NATUR OG NÆRINGSLIV

Tror på Trøndelag som utstillingsvindu

- Vi ønsker ikke at næringslivet skal bli tatt med buksa nede. Vi kan bli en premissleverandør for hvordan EUs taksonomi skal implementeres, og alle vil tjene på at naturen og næringslivet spiller på samme lag. Her i vår region er forutsetningene for dette spesielt gode.

TEKST: Kenneth Stoltz

← MANGFOLDET FORSVINNER – TIL HVILKEN PRIS? - Alle er enige i klimakrise og 1,5 grad, men hva er vi egentlig enige om når det gjelder ivaretagelse av sårbar natur? undrer Bernt-Erik Sæther. Han forteller at høyfjellsartene av fugler er blant artene som går mest tilbake i Norge. Her haukugle-familie på reir ved Kallsjøen. Foto: Thor Harald Ringsby

→ NATURLIG AMBISJON. - Vi sammenligner oss gjerne med Bjerknessenteret i Bergen, og har et mål om å bli for biologien det de er for klimaet, smiler professor og senterleder Bernt-Erik Sæther ved det nyopprettede Gjærevollsenteret. Foto: Øystein Hermstad

DetsierBernt-ErikSæther,professoripopulasjonsøkologioglederavdetnyopprettede Gjærevollsenteret som NTNU har etablert i samarbeid med NINA. Senteret tar mål av seg å samle verdensledende forskere innen naturmangfold og bærekraft i et tverrfaglig samarbeid for å bremse den globale naturkrisen, som har havnet litt i skyggen av klimakrisen. Men det er egentlig to sider av sammesak, menerlederenavGjærevollsenteret – oppkalt etter verdens første miljøvernminister og Trondheims egen ordfører OlavGjærevoll, somogsåvareninternasjonalt anerkjent professor i botanikk. - Det haster å redusere klodens karbonutslipp. Samtidig ser vi dramatiske tap av naturmangfoldoveralt.Artenesleveområder snevresstadiginn, ogopptilénmillionarter står i fare for å forsvinne for godt, innleder SæthersomtarimotMidtpunktpåkontoret sitt i Realfagbygget – klassisk professoralt innredetmedfagbøker, eksamensoppgaver, vitenskapelige artikler og notater om hverandre.

VERDENS BESTE KLIMATILTAK

Naturen sørger for at alt liv på jorda har vann, oksygen og mat. Den gir oss medisiner, materialeroggodeopplevelser.Naturen er dessuten verdens beste klimatiltak, fordi den fanger og lagrer over halvparten av alt karbon vi slipper ut. Naturen og klimaet er gjensidig avhengig av hverandre, derfor må klimakrisen og naturkrisen løses sammen og samtidig. Slik kan Gjærevollsenterets mandat oppsummeres.

Det er kanskje ikke tilfeldig at det er akkuratBernt-ErikSæthersomskallededen nyesatsingen, somforeløpigharfåttgrunnfinansiering for fire år fra NTNU. -Jegsynesdeterheltuniktatviientid medpresspåuniversitetenesbudsjetteropplever at rektoratet satser så sterkt på dette feltet.Jegvilsiatetableringenerdrevetfrem avetsterktpersonligengasjementfrarektor Anne Borgs side, roser Sæther, som i det dagligeogsåerdirektørfortoppforskningsmiljøet ved Centre for Biodiversity Dynamics(CBD), etsenterforfremragendeforskning siden 2013.

EUROPA KREVER ENDRING

Vi har tatt naturen som en selvfølge, alltid. Men nå skjer det noe som ikke lenger kan ignoreres, mener naturforskeren. - For å ta et par lokale eksempler: Klimaendringene har enormt stor påvirkning for naturtypene vi har i fjellet. Og går vi til kysten har vi et av landets største marine verneområder ute i Froan – men vi vet ikke hva som skjer der, og heller ikke hva man skal gjøre for å demme opp for tap av arter. Frøya kommune kan ikke lage tiltaksplan alene. De har verken penger eller kompetanse til å gjøre det selv. Derfor trengs det mersamarbeidmellomforskere, næringsliv og myndigheter, sier Sæther.

Professoren er selvkritisk til at hans egen stand kanskje har vært for dårlige på kunnskapsformidling utad mot samfunnet. - Jeg tror det er kjempeviktig at vi er så ærlige å innrømme at vi ikke er flinke nok i å peke på den praktiske anvendbarheten av myeavdetvigjørherielfenbenstårnetvårt.

HåpeteratGjærevollsenteretskalbøte på dette, idet det hviler på de tre jevnstore pilareneforskning, undervisningogformidling

- Vi ser jo et helt annet fokus på natur i Europa nå. Det får konsekvenser for myndighetene, ogisinturforstorenæringersom ikke kan skyve hensynet til natur under teppet fremover.

Sæther mener at på samme måte som Trøndelag er en matregion, vil Gjærevollsenteret at Trøndelag skal bygge opp en merkevare som bærekraftregion. - Ambisjon er at Trøndelag skal være utstillingsvinduet på dette området. Trøndelag har egentlig alt, og alt er samlet på et

lite område, sier Sæther til Midtpunkt. Vi håper næringslivet kommer på banen, og ønsker ikke at de skal bli tatt med buksa nede. - Hva legger du i det? -Meddetmenerjegatnæringslivetmå foreta valg som er forskningsmessig forankret og begrunnet, og ikke drive ren grønnvasking.

FRAMTIDSANALYSER

«Hvaliggerdetidetfoross?»eretspørsmål Sæther ofte får.

Det kan være lurt å huske på at økonomien sjelden er frikoplet fra økosystemene, men ofte direkte avhengig av disse. Og det kan lønne seg å være klar over at det kan kommekravfraeuropeiskehandelspartnere om at bedriften din redegjør for hvordan hensynettildetbiologiskemangfoldetinkluderes i beslutningsprosessene i virksomheten.

Senteret tar mål av seg å lage metoder foråskadenaturenpåminstmuligmåte, og få dokumentert beslutningsprosesser som kan påvirke naturmangfoldet. - Virksomhetsideen er at vi skal kunne modellere biologiske prosesser og forutsi hva som skal skje med naturen fram i tid dersom man tar den ene eller den andre beslutningen, forklarer Sæther. - Derfor er vi avhengig av input fra næringslivet selv, SMB-er, kommuner og andre offentlige aktører for å finne ut hvor skoen trykker i praksis.

Ressursene Sæther kan trekke på er i første omgang 15-20 ansatte tilknyttet senteret innen fagområdene biologi, økonomi, samfunnsvitenskapogfraVitenskapsmuseet. I tillegg peker han på nær interaksjon mellom Matematisk institutt, samarbeidspartnerne NINA og SINTEF, samt et enormt internasjonalt nettverk. - Vi har allerede nå søknader liggende inne om EU-midler og prosjektstøtte fra Forskningsrådet,oghargodthåpomåskaffe eksternfinansiering til å drive senteret i mange år fremover. Vi skal bli tydeligere premissleverandører på naturens vegne og formidle mer av det som kommer ut av naturforskningsmiljøene. Nå merker vi en voldsom oppmerksomhet fra media og andre på naturen. Det er ikke bare klima man snakker om lenger, og det er bra, for klima og natur er uløselig knyttet sammen, avslutter Bernt-Erik Sæther fra Gjærevollsenteret. ↑ MOSKUS PÅ DOVRE. Foto: Thor Harald Ringsby.

↑ OLAV GJÆREVOLL, 1987. Foto fra artikkel i Norsk Biografisk Leksikon /SNL Hirsti, Reidar: Olav Gjærevoll. Foto: Ukjent/NTB Scanpix

Fra Forollhogna til FN

Olav Gjærevoll (1916-1994) var en av de mest markante skikkelsene både i politikken og akademia fra Trøndelag gjennom andre halvdel av 1900-tallet. Med bakgrunn som professor i botanikk, med base ved NTH, Norges Lærerhøgskole og DKNVS på Kalvskinnet bidro han både med 150 vitenskapelige artikler og bøker, og som institusjonsbygger. Hans sterke sosiale engasjement og for naturvern tok han med seg i politikken, der han både var ordfører for Ap i Trondheim i to perioder, bystyremedlem i et kvart århundre, stortingsrepresentant og statsråd for tre ulike departement under først Einar Gerhardsen og senere Trygve Bratteli. Oppdraget for landets regjering kulminerte med utnevnelse som Norges – og verdens – første miljøvernminister i 1972. Antallet verv og utmerkelser var utallige, i en bredspektret karriere som gikk fra kategorisering av fjellblomster i norsk flora, til å representere Norge i FNs generalforsamling.

Gjærevolls bidrag som drivkraft i både vern og populærvitenskapelig formidling av naturverdiene rundt oss, nyter vi godt av i dag i form av blant annet nasjonalparkene våre.

(Kilde: Folkehelseinstituttet, fhi.no, Helse- og omsorgsdepartementet)