SAMARBEIDSPARTNER: HANDELSHØYSKOLEN BI

Grensesetting på hjemmekontoret

↑ INGRID STEEN ROSTAD, er førsteamanuensis ved Handelshøyskolen BI, campus

Trondheim. Foto: Tobias N. Thomassen / Handelshøyskolen BI

Etter pandemien ser vi økt bruk av hjemmekontor hos flere arbeidstakere. Flere av de som har mulighet til å jobbe hjemmefra benytter seg av dette også ved sykdom.

Dette er en form for sykenærvær, som vil si at arbeidstakeren jobber selv når vedkommende er syk. Det er ikke noe nytt at arbeidstakere jobber ved sykdom. Sykenærvær er utbredt også blant arbeidstakere som møter opp fysisk på jobb. Det nye er at forskningen viser mer sykenærvær blant de med hjemmekontor sammenlignet med de som jobber på arbeidsplassen.

Mulighet for hjemmekontor gir arbeidstakerne økt fleksibilitet og mindre stress i hverdagen. Digitale løsninger gjør at vi fortsatt kan holde kontakt med kollega og gjennomføre møter selv om vi ikke er på kontoret. Ved økt kontroll over hvor, når og hvordan arbeidsoppgavene utføres kan jobb tilpasses andre områder i livene våre, som familieliv og fritid. Hjemmekontoret har med andre ord gitt oss større handlingsrom, men også det har sin pris.

Paradokset med fleksibilitet er at arbeidstakere som har mye av det faktisk jobber mer, ikke mindre. Prisen som betales kan derfor måles i økt antall arbeidstimer; vi jobber litt lengre dager, sniker inn jobb på fritiden og vi velger hjemmekontor ved sykdom. Dermed blir det ikke nødvendigvis mer tid til de hjemme, da jobb og fritid flyter mer over i hverandre.

Så hva er konsekvensen av å velge sykenærvær fremfor sykefravær? Det finnes en del forskning på dette området, og svaret er ikke helt enkelt. På den ene siden er sykenærvær forbundet med konsekvenser som dårligere helse, produktivitetstap, risiko for å gjøre feil og å smitte andre (noe du selvsagt unngår om du jobber hjemme). På den andre siden kan sykenærvær med nødvendige tilpasninger av arbeidet, være funksjonelt og bidra til at arbeidstakeren fungerer godt uten at det går ut over helsen.

Det blir spennende å følge den videre forskningen på virkningene av våre endrede arbeidsvaner. Ut fra tidligere forskning på området kan vi foreløpig si at med utvidet bruk av hjemmekontor kommer også økte krav til arbeidstakere med tanke på grensesetting. Gjennom åpen dialog om hva som forventes i organisasjonen kan det bli enklere å finne disse grensene for den enkelte arbeidstaker. Jeg vil derfor utfordre ledere og medarbeidere til å jobbe sammen for å skape normer i arbeidsmiljøet som oppmuntrer til å prioritere egen helse – også på hjemmekontoret.

Av: Ingrid Steen Rostad Førsteamanuensis ved Handelshøyskolen BI, campus Trondheim