller som sikringskost i matpapir på en strevsom fjelltur. Andre kan mimre om favoritter som løksuppa, punchbolle eller den uformelige «poteten».

Lars Lian sitter unektelig på en skattekiste av oppskrifter med unike historier.

- I forrige uke prøvde vi å lage ankerstokk etter gammel oppskrift med trerammer og det hele, bare for moros skyld.

Ankerstokken var opprinnelig et brød som sies å stamme fra Tordenskiolds tid. Det ble brukt om bord på skip – lagret «ved ankeret». Noen mener også at brødet har form som tverrstokken på et anker, og at det er dette som har gitt navn til det kompakte, mørke og næringsrike brødet.

Oppskriften fikk Lian da han begynte i lære tilbake i 1979.

- En baker fra den gang velkjente Sand Bakeri i Kongens gate tok den med seg da han begynte på Erichsen. Besteforeldrene mine dro alltid til Sand og handlet brødvarer – de tok trikken fra leiligheten sin i Innherredsveien på Lademoen ens ærend. Sånn var det den gangen, smiler Lian.

- Og hvordan smaker ankerstokken i dag?

- Det ble et fantastisk godt og grovt brød, men jeg er usikker på om det selger.

Vi skal prøve oss på å bake og selge ankerstokk til helgene her på Snurr, så får vi se hva folk synes.

- Du har lovt å dele en klassisk Erichsenoppskrift med våre lesere. Hva har du valgt?

- Da blir det julebrødet og en oppskrift jeg fikk i læretiden fra Kristian Kristiansen. Dette julebrødet er litt mindre søtt enn vanlig, og lages på en gammel resept med fordeig. Det betyr at man først lager en del av deigen som får ligge i romtemperatur – det kalles hev, forklarer Lian pedagogisk.

Oppskriften får du her.

↑ KOKEBOKFORFATTER. Stjernekonditor Lars Lian har delt oppskrifter til sine søte kunstverk i boken Kaker & desserter. Foto: Stian Broch

JULEBRØD

2 stk

DAG 1

Fordeig:

1 dl h-melk 100 g mel 5 g frisk gjær 1 ts sukker

DAG 2

2 dl h-melk (kald)

100 g smør (romtemperert) 90 g sukker

1,5 pakke gjær (fersk) 1 ts havsalt 1 ts kardemomme 400 g hvetemel 100 g rosiner

Revet skall fra ½ sitron

Revet skall fra ½ appelsin

1. Legg rosinene i vann over natta.

2. Rør sammen fordeigen i en bolle og legg et lokk eller kjøkkenfilm over bollen. La fordeigen stå over natten i romtemperatur. Dette gjør at du får et bedre resultat.

3. Hell fordeigen fra dag 1 i en kjøkkenmaskin, bland i resten av ingrediensene, og kjør deigen sammen med en eltekrok til en smidig deig. Se til at ikke alt melet blandes i med en gang slik at deigen ikke blir stiv. Deigen skal eltes langsomt i cirka 12 minutter til den er glatt og smidig.

4. Press ut overflødig vann fra rosinene og elt de inn i deigen.

5. La deigen ligge tildekt på benken i 30 minutter, del deigen i to like deler og form de til kuler som dekkes til. La de ligge i 15 minutter. Bak ut julebrødene.

6. Sett brødene til heving i en til to timer i romtemperatur (hvor lenge brødene heves kommer an på romtemperaturen).

7. Lag fem snitt på hver side av brødene og pensle med en eggeplomme rørt ut i litt vann.

8. Stek brødene i en forvarmet ovn på 185 grader i ca. 25-30 minutter.

Hermann vekkes til live

Et høyt elsket brød med egen profil på Instagram er snart tilbake!

AV: Kenneth Stoltz

Restauranten Røst Teaterbistro var i sine fem leveår mellom 2015 og 2020 ett av landets ypperste og mest innovative spisesteder. En av de faste rettene på menyen til kokkeparet Martin Julius Hovdal og Mette Julius Evensen var brødserveringen basert på fermentert mandelpotet – gjerne akkompagnert av godbiter som tynne skiver av lokalprodusert skinke, en raus porsjon Kalix løyrom og riikelig pisket smør og rømme fra Røros med sitronsalt.

Det populære mørke og lett syrlige brødet fikk navnet Hermann, og etter hvert også sin egen konto på Instagram, mistaa-hermann.

BYGGER OM

I dag råder Martin og Mette grunnen på Le Bistro i Munkegata, der de er medeiere med blant annet Michael Minervini. Så snart julebordsesongen er vel i havn 22. desember, starter riving og ombygging av restaurantkjøkkenet etter ekteparets anvisninger. Nytt utstyr og bedre plass gir flere muligheter for de travle kokkene, som røper at deres moderne klassiker dermed kommer tilbake på menyen i februar – for første gang siden Røst sin siste åpningsdag i juni 2020.

- Hermann krever jevn, fin temperatur over tid, og det får vi mulighet til med de nye induksjonsovnene vi får inn nå, forklarer Martin med tegningene av det ferdige kjøkkenet foran seg.

ETTERSPURT

Det har blitt en del spørsmål de siste årene fra gjester om Hermann, og snart blir brødet altså å finne som egen rett på menyen. Smaken skal bli den samme, tror restauratørene.

- Vi sikret oss da vi stengte Røst ved å fryse ned ni liter av Hermann, i flere bokser, slik at vi skulle bevare den helt spesielle kulturen, forteller Martin til Midtpunkt.

↑ NY START. Hermann melder seg snart til tjeneste igjen for «Pappa» Martin Julius Hovdal når brødserveringen kommer på menyen på Le Bistro i februar.

Foto: Kenneth Stoltz

↑ ANRETNING. Slik ble tusener av trønderske restaurantgjester kjent med Hermann fra glansdagene på Røst Teaterbistro: her servert med sikrogn, Rørosromme med sitronsalt og fersk gressløk. Foto: Ole Ekker

← I SOSIALE MEDIER. Brødet har egen profil på Instagram og 100 følgere, under navnet mistaa_hermann.

Boksene er lufttette for å unngå at Hermann tørker ut. Det har fungert over all forventning de gangene kulturen er tatt opp og matet.

- Når han tiner opp tar det et døgns tid før han våkner til liv og er klar for å mates. Da fyller vi på med det han trenger for å vokse og trives. Vi har også delt avleggere til 6-7 stykker, så Hermann har barn, flirer Martin.

SOM SURDEIG PÅ SPEED

- Hva får Hermann å «spise»?

- For å få til å lage hele Hermann kreves først en startkultur. I vårt tilfelle har startkulturen vært den samme i den fermenterte kulturen hele veien fra 2015, forklarer Martin. Basisen er potet, salt, vann, kultur. Vi bruker mandelpotet eller nypotet i sesong. Derfor kan Hermann smake litt ulikt avhengig av når på året den serveres. Potetandelen utgjør om lag 20 prosent av brødet, som også inneholder malt, linfrø og havre, for å nevne de viktigste ingrediensene.

Og Hermanns appetitt kan være i den glupske enden.

- Hermann på sitt største fylte fort en stamp på 20 liter når vi hadde mange gjester. Vi hadde den ute i romtemperatur på det varme kjøkkenet vårt stort sett hele tiden, og matet den morgen og kveld. Hvis vi ikke matet Hermann ordentlig, ble den som

← FERMENTERING PÅGÅR. Hermann krevde mating morgen og kveld i glansdagene på Trøndelag Teater.

Foto: Martin Julius Hovdal

suppe, sier Martin.

I helgene når restauranten var stengt, ble Hermann satt på kjølerommet.

- Når den sto ute på kjøkkenet og ble matet morgen og kveld, putret det som en surdeig på speed. Jeg tror det var bra at Hermann fikk roet seg ned litt mellom slagene, smiler Martin.

UTVIKLING AV SMAKEN

- Hvordan kom dere på å lage Hermann til å begynne med?

- Vi brukte egentlig flere år på å få til Hermann helt som den ble, forteller de.

Da Mette og Martin skulle åpne Røst i 2015 var de inspirert av et besøk på Michelinrestauranten Amass i København, men de hentet også inspirasjon fra brødet som ble servert på deres tidligere arbeidsplass Ylajali i Oslo – også den med høythengende stjerne i den gjeve, røde guiden.

- Helt til slutt: hvor kom navnet Hermann fra?

- I andreklassen på barneskolen fikk vi en surdeig som ble sendt med elevene hjem på rundgang, og det ble bakt brød på fredag. Den deigen het Hermann, husker Martin.

- Det er en annen, uoffisiell opprinnelse til navnet også, men den tror jeg ikke trenger å stå på trykk i bladet ditt, skyter Mette humrende inn fra sidelinjen.

“

- Når den sto ute på kjøkkenet og ble matet morgen og kveld, putret det som en surdeig på speed.

Abrahamsen –En jødisk familiehistorie

Vera Bergs nye bok om den jødiske familien Abrahamsen fra Trondheim er sterk lesning. En mangslungen beretning om Mirjam og Salomon og deres 11 barn, som starter på begynnelsen av forrige århundre.

TEKST OG FOTO: Jan-Are Hansen

↓ FAMILIEHJEM OG FORRETNING I ETT.

Abrahamsengården i Innherredsveien 2 A er et kjent landemerke på østsiden av Bakke Bro. Foto: Schrøder / Sverresborg Trøndelag Folkemuseum.

- Historien om Salomon og Mirjam på er både rørende og spesiell. Begge var litauiske jøder som kom til Norge rundt århundreskiftet, og møttes første gang i forbindelse med en sabbatsmiddag i Trondheim. Den påfølgende mandagen kom Salomon inn i frukt- og tobakksforretningen som Mirjam drev på Lademoen. Han kjøpte en appelsin, som han deretter ga henne tilbake i gave. Dette gjentok seg flere ganger. Det er åpenbart at Salomon var betatt av den unge, selvstendige kvinnen som drev egen næringsvirksomhet, bare 21 år gammel, forteller Berg når hun møter Midtpunkt i slutten av november.

- Beiling utenom det vanlige?

- I boken kaller jeg det kurtisering ved hjelp av appelsiner, smiler forfatteren bak "Abrahamsen – En jødisk familiehistorie".

To år senere, i 1902, giftet de seg.

- Det er herfra og utover at boka har sitt hovedfokus, legger hun til.

ENSOM FORFATTER

Vera Berg er gift inn i tredje generasjonsledd av familien Abrahamsen. Arbeidet med boka startet for drøye to år siden.

- Det har vært en utrolig spennende reise. Samtidig er det viktig å understreke at uten familien Abrahamsen, og spesielt mannen min Herman Abrahamsen, hadde ikke denne boka vært mulig å lage, sier hun om boka som er utgitt på trondheimsforlaget Communicatio.

- Koronapandemien med tidvis stengte bibliotek og universiteter var vel også en bøyg i skrivingen?

- Helt klart. Arbeidet ble langt ensommere enn jeg hadde forestilt meg, men jeg kom i mål, smiler hun.

LEDENDE I BYENS NÆRINGSLIV

Årene etter at Salomon og Mirjam giftet seg, var preget av stor vekst – både på hjemmebane og som næringsdrivende i Trondheim. Den første sønnen, David Abrahamsen, ble født i 1903. Barn nummer 11, Abel Abrahamsen, kom til i verden i 1923.

