9788203407291

NATURFAG FOR YRKESFAG

Vu

rd

er in gs

ek

se m

pl a

r

Harald Brandt • Odd T. Hushovd • Cathrine W. Tellefsen • Ellen F. Andersen

Naturfag for yrkesfag følger læreplanen i Naturfag for Vg1 i yrkesfaglige utdanningsprogram (LK20). © H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard) 2020 2. utgave / 1. opplag 2020 Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling, som utskrift og annen kopiering, bare tillatt når det er hjemlet i lov (kopiering til privat bruk, sitat o.l.) eller i avtale med Kopinor (www.kopinor.no).

Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatnings- og straffansvar.

Redaktør: Lars Nersveen Grafisk formgiving: Marit Jakobsen Ombrekking: ord & form, Gudbrand Klæstad Omslag: Fredrik Svanqvist Bilderedaktør: Tone Svinningen Tekniske tegninger og illustrasjoner: Sveen & Emberland Illustrasjon AS

se m

pl a

r

Grunnskrift: Frutiger LT Std 10/14 Papir: 100 g G-print 1,0 Trykk: Merkur Grafisk AS Innbinding: Bokbinderiet Johnsen AS, Skien ISBN 978–82-03-40729-1 Aunivers.no

Vu

rd

er in gs

ek

s. 6/7 Martin Voeller/iStock.com, s. 10 Alicja Neumiler/Shutterstock/NTB scanpix, s. 12 Shutterstock/NTB scanpix, s. 13 Dave Clark Digital Photo/Shutterstock/NTB scanpix, s. 14ø Anne Dillner/Scandinav/NTB scanpix, s. 14n Santiago Urquijo/Getty Images, s. 16 aSuruwataRi/Shutterstock/NTB scanpix, s. 18 Dmitry Kalinovsky/Shutterstock/NTB scanpix, s. 21 Håkon Mosvold Larsen/NTB scanpix, s. 22 https://www.un.org/sustainabledevelopment/, s. 28/29 Maskot/Getty Images, s. 30 Maskot/NTB scanpix, s. 31ø GMVozd/iStock.com, s. 31n Thomas Andreassen/VG/NTB scanpix, s. 33 Alamy/NTB scanpix, s. 34 Clarkand Company/Getty Images, s. 35 Alex Bramwell/Getty Images, s. 36 Barbara Della Torre/EyeEm/Getty Images, s. 37ø Yakov/ Shutterstock/NTB scanpix, s. 37nv Titus Group/Shutterstock/NTB scanpix, s. 37nm InnaFelker/Shutterstock/NTB scanpix, s. 37nh ffolas/Shutterstock/NTB scanpix, s. 39 Maria Cerrone/Getty Images, s. 40 Foodcollection/Getty Images, s. 42 Mint Images/Getty Images, s. 43ø ZU_09/iStock.com, s. 43n ShadeDesign/Shutterstock/NTB scanpix, s. 44 Ayhan Altun/Getty Images, s. 46 Valentina Proskurina/Shutterstock/NTB scanpix, s. 47ø Image Source/Getty Images, s. 47nv Adam Gault/Getty Images , s. 47nh Wawrzyniak.asia/Bon Appetit/NTB scanpix, s. 48 99Art/Shutterstock/NTB scanpix, s. 49 Swim Ink/Corbis/Getty Images, s. 50 Mary Evans Picture/NTB scanpix, s. 51 SM Rafiq Photography/Getty Images, s. 53ø Science Photo Library/NTB scanpix, s. 53n Johner Images/NTB scanpix, s. 60/61 Cavan Images/Getty Images, s. 62 Aina C. Hole/Helsedirektoratet, s. 65 LOLA/Shutterstock/NTB scanpix, s. 66 YinYang/Getty Images, s. 68 Ian Hooton/Science Photo Library/Getty Images, s. 69 Maskot/NTB scanpix, s. 70 Shutterstock/NTB scanpix, s. 72ø Michel Roberto/iStock.com, s. 72n Kwangmoozaa/ Shutterstock/NTB scanpix, s. 73 Eva-Katalin/Getty Images, s. 74 Nutlegal Photographer/Shutterstock/NTB scanpix, s. 75 Bjørn S. Delebekk/VG/NTB scanpix, s. 76 Line Møller/VG/NTB scanpix, s. 77 Ole Martin Wold/NTB scanpix, s. 78 Berit Roald/NTB scanpix, s. 80 Maskot/Getty Images, s. 81 Mike Kemp/Getty Images, s. 82 Alamy Stock Photo/NTB scanpix, s. 83 Mary Evans Picture/ NTB scanpix, s. 84 lauraslens/Shutterstock/NTB scanpix, s. 85 Ole Berg-Rusten/NTB scanpix, s. 93v Shutterstock/NTB scanpix, s. 93h Kwangmoozaa/Shutterstock/NTB scanpix, s. 94/95 Sofie Delauw/Cultura Exclusive/Getty Images, s. 96/97 Clarkand Company/Getty Images, s. 98/99 Zhenghua Zhuhai, China/Getty Images, s. 100/101 Astrakan Images/Getty Images, s. 102/103 Runstudio/Getty Images, s. 104/105 Brightstars/Getty Images, s. 106/107 Knut G. Bjerva/NTB scanpix, s. 108/109 Denis Karpenkov/iStock.com, s. 110/111 Valentin Russanov/Getty Images, s. 112/113 Obradovic/Getty Images «The content of this publication has not been approved by the United Nations and does not reflect the views of the United Nations or its officials or Member States.»

Forfatterne har mottatt støtte fra Det faglitterære fond.

Om Naturfag for yrkesfag

Om Naturfag for yrkesfag Naturfag for yrkesfag på Aunivers.no

pl a

r

Nettstedet til Naturfag for yrkesfag har samme kapittelinndeling som læreboka og inneholder blant annet interaktive oppgaver, fullstendige forsøksbeskrivelser, filmer og ressurser for læreren.

Kompetansemål som er spesifikke for et yrkesfaglig utdanningsprogram har egne læringsløp. Et læringsløp er bygget opp av teori, utforskinger, interaktive oppgaver og filmer. Her kan hver enkelt elev få umiddelbar tilbakemelding og læreren kan følge med på progresjonen. Gå inn på Aunivers.no og bli inspirert!

Til deg som er elev

Læreboka

er in gs

ek

Resten av kompetansemålene som er spesifikke for hvert yrkesfaglige utdanningsprogram finner du på Aunivers.no.

Til slutt i boka er det et oppslag for hvert av de ti yrkesfaglige utdanningsprogrammene. Her kan du raskt få oversikt over hvilket lærestoff som er å finne på Aunivers.no.

se m

Naturfag for yrkesfag er et læremiddel som består av både denne boka og lærestoff på Aunivers.no.

Læremidlet følger gjeldende læreplan i faget Naturfag for Vg1 i yrkesfaglige utdanningsprogram.

Naturfag for yrkesfag har 10 ulike læreplaner rettet inn mot sine respektive utdanningsprogram.

Noen av kompetansemålene er likelydende på tvers av utdanningsprogrammene, og deler av dette lærestoffet er derfor samlet i en bok. Men selv om et kompetansemål har samme ordlyd, skal det flere steder tilpasses utdanningsprogrammet som for eksempel kompetansemålet om «å utforske og presentere teknologi knyttet til eget utdanningsprogram og vurdere den i et bærekraftsperspektiv».

Nettressursene til læremidlet er derfor en sentral del som gir lærere og elever mulighet til å knytte naturfaget tett opp mot det valgte yrkesfaget.

Vu

rd

Boka er bygget opp med oversiktlige kapitler med lærestoff, oppgaver, forslag på elevforsøk og fasit. De tre kapitlene dekker blant annet disse kompetansemålene: • utforske en selvvalgt problemstilling knyttet til eget utdanningsprogram, presentere funn og argumentere for valg av metoder • risikovurdere egne forsøk og håndtere avfallet fra disse på en forsvarlig måte • drøfte aktuelle helse- og livsstilspørsmål og vurdere pålitelighet i informasjon fra ulike kilder • gjøre rede for funksjonene til noen næringsstoffer og diskutere hvorfor et variert kosthold er viktig i et helse- og bærekraftsperspektiv Boka er skrevet med et bankende hjerte for et utforskende naturfag. Både i teksten og i oppgavesamlingen finner du mange forslag til aktiviteter. Disse er merket med «Utforsk!», og de bygger opp under, men er samtidig fristilt fra selve lærebokteksten. De er ment som ideer og tilbud til elever og lærere som ønsker en praktisk tilnærming til temaene.

Vi har forsøkt å sette oss inn i din hverdag – hva du kan, og hva du ikke kan, og så beskrive lærestoffet på en slik måte at du forstår (ikke bare pugger). Det som blir forklart, blir forklart grundig. Overskriftene er laget med tanke på at de kan leses for seg for å gi et overblikk over lærestoffet. Det kan være lurt å arbeide aktivt med nettressursene. Vi håper du blir fornøyd!

Takk!

Læreverket er utviklet i samarbeid med faglige og pedagogiske miljøer, og vi vil spesielt takke yrkesfaglærere ved Rud videregående skole for verdifulle innspill. Vi vil også rette en stor takk til vår redaktør Lars Nersveen som har bidratt til kvalitet i alle ledd og med stor kompetanse på digitale læremidler.

Opp gjennom årene har vi fått mange nyttige tilbakemeldinger fra elever og lærere. Ønsker du å gi kommentarer, kan du bruke adressen naturfagyf@aschehoug.no.

Vi ønsker deg lykke til med bruken av læreverket!

Harald Brandt, Odd T. Hushovd, Cathrine W. Tellefsen, Ellen F. Andersen

3

Innhold

Innhold 1 Naturvitenskap 1.1 Naturvitenskap – både viten om naturen og en arbeidsmetode 8 1.2 Usikkerhet og feilkilder – ikke til å unngå 12 1.3 Vurderinger og valg – for et sikkert og bærekraftig samfunn 17 Sammendrag 23 Oppgaver 24 Forsøk 27

pl a

r

2 Næringsstoffene

3 Helse og livsstil

er in gs

ek

se m

2.1 Næringsstoffer – energi og byggematerialer for kroppen 30 2.2 Karbohydrater – vår viktigste energikilde 32 2.3 Fett – energi og beskyttelse 40 2.4 Proteiner – verktøy og byggematerialer 44 2.5 Vitaminer – nødvendige i små mengder 48 2.6 Mineraler – grunnstoffer som vi trenger lite av 51 Sammendrag 54 Oppgaver 54 Forsøk 59

rd

3.1 Et sunt kosthold – dekker behovet for næringsstoffer 62 3.2 Energibalanse – verken mer eller mindre enn du trenger 66 3.3 Slanking og overernæring – så enkelt og likevel så vanskelig 71 3.4 Ernæring og trening – et variert kosthold og fysisk aktivitet gir bedre helse 76 3.5 Dietter og kosttilskudd – god helse eller god butikk? 81 3.6 Livsstil – både sunn og bærekraftig? 84 Sammendrag 86 Oppgaver 87 Forsøk 93

Vu

4

Innhold

Aunivers.no

pl a

er in gs

rd

1.1 1.2 1.3 1.4 1.5 1.6 2.1 2.2 2.3 2.4 2.5 2.6 3.1 3.2

Din egen utforskning Planpendel Reaksjonstid Kalibrere micro:bit temperaturmåler Bærekraftig utvikling i Norge og India Avfall og gjenvinning på skolen Etiske varer – et naturlig alternativ?

Molekylmodeller av næringsstoffene Karbohydrattest – vi påviser og skiller mellom noen forskjellige karbohydrater Påvisning av stivelse i matvarer Påvisning av protein (biurettest) Fettinnhold i potetgull Vanninnhold i en matvare Energi i peanøtter Måling av blodsukker

Vu

FORSØK

ek

se m

Fasit 114 Stikkord 119

r

Bygg- og anleggsteknikk 94 Design og tradisjonshåndverk 96 Elektrofag 98 Frisør, blomster- og interiørdesign 100 Helse- og oppvekstfag 102 IKT og medieproduksjon 104 Naturbruk 106 Restaurant- og matfag 108 Salg, service og reiseliv 110 Teknikk og industriell produksjon 112

Du finner fullstendige forsøksbeskrivelser på Aunivers.no

5

1

Naturvitenskap

Vu

rd

er in gs

ek

se m

pl a

r

– undring satt i system

r pl a se m ek er in gs rd Vu

Hva er sannhet?

Mange liker å påberope seg «sannheten». Skriv ned noe du mener er sant.

Hva er sannhet? Diskuter i klassen.

1 Det som mor eller far sier 2 Det som står i læreboka, Bibelen, Koranen, VG …

3 Det som er best for alle – som ikke skader noen 4 Det som kan bevises 5 Det som ikke er usant

1 Naturvitenskap

Naturvitenskap – både viten om naturen og en arbeidsmetode 8 Usikkerhet og feilkilder – ikke til å unngå 12 Vurderinger og valg – for et sikkert og bærekraftig samfunn 17

– både viten om naturen og en arbeidsmetode

pl a

r

Diskuter med faglige argumenter ett eller flere av disse temaene: 1 Er økologiske matvarer sunnere enn annen mat?

2 Bør vi oppfordre til mer økologisk landbruk i Norge? g I verden?

3 Alle bananer inneholder radioaktive ktive atomkjerner.

Er det likevel el trygt å spise bananer?

er in gs

ek

se m

UTFORSK!

1.1

Naturvitenskap

rd

1.1 1.2 1.3

Vi har aldri hatt tilgang på mer informasjon; det meste er et tastetrykk unna.

Dette gjør dessverre ikke hverdagen enklere. Vi trenger kompetanse både i å sortere og i å vurdere informasjonen. Hvis du vil vite om mørk sjokolade er sunt eller usunt, kan du lett finne argumenter for det som passer deg best. Betyr det at sannhet ikke finnes – at det alltid er nyanser og vurderinger som må ligge til grunn? Er det noe som er mer sant enn noe annet?

I naturvitenskapen utvikler vi teorier og lover om sammenhengene i naturen.

Ordet teori i naturvitenskap betyr noe annet enn i dagligspråket. Uttrykk som «Jeg har en teori om at mor er mer opptatt av karakterene mine enn jeg er selv» eller «Politiet har en teori om hvem som drepte katten til naboen» er mer å regne som antakelser. Når vi derimot snakker om relativitetsteorien eller evolusjonsteorien, handler det om dyp kunnskap om naturen som har vokst fram gjennom mange år med forskning, der både gode og dårlige hypoteser er blitt testet gjennom utallige eksperimenter, observasjoner og beregninger.

Naturvitenskapen er kunnskap, men også en måte å arbeide på – en metode.

Naturvitenskapelig metode er ikke perfekt, men etterprøvbar og grundig.

Vitenskapelig metode er en metode som skal hjelpe oss til ikke å lure oss selv.

Vu

8

ek

Naturvitenskap Naturvitenskap handler om å stille spørsmål og svare på spørsmål om den fysiske virkeligheten. Alle naturvitenskapelige hypoteser skal være formulert slik at det er mulig å forsøke å motbevise dem. De skal være falsifiserbare.

er in gs

NB!

se m

pl a

r

1.1 Naturvitenskap

Vu

rd

Hypoteser og teorier En hypotese er en antakelse om en sammenheng. En hypotese som er bekreftet tilstrekkelig mange ganger, får status som en teori.

Utforskende arbeidsmetode – fra undring til problemstilling og eksperiment Små barn spør om mye rart. De undrer seg over alt fra «hvorfor må jeg legge meg når jeg ikke er trøtt?» til «hvor slutter universet?». Hva undrer du deg over? På skolen lærer vi å svare på mange spørsmål, men å kunne stille gode spørsmål er en vel så viktig kompetanse. I naturfag skal du både stille spørsmål og lære en metode for å finne svar på dem.

Med utgangspunkt i en naturfaglig problemstilling kan du planlegge og gjennomføre en utforskning. Da må du arbeide mest mulig systematisk. Du må tenke igjennom hva som kan påvirke forsøket, og – hvis mulig – variere bare én ting om gangen.

9

1 Naturvitenskap

Hva skal til for at frø skal spire?

Alle har sikkert lagt merke til at frø som får vann, begynner å spire – om ikke frøet er ødelagt. Vi kan sette opp en hypotese for hva som er grunnen til at frø spirer, og deretter teste hypotesen.

Hypotese: «For at karsefrø skal spire, trenger de vann.»

Vi kan ikke være sikre på at det ikke er andre variabler, for eksempel lys, som også er nødvendige for at frøet skal spire. Vi kan lage et eksperiment for å teste hypotesen vår. Vi legger frø i to skåler uten vann og i to skåler med vann.

Deretter setter vi to skåler på et mørkt sted, én skål med vann og én uten vann.

De to andre skålene setter vi på et lyst sted.

Etter noen dager undersøker vi skålene. Vi ser at frøene som har ligget i vann, har spirt, uavhengig av om de sto i lys eller i mørke. De tørre frøene har ikke spirt noen av stedene. Resultatene styrker hypotesen vår, men den må testes flere ganger. Er det noe annet enn vann som spiller en rolle? Hvis vi gjør mange ulike eksperimenter, og alle styrker hypotesen, kan vi etter hvert kalle den en teori.

Utforskende arbeidsmetode I naturvitenskapelig utforsking må vi finne ut hva vi lurer på – vi må formulere en problemstilling som leder til en eller flere hypoteser. Deretter må vi planlegge et forsøk som kan etterprøve hypotesen.

I forsøket må vi identifisere variablene.

Det dreier seg om å finne ut hva som vil påvirke forsøket. Når vi eksperimenterer, er det enklest hvis vi endrer på bare én variabel om gangen, men det finnes også metoder forskere bruker for å analysere veldig komplekse systemer.

rd

er in gs

ek

NB!

se m

pl a

r

EKSEMPEL 1

Vu

10

Det er stor forskjell på hvor kompliserte problemstillinger kan være. I karsefrøeksemplet var det ganske greit å variere én ting om gangen. Her handlet det om helt konkrete forsøk. Det er annerledes hvis man for eksempel skal se på sammenhengen mellom soling og hudkreft. Da må man gjøre

1.1 Naturvitenskap

utvalgsundersøkelser og gjennomføre en statistisk analyse. Forskerne kan for eksempel velge ut en gruppe mennesker som har samme hudtype, som ikke røyker og som ikke bor i områder med mye radon i berggrunnen, men dele gruppa i én gruppe som bor i nord og én gruppe som bor i sør i landet.

Så kartlegger de solingsvanene til disse menneskene og ser om det er noen sammenheng mellom beregnet stråledose og forekomst av hudkreft. For å kunne slå fast om det virkelig er en sammenheng og ikke bare en tilfeldig variasjon, bruker forskerne statistikk.

Når forskere publiserer funnene sine, er det viktig at andre får mulighet til å etterprøve det som er gjort. Derfor må alt beskrives nøye, og forsøkene må være reproduserbare.

Synsing duger ikke i naturvitenskap

Vu

rd

er in gs

ek

se m

pl a

r

Hvis du skulle beskrive deg selv, hva ville du si? Du kan si: «Jeg er 1,72 cm høy.

Jeg er en jente. Jeg er glad i mennesker. Jeg er trøtt om morgenen. Jeg har fire søsken. Mamma elsker meg. Jeg har 23 par kromosomer i hver celle i kroppen (bortsett fra i kjønnscellene). Jeg trenger karbohydrater, proteiner og fett for å leve.» Noen av disse setningene er mer naturvitenskapelige enn andre, siden de er etterprøvbare. Det betyr ikke at det som sies er sant, men at det kan sjekkes.

Men la oss gå videre med historien om deg. Hvor kommer du fra? Norge?

Mor og far? Apene? Jordkloden? Gud? Evolusjonsteorien forteller oss om hvordan menneskene er blitt til. Men hvis vi går enda lenger tilbake i tid, så kan vi spørre hvordan universet ble til.

Og hvordan kan vi vite om teorier om slike ting er sanne?

Hvilke argumenter gjelder når det handler om noe som skjedde for 13,8 milliarder år siden?

I naturvitenskap duger ikke «synsing». Eksperimenter kan bekrefte eller avkrefte sammenhenger som vi antar er riktige. Observasjoner kan styrke teoriene våre. Vi må argumentere for standpunktene våre på en etterprøvbar og ryddig måte.

Vil du prøve?

11

1 Naturvitenskap

– ikke til å unngå Mål klasserommet 1 Gjør nødvendige målinger for å finne volumet av klasserommet ditt.

Tenk over hvor mange siffer du bør ha med i svaret.

2 Sammenlikn med de svarene andre i klassen har kommet fram til.

3 Bruk de ulike svarene til å oppgi volumet av klasserommet. Hvis dere har fått forskjellige svar – hvordan skal dere oppgi en verdi for volumet? Diskuter.

Går det an å finne et helt nøyaktig mål på volumet av klasserommet?

se m

pl a

r

UTFORSK!

1.2

Usikkerhet og feilkilder

Pulsmåling Hvis du har en aktivitetsmåler rundt håndleddet, er det kanskje for å utforske ditt eget aktivitetsnivå? En av funksjonene i en slik aktivitetsmåler er å måle puls. Du kan sjekke pulsen din på flere måter.

Hvis du bruker aktivitetsmåler, er det begrensninger i de tekniske mulighetene: Registrerer måleren alle slagene?

Når du holder fingrene på håndleddet, er det begrensninger i sanseapparatet: Er det dunk fra fingrene eller håndleddet du kjenner? Klarer du å telle alle slagene? Hvis en venn måler pulsen din – får dere samme resultat?

Når vi observerer, blir resultatene påvirket av begrensninger både i sanseapparatet vårt og i teknisk utstyr.

rd

EKSEMPEL 2

er in gs

ek

Når du skal gjennomføre egne utforskninger, trenger du instrumenter. Ingen instrumenter kan måle helt nøyaktig. Dessuten er det ikke sikkert at det vi skal måle, har én bestemt verdi. Hvis du for eksempel skal måle bredden av et bord, vil den variere avhengig av hvor på bordet du måler. Bredden vil også variere med temperatur og luftfuktighet.

Vu

12

Når vi skal bestemme en verdi, er det vanlig å bruke flere målinger for å kunne si noe om usikkerheten i målingene. Hvis du skal måle bredden av et bord, kan du måle på tre forskjellige steder og gi en gjennomsnittsverdi av de tre målingene. Du kan også oppgi svaret med usikkerhet. Usikkerheten vil si noe om hvor stor variasjonen eller spredningen i de tre målingene var.

1.2 Usikkerhet og feilkilder

EKSEMPEL 3

Feber Arman er ikke i form og vil sjekke feberen med et øretermometer.

Han måler fem ganger. Her er resultatet av målingene: 38,4 °C

38,5 °C

38,9 °C

38,5 °C

38,6 °C

Har Arman feber? Hvor høy kroppstemperatur vil du si at han har?

Løsning: Gjennomsnittet av de fem verdiene er T=

38,4 + 38,5+ 38,9 + 38,5+ 38,6 = 38,58 5

Tmaks Tmin 38,9 38,4 = = 0,25 0,3 2 2

se m

T =

pl a

r

Men det er en usikkerhet i målingene. Den kan vi oppgi som halvparten av variasjonsbredden:

Vu

rd

er in gs

ek

Vi runder av til 0,3 fordi usikkerhet alltid skal angis med ett gjeldende siffer. Når vi oppgir gjennomsnittstemperaturen, må vi passe på at vi ikke tar med flere gjeldende siffer enn at usikkerheten ligger i det siste sifferet. Det blir derfor riktig å si at temperaturen til Arman er 38,6 °C ± 0,3 °C (ikke 38,58 °C ± 0,3 °C). Det betyr at han har en feber som ligger mellom 38,3 °C og 38,9 °C, men vi kan altså ikke si nøyaktig hvor høy den er.

Når det er få målinger, bruker vi variasjonsbredde for å se på spredningen i dataene og regne ut en usikkerhet.

Temperaturmålinger i øret gir ofte stor usikkerhet.

For å få en mer nøyaktig verdi for feberen kan vi måle i endetarmen. Hvorfor velger mange likevel å måle i øret, tror du?

Usikkerhet i målinger kommer altså av at vi ikke klarer å måle helt nøyaktig.

Alle måleapparater har usikkerhet som kommer av begrensninger i selve måleapparatet. Usikkerhet i målinger kan også komme av at det vi måler ikke har en nøyaktig verdi.

Dersom måleinstrumentet ditt er feil, for eksempel at termometeret hele tiden viser én grad for høyt eller lavt, har du derimot en feilkilde. En vekt som ikke er kalibrert, kan være en feilkilde ved at den konsekvent viser noen gram for lite eller for mye. En feilkilde kan også være at du bruker måleutstyret feil, for eksempel hvis du måler avstand med linjalen og starter på 1 cm istedenfor 0 cm, eller hvis du glemmer å nullstille kjøkkenvekta. Feilkilder er altså feil på måleutstyr eller at du bruker måleutstyret feil.

13

1 Naturvitenskap

Usikkerhet og feilkilder Alle målinger er usikre. Usikkerhet i målinger kommer av at vi ikke klarer å måle helt nøyaktig, eller det kan være at det vi måler ikke har en nøyaktig verdi.

Vi kan bestemme usikkerheten på flere måter. Ved få målinger bruker vi halvparten av variasjonsbredden.

Vanlige feilkilder er feil i måleapparatet og feilaktige avlesninger.

rd

er in gs

ek

se m

pl a

r

NB!

Vu

14

Å Enten du fyller bensin eller kjøper smågodt, ønsker du at målingen gjøres mest mulig nøyaktig, så du ikke betaler for mer enn det du faktisk får.

1.2 Usikkerhet og feilkilder

SI-prefikser og enheter I noen land måler de temperatur i fahrenheit. I Norge bruker vi celsius. En engelsk mil er ikke det samme som en norsk mil. Forskersamfunnet har løst problemet med ulike enheter ved å lage et system for standardiserte enheter.

Det internasjonale enhetssystemet, SI-systemet, har sju grunnenheter. Alle andre fysiske enheter er avledet fra grunnenhetene i SI-systemet. For eksempel blir fart målt i meter per sekund, m/s, der meter og sekund er grunnenhetene.

Grunnenheter i SI-systemet

Noen avledede SI-enheter

Noen vanlige SI-prefikser

Størrelse

Enhet

Størrelse

Enhet

Verdi

Lengde

meter (m)

Spenning

volt (V)

Masse

kilogram (kg)

Resistans

ohm (Ω)

Tid

sekund (s)

Kraft

newton (N)

Elektrisk strøm ampere (A)

Energi

joule (J)

Temperatur

kelvin (K)

Effekt

watt (W)

Stoffmengde

mol (mol)

Frekvens

hertz (Hz)

Lysstyrke

candela (Cd)

Aktivitet

tera

T

9

giga

G

6

10 10 10

M

kilo

k

2

hekto

h

1

deka

da

−1

desi

d

−2

centi

c

−3

milli

m

−6

mikro

μ

−9

nano

n

r

mega

3

pl a

se m

becquerel (Bq)

ek

Symbol

10 10 10 10 10 10 10 10

Vu

rd

er in gs

Navn

12

SI-systemet har også en egen måte å skrive tierpotenser på i forbindelse med enhetene. Hvis du for eksempel skal skrive 1000 m, er det enklere å skrive 1 km, men hvis du skal skrive det like nøyaktig, må du ha like mange gjeldende siffer. Da må du i så fall skrive 1,000 km. Hvis du skal skrive 0,001 m, skriver du vel heller 1 mm. Her er det like mange gjeldende siffer i begge tallene, for nuller foran teller ikke som gjeldende siffer. k-en og m-en foran enheten meter kalles SI-prefikser. De er bokstaver som tilsvarer tierpotenser: k (kilo) betyr 103 (tusen), og m (milli) betyr 10–3 (tusendel).

15

1 Naturvitenskap

EKSEMPEL 4

Poenget med antallet gjeldende siffer Du skal lage en maskindel i metall ved å dreie et stykke stål. Diameteren til det ferdige stålstykket (akselen) skal være 80,00 mm. Hvilket måleinstrument velger du for å kontrollere resultatet? En meterstokk måler i cm og kan måle med en nøyaktighet på ± 0,1 cm (± 1 mm). Hvis du bruker meterstokken, får du kanskje 8,0 cm (eller 80 mm). Men du vet ikke om det er 8,04 cm eller 7,95 cm. Du må måle mer nøyaktig, for du trenger flere siffer. Da bruker du en skyvelære. Den måler i mm med en nøyaktighet på ± 0,1 mm, og du kan måle den til nøyaktig 80,0 mm. Med et mikrometer kan du måle med enda større nøyaktighet (± 0,01 mm) og få et ekstra siffer (for eksempel 80,00 mm).

rd

er in gs

ek

se m

pl a

r

EKSEMPEL 5

0,5 eller 0,50?

En halvliter med flaskevann inneholder 0,5 L vann. Størrelsen 0,5 L betyr egentlig alt mellom 0,45 L og 0,54 L. I måltallet 0,5 er det bare ett gjeldende siffer. Hvis vi skal runde av 0,45 eller 0,54, får vi 0,5. Hvis du kjøper en halvliter vann og det er 0,45 L i flaska, vil du nok føle deg snytt. Derfor er det kanskje bedre å si at flaska inneholder 0,50 L vann. Da er det to gjeldende siffer, og flaska inneholder minimum 0,495 L og maksimum 0,504 L vann. Det er greit nok.

Vu

16

1.3 Vurderinger og valg

– for et sikkert og bærekraftig samfunn Risikovurdering og føre-var-prinsippet Når du tar på deg sykkelhjelm, er du føre var. Du planlegger ikke å falle av sykkelen, men bruker hjelmen i tilfelle det kommer til å skje noe. Og hvis ulykken først er ute, vil det ha store konsekvenser for deg. Når du plukker opp plastsøppel på en strand, har det ikke konsekvenser for deg, men for jordkloden vår.

1 Del klassen i grupper på fire og fire.

2 Hver gruppe skriver ned eksempler på føre-var-prinsippet fra dagliglivet.

3 Hver gruppe skriver ned eksempler på føre-var-prinsippet i forbindelse med bærekraftig utvikling.

4 Sammenlikn gruppenes forslag. Er det noen eksempler dere mener er unødvendig bruk av føre-var-prinsippet? Hvorfor mener dere i så fall at det er unødvendig?

er in gs

ek

se m

pl a

r

UTFORSK!

1.3

Vurderinger og valg

Risikovurdering – sikkerhet for deg og miljøet

Vu

rd

Forhåpentligvis bruker du hjelm når du sykler, men det er ganske lite sannsynlig at du bruker sykkelhjelm på en løpetur i skogen. Mange valg tar vi nærmest automatisk. Du tenker ikke nøye igjennom hver morgen om du skal bruke hjelm eller ikke. Men dersom du bruker hjelm, har du nok en gang i tiden vurdert at det er lurt. Risikovurdering handler om å stille tre spørsmål: 1 Hva kan gå galt?

2 Hvor ofte kan det skje?

3 Hva er konsekvensen hvis det skjer?

Basert på de tre spørsmålene gjør du en vurdering og finner ut hvordan du kan redusere risikoen. Til slutt gjennomfører du tiltak.

I tilfellet med sykkelhjelmen er det mulig å falle både når du sykler og når du løper i skogen, men konsekvensen er større ved sykling, for da har du større fart. Hvis du sykler veldig sjelden, kan det hende du dropper sykkelhjelmen (men det er ikke lurt!), men om du arbeider som sykkelbud i en stor by og sykler hele dagen, vil du nok bruke hjelm.

Hva med bruk av bilbelte? De fleste av oss kjører bil hele livet uten å havne i alvorlige kollisjoner. Likevel bruker vi bilbelte, selv om vi bare skal en liten tur til butikken. Vi sikrer oss mot det som kan skje. Vi er føre var.

17

1 Naturvitenskap

EKSEMPEL 6

rd

er in gs

ek

se m

pl a

r

Risikovurdering – verneutstyr, tilrettelegging og miljøkloke valg Enten du er frisør, billakkerer eller tømrer, gjør du stadig risikovurderinger i jobben din. En frisør kan for eksempel bruke hansker og sørge for punktavsug for å skjerme hender og luftveier mot skadelige stoffer fra hårprodukter. En billakkerer må tilsvarende sørge for god ventilasjon i lakkeringskabinen og bruke friskluftsmaske. Risikovurderingen handler ikke bare om deg, men også om jorda vår. En som bygger ny terrasse, kan velge mellom sibirsk lerk, merbau, trykkimpregnert gran eller kjerneved av furu. Og den gamle terrassen skal gjenvinnes på en forsvarlig måte for å hindre utslipp av miljøgifter i naturen.

Risikovurdering og miljøvalg er en del av hverdagen for oss alle.

Vu

18

NB!

Risikovurdering Still disse tre spørsmålene: 1 Hva kan gå galt?

2 Hvor ofte kan det skje?

3 Hva er konsekvensen hvis det skjer?

Etter denne risikovurderingen undersøker du hvordan du kan redusere risikoen, og gjennomfører tiltak.

1.3 Vurderinger og valg

Risikovurdering handler om å ta gode og informerte valg. Valgene du tar, er av betydning for flere enn deg. Vi deler den samme jordkloden med sine endelige ressurser, biologiske mangfold og sårbare klima.

Når vi skal diskutere miljøutfordringer, er det nyttig å skille mellom lokale, regionale og globale utfordringer. Her ser du noen eksempler på de tre: Regionale miljøutfordringer

Globale miljøutfordringer

Utslipp av miljøgifter i en innsjø Eksos fra biler Støy omkring en flyplass

Sur nedbør Kjerneenergiulykke Forurensning av elver som renner gjennom flere land

Utslipp av drivhusgasser Opphopning av miljøgifter, for eksempel tungmetaller, i næringskjeden

Vu

rd

er in gs

ek

se m

pl a

r

Lokale miljøutfordringer

Alle deler av livsløpet til et produkt belaster miljøet Alt vi forbruker, kommer fra et sted. Det har vært igjennom en produksjon der råvarer er blitt tatt ut – det kan være tre, olje, metaller, mineraler eller andre naturressurser. Deretter er det brukt energi og stoffer for å lage selve produktet.

Produktet er så pakket inn og transportert rundt om i verden fram til oss forbrukere. Måten vi som forbrukere bruker produktet på, og hvordan produktet til slutt ender som avfall, belaster også miljøet lokalt, regionalt eller globalt. For å få mer kunnskap om hvordan et produkt påvirker miljøet, kan vi foreta en livsløpsanalyse.

19

1 Naturvitenskap

Livsløpsanalyse Livsløpsanalyser av produkter ser på den totale miljøpåvirkningen – fra utvinning av råmaterialer, via produksjon, distribusjon og bruk, og helt fram til hvordan avfallet blir håndtert, og hvor skadelig det er for miljøet.

er in gs

ek

se m

pl a

r

NB!

rd

Det kan være krevende for deg som enkeltperson å vurdere den totale miljøpåvirkningen av forbruket ditt. Til hjelp er det utviklet miljømerking av varer, for eksempel svanemerket. Denne merkingen er basert på livsløpsanalyser og skal gjøre det lettere for deg å ta velinformerte valg.

Vu

20

EKSEMPEL 7 Produsent

Modell

A +++

A +++ A++ A+ A B C D

106 kg

10499 2010/1061

9,0

47dB ABCDEFG

75dB

Fra vugge til grav – livsløpsanalyse av en vaskemaskin Når familien skal kjøpe ny vaskemaskin, er det mye å ta hensyn til. Pris, kvalitet og om den er stillegående, er kanskje opplagte faktorer. Men hva med energibruk og vannbruk når du vasker? Hva med bruk av råvarer og energi i produksjonen? Eller om maskinen er laget i Tyskland eller i Kina og det dermed er store forskjeller i energibruk ved å frakte den til Norge?

Og kan delene gjenbrukes når vaskemaskinen ikke lenger skal brukes hjemme hos deg? Det er komplisert å beregne den totale miljøpåvirkningen vaskemaskinen er ansvarlig for, men det blir gjort. Og de produktene som har den minste miljøpåvirkningen «fra vugge til grav», kan oppnå miljømerking. Ï Miljømerking

1.3 Vurderinger og valg

Vårt stadig økende forbruk fører til et større press på jordas råvarer, mer energibruk når produktene lages, mer utslipp av drivhusgasser, og til slutt mer avfall når vi kaster produktene eller emballasjen. Nye teknologiske løsninger kan bidra til en mer bærekraftig verden, men vi må samtidig se på hvordan vi velger å leve, og reflektere over hvilke behov som ligger til grunn for de valgene vi tar.

Kompetanse i naturfag er en forutsetning for å gjøre gode risikovurderinger som fører til kloke forbruksvalg.

Bærekraftig utvikling – med tanke på framtiden

Bærekraftig utvikling Bærekraftig utvikling er en utvikling som tilfredsstiller behovene til oss som lever i dag, uten at det går på bekostning av våre etterkommeres muligheter til å få tilfredsstilt sine behov.

ek

se m

NB!

pl a

r

Bærekraftig utvikling handler om at vi må ta vare på naturen, at vi bør ha en rettferdig verdensøkonomi, og at alle mennesker har rett til en trygg framtid.

Det dreier seg om å bekjempe fattigdom og sørge for rettferdig handel, samtidig som vi tar vare på jorda vår.

er in gs

Vu

rd

Ë Skoleelever streiker for klimaet

Alt levende påvirker sine omgivelser. Det gjør vi mennesker også, og langt mer enn andre organismer. Hva gjør vi når vi ikke er sikre på hvor grensene går for en bærekraftig utvikling? Hva når vi ikke kan dokumentere at det vi gjør, virkelig er skadelig for naturen, men vet at det kan være skadelig? Ta bilkjøring som et eksempel. Hvor skadelig er det egentlig at vi slipper ut drivhusgasser? Jordas klima er veldig komplisert. Vi kan ikke si sikkert hva som kommer til å skje.

21

1 Naturvitenskap

Det er ofte slik at det kan være vanskelig å avgjøre hvor grensene går.

Derfor gjelder en viktig regel for alt miljøvernarbeid, og den blir kalt føre-varprinsippet. Kort sagt handler det om at tvilen skal komme naturen til gode.

Vi må legge stor vekt på de mulige skadevirkningene.

NB!

Føre-var-prinsippet Føre-var-prinsippet betyr at tvilen skal komme naturen til gode.

Mulige skadevirkninger skal tillegges betydelig vekt, selv om konsekvensene ikke kan dokumenteres vitenskapelig.

er in gs

NB!

ek

se m

pl a

r

Alle er ikke enige om hvordan føre-var-prinsippet skal brukes. Ta for eksempel utslipp av drivhusgasser. Det er dyrt å gjennomføre tiltak for å rense utslipp, og for mange er det upraktisk å redusere bilbruken. Skal vi tenke langsiktig når vi får større utgifter, en mer upraktisk hverdag og ikke engang vet hva som kommer til å skje?

Føre-var-prinsippet skaper ofte interessekonflikter. Det kan være fristende å ønske en kortsiktig gevinst framfor å tenke på framtiden. Og siden forskerne ikke vet sikkert hva som kommer til å skje, er det lett å argumentere mot at det er nødvendig å sette i verk tiltak.

Bærekraftig utvikling handler om tre ting: 1 Naturmiljø 2 Økonomi 3 Sosiale forhold

rd

FN har vedtatt 17 mål som alle er knyttet til de tre hovedtemaene 1) naturmiljø, 2) økonomi og 3) sosiale forhold. Dette blir kalt FNs bærekraftsmål. De er utformet av land fra hele verden og skal fungere som en felles global retning for vårt samspill på jorda.

Vu

22

Å FNs bærekraftsmål

Sammendrag

SAMMENDRAG Risikovurdering Still disse tre spørsmålene: 1 Hva kan gå galt?

2 Hvor ofte kan det skje?

3 Hva er konsekvensen hvis det skjer?

Etter denne risikovurderingen undersøker du hvordan du kan redusere risikoen, og gjennomfører tiltak.

Naturvitenskap Naturvitenskap handler om å stille spørsmål og svare på spørsmål om den fysiske virkeligheten.

Alle naturvitenskapelige hypoteser skal være formulert slik at det er mulig å forsøke å motbevise dem. De skal være falsifiserbare.

Hypoteser og teorier En hypotese er en antakelse om en sammenheng. En hypotese som er bekreftet tilstrekkelig mange ganger, får status som en teori.

r

pl a

se m

Livsløpsanalyse Livsløpsanalyser av produkter ser på den totale miljøpåvirkningen – fra utvinning av råmaterialer, via produksjon, distribusjon og bruk, og helt fram til hvordan avfallet blir håndtert, og hvor skadelig det er for miljøet.

rd

er in gs

ek

Utforskende arbeidsmetode I naturvitenskapelig utforskning må vi finne ut hva vi lurer på – vi må formulere en problemstilling som leder til én eller flere hypoteser. Deretter må vi planlegge et forsøk som kan etterprøve hypotesen. I forsøket må vi identifisere variablene. Det dreier seg om å finne ut hva som vil påvirke forsøket. Når vi eksperimenterer, er det enklest hvis vi endrer på bare én variabel om gangen, men det finnes også metoder forskere bruker for å analysere veldig komplekse systemer.

Lokal, regional og global forurensning Vi skiller mellom lokal, regional og global forurensning. Når vi tar miljøvalg, må vi tenke på alle de tre nivåene.

Vu

Usikkerhet og feilkilder Alle målinger er usikre. Usikkerhet i målinger kommer av at vi ikke klarer å måle helt nøyaktig, eller det kan være at det vi måler, ikke har en nøyaktig verdi.

Vi kan bestemme usikkerheten på flere måter.

Ved få målinger bruker vi halvparten av variasjonsbredden.

Vanlige feilkilder er feil på måleapparatet og feilaktige avlesninger.

Bærekraftig utvikling Bærekraftig utvikling er en utvikling som tilfredsstiller behovene til oss som lever i dag, uten at det går på bekostning av våre etterkommeres muligheter til å få tilfredsstilt sine behov.

Føre-var-prinsippet Føre-var-prinsippet betyr at tvilen skal komme naturen til gode. Mulige skadevirkninger skal tillegges betydelig vekt, selv om konsekvensene ikke kan dokumenteres vitenskapelig.

Bærekraftig utvikling handler om tre ting: 1 Naturmiljø 2 Økonomi 3 Sosiale forhold

23

1 Naturvitenskap

OPPGAVER 1.103 Diskuter hvordan man kan gå fram for å undersøke om det er helseskadelig å bruke snus.

1.1 Naturvitenskap 1.100 Hva er en hypotese? Er det å sette opp en hypotese det samme som å gjette?

Er det mulig å forsøke å motbevise disse påstandene: A I alle klasser er det minst én elev som har bursdag den 13.

B Det betyr ulykke å ha bursdag den 13.

1.104 Hvilke variabler påvirker om bolledeigen hever seg? Planlegg en utforskning og formuler problemstillinger som kan gi svar på hvordan hver av de ulike variablene virker inn på hevingen.

se m

pl a

r

1.105 Jern ruster i fuktig luft, og det ruster raskere i saltvann enn i ferskvann. Planlegg en utforskning som gir svar på hvordan hver av de ulike variablene (luft, ferskvann og saltvann) virker inn på rusting.

ek

1.101 Kunnskaper i naturfag gir oss et redskap til å forstå verden omkring oss. Klarer du å lage hypoteser som forklarer noen av disse «fenomenene»: a Salting av veier gjør at is og snø smelter. b En brusflaske med skrukork som blir lagt i fryseren, vil sprekke. c Svarte klær kjennes varmere på kroppen enn hvite klær når du er ute i sola.

Hvordan vil du gå fram for å teste de hypotesene du har satt opp?

1.2 Usikkerhet og feilkilder

er in gs

rd

1.102 Hvilke av hypotesene under er naturvitenskapelige, og hvilke er det ikke?

Begrunn svarene dine.

A For å bli god til å spille fotball må man begynne å trene fotball før man er 6–7 år gammel.

B Livet vårt er styrt av hvordan stjernene og planetene stod plassert på himmelen da du ble født.

C Det finnes en Gud. D En strikk vil trekke seg sammen når den varmes opp.

E Antibiotika virker mot streptokokkinfeksjoner.

F Atomer er bygd opp av protoner, nøytroner og elektroner.

Vu

24

1.200 Petter kjører i 80 km/t på våt asfalt og måler bremselengden. Han får disse resultatene: 40 m 36 m 48 m 37 m Hva er gjennomsnittet av disse målingene?

Hva er usikkerheten?

1.201 På en idrettsdag skal tre elever samarbeide om å ta tiden på 100 m sprint. Mari tar tiden med digitalklokka si og får vinnertiden til 15,409 sekunder. Mads tar tiden med en stoppeklokke med visere og får vinnertiden til 15,3 sekunder.

Nanna tar tiden med mobiltelefonen og får tiden 15,28 sekunder. Hva bør de oppgi vinnertiden til?

A Maris klokke måler mest nøyaktig, så de bør oppgi tiden 15,409 s.

B Vinnertiden er gjennomsnittet av de tre: 15,32 966 667 s.

C Gjennomsnittet av de tre, og med tre desimaler: 15,329 s.

D Gjennomsnittet av de tre, og med én desimal: 15,3 s.

Oppgaver

1.205 Se på de tre termometrene. De måler alle temperaturen i det samme glasset med vann med temperaturen 39,6 °C. a Hvilket termometer er mest nøyaktig? b Ola leser av termometer A til 39,0 °C. Er det en usikkerhet eller en feilkilde i denne avlesningen?

pl a

r

1.202 De fleste av oss tror at vi er objektive når vi beskriver og observerer det vi ser, hører, smaker og føler. Det er sjelden helt riktig. Studer figurene. På hvilken måte blir du «lurt» av de ulike tegningene? I hvilken grad mener du at våre observasjoner kan brukes som «bevis»?

se m

1.3 Vurderinger og valg

ek

1.300 Hvilke tre spørsmål starter man gjerne med i en risikovurdering?

Hvilke risikovurderinger må du gjøre i ditt framtidige yrke? Gi noen eksempler.

rd

er in gs

1.203 a Hva er SI-systemet? b Hvilke grunnenheter er det i SI-systemet? c Gi eksempler på enheter som er avledet fra grunnenhetene i SI-systemet. d Hva er fordelene med at alle land bruker de samme enhetene?