ØKONOMI

Wolden Bache imponerte tross tøffe tider

Hvert år besøker sentralbanksjefen Trondheim for å fortelle om landets økonomiske utvikling, og i november var Ida Wolden Bache førstereis som toppsjef. Selv om renteøkninger sjelden er populært, formidlet hun komplekse økonomiske sammenhenger med pedagogisk tydelighet for en fullsatt og lydhør sal.

TEKST OG FOTO: Kenneth Stoltz

Foran500menneskeridetstørsteauditoriet på Handelshøyskolen BI orienterte landets nye sentralbanksjef om status for Norges økonomiske utvikling. Med seg hadde hun leder for miljøavdelingen i Oljefondet, EivindFliflet,somsnakketomfondetsinvesteringsstrategi.

Arrangementet var i regi Næringsforeningens Fagråd Finans, i samarbeid med DanskeBankogNTNUsSenterforØkonomiskForskning(SØF).SØFeransvarligfor Norges Banks regionale nettverk i MidtNorge.

RENTEØKNINGENE VIRKER

Bakteppet for sentralbankens besøk er en økonomisk situasjon der kjerneinflasjonen er svært høy – ikke bare i Norge, men også hosvårehandelspartnere.DerforharNorges Banksålangtsattopprentenmed2,25prosentpoengdetsisteåret, ogharvarsletytterligere økning.

Spørsmålet«alle»ipublikumnoklurte på,erhvasomskjermedinflasjonenogrenta fremover. Og redegjørelsen fra Wolden Bache om forventet utvikling i norsk og internasjonaløkonomifremovervarbetryggende i sin klarhet – selv om det ikke nødvendigvis er de riktige pilene som peker oppover med det første. Rentebanen skal noknoevidereoppførdenflaterutogsnur, dosertesentralbanksjefen, ogdetvaretbudskap økonomistudentene og næringslivet som fulgte foredraget ikke hadde vansker medåforståoggodta.Sentralbankenserfor segathøyprisvekstogetstramtarbeidsmarked vil holde seg uendret en stund til, men at det allerede nå er tegn til at de høye rentene–ikombinasjonmedhøyeenergipriser –harbegyntå«virke», iformavatkjerneinflasjonenpekernoened, ogdetsammegjelder knappheten på arbeidskraft.

NÅR SNUR RENTEN?

Etter sentralbanksjefens foredrag om status for norsk og internasjonal økonomi, og en lang runde med spørsmål fra salen, var det administrerende direktør Berit Rian i NæringsforeningensinturtilåstilleWolden Bache noen spørsmål.

- Hvor lavt må kjerneinflasjonen ned før renteøkningene stoppes? -Deterdetvanskeligågietpresistsvar på. Vi setter renten opp nå for å bremse prisveksten, menviserframoverogeropptatt av å sette renten slik at prisveksten etter hvert nærmer seg vårt mål. Og så stirrer vi ikke bare på prisveksten, vi er også opptatt av å bidra til høy og stabil sysselsetting slik at flest mulig har en jobb å gå til.

- Hvilke er de største økonomiske risikofaktorene for norsk økonomi fremover? - Både den norske og den globale økonomienharværtutsattforflerestoreforstyrrelser de siste årene. Pandemien og ettervirkningene av den henger fortsatt i, og selvfølgelig Russlands tragiske invasjon av Ukraina–somitilleggtilstoremenneskelige lidelser har konsekvenser for energimarkedene og økonomien. Så ser vi nå høy prisvekst, rentene settes opp i mange land, og vi er vàre for risikoen for at dette kan medføreenkraftigereoppbremsingiøkonomien enn det vi har sett for oss. Samtidig har prisoppgangennåfåttfeste, ogvierbekymret for at den skal kunne bite seg fast og bli varig, sier Ida Wolden Bache.

IKKE SOM PÅ 80-TALLET

- Finnes det en grense for hvor høyt renta kan settes? Kan vi se nivåer som på 1980- og 1990-tallet? - Nå har vi hatt en lang periode hvor rentene har falt og vært lave lenge. Det er nok noen strukturelle forhold knyttet til utviklingeniglobalproduktivitet,demografi ogspareadferdsomharbidratttilatderentenivåene vi kan kalle normale trolig er lavereenndeharværttidligere.Vierydmyke for at vi ikke klarer å spå presist om fremtiden, menslikviNorgesBankserdetfoross nå, venterviikkeatrenteneskalblisåhøye.

- Det høres meget betryggende ut! I hvor stor grad ser Norges Bank på rentenivået i andre land når dere fastsetter styringsrenten? - Vi er jo en liten og åpen økonomi, så vi påvirkes av det som skjer ute. Vi påvirkes avprisvekstenute, vipåvirkesavaktiviteten ute, og vi følger naturligvis også med på rentesettingen.Rentenuteharbetydningfor blant annet kronekursen, og hvis renten settes opp mye mer utenlands enn her hjemme, kan det føre til en svekkelse av kronekursen som igjen kan bidra til høyere prisvekst. Så vi følger utviklingen nøye.

- Når verden blir mer «normal» igjen, hva vil da være normal rente? - Ja, det er også et vanskelig spørsmål. Vilagernoenprognoserfordet–våreanslag bygger på at det normale nivået ikke ligger

LÆRERIKT BESØK I TRONDHEIM. Møteleder Berit Rian (Næringsforeningen) takket for opplysende foredrag fra Eivind Fliflet (NBIM/Oljefondet) og Ida Wolden Bache (Norges Bank).

sålangtfra2prosentpåstyringsrenten.Men det er stor usikkerhet om det anslaget.

- GJØR EN VELDIG GOD JOBB

EtterIdaWoldenBachesforedragfikkRian tak i to banksjefer for å høre deres syn på sentralbanksjefensbudskap.Førstut:Vegard Helland, som er leder for bedriftsmarked i SpareBank1 SMN og fagrådsleder i NiTs Fagråd finans.

- Hva tenker du om sentralbanksjefens presentasjon her i dag? - Jeg synes vi har fått et veldig pedagogisk godt innlegg om situasjonen i norsk økonomi. Vi ser at vi nå etter pandemien importerer en del inflasjon, høy prisvekst bådepågrunnavdetimporterte, ogogsåpå grunn av høye energipriser. Det gjør at det erbehovforåøkerentene, noeNorgesBank har gjort i godt monn så langt i år.

← FØLGER NØYE MED. Knut Marius Skoglund er leder for bedriftsmarked Norge i Danske Bank og medlem i NiTs Fagråd finans.

- Hvordan vurderer du jobben Norges Bank har gjort det siste året? - Jeg har lyst til å trekke perioden helt tilbake til pandemien, fordi det at sentralbanken var såpass tøff at den satte renta til null da det sto på som verst, tror jeg var veldigfornuftig.Såsermannåietterkantat man har kommet seg bedre gjennom pandemien enn det vi kanskje fryktet, og da er det behov for å øke rentene raskt tilbake til dervivarførpandemien.Formegvirkerdet som at sentralbanken gjør en veldig god jobb, sier Helland.

- Tar sentralbanken for hardt i med renteverktøyet, eller bør man skru til enda mer? - På inflasjonen ser det ut til at de kanskje skulle ha tatt i enda mer. Men nå tror jeg vi skal la de økte rentene virke litt før vi ser konsekvensene. Vi ser at bedrifter rapporterer om litt dårligere tider, vi ser at det er en del privatpersoner som har tatt opp gjeldsomsynesdetbegynneråblikrevende medhøyererenter.Kanskjeerdetslikatman skaltalittroligerestegfremover, ogsåfårvi se hvordan dette påvirker inflasjonen, oppsummerer Vegard Helland.

FØLGER FARESIGNALENE

ExitVegardHelland, oginnmednyekspert, nemlig Knut Marius Skoglund, leder for

“- Jeg tror situasjonen berører mange, og veldig bredt.

bedriftsmarked Norge i Danske Bank. - Hvilke konsekvenser ser dere i Danske Bank at renteøkningene har hatt for næringslivet så langt, både i vår region og ellers i Norge? - På den ene siden gir renteøkningene, sammenmedendelandrekostnadsøkninger for bedriftene, utfordringer med økte kostnader. Samtidig ser vi at renteøkningene bidrar til å dempe etterspørselen på den andresiden.Forbedriftenebetyrdetinoen tilfellerlavereomsetning, ogfordesomikke klarer å ta prisoppgangen videre ut til sine kunderbetyrdetlaveremarginer, analyserer Skoglund.

- Rammes noen bransjer hardere enn andre av høyere rentenivå? -Jegtrorsituasjonenberørermange, og veldigbredt.Menbransjenesomhaddelave marginerfrafør, samtdesomikkeharklart å viderefakturere sine økte kostnader, rammes hardere enn andre. Vi ser eksempler innenforbyggoganleggpåatprosjekterblir satt på vent eller kansellert. Vi ser også at lavmarginbransjer, eksempelvisinnenretail, har større utfordringer nå enn under pandemien.

- Hva med bankene selv – hvilke faresignaler ser dere for finansnæringen? - Vår bransje er veldig regulert. Den reguleringen er der i all hovedsak for at vi skal være solide og kunne stå last og brast gjennomlitturoligetider.Sånorskeoginternasjonale banker er nok godt rustet for tøfferetider.Mendeterklartforossogså:hvis viseratkundenevåre, entendeterbedrifter eller privatpersoner, får utfordringer med å betale lånene, i en kombinasjon med at det viharpantikanskjeblirmindreverdt, såer det et faresignal også vi må følge nøye med på, avslutter Knut Marius Skoglund.

→ KLIMARISIKO ER FINANSIELL RISIKO. Oljefondet har støttet akademisk forskning for bedre å forstå sammenhengen mellom klimarisiko og avkastning. Klimahandlingsplanen beskriver hovedprinsippene i fondets strategi fremover.

Netto nullutslipp

Eivind Fliflet leder miljøteamet i eierskapsavdelingen til Oljefondet. I Trondheim fortalte han om fondets handlingsplan for klima som ble lansert i september. Den viser hvordan fondet skal følge opp de 9.184 selskapene i porteføljen på deres vei til netto nullmål i 2050.

Hans analyser viser at en forsinket klimaovergang er det som medfører mest finansiell risiko for landets felles sparegris, som nærmer seg en verdi på ufattelige 13.000 milliarder kroner.

- Bærekraft er et premiss for god avkastning på lang sikt, og vi vil dra nytte av de store økonomiske mulighetene klimaovergangen skaper. Derfor gir det mening at vi som fond skal være en pådriver på klimaområdet. Dette er hovedstrategien som er valgt for fondet: Snarere enn å selge oss ut av selskap med store utslipp så skal vi være en pådriver for at de faktisk omstiller seg. Slik har vi i det store bildet finansiell interesse av at verden lykkes med omstillingen og blir langsiktig bærekraftig. Vårt mål er å være best på dette, og vi er tidlig ute og leder an arbeidet, oppsummerte Fliflet.

Hovedbudskapet i klimaplanen er at det settes et netto-null mål for alle selskapene i porteføljen innen 2050. - Vår klimaplan viser hvordan vi vil omsette dette i praksis. Den beskriver en lang rekke konkrete tiltak for å nå netto null i 2050. Dette vil både bidra til fondets langsiktige avkastning og til en reduksjon i verdens klimagassutslipp.

EIERSKAP VIRKER En hovedstrategi for å lykkes er aktivt eierskap i hvert enkelt selskap som fondet er investert i. Eierskapet utgjør 1,4 prosent av den samlede børsverdien av alle verdens børsnoterte selskaper – og 2,5 prosent av børsnoterte selskaper i Europa. Dette gir naturligvis betydelig makt og innflytelse.

- Som eier har vi en rett til å komme med vår mening, og den bruker vi. Hvert år avgir vi rundt 120.000 stemmer på nesten 12.000 generalforsamlinger. Vi stemmer for å beskytte investeringene våre, eller hvis vi mener styret ikke gjør jobben sin. Styret er vår viktigste representant, og det er dem vi stiller til ansvar om vi mener selskapene bør skifte retning, avslutter Eivind Fliflet.