Boka til Berg forteller levende om livet i hjemmet i Krambugata 9 og hvordan familiebedriften S. Abrahamsen Manufaktur, slo seg opp og ble ledende innen tekstiler, engros- og detaljsalg i manufaktur, herreartikler samt kjole- og damestoffer.

I 1920 kjøpte familien det som senere skulle bli kjent som Abrahamsengården ved Bakke bro.

- Familien var også sentral innen etableringen av det mosaiske trossamfunnet her i Trondheim, forteller Berg.

↑ FRA LOKALENE I ABRAHAMSENGÅRDEN. Familiebedriften S. Abrahamsen Manufaktur ble ledende innen tekstiler, engros- og detaljsalg i manufaktur, herreartikler samt kjole- og damestoffer. Foto fra boka.

↑ EN STERK BERETNING. Vera Berg har skrevet boka "Abrahamsen – En jødisk familiehistorie" som er utgitt på trondheimsforlaget Communicatio.

KRIGEN KOMMER

Året 1934 var et voldsomt skifte i Europa. Hitler tok absolutt kontroll i Tyskland, og de følgende årene ble den antisemittiske ulmebrannen til en ildepest.

David Abrahamsen, familiens førstefødte, beskrev tidsånden slik i sin første bokutgivelse "Jeg er jøde" fra 1935, da han var 33 år gammel:

"Noen lykkelige øyeblikk i mitt liv har jeg våget å tro (...) et håp som jeg deler med millioner av trosfeller hele jorden rundt: At aversjonen overfor det jødiske folk en gang må forsvinne og at jødeforfølgelsene må bli en moralsk umulighet i den moderne verden."

Dette sitatet åpner også Vera Berg boken sin med. Slik skulle det ikke bli de neste årene.

- Et omen?

- Jeg tror David hadde forsyn og kløkt til å forstå hva som var i ferd med å få fotfeste på kontinentet, mener hun.

På Krystallnatten 9. november 1938, kaster nazistene kappene. Pogromene blir et faktum. 18 måneder senere marsjerer tyske støvler ned Carl Johan.

FAMILIEN SPLITTES OVER KONTINENTER

Salomon Abrahamsen dør av tuberkolose i 1938, men mot alle odds overlever Mirjam og alle de 11 barna i familien jødeforfølgelsene under krigen. 70 nære familierelasjoner

blir imidlertid drept under holocaust – den industrielle tilintetgjørelsen av over 6 millioner jøder.

Berg forteller i boka både innlevende og nervepirrende om hvordan noen klarer å komme seg over grensen til Sverige, mens andre senere finner veien til USA, Canada og andre land. I løpet av krigsårene spres familien over flere kontinenter. Butikkene og alle verdiene til familien i Trondheim blir tidlig i krigen konfiskert av tyskerne.

- Nærheten til kildene – du er jo i familie med etterkommere av de som klarte å flykte – har vært viktig i arbeidet med boka?

- Det har vært helt avgjørende. Jeg kjente flere av historiene før jeg startet arbeidet, men underveis har det dukket opp mange detaljer og beretninger som jeg ikke visste om, sier hun.

ET TRAUMATISK ETTERSPILL

En komplett gjennomgang av Mirjam og barnas opplevelser før, under og etter krigen er umulig å yte rettferdighet her, da må du skaffe deg boka. To skjebner er likevel viktige å trekke fram.

24. januar 1946 åpner Heiman Abrahamsen døren til hybelleiligheten sin i Oslo. Utenfor står representanter for Landssvikavdelingen i Trondheim. De kommer for å arrestere ham for forræderi og samarbeid med nazistene.

- Noen dager senere sitter Heiman i fengselsavdelingen tilknyttet Kristiansten festning, forklarer Berg.

Gjennom 13 underkapitler i boka forteller hun om prosessen mot Heiman Abrahamsen. Han var anklaget for å samle opplysninger om nordmenn som hadde flyktet til Sverige og videreformidlet disse til tyskerne. Henry Oliver Rinnan var ett av "vitnene" i saken mot ham.

- Saken blir henlagt først i juni 1947, sier hun.

- En voldsom belastning for ham.

- Ja. Det preget ham nok resten av livet. Og for familien var prosessen et traume de helst ville glemme.

LEE HARVEY OSWALD

David Abrahamsen er den første i familien som forlater landet, i 1940. Veien går til USA. Han var allerede utdannet lege og de neste årene videreutdanner han seg til psykiater. Etter krigen etablerer han seg som en framtredende psykiater i New York.

- I 1963 var David faktisk del av den rettspsykiatriske gruppen som skulle utrede Lee Harvey Oswald, som nettopp hadde blitt arrestert for attentatet på John F. Kennedy i Dallas. Men det ble som kjent et kort engasjement, avslutter Berg.

↑ EN SAMLET FAMILIE FØR KRIGEN. Salomon og Mirjam fikk 11 barn. Foto fra boka.

10 boktips til jul

Vi spurte en håndfull næringslivsledere i Trondheimsregionen om deres beste litterære anbefalinger akkurat nå. Kanskje kommer det en hard pakke under ditt grønne, glitrende?

TEKST: Jan-Are Hansen

KARIANNE O. TUNG TRONDHEIM TECH PORT

Abid Raja: Min Skyld Kadafi Zaman: Den norske drømmen

- Jeg kjenner Abid fra da jeg satt på Stortinget. I sommer leste jeg boken hans. Den blåste meg av banen, forteller Tung.

- Min Skyld er en av vår tids beste oppvekstromaner. Det er umulig å legge fra seg boken. Her får du klassereise, barnevern, familievold og kulturforskjeller fortalt på en måte som gjør at du beveges gjennom hver eneste side. Jeg ble enda bedre kjent med Abid gjennom boka, men først og fremst får vi muligheten til å forstå det moderne og flerkulturelle Norge. En bok alle bør lese, mener Tung. Hun anbefaler også Den norske drømmen av Kadafi Zaman.

- En av Norges aller mest kjente og dyktigste journalister. Selvbiografien hans, Den norske drømmen, er særdeles morsom, til tider satirisk. Boka tar deg direkte med til noen av de mest kjente begivenhetene de siste tiårene, samtidig som den formidler hvorfor han endte opp som norsk journalist og ikke bonde i Punjab.

KIRSTEN SCHULTZ MIDTBYEN MANAGEMENT & VISIT TRONDHEIM

Herbjørg Wassmo: Dinas Bok

Kari Fossum: Elskede Poona

- Jeg leser både norske og tyske bøker. Jeg er spesielt glad i historiske romaner. For tiden leser jeg den tyske romanen Piccola Sicilia av Daniel Speck, sier Schultz.

- En bok som gjorde veldig inntrykk på meg da jeg leste den for 17-18 år, er Dinas Bok av Herbjørg Wassmo. Jeg har lest flere av hennes bøker i ettertid, legger hun til. Schultz trekker også fram Elskede Poona av Kari Fossum.

- Hennes bøker anbefaler jeg gjerne fordi hennes krimstil er så annerledes enn andre krimforfattere. Her gjør helt tilfeldige hendelser personer om til kriminelle. Utviklingen av historiene i hennes romaner er svært fengende, sier hun.

Åsne Seierstad er en annen forfatter Schultz har sansen for.

- Jeg har lest alle bøkene hennes med stor interesse, selv om de dekker tunge temaer.

AMALIE HOLT FOLKEINVEST

Håkon F. Høydal: Abida Raja – Frihetens øyeblikk Vilhelm Moberg: Utvandrerne

- En av høstens største leseropplevelser for meg har vært Håkon F. Høydals bok om Abida Raja, Frihetens øyeblikk, sier Holt.

- Det er en dramatisk historie om et liv, men også en sviende påminnelse om at storsamfunnet passer for dårlig på de minste og svakeste blant oss: barna. En bok man sluker, gråter over og forhåpentligvis lærer noe av, sier hun.

Hun har også stor sans for Utvandrerne av svenske Vilhelm Moberg.

- Både mine besteforeldre, min far og min tante har snakket om bøkene hans gjennom hele mitt liv, så det er merkelig at jeg ikke har lest de før nå. Det er en storslått, betagende historie, som bør gi alle forståelse for hvorfor så mange velger å forlate alt de har for å søke et bedre liv et annet sted.

TERJE EIDESMO INVESTINOR

Olav Duun: I eventyret

- Jeg er egentlig en typisk krimleser, men siden jeg har fritidsbolig som ligger i Brakstadsundet, på øya Jøa i Namsenfjorden, så må det bli noe av Olav Duun, sier Eidesmo. Han velger seg I eventyret – det fjerde bindet i serien om Juvikfolket.

- Beskrivelsen av folkene, levekårene og holdningen til livet er interessant og gir et godt bilde på forholdene den gangen. Det var en kamp for å overleve, og man satset liv og helse på å berge familien. Gikk det galt så gikk det galt, det var en fandenivoldsk holdning. Når vi i dagens samfunn snakker om risiko, så er det jo ingenting sammenlignet med den risikoen de tok den gang. Som gründer var det interessant for meg å jorde min egen følelse av risiko, som tross alt var veldig liten sammenlignet med hva de faktisk tok av risiko på den tiden.

CHRISTIAN LYKKE BUNNPRIS

Charles Bukowski: Women

Alan A. Milne: Den store Ole Brumm-boken

Marcel Proust: På sporet av den tapte tid

- Women av Charles Bukowski er en favoritt. Ingen handling, ingen moral, bare en godt skrevet bok om forfatterens alter ego Henry Chinaskis forhold til kvinner og alkohol, gjerne i kombinasjon, forteller Lykke.

- En annen bok ligger fremdeles på nattbordet i håp om at min yngste datter, nå 15 år, igjen skal ønske å bli lest høyt for: Den store Ole Brumm-boken av A. A. Milne, går aldri av moten. Jeg har lest den høyt minst 30 ganger. Persongalleriet, de evige sannhetene og ikke minst bruken av store bokstaver midt i setningene fører fremdeles til lett humring.

- Om du vil ha noe veldig mye tyngre, så kan På sporet av den tapte tid av Marcel Proust være noe. 3.500 sider uten plot, men med noen svært fine partier sånn cirka hver femhundrede side. Den holder minst frem til julen 2023, sier Lykke.

Fire generasjoner i glass

Glass – enten det sørger for lys og beskyttelse i form av vinduer hjemme, som en del av en bygningsfasader, eller i frontruta på bilen din – er ikke et produkt de fleste av oss levner mye oppmerksomhet. Men en hverdag uten, er utenkelig.

TEKST OG FOTO: Jan-Are Hansen

For familien Riis i Trondheim har kombinasjonen sand, soda og kalk smeltet til drøyt 1.500 grader og deretter nedkjølt, vært grunnlaget for 150 år med særdeles framgangsrik næringsvirksomhet i Norge.

ET SPEILBILDE AV TRONDHEIM

Jubileumsboka "Glass i 150 år – Andr. L. Riis 1872–2022" er et dypdykk i bedriftens omfattende historie gjennom fire generasjoner, fra gründer Andreas Ludvigsen Riis, til dagens leder Frithjof Riis. Verket er ført i pennen av historiker og tidligere Adressa-journalist Per Christiansen.

Boka er delt opp i fire hoveddeler som hver tar for seg utviklingen til Riis Glass gjennom fire generasjoner.

- Hvordan har arbeidet med jubileumsboka vært?

- Spennende. Og utfordrende. Det har vært en omfattende oppgave både tekstmessig og når det gjelder den store mengden bilder og illustrasjoner. Jeg er stolt over det endelige resultatet, sier Frithjof Riis til Midt-

punkt.

I tillegg til en innføring i familiebedriftens historie, håper han utgivelsen også leses som en del av hvordan byen har utviklet seg gjennom de siste 150 årene.

- Det er Trondheimshistorie. Fortellingen vår følger linjene i hvordan resten av byen har vokst frem. Om oppturer og nedturer, om vonde tilbakeslag og sterk vekst, legger han til.

- Et slags speilbilde?

- Helt klart.

EVNE TIL OMSTILLING

For 150 år siden var speilglass den største satsingen til glassmesterfirmaet Riis. Faktisk var de blant de første i Norge som starter med et eget maskinsliperi og en egen speilfabrikk. Cirka 70 prosent av konsernomsetningen kommer i dag fra Riis Bilglass, der de er nasjonal markedsleder både som verkstedkjede og grossist. Den resterende omsetningen genereres gjennom satsing på bygnings-

glass, samt bygg- og eiendomsutvikling. En relativ ny avdeling i konsernet er Riis Dør og Vindu, som leverer vinduer og dører direkte til forbrukerkunder og det profesjonelle markedet.

- En viktig del av historien vår er evnen til i omstilling – å tilpasse og utarbeide nye forretningsstrategier når forutsetningene i markedet endres. Det er kanskje spesielt sant fra 1950-tallet og utover, sier han til Midtpunkt.

I jubileumsåret venter fjerde generasjon Riis en omsetning på om lag 700 millioner kroner, med et estimert resultat på 35 millioner kroner.

"Dette er mer enn en gjennomgang av bedriftens ærerike historie. Det er også beretningen om hva som kreves for å lykkes i næringslivet," skriver Marvin Wiseth i forordet til jubileumsboka. Der har Trondheims tidligere ordfører truffet blink.

↑ HAR BYGGET GLASSHUS, STEN FOR STEN. Andr. L. Riis er gjennom 150 års trøndersk næringslivshistorie – for ikke å glemme gallerivirksomhet – blitt synonymt med glass. Fjerde generasjon, Frithjof Riis, har forvaltet arven etter sine foreldre og forfedre godt.

Få økonomisk innsikt!

På innsiden

–en webinarserie som tar deg på innsiden av ulike roller i Danske Bank

Frank Jullum er sjeføkonom og er en del av Danske Markets, som driver med rådgivning for bankens kunder. Der jobber han med å gi oppdateringer på hvilke risikofaktorer og scenarioer de ser fremover.

Han er en del av et nordisk team med sjeføkonomer fra Danmark, Sverige og Finland, og bidrar inn i nordiske rapporter som tar for seg utsiktene i norsk, og nordisk økonomi.

Anders Johansen er sjefstrateg i Danske Bank Norge, og en del av bankens globale strategi-team. Han analyserer både norske og internasjonale markeder, samt som han oppdaterer Danske Banks markedssyn.

Han har tidligere vært leder for formuesforvalterne, der han har jobbet med å investere på vegne av noen av bankens største kunder

Lars Erik Moen er senior porteføljeforvalter og sjef for det nordiske forvalterteamet i Danske Invest. Lars Erik ble i fjor kåret til «beste forvalter på norske aksjer» for fjerde gang. I tillegg er han kåret til «Norges beste forvalter» det siste tiåret. Lars Erik Moen har vært i Danske Bank-systemet siden 2003.

Episode 1 Hva er jobben til en sjeføkonom og sjefstrateg? Sjeføkonom Frank Jullum og sjefstrateg Anders Johansen er ofte å se i media, og våre egne kanaler, med deres prognoser og markedssyn. Hva ligger bak når de uttaler seg? Og hva innebærer egentlig stillingene som sjeføkonom og sjefstrateg?

Episode 2 Hvordan jobber en aksjeforvalter?

Lars Erik Moen er kåret til tiårets aksjeforvalter, og har ledet noen av våre fondsporteføljer i over 19 år. Hva ligger bak en vellykket forvaltningsstrategi? Hvordan jobber han og teamet når de velger ut selskaper fondene investerer i?

Episode 3 Hvordan jobber vi med norsk renteforvaltning?

Senior porteføljeforvalter Nikola Olsen forteller om hvordan de jobber med renteforvaltning, og hva som ligger bak. Hvordan jobber teamet han er en del av med forvaltning av obligasjonsfond og rentefond?

«På innsiden» er en webinarserie som går i dybden på ulike roller i Danske Bank. I serien intervjuer Aleksander Ramløff Dahl, leder for Investering og Private Banking, personer tilknyttet investeringsområdet i Danske Bank.

Se alle episodene på danskebank.no/paa-innsiden

Nikola Olsen har vært porteføljeforvalter for det norske rentemarkedet siden 2002. Der jobber han med forvaltning av obligasjonsfond og vanlige rentefond.

Aleksander Ramløff Dahl ble i sommer leder for Private Banking og investeringer i Danske Bank Norge. Han er riktignok ikke ny i banken, og har de siste fire årene ledet personmarkedsområdet i Danske Bank Norge. Før det ledet han i syv år Wealth Management, bedre kjent som formuesforvaltningsområdet.

Danske Bænkers

–investeringspodcasten for deg som vil vite hva som rører seg i markedet, og som ønsker å fordype deg i temaer innen investeringsområdet.

Halv fart fremover

Hvordan jobber næringslivet med bærekraft i 2022? En spørreundersøkelse blant Næringsforeningens medlemsbedrifter viser at stadig flere integrerer bærekraft i virksomhetsstrategier og rapportering.

TEKST OG FOTO: Kenneth Stoltz

Rådgivningsselskapet PwC har analysert spørreundersøkelser om bærekraft i næringslivet fra 17 næringsforeninger på landsbasis, inkludert fra Trondheimsregionen. De helt ferske funnene gir innblikk i hvilke utfordringer og muligheter grønn omstilling kan medføre for bedriftene i regionen.

KRAV OG OMDØMME

83 prosent av respondentene i spørreundersøkelsen for Trondheimsregionen oppgir at bærekraft er en integrert del av virksomhetens strategi.

For 75 prosent er hovedmotivasjonen for dette arbeidet vissheten om at virksomheten bidrar til å gjøre samfunnet mer bærekraftig. 48 prosent svarer at det er å imøtekomme nye krav fra kunder og andre interessenter som er viktigst. For 33 prosent av respondentene er bærekraftarbeid moti-

vert av å bli en mer attraktiv arbeidsplass for eksisterende og nye ansatte, mens 27 prosent oppgir at nye krav fra myndigheter er viktigste driver.

- Det forteller oss at bærekraftarbeidet i stor grad motiveres av krav og omdømme, snarere enn av nye inntektskilder og vekst, sier PwC-direktør Ragnhild Dahle Heen.

Hun forteller videre at selv om over halvparten rapporterer eksplisitt på bærekraft, er det kun 38 prosent av bedriftene som benytter anerkjente rammeverk.

MANGLER KAPASITET

Manglende kapasitet og ressurser med riktig kompetanse er en utfordring, noe som mest sannsynlig har sammenheng med at 61 prosent har dedikert færre enn ett årsverk til bærekraftarbeid.

I Trondheimsregionen har hver tredje virksomhet gjennomført klimarisikoanaly-

ser for å kartlegge hvordan et endret klima vil påvirke virksomheten.

- Manglende innsikt i klimarisiko og ikke tallfestede mål kan gjøre virksomheter mindre fokuserte og konkrete i sitt klimaarbeid. Dette kan gjøre dem mindre forberedt på endringer som oppstår i overgangen til lavutslippssamfunnet, og i verste fall svekke virksomheters konkurransekraft, påpeker PwC-partner Rune Kenneth S. Lædre.

Rapporten viser også at konsekvenser av EU-taksonomien er relativt lite vurdert og analysert av trøndersk næringsliv. Mens halvparten av virksomhetene oppgir å ha kjennskap til EU-taksonomien, er kunnskap om hva den innebærer mer hullete. Om lag 30 prosent mener at de har god kontroll på hva EU-taksonomien er, og hvordan den vil påvirke virksomheten.

Vil du vite mer? Hele rapporten finner du på www.nitr.no

↑ ANALYSERER NÆRINGSLIVETS BÆREKRAFTARBEID. Partner og regionleder Nord, Rune Kenneth S. Lædre, og direktør Ragnhild Dahle Heen i PwC, har satt sammen en rapport basert på data fra 17 næringsforeninger over hele landet.

→ KONKRETISERER. - Bærekraftarbeid vil være i sentrum av måten vi jobber på fremover, sier Karoline Ski, som er bærekraft- og kommunikasjonsansvarlig i Polaris Media ASA.

Skal rapportere på over 100 indikatorer

- Vi er ferdige med den tiden da bærekraft var valgfag, sier bærekraft- og kommunikasjonsansvarlig i Polaris Media, Karoline Ski.

TEKST OG FOTO: Kenneth Stoltz

Mediekonsernet med hovedkontor ved Bakke bru har vokst formidabelt de siste årene. Omsetningen har økt fra 1,5 milliarder kroner i 2018 til hele 3,7 milliarder kroner i 2021.

Nå har konsernet som omfatter 68 mediehus, trykkerier og distribusjonsselskaper gått sin egen bærekraftstrategi i sømmene, og rigger seg for å møte nye krav og måter å jobbe på.

- Polaris Media omfattes av EUs nye standard for ikke-finansiell rapportering, ESRS, og må rapportere på over 100 bærekraftindikatorer fra regnskapsåret 2024, forteller Ski til Midtpunkt.

- Vi mener at vårt kjerneprodukt gir et positivt bidrag til bærekraft, men vi må også dokumentere hvordan vi påvirker mennesker og miljø, og hvordan klimaendringer påvirker oss – såkalt dobbelt vesentlighet, forklarer hun.

MODNINGSREISE

Gjennom en rekke oppkjøp er børsnoterte Polaris Media i dag ett av Skandinavias største mediekonsern med om lag 1.700 årsverk fra nord til sør i Norge, samt langs Sveriges vestkyst i og rundt Gøteborg.

Ski sier at det har vært en modningsreise for konsernet å få en forståelse av hva bærekraft er, og hva som er selskapets bidrag i en større sammenheng. Polaris har derfor fått konsulenthjelp til å se bakover fra hvor

de stod i 2021, status i dag, og et glimt inn i glasskula for å se hva som venter.

Med den nye europeiske standarden for bærekraftrapportering fra 1. januar 2024, påpeker Ski at den tiden definitivt er over hvor man kan sette seg mål og rusle videre uten at noen stiller næringslivet til ansvar.

- Nye lovkrav og reguleringer gjør at vi må konkretisere ikke bare hva vi skal gjøre, men også hvordan, understreker hun.

ALLE ANSATTE ER MED

Å sette ny retning i et så stort konsern er ikke gjort over natten. Selv om klokka går hurtig mot 2024, vil det ta tid å få med alle. Involvering er nøkkelen, mener Karoline Ski, som illustrerer hvordan prosessen har vært det siste året.

- Vi samlet innspill internt i en spørreundersøkelse som gikk til alle ansatte, gjennomførte intervjuer med kunder og leverandører, og diskuterte innsikten fortløpende med tillitsvalgte, konsernledelse og styret.

Denne innsikten ble samlet i en nåsituasjonanalyse hvor det ble pekt på både styrker og svakheter. Så fulgte en vesentlighetsanalyse hvor det ble vurdert på hvilke områder Polaris Media kan utgjøre størst forskjell.

BYGGET PYRAMIDE

Arbeidet munnet ut i en strategi med tiltak som er oppsummert i selskapets bærekraft-

pyramide. Øverst i pyramiden troner den uavhengige journalistikken med lokalt engasjement.

- Det er der vi skal være ledende i bærekraftarbeidet. Selv om papir og digital avis er våre fysiske produkter, er det journalistikken og hvordan denne påvirker samfunnsutviklingen i en bærekraftig retning som er konsernets viktigste bidrag, sier Ski.

- I midten har vi definert to viktige forbedringsområder for oss: likestilling og mangfold, og klima og miljø.

- Nederst i pyramiden har vi beskrevet de grunnleggende faktorene som gjør at vi kan si vi er en bærekraftig virksomhet. Vi må være en attraktiv arbeidsplass, være ansvarlige i markedsføringen vår, og utvikle løsninger som ivaretar personvern og datasikkerhet.

Bærekraftarbeid er mer enn en strategi og en pyramide, det må gjenspeiles i hverdagen til de ansatte, fremholder hun.

- Å vise fram hvilke konkrete tiltak vi gjør er et viktig grep for forståelse og stolthet internt. Grunnmuren er at mediehusene våre skal drive fri og uavhengig journalistikk av høy kvalitet. Skape debatt og engasjement. Det betyr både å sikre mangfold i spaltene og gjøre folk i stand til å ta informerte og faktabaserte valg, avslutter Karoline Ski.

-

Nykommer i byens næringsliv

På Brattørkaia har en ny aktør slått rot i høst. Inventura er spesialister på innkjøpsdrevne verdikjeder, og nå vil de hjelpe trønderne med bærekraftige anskaffelser og innkjøp.

TEKST OG FOTO: Kenneth Stoltz

Med nærmere 100 konsulenter i Bergen og Oslo har Inventura gjennom en årrekke vært blant landets ledende kompetansemiljøer på rådgivning rundt innkjøp. I spissen for det nyopprettede trondheimskontoret står Lars Fabricius, som planlegger å skaffe seg et solid fotfeste i Midt-Norge.

SPISSKOMPETANSE

Hva er Inventuras kjernevirksomhet?

- Vi er spesialister på innkjøp og verdioptimalisering, og leverer primært innkjøpsfaglig bistand, både strategisk, regulatorisk og operativt. Dette er kjernekompetansen vår, og vi er eksperter på gjennomføring av private og offentlige innkjøp, forteller Fabricius til Midtpunkt.

Selskapet tar alltid med seg bærekraft og et sirkulært perspektiv inn i oppdrag.

- Når vi jobber med kundene våre kan vi bistå strategisk for å forbedre kundens

produkter, behov og merkevare, vi kan bistå operativt gjennom å introdusere bærekraft i innkjøpsrutiner, og vi kan jobbe med konkurranser og tilbud for å tilrettelegge for gode bærekraftige vilkår.

- Hva skiller dere fra andre aktører i bransjen?

- Det er så mange dyktige aktører i markedet så jeg skal være litt forsiktig med å reflektere rundt dem. Inventura har en veldig operativ profil. Vi ønsker å jobbe sammen med kundene våre og ta del i deres utfordringer og muligheter for sammen å gjøre dem og oss bedre. Jeg tror den filosofien er noe av det som gjør oss gode.

SØKER FLERE FOLK

- Hvordan har de første månedene på Brattørkaia vært?

- Oppstarten har vært veldig givende. Vi skal bygge noe nytt innenfor Inventuras

trygge rammer og er en god gjeng som jobber sammen. Det er en mulighet man ikke får ofte, noe som motiverer veldig.

- Hva er ambisjonene for satsingen her i Trondheim?

- Inventura har som ambisjon å bli Trøndelags ledende kompetansehus innen innkjøpsprosesser. Vi skal være eksperter på innovasjon og utvikling som virkemiddel i anskaffelser, og være en pådriver for bærekraftig verdiskaping. Jeg håper vi vil bli sett på som et tegn på kvalitet, og så trenger vi flere dyktige, trivelige og kompetente folk for å nå våre vekstmål. Er det noen der ute som har lyst til å være med å bygge opp og videreutvikle trondheimskontoret, så håper jeg de tar kontakt, avslutter Lars Fabricius til Midtpunkt.

↑ Lars Fabricius (t.v.) leder teamet på fem på trondheimskontoret.

Tror på Trøndelag som utstillingsvindu

- Vi ønsker ikke at næringslivet skal bli tatt med buksa nede. Vi kan bli en premissleverandør for hvordan EUs taksonomi skal implementeres, og alle vil tjene på at naturen og næringslivet spiller på samme lag. Her i vår region er forutsetningene for dette spesielt gode.

TEKST: Kenneth Stoltz

MANGFOLDET FORSVINNER – TIL

←

HVILKEN PRIS? - Alle er enige i klimakrise og 1,5 grad, men hva er vi egentlig enige om når det gjelder ivaretagelse av sårbar natur? undrer Bernt-Erik Sæther. Han forteller at høyfjellsartene av fugler er blant artene som går mest tilbake i Norge. Her haukugle-familie på reir ved Kallsjøen. Foto: Thor

Harald Ringsby

→ NATURLIG AMBISJON. - Vi sammenligner oss gjerne med Bjerknessenteret i Bergen, og har et mål om å bli for biologien det de er for klimaet, smiler professor og senterleder Bernt-Erik Sæther ved det nyopprettede Gjærevollsenteret. Foto: Øystein Hermstad

Det sier Bernt-Erik Sæther, professor i populasjonsøkologi og leder av det nyopprettede Gjærevollsenteret som NTNU har etablert i samarbeid med NINA. Senteret tar mål av seg å samle verdensledende forskere innen naturmangfold og bærekraft i et tverrfaglig samarbeid for å bremse den globale naturkrisen, som har havnet litt i skyggen av klimakrisen. Men det er egentlig to sider av samme sak, mener lederen av Gjærevollsenteret – oppkalt etter verdens første miljøvernminister og Trondheims egen ordfører Olav Gjærevoll, som også var en internasjonalt anerkjent professor i botanikk.

- Det haster å redusere klodens karbonutslipp. Samtidig ser vi dramatiske tap av naturmangfold overalt. Artenes leveområder snevres stadig inn, og opptil én million arter står i fare for å forsvinne for godt, innleder Sæther som tar imot Midtpunkt på kontoret sitt i Realfagbygget – klassisk professoralt innredet med fagbøker, eksamensoppgaver, vitenskapelige artikler og notater om hverandre.

VERDENS BESTE KLIMATILTAK

Naturen sørger for at alt liv på jorda har vann, oksygen og mat. Den gir oss medisiner, materialer og gode opplevelser. Naturen er dessuten verdens beste klimatiltak, fordi

den fanger og lagrer over halvparten av alt karbon vi slipper ut. Naturen og klimaet er gjensidig avhengig av hverandre, derfor må klimakrisen og naturkrisen løses sammen og samtidig. Slik kan Gjærevollsenterets mandat oppsummeres.

Det er kanskje ikke tilfeldig at det er akkurat Bernt-Erik Sæther som skal lede den nye satsingen, som foreløpig har fått grunnfinansiering for fire år fra NTNU.

- Jeg synes det er helt unikt at vi i en tid med press på universitetenes budsjetter opplever at rektoratet satser så sterkt på dette feltet. Jeg vil si at etableringen er drevet frem av et sterkt personlig engasjement fra rektor Anne Borgs side, roser Sæther, som i det daglige også er direktør for toppforskningsmiljøet ved Centre for Biodiversity Dynamics (CBD), et senter for fremragende forskning siden 2013.

EUROPA KREVER ENDRING

Vi har tatt naturen som en selvfølge, alltid. Men nå skjer det noe som ikke lenger kan ignoreres, mener naturforskeren.

- For å ta et par lokale eksempler: Klimaendringene har enormt stor påvirkning for naturtypene vi har i fjellet. Og går vi til kysten har vi et av landets største marine verneområder ute i Froan – men vi vet ikke

hva som skjer der, og heller ikke hva man skal gjøre for å demme opp for tap av arter. Frøya kommune kan ikke lage tiltaksplan alene. De har verken penger eller kompetanse til å gjøre det selv. Derfor trengs det mer samarbeid mellom forskere, næringsliv og myndigheter, sier Sæther.

Professoren er selvkritisk til at hans egen stand kanskje har vært for dårlige på kunnskapsformidling utad mot samfunnet.

- Jeg tror det er kjempeviktig at vi er så ærlige å innrømme at vi ikke er flinke nok i å peke på den praktiske anvendbarheten av mye av det vi gjør her i elfenbenstårnet vårt.

Håpet er at Gjærevollsenteret skal bøte på dette, idet det hviler på de tre jevnstore pilarene forskning, undervisning og formidling

- Vi ser jo et helt annet fokus på natur i Europa nå. Det får konsekvenser for myndighetene, og i sin tur for store næringer som ikke kan skyve hensynet til natur under teppet fremover.

Sæther mener at på samme måte som Trøndelag er en matregion, vil Gjærevollsenteret at Trøndelag skal bygge opp en merkevare som bærekraftregion.

- Ambisjon er at Trøndelag skal være utstillingsvinduet på dette området. Trøndelag har egentlig alt, og alt er samlet på et

lite område, sier Sæther til Midtpunkt. Vi håper næringslivet kommer på banen, og ønsker ikke at de skal bli tatt med buksa nede.

- Hva legger du i det?

- Med det mener jeg at næringslivet må foreta valg som er forskningsmessig forankret og begrunnet, og ikke drive ren grønnvasking.

FRAMTIDSANALYSER

«Hva ligger det i det for oss?» er et spørsmål Sæther ofte får.

Det kan være lurt å huske på at økonomien sjelden er frikoplet fra økosystemene, men ofte direkte avhengig av disse. Og det kan lønne seg å være klar over at det kan komme krav fra europeiske handelspartnere om at bedriften din redegjør for hvordan hensynet til det biologiske mangfoldet inkluderes i beslutningsprosessene i virksomheten.

Senteret tar mål av seg å lage metoder for å skade naturen på minst mulig måte, og få dokumentert beslutningsprosesser som kan påvirke naturmangfoldet.

- Virksomhetsideen er at vi skal kunne modellere biologiske prosesser og forutsi hva som skal skje med naturen fram i tid

dersom man tar den ene eller den andre beslutningen, forklarer Sæther.

- Derfor er vi avhengig av input fra næringslivet selv, SMB-er, kommuner og andre offentlige aktører for å finne ut hvor skoen trykker i praksis.

Ressursene Sæther kan trekke på er i første omgang 15-20 ansatte tilknyttet senteret innen fagområdene biologi, økonomi, samfunnsvitenskap og fra Vitenskapsmuseet. I tillegg peker han på nær interaksjon mellom Matematisk institutt, samarbeidspartnerne NINA og SINTEF, samt et enormt internasjonalt nettverk.

- Vi har allerede nå søknader liggende inne om EU-midler og prosjektstøtte fra Forskningsrådet, og har godt håp om å skaffe eksternfinansiering til å drive senteret i mange år fremover. Vi skal bli tydeligere premissleverandører på naturens vegne og formidle mer av det som kommer ut av naturforskningsmiljøene. Nå merker vi en voldsom oppmerksomhet fra media og andre på naturen. Det er ikke bare klima man snakker om lenger, og det er bra, for klima og natur er uløselig knyttet sammen, avslutter Bernt-Erik Sæther fra Gjærevollsenteret.

↑ MOSKUS PÅ DOVRE.

Foto:

Fra Forollhogna til FN

Olav Gjærevoll (1916-1994) var en av de mest markante skikkelsene både i politikken og akademia fra Trøndelag gjennom andre halvdel av 1900-tallet. Med bakgrunn som professor i botanikk, med base ved NTH, Norges Lærerhøgskole og DKNVS på Kalvskinnet bidro han både med 150 vitenskapelige artikler og bøker, og som institusjonsbygger. Hans sterke sosiale engasjement og for naturvern tok han med seg i politikken, der han både var ordfører for Ap i Trondheim i to perioder, bystyremedlem i et kvart århundre, stortingsrepresentant og statsråd for tre ulike departement under først Einar Gerhardsen og senere Trygve Bratteli. Oppdraget for landets regjering kulminerte med utnevnelse som Norges – og verdens – første miljøvernminister i 1972. Antallet verv og utmerkelser var utallige, i en bredspektret karriere som gikk fra kategorisering av fjellblomster i norsk flora, til å representere Norge i FNs generalforsamling.

Gjærevolls bidrag som drivkraft i både vern og populærvitenskapelig formidling av naturverdiene rundt oss, nyter vi godt av i dag i form av blant annet nasjonalparkene våre.

(Kilde: Folkehelseinstituttet, fhi.no, Helse- og omsorgsdepartementet)

↑ OLAV GJÆREVOLL, 1987. Foto fra artikkel i Norsk Biografisk Leksikon /SNL Hirsti, Reidar: Olav Gjærevoll.

Foto: Ukjent/NTB Scanpix

Thor Harald Ringsby.

-

KL Økonomi og HR

Etablert: 1971

Ansatte: 34

Fagfelt: HR-tjenester, økonomibistand, regnskap, lønn, rådgivning, lederutvikling, HR for Hire, Controller for Hire

Omsetning 2021: 39,7 MNOK

Årsresultat 2021: 6 MNOK

Estimert omsetning 2022: 40,5 MNOK

Mer enn et regnskapskontor

KL Økonomi og HR jobber etter et fundament av verdier de mener er rigget for utvikling og vekst. Daglig leder Johanne Kjøren og hennes ansatte ønsker å skape en attraktiv arbeidsplass der kompetanse, mangfold og inkludering står sentralt.

TEKST OG FOTO: Karen Gunnes

Det aller viktigste for oss er verdiene våre, sier en energisk Kjøren fra sitt kontor i 2. etasje i KL Økonomi og HR sine lokaler på Vestre Rosten i Trondheim.

Hun er glødende engasjert i arbeidsplassen sin, og hvordan sørge for at de ansatte skal trives på jobb. Det mener hun bør gjøres gjennom utvikling, samhandling og nye utfordringer.

- Vi føler oss ganske trygg på hvem vi er, og har jobbet godt med verdigrunnlaget vårt over mange år. Verdibegrepene våre er fylt med godt innhold som vi lever etter hver eneste dag.

GRUNNPILARENE

Kontoret har røtter tilbake til 1970-årene og lang erfaring med å levere økonomitjenester. Tidligere lå kontoret under regnskapskjeden Kvalitet & Ledelse, men sommeren 2021 slo Kvalitet & Ledelse seg sammen med Saga Services for å sammen danne Norges største franchisekjede for regnskapsbyråer – Saga KL.

KL Økonomi og HR er derav nå medlem i Saga KL. Kontoret er fortsatt lokaleid, men har altså gått over til nytt kjedekonsept. De er fortsatt den samme «gamle» gjengen, og endring i kjedekonsept medfører ingen endring ut mot deres kunder, leverandører eller samarbeidspartnere.

Med sine 34 medarbeidere har KL Økonomi og HR allsidig erfaring fra regnskap, lønn, årsoppgjør og rådgivning mot ulike bransjer og organisasjoner. De jobber på mange ulike systemløsninger og ser på seg selv som mer enn en regnskapsfører. I tillegg til å jobbe med regnskap, består mye av hverdagen i å gi kunder riktig rådgivning, både faglig og teknologisk. Grunnlaget for måten de ansatte jobber på, påvirkes av kontorets fire verdier.

- Åpen, engasjert, nytenkende og solid. Dette rommer mye for oss, og betyr blant annet at vi er åpne og inviterer til dialog og samarbeid. Ansatte er viktigst av alt, vi snakker sammen og vil hverandre vel. Vi er engasjerte, har skaperglede og ønsker å utvikle oss som arbeidsplass. Vi skal heve kompetansen, både internt og ut blant våre kunder, og våge å tenke nytt, men alltid levere kvalitet og trygghet til våre kunder, forteller Kjøren til Midtpunkt.

SATSER PÅ HR

KL Økonomi og HR satser nå sterkt på HRkompetanse, og har flere rådgivere som leies ut til bedrifter ved behov.

- HR er et viktig felt for oss. Vi tror at dersom vi klarer å ta vare på våre ansatte og organisasjonen, så klarer vi også å utvikle oss og drive godt. Det samme gjelder kun-

dene våre. Som organisasjon evner vi å snu oss raskt, alt etter hvilke behov våre kunder har, og det er en stor styrke for oss. Vi leverer ikke bare styringsverktøy på økonomi, men nå også innen HR og bedriftsutvikling. Det å tenke helhetlig, i tillegg til kompetanseheving ute hos kundene, er derfor et vesentlig satsingsområde for oss, oppsummerer Johanne Kjøren hos KL Økonomi og HR.

→ LANG FARTSTID. Daglig leder Johanne Kjøren har jobbet i bedriften siden 1996.

Foto: KL Økonomi og HR

Hjemmekontorforskriften anno 2022

Pandemien sørget for å sende store deler av norsk arbeidsliv på hjemmekontor, men hjemmekontorforskriften fra 2002 var utdatert. I sommer kom forskriften i ny drakt.

TEKST OG FOTO: Karen Gunnes

Hjemmekontorforskriften har siden 2002 satt rettslige rammer for bruk av hjemmekontor, men har vært lite brukt. Da pandemien gjorde sitt inntog i 2020 og mange fikk en ny arbeidshverdag der hjemmekontoret i stor grad ble benyttet, var ikke forskriften tilpasset den samfunnsmessige og teknologiske utviklingen. I juli i år trådte derfor den reviderte hjemmekontorforskriften i kraft, som skal sikre regulering av blant annet

← HR-DUO. Vegard Mandal Johansen og Lena Eide bistår bedrifter som har behov for HR-rådgivning. Spesielt aktuelt nå er den nye hjemmekontorforskriften, og utforming av avtaler for ansatte som bruker hjemmekontor fast.

Foto: Shutterstock

arbeidstid, arbeidsmiljø, tilgjengelighet, eiendomsrett til kontorutstyr og andre problemstillinger.

- Det er mange som benytter seg av hjemmekontor, men som kanskje ikke har tenkt over at det er en forskrift som gjelder og som må følges. Denne forskriften er utarbeidet ut fra det man så i pandemiperioden, og skal forhindre fri flyt. Den omhandler en arbeidsmetodikk og arbeidsmåte som kan fungere for mange selskap. Arbeidsgiver har mange plikter å ivareta overfor arbeidstaker dersom man benytter seg av hjemmekontor, og dette er satt i system med den nye forskriften, forteller Lena Eide, rådgiver for HR og lønn hos KL Økonomi og HR.

OMFANG OG KARTLEGGING

Kort sagt handler HR om prosessene i en virksomhet som omhandler menneskelige ressurser, nærmere bestemt de ansatte. Lena Eide og hennes kollega Vegard Mandal Johansen i KL Økonomi og HR bistår bedrifter med å utarbeide hjemmekontoravtaler som passer for den enkelte bedrift. - Har man arbeidstakere som bruker hjemmekontor på fast basis bør man få på plass en hjemmekontoravtale. I avtalen skal det presiseres antall dager eller spesifikke dager, dersom man bruker hjemmekontoret på ukentlig basis. Ved kortvarig og/eller sporadisk hjemmekontor er ikke en avtale nødvendig. Det er viktig å være klar over at forskriften gjelder for arbeid i den arbeidstakerens folkeregistrerte adresse. For bortearbeid, for eksempel hytta, er det andre forhold som kommer inn, sier Mandal Johansen.

EN MIDLERTIDIG AVTALE

Det aller viktigste å få med i en hjemmekontoravtale er omfanget av avtalen, og at man har enighet om at det er en midlertidig avtale. Det er ikke hensiktsmessig å ta den med inn i arbeidskontrakten, ettersom arbeidskontrakten dermed må revideres dersom det skjer andre endringer.

- Kartlegging av hjemmekontoret er også sentralt. Det bør utarbeides egenerklæringer, i og med at arbeidsgiver har ansvaret for det psykososiale og fysiske arbeidsmiljøet. Arbeidsgiver må også kunne vise til kartlegginger dersom Arbeidstilsynet ønsker å foreta en kontroll. Når det er sagt er det ingen som kan komme hjem til arbeidstaker og føre tilsyn, så der er en dialog mellom arbeidstaker og arbeidsgiver viktig, derav egenerklæringen, fortsetter Mandal Johansen.

For alle parter er det derfor til det beste at en ordentlig avtale settes opp, som gir forutsigbarhet for både arbeidstaker og arbeidsgiver. I tillegg til en avtale vil det også være lurt å kartlegge det fysiske og psykososiale arbeidsmiljøet på hjemmekontoret, slik at det er i henhold til lovverket.

HVA

←

SKJER OM DU SKADER DEG PÅ HJEMMEKONTORET?

Haldor Sæteren er forsikringsmegler i Söderberg&Partners, og har satt seg godt inn i konsekvensene den nye hjemmekontorforskriften har for yrkesskader og forsikring.

Foto: Söderberg&Partners

Forsikring på hjemmekontor –hva bør man tenke på?

Da landet ble nedstengt mars 2020 gikk regjeringen ut og gjorde det klart at ansatte på hjemmekontor skulle være dekket av yrkesskadedekning i folketrygden på samme måte som sin vanlige arbeidsplass. Forsikringsselskapene lempet også på sine vilkår. Men, hvilke regler gjelder egentlig i dag?

Haldor Sæteren er forsikringsmegler i Söderberg&Partners og har satt seg inn i de ulike forsikringsselskapenes vilkår rundt hjemmekontor.

- Hvilke spørsmål er de mest vanlige som dukker opp i forbindelse med den nye forskriften?

- Vi opplever at det er veldig få spørsmål rundt forskriften, det kan jo enten være fordi den er relativt fersk for mange, eller så har de fleste dette i orden. Jeg erfarer imidlertid at de fleste bedrifter hvor ansatte i stor grad benytter hjemmekontor, har en ulykkesdekning i tillegg til lovpålagt yrkesskade. Så er det også mange bedrifter som ikke er av en sånn størrelse at de har egne ansatte på HR, og som kanskje synes dette med forsikringer er uoversiktlig og vanskelig, sier Sæteren.

- Hva bør man som arbeidsgiver kartlegge og tenke på når det gjelder forsikringer og den nye hjemmekontorforskriften?

- Hvis man er usikker på om man har en dekning for fritidsulykker, bør man dobbeltsjekke dette. Har man det ikke, er det så absolutt å anbefale å tegne en slik dekning. Det er i utgangspunktet en rimelig forsikring, for man er sikret at ansatte er dekket også med hensyn til gråsoner, noe det er mye av når man er på hjemmekontor. Det er også greit å ha en viss oversikt over i hvor stor grad ansatte benytter for eksempel hytta som «hjemmekontor».

- Det er ulik praksis mellom forsikringsselskapene når det gjelder yrkesskadeforsikring i forbindelse med hjemmekontor. Hvorfor er det slik?

- Forsikringsselskapene har alltid ulik tilnærming til ting. Derfor er det så viktig å se på vilkår også, ikke bare pris. Hjemmekontorforskriften er jo også relativt fersk, og enkelte er kanskje usikker på hvordan man skal gripe fatt i den med tanke på vilkårene. Jeg vil tro at vi over tid vil se at forsikringsselskapene tilpasser seg hverandre, slik at det vil bli rimelig like vilkår. Enkelte forsikringsselskap utvider sine vilkår, og det er det gjerne to grunner til. For det første ønsker de å ha vilkår som gunstige for kunden, for at kunden skal velge nettopp dem. For det andre kan vilkår som tar bort en del av usikkerheten rundt gråsoner også være med på å gjøre saksbehandling enklere for forsikringsselskapet. De slipper da å bruke mye ressurser på å administrere spørsmål og utfordringer med hensyn til små variasjoner i vilkårene, avslutter Haldor Sæteren.

Solid vekst for ungt teknoselskap

Med en miks som består av å levere høy faglig kvalitet samtidig som ansatte har det gøy på jobb øker Trondheimsbedriften Zolve i antall ansatte og kundeportefølje.

TEKST OG FOTO: Karen Gunnes

↑ ZOLVERE. Jannicke Tusvik Bekken er fersk som nestkommanderende i Zolve, der hun jobber i ledelsen sammen med Robert Gätzschmann som etablerte selskapet i 2017.

God stemning og høyt under taket. Det er fellesnevneren når Midtpunkt besøker teknologiselskapet Zolve med Robert Gätzschmann og Jannicke Tusvik Bekken i spissen. Latteren sitter løst, og det er vaffelfredag i lokalene på Lade.

Zolve ble startet tilbake i 2017 av Robert og hans kompanjong Erlend Trøite. Med bakgrunn i sin tekniske utdanning og erfaring hadde de et mål om å skape den arbeidsplassen de selv drømte om å jobbe i.

- Vi ønsket å skape et yrende miljø for teknologiutvikling innen områdene elektronikk, software og digital design. Her skulle det være tydelig fokus på å levere høy kvalitet til kundene våre, samtidig som vi har det gøy på jobb. For min egen del har jeg nok også alltid hatt en drøm om å prøve meg på egen hånd uten at jeg kan si at jeg har styrt veldig mot det. I 2017 falt brikkene derimot på plass, og jeg tenkte heller feile i forsøket enn å angre på at jeg ikke prøvde, forteller Robert.

DEN GODE KULTUREN

Kort tid etter oppstarten i 2017 ble Åsmund Herikstad med på laget, og da var kompe-

tansen rundt de tre fagområdene som Zolve ønsket å konsentrere seg om på plass: Elektronikk og hardware, FPGA (digital design) og software. Nå teller bedriften totalt 16 ansatte, i tillegg til 2 elever som er på utplassering fra Meldal videregående skole. For første gang siden oppstarten har de nylig ansatt et nytt tilskudd til ledelsen, Jannicke Tusvik Bekken, som bistår Robert med den daglige driften av firmaet.

- Robert og jeg jobbet sammen i et prosjekt noen år tilbake, og det var en fin periode. Kombinasjonen av å levere kvalitet og være effektiv, samtidig som vi har det gøy på jobb treffer oss begge. Da Robert tok kontakt og lurte på om jeg hadde lyst til å jobbe i Zolve var det ikke lett å forlate min daværende arbeidsplass, men kulturen her var veldig tiltrekkende. Åpenhet overfor kunder, godt arbeidsmiljø og et faglig miljø der man lærer av hverandre, samtidig har vi en god blanding av alder her, smiler Jannicke.

Når det gjelder det sosiale felleskapet hos Zolve er det en relativt sentral budsjettpost det investeres mye i.

- For oss er det kjempeviktig å bygge et godt miljø både sosialt og faglig. Å ha en

relasjon til alle man jobber med er viktig, at vi ser hverandre i jobbhverdagen og trives sammen. Sosialbudsjettet vårt er vel en av de største postene i regnskapet, og nettopp det at alle skal føle seg som hjemme når man er en Zolver er viktig for oss, ifølge Robert.

VEIEN VIDERE

Zolve tilbyr konsulenttjenester til et bredt spekter av bedrifter, der kundeporteføljen består av alt fra små start-ups til store industriaktører. Selv om Zolve er i vekst, og øker i både omsetning, driftsresultat og ansatte, har de likevel ikke et uttalt mål om å bli størst mulig.

- Jeg har ikke lyst til å sette et tall på hvor mange ansatte vi skal bli eller hvor stort vi kan gjøre det. Det viktigste er at vi har et godt fagmiljø med bredde. Det ligger en drøm om at vi skal bli et produktselskap og utvikle egne produkter også, men nå er det viktigste for oss bedriften Zolve og videreutvikling av det vi har, avslutter Robert Gätzschmann.

Kobler psykologi og teknologi

Over 1 million nordmenn har psykiske vansker til enhver tid, men kun 150.000 av oss får kvalifisert psykologbistand, ifølge tall fra Folkehelseinstituttet. Gründerbedriften Overvinne AS har derfor utviklet en løsning med en digital psykologklinikk og gode verktøy som kan tas i bruk når som helst, hvor som helst.

TEKST OG FOTO: Karen Gunnes

I et fem etasjer høyt service- og kontorbygg i Jarleveien i Trondheim sitter de sju medarbeiderne på trondheimskontoret til Overvinne AS. Selskapet ble etablert av Henning Meier i 2014, som også har fått med seg blant andre psykologspesialist Svein Øverland og prof. emeritus Patrick Vogel i Trondheim. Begge står sentralt i dokumentasjonen på digitale psykologiløsninger.

Nå har Overvinne fått på plass ny operativ leder i Magne Gisvold. Han kommer fra stillingen som markedsdirektør i Bonnier Healthcare Norway, og har også fartstid som journalist samt erfaring fra reklamebransjen.

– Det er spennende å få jobbe i en gründerbedrift, og spesielt nå som vi er i en vekstfase. Selskapet har jobbet med appen i flere år, men det er nå vi virkelig begynner å skyte fart og begynner å gå litt tyngre ut i markedet. I all hovedsak er det viktigste produktet selve appen, som innebærer selvhjelp for psykiske vansker. Bakgrunnen er at vi mener dagens psykiske helsetilbud ikke når ut bredt nok. Virkningsfull behandling finnes, men er «låst inne» på psykologkontor. Målet vårt er å gjøre psykologi tilgjengelig for mange flere enn i dag, forteller Gisvold til Midtpunkt.

BLANDET TERAPI

Gjennom appløsningen får brukere hjelp og støtte via sin egen mobiltelefon, og tilgang til psykologisk kunnskap og gode verktøy i hverdagen.

– Når du laster ned appen finner du verktøy som gjør at du kan forholde deg til vanskelige tanker og følelser på en mer konstruktiv og oppbyggelig måte. På et tidlig stadium av psykiske vansker, der man har det som kalles økt symptomtrykk, kan en

enkel intervensjon være nok. Før utfordringen blir til sykdom, har folk stor evne til å løse problemene selv med litt støtte: Du får øvd på noe, blir mer oppmerksom og kan klare å justere kursen selv. På ett eller annet tidspunkt kan du behøve et menneske som ser deg, og trenger å gå dypere inn på det du strever med. Ved å kombinere bruk av appen med en digital konsultasjon ser vi at effekten er høyere enn bare konsultasjon –noe som også bekreftes av forskning på feltet.

Denne kombinasjonsbruken kalles for blandet terapi, forklarer Gisvold.

SATSER MER PÅ BEDRIFTSMARKEDET

For mange kan det være skambelagt å be om hjelp. I tillegg er det mange som unnlater å oppsøke hjelp, fordi de vet at terskelen for å få time hos psykolog er veldig høy – og anser ikke seg selv som «syk». De føler ikke at tilgjengelige tilbud passer for dem. Digital psykoterapi er i så måte et mer lavterskel

↑ LEDER TRONDHEIMSKONTORET. Magne Gisvold er fersk operativ leder for Overvinne, som består av en app og en digital psykologklinikk som skal bistå mennesker med psykiske utfordringer.

tilbud, dessuten er det enkelt å ta i bruk når du har behov for det.

Nå satser Overvinne på å gå mer inn på bedriftsmarkedet, og har allerede etablert samarbeid med arbeidsgivere som ønsker å gi et digitalt psykoterapitilbud til sine ansatte. En undersøkelse som Norstat Express har utført for Overvinne viser at knappe 4 prosent av oss snakker med lederen

sin på jobb dersom man sliter med noe. Når lederen så får en sykemelding på bordet, kan situasjonen som utløser behovet for hjelp ha pågått over lang tid.

– Vi ønsker at bedrifter får øynene opp for at det går an å tilby noe som man ikke får tilbud om fra det offentlige på grunn av for lav kapasitet der. Den aller viktigste utfordringen vi ser er at 20 prosent av nordmenn

Hva er en psykisk lidelse?

har psykiske vansker til enhver tid. Psykiske vansker bidrar til å redusere livskvalitet, yteevne og påvirker dermed også arbeidsevne og arbeidslyst. En bedrift skal sørge for gode vilkår slik at man beholder de ansatte, men det er også viktig å sørge for at de ansatte har det bra på jobb, og minne de på at det finnes assistert selvhjelp dersom behovet er til stede, avslutter Magne Gisvold i

• Begrepet psykiske lidelser benyttes om en rekke ulike tilstander hvor tanker, følelser, atferd og/eller sosialt funksjonsnivå er forstyrret.

• De vanligste psykiske lidelsene blant voksne er angstlidelser, depresjon og rusmiddellidelser.

• Om lag 15 prosent av voksne vil få en angstlidelse i løpet av ett år. Angst er en psykologisk og fysisk tilstand som kan innebære følelsen av frykt, bekymring, uro og panikk og som enten kan utløses av ytre faktorer eller uten åpenbar grunn. Det er normalt å kjenne på frykt i hverdagen, men hvis angsten blir kraftig eller vedvarende, kan den klassifiseres som en lidelse.

• Om lag halvparten av den norske befolkningen får en psykisk lidelse/plage i løpet av livet.

• Psykiske lidelser koster årlig samfunnet cirka 70 milliarder kroner bare i trygdeutgifter, behandlingsutgifter og sosiale utgifter.

(Kilde: Folkehelseinstituttet, fhi.no, Helse- og omsorgsdepartementet)

↑ KONTOR PÅ LADE. Totalt er det sju medarbeidere på Trondheimskontoret til Overvinne som har base på Lade. Seks av de var til stede da Midtpunkt kom på besøk, fra venstre: Jøran Bjerksetmyr, Torstein Rodahl, Merethe Lande, Marita Sande, Magne Gisvold og Amund Eriksson Aarø.

Grensesetting på hjemmekontoret

Etter pandemien ser vi økt bruk av hjemmekontor hos flere arbeidstakere. Flere av de som har mulighet til å jobbe hjemmefra benytter seg av dette også ved sykdom.

Dette er en form for sykenærvær, som vil si at arbeidstakeren jobber selv når vedkommende er syk. Det er ikke noe nytt at arbeidstakere jobber ved sykdom. Sykenærvær er utbredt også blant arbeidstakere som møter opp fysisk på jobb. Det nye er at forskningen viser mer sykenærvær blant de med hjemmekontor sammenlignet med de som jobber på arbeidsplassen.

Mulighet for hjemmekontor gir arbeidstakerne økt fleksibilitet og mindre stress i hverdagen. Digitale løsninger gjør at vi fortsatt kan holde kontakt med kollega og gjennomføre møter selv om vi ikke er på kontoret. Ved økt kontroll over hvor, når og hvordan arbeidsoppgavene utføres kan jobb tilpasses andre områder i livene våre, som familieliv og fritid. Hjemmekontoret har med andre ord gitt oss større handlingsrom, men også det

har sin pris.

Paradokset med fleksibilitet er at arbeidstakere som har mye av det faktisk jobber mer, ikke mindre. Prisen som betales kan derfor måles i økt antall arbeidstimer; vi jobber litt lengre dager, sniker inn jobb på fritiden og vi velger hjemmekontor ved sykdom. Dermed blir det ikke nødvendigvis mer tid til de hjemme, da jobb og fritid flyter mer over i hverandre.

Så hva er konsekvensen av å velge sykenærvær fremfor sykefravær? Det finnes en del forskning på dette området, og svaret er ikke helt enkelt. På den ene siden er sykenærvær forbundet med konsekvenser som dårligere helse, produktivitetstap, risiko for å gjøre feil og å smitte andre (noe du selvsagt unngår om du jobber hjemme). På den andre siden kan sykenærvær med nødvendige tilpasninger av arbeidet, være funksjonelt og bidra til

at arbeidstakeren fungerer godt uten at det går ut over helsen.

Det blir spennende å følge den videre forskningen på virkningene av våre endrede arbeidsvaner. Ut fra tidligere forskning på området kan vi foreløpig si at med utvidet bruk av hjemmekontor kommer også økte krav til arbeidstakere med tanke på grensesetting. Gjennom åpen dialog om hva som forventes i organisasjonen kan det bli enklere å finne disse grensene for den enkelte arbeidstaker. Jeg vil derfor utfordre ledere og medarbeidere til å jobbe sammen for å skape normer i arbeidsmiljøet som oppmuntrer til å prioritere egen helse – også på hjemmekontoret.

Av: Ingrid Steen Rostad Førsteamanuensis ved Handelshøyskolen BI, campus Trondheim

↑ INGRID STEEN ROSTAD, er førsteamanuensis ved Handelshøyskolen BI, campus Trondheim. Foto: Tobias N. Thomassen / Handelshøyskolen BI

Rockebandet «Dire Straits» har laget mange gode låter som fortsatt har millioner av månedlige lyttere tross oppløsning i 1995. «Krevende tider» er den direkte oversettelsen av bandets navn, og det er også ganske beskrivende for tiden vi har lagt bak oss. For høsten 2022 har vært nokså svart, både når det gjelder markedene, de økte prisene og usikkerheten som følge av krigen i Ukraina. Inflasjonen har steget til værs og verdens sentralbanker har svart med å heve renta.

Artikkel fra samarbeidspartI oktober la regjeringen frem et forslag til nytt statsbudsjett. Her foreslås det blant

annet å øke formuesskatten og utbytteskatten, innføre 40 prosent grunnrentebeskatning på fiskeoppdrettere og redusere verdsettelsesrabatten på aksjer ved beregning av formue.

De dårlige nyhetene har, med andre ord, stått i kø. For de som er investert i aksjer og aksjefond har avkastningen vært svak i 2022. Det er allikevel vår oppfatning at avkastningen i aksjemarkedet er innenfor det som over lengre tid kan karakteriseres som «påregnelige svingninger i aksjemarkedet». Siden 1980 har tre av fire år gitt positiv avkastning i det globale aksjemarkedet. Men, de negative årene oppleves uansett som ubehagelige. Vårt generelle råd er å holde seg til den langsiktige planen.

I mange tilfeller innebærer det å «sitte stille i båten». Det å «time» markedet er en vanskelig øvelse, og historikk og studier viser at flertallet går glipp av mye avkastning ved den aktiviteten. Alle (dårlige) nyheter som foreligger i dag er allerede innbakt i forventninger til de børsnoterte selskapene sine inntekter og resultater, og dermed i aksjekursene. Ingen vet når markedet snur, men historisk viser det seg at aksjemarkedet beveger seg raskt opp igjen når forventningene til selskapenes inntjening og den økonomiske utviklingen endres.

Selv om markedene har vært krevende, så skimter vi optimisme. Vi i Danske Bank mener at plasseringer av obligasjoner har utviklet

Krevende tider

seg svakt i år, men at vi trolig kan forvente en avkastning på godt over 5 prosent over de neste 12 månedene ved investeringer i pengemarkeds- og obligasjonsfond på dagens nivå. Det vil også være den avkastningen man kan forvente å oppnå fremover på eksisterende plasseringer i slike fond.

I lys av usikkerheten som råder nå er vi opptatt av å være tilgjengelige for kundene våre. Våre dyktige kollegaer ønsker å dele kompetanse og refleksjoner, og øke innsikten i markedet for kundene. Ikke nøl med å ta kontakt med oss hvis du har behov for tips og råd fra våre eksperter i en krevende tid.

↑ SISSEL OLSEN HAUGMARK, leder Private Banking Danske Bank. Foto: Marius Rua

ALLSIDIG DESIGN AS

Kajsa Selnes

Daglig leder hei@alldesign.no www.alldesign.no Tlf: 952 07 290

Allsidig Design er et reklamebyrå lokalisert på Orkanger, som leverer tjenester innen design og layout, innholdsproduksjon, utsmykking, nettside, strategi og merkevarebygging – hele pakka fra A til Å. I dag er vi fem ansatte – tre grafiske designere, en videoprodusent og en digital markedsfører (les: fem poteter) som komplementerer hverandre i de ulike oppgavene. Majoriteten av våre kunder befinner seg i nærområdet, men vi har også kunder helt fra Lurøy i nord til Kristiansand i sør.

FYRVERK AS

Bjørn Skjæran

Daglig leder kontakt@fyrverk.no www.fyrverk.no Tlf: 92413132

Eventbyrået Fyrverk AS er «hjertebarnet» som kom til verden da HK Reklamebyrå slo sine skarpe markedsføringshoder sammen med de sterke musklene til Trondheim Stage.

Vi tilbyr blant annet bistand til planlegging, gjennomføring, teknisk produksjon, innhold (både faglig og underholdning), til store og små arrangement i Trøndelagsregionen. Vi kan også bistå med arrangement utenfor Trøndelag, og utenfor Norge.

Vi brenner for å skape uforglemmelige arrangementer som hjelper dere med å bygge stolthet, lojalitet og sterke relasjoner til både kunder og kollegaer!

INVENTURA AS

Lars Fabricius

Senior Manager og leder Trondheim lars.fabricius@inventura.no www.inventura.no Tlf: 934 55 841

Kompetansehuset Inventura AS er ledende og spesialister på innkjøpsdrevne verdikjeder. Vi bistår markedet med verdioptimalisering, strategiske og bærekraftige anskaffelser og innkjøp, med et eget advokatfirma som bistår våre kunder.

Inventura Trondheim er eksperter på innovasjon og utvikling som virkemiddel i anskaffelser, Trøndelags ledende kompetansehus innen innkjøpsprosesser, en pådriver for bærekraftig verdiskaping, og et tegn på kvalitet. Inventura Trondheim startet opp 1. september 2022 og holder til i Brattørkaia 17b.

CAPRO CASES AS

Peder Rosmo Daglig leder peder@capro.no www.capro.no Tlf: 72 85 74 00

Capro Cases AS ble stiftet i 1989 og har siden den gang etablert seg til å bli en av Norges ledende leverandører av spesialtilpassede transportkasser og emballasje. Vi har per i dag 10 ansatte, hvorav 8 jobber i produksjon.

FRØY KAPITAL AS

Roger Granheim Adm.direktør post@froykapital.no www.froykapital.no

Frøy Kapital er et investeringsselskap som startet i 2022. Selskapet ønsker å bidra til verdiskapning gjennom å utvikle lønnsomme bedrifter og arbeidsplasser.

Målet er at 40-70 prosent av kapitalen relateres til investeringer langs kysten, hvor flere ansatte har erfaring fra og hvor mulighetene er store. Selskapet vil investere deler av kapitalen regionalt i Midt-Norge, i eiendom i tillegg til å ha betydelige likvide posisjoner for å kunne støtte opp om våre investeringer og vurdere nye muligheter.

HENNING LARSEN ARCHITECTS AS

Kari Hovin Kjølle Avdelingsleder Trondheim Kari.hovin.kjolle@henninglarsen.com henninglarsen.com/no Tlf: 932 06 805

Arkitekter, landskapsarkitekter, planleggere og urbanister i Rambøll er skilt ut i et eget selskap Henning Larsen Architects AS, heleid av Rambøll Norge og med vel 50 medarbeidere i Trondheim. Arbeidet vårt er preget av et holistisk verdisyn. Vi samarbeider tett med det brede flerfaglige miljøet i bærekraftsertifiserte Rambøll. Vi bistår med planlegging og prosjektering av byer og steder, nybygg og ombygginger, av arkitektonisk, miljømessig og teknisk art, og som gir verdier for kunden og samfunnet.

NADENO NANOSCIENCE AS

Annbjørg Eide Falck Daglig leder contact@nadeno.com www.nadeno.com Tlf: 488 91 027 sondregate@makegraphics.no

NaDeNo Nanoscience AS, etablert i 2022, bygger på mer enn 10 års forskning ved SINTEF. Selskapets mål er å øke effekten til legemidler for å oppnå bedre behandling og færre bivirkninger hos pasienter. NaDeNo benytter nanopartikler som frakter medisinen i kroppen slik at man får mer medisin til sykdomsstedet og mindre til de friske cellene. Selskapet starter nå oppskalert produksjon av nanopartikler og skal i årene fremover ha fokus på behandling av kreftmetastaser i bukhulen.

HERSTORY AS

Mari Nilsen Neira Daglig leder mari@herstory.no www.herstory.no Tlf: 477 56 736

Herstory er et filmproduksjonsselskap som er basert i Trondheim og på Røros. Daglig leder Mari Nilsen Neira har lang fartstid i filmbransjen som regissør og produsent. I løpet av det siste året har de laget 32 episoder av Brannbamsen «Bjørnis» med Monster for NRK super. Selskapet er opptatt av å finne nye produksjonsmetoder for film, og med ny teknologi skal de bidra til at bransjen blir mer likestilt og mangfoldig.

OKS TRØNDELAG SA

Mona Katrine Syrstad Daglig leder post@okstrondelag.no www.okstrondelag.no Tlf: 740 70 343

OKS Trøndelag SA er et opplæringskontor som eies av medlemsbedriftene. Opplæringskontoret og medlemsbedriftene samarbeider om opplæring av lærlinger i helse og oppvekstfag, IT og mediefag, service og administrasjonsfag. Vi har både private og offentlige medlemsbedrifter. Opplæringskontoret er en juridisk tredjepart som følger med på at gjeldende lovverk og avtaler i læreforholdet blir fulgt. Vi har avdelingskontor på Sluppen, men møter lærlingene der de er ute i bedriftene i Trøndelag.

Sammen utdanner vi framtidas fagarbeidere!

POSTEN MODERNE AS

Marit Album Kvernmo

Direktør

marit@postenmoderne.no www.facebook.com/ postenmoderne/ Tlf: 936 65 207

Posten Moderne satser på internasjonal samtidskunst, og har en klar ambisjon om å bli en av Nordens ledende arenaer for moderne kunst. Museet har 1.500 kvm utstillingsflate og vil både ha permanente, spektakulære kunstinstallasjoner og vise skiftende utstillinger av kunst i verdensklasse.

Bygningen, kunsten og programmet skal engasjere lokalt og skape interesse internasjonalt. Kunstmuseet vil være med å styrke og videreutvikle Trondheim som en internasjonal kulturmetropol. Posten Moderne eies av REITAN AS.

TANDOORIKJØKKEN AS

Pukhraj Vir Kaur

Driftsjef

Jojinagra@yahoo.com https://tandooritrondheim.no/ Tlf: 900 57 236

RÅ! KOMPETANSE AS

Randi Eriksen Daglig leder randi.eriksen@raakompetanse.no www.råkompetanse.no Tlf: 400 95 406

RÅ! brenner for ryddighet og sikkerhet i bygg/anleggsbransjen. Vi bidrar med tid og kompetanse for å etablere/revidere, implementere og følge opp aktiviteter iht gjeldende lover, regler og forskrifter innen HMS og KS.

SAFEBASE AS

Lars Erik Gjervan Adm. direktør post@safebase.no www.safebase.no Tlf.: 400 00 675

SafeBase er et Trondheimsbasert teknologiselskap som utvikler og leverer IT kontrollsystemet SafeMon®. SafeMon® lar eiere av kompliserte nettverk drifte og forvalte teknisk infrastruktur på en måte som gjør at du kommer i forkant av vedlikehold og driftsavbrudd – og samtidig får mest mulig ut av nettet. Kundene våre er typisk selskaper innenfor energi og telekommunikasjon som forvalter samfunnskritisk infrastruktur, eller andre som har behov for å overvåke og samle inn store datamengder.

TRONDHEIM GUIDE SERVICE & SYKKELGUIDE AS

Knut Nilsen Fosland Daglig leder post@trondheimguideservice.no www.trondheimguideservice.no Tlf: 452 53 560

Tandoorikjøkken AS ble etablert i 2012 med fokus på tradisjonell indisk mat med kortreiste råvarer fra Trøndelag. Meieriprodukter fra Kilnes Gård, kjøtt fra hele Trøndelag og lokale sesongens grønnsaker. Hos oss får du en smak av India med norske råvarer.

Trondheim Guide Service ble etablert i 2011 som Sykkelguide, omorganisert under pandemien med guideformidling i tillegg til de etablerte sykkelturene. Titalls tusen besøkende har lært om byens rike historie, mangfoldige kultur, og smarte løsninger fra våre lommekjente, sertifiserte guider. Opplevelsene tilpasses etter anledning og ønsket språk, til fots, på sykkel, truger, båt eller buss. Konferansevandringen starter vi gjerne fra hotellet. Som lokal reiselivsaktør viser vi fram hva byen og dens aktører har å tilby.

VERSIRO AS

Simon Risanger

Daglig leder simon@versiro.com www.versiro.com Tlf: 468 90 211

Versiro hjelper fornybare kraftprodusenter med å selge strøm under usikker pris og produksjon. For å oppnå det grønne skiftet må forurensende og fleksible kraftkilder som kull og gass byttes ut med fornybare som sol og vind som har usikker produksjon. Dette er bra for miljøet, men skaper utfordringer med ubalanse i kraftsystemet. Versiro ble spunnet ut av NTNU og gjør at kraftprodusenter unngår ubalanser og tilbyr fleksibilitet i markedet.

VI-BO.NO AS

Vibeke Elvrum Skagemo Daglig leder vibeke@vi-bo.no www.vi-bo.no Insta: vi_bo.no Tlf: 918 42 606

VI-BO AS ble etablert i 2013. Vi er 8 ansatte og er Midt-Norges største kompetansebedrift innen boligstyling og interiør.

VI-BO AS er totalleverandør av alle tjenester man trenger rundt et boligsalg. Dette innebærer boligstyling, interiørdesign, flytt, vask, håndverkere, lagerleie m.m. Vårt hovedkontor er på Byneset, der vi også har egen nettbutikk med fokus på miljøvennlige nisjeprodukter. Våre ansatte kjenner markedet og trendene godt, vi vet hva kunden trenger. Det gjør oss til en naturlig samarbeidspartner for både bedrifter, utbyggere og privatmarkedet.

TY TANNKLINIKK AS Camilla Thorvaldsen Daglig leder thorvaldsencamilla1@gmail.com www.TYtannklinikk.no Tlf: 72 60 60 30

TY tannklinikk er en sammenslåing av flere små veletablerte tannklinikker som holder til i Idungården i hjertet av Trondheim sentrum. Hos oss arbeider dyktige og erfarne medarbeidere med stor omsorg for pasientene. Kvalitet og trygghet er viktig for oss i tillegg til at vi har fokus på spille på lag med hverandre og pasientene våre. Teamet vårt teller i dag 5 allmenntannleger, 2 spesialister i periodonti (tannkjøttssykdom), 4 tannpleiere og 12 tannhelsesekretærer i tillegg til administrasjon. Vi ønsker gamle og nye pasienter hjertelig velkommen!

ANDRE

Arealize AS Fosen HMS AS Golightly AS Jenssen Holding AS SpareBank 1 Nordmøre Studio Sigdal Trondheim AS Trøndelag Sankeri AS Tyd AS

Workation i gang igjen

«Sesong 2» med Workation er i gang. Karriereprogrammet skal få flere studenter til å bli igjen i Trondheim for å ta sommerjobb – kanskje etter hvert også fast jobb – hos noen av teknologihovedstadens fyrtårn. I spissen står daglig leder for Study Trondheim, Ann Marit Longva, som samarbeider med Næringsforeningen om gjennomføringen. Nylig fyltes Britannia med flere hundre studenter som hadde løst billett for å treffe 25 av regionens teknobedrifter.

- Vi ønsker å synliggjøre bredden i teknologisektoren i Trondheim, og alle de spennende mulighetene som finnes for å gjøre karriere her, sier Longva.

Gjennom programmet får bedriftene tilført ung og frisk kompetanse, mens studentene får smake på arbeidslivet med relevante oppgaver. Study Trondheim og NiT har rekruttert studenter gjennom samarbeid med linjeforeninger ved NTNU og BI.

- Workation har blitt en så vellykket rekrutteringsarena for både bedrifter og studenter at flere byer ønsker å ta etter konseptet, røper Longva.

Vant pris for Mercurgården

Den ærverdige bygården på hjørnet av Nordre gate og Kongens gate har siden byggeåret 1863 rommet byens børs, posthus og telegrafstasjon. I våre dager er bygget best kjent for å huse kjøpesenteret Mercursenteret, med blant annet Illums bolighus og Tulla Fischer – senere ombygd og omdøpt til Grafen. E.C. Dahls Eiendom kjøpte bygget i 2004, og omfattende rehabilitering og ombygging de siste par årene gjorde eierne til fortjente mottakere av årets pris.

Juryen la vekt de høye kvalitetene som er lagt inn i bygget både innvendig og utvendig. Det er tatt vare på opprinnelig arkitektur, samtidig som bygningsmassen er omgjort til et moderne og funksjonelt kontorbygg med bærekraftige energiløsninger og utstrakt gjenbruk av byggematerialer.

Eiendomsprisen deles ut til et prosjekt som skal være utviklet i løpet av de siste 2-3 år – enten et nybygg eller et utviklingsprosjekt hvor eldre bygningsmasse transformeres til næringsarealer med arkitektoniske og/eller andre bygningsmessige kvaliteter. Prosjektet skal hovedsakelig inneholde næringsarealer, ha et kommersielt formål, være lønnsomt, og bidra til å heve områdets attraktivitet.

↑ PÅ HODEJAKT. Ann Marit Longva i Study Trondheim og Næringsforeningen jobber sammen med Workation. Foto: Kenneth Stoltz

↑ PÅ HEDRET. Svein Erik Nordbotten (midten) mottar Eiendomsprisen 2022 til E. C. Dahls Eiendom for Mercurgården.

Annonsere i Midtpunkt?

Annonsere i Midtpunkt?

Midtpunkt sendes gratis til Næringsforeningens 1.900 medlemsbedrifter og til andre sentrale beslutningstakere i samfunns- og næringslivet. 85 prosent av magasinets 12.000 lesere har lederansvar i sin virksomhet – det gjør Midtpunkt til en målrettet annonsekanal.

ANNONSEFORMATER

VÅRE HOVEDSAMARBEIDSPARTNERE:

Samarbeidspartnere

Indre Fosen:

MIDTPUNKT 2022

MIDTPUNKT 2023

VEILEDENDE FORMATER OG PRISER Bli sett av Trøndelags største virksomheter i næringslivsmagasinet Midtpunkt!

ANNONSEFRIST MEDIO

MEDIO desember

Nr. 6

ANNONSEFRIST 1. desember

Nr. 1 1. februar februar Nr. 2 1. april april Nr. 3 1. juni juni Nr. 4 1. august august Nr. 5 1. oktober oktober Nr. 6 1. desember desember

FORMATER PRISER

Karen Gunnes 917 95 446 / karen@nitr.no

KONTAKTINFO ANNONSESALG: Anne Grethe Smistad Lein Salgs- og medlemsansvarlig 920 48 970 / annegrethe@nitr.no

1/1 bakside (210 x 250): 20.000,1/1 side, side 2: 20.000,1/1 helside: 19.000,2/3 side: 13.000,1/2 side: 10.000,1/3 side: 7.000,1/4 side: 6.000,1/6 side: 4.000,-

Det gis 15 prosent rabatt ved 2-3 innrykk, og prosent rabatt ved 4-6 innrykk. Alle priser er ekskl. mva.

Det gis 15 prosent rabatt ved 2-3 innrykk, og 20 prosent rabatt ved 4-6 innrykk. Alle priser er ekskl. mva.

Samarbeidspartnere Malvik:

Samarbeidspartnere Melhus:

Samarbeidspartnere Midtre-Gauldal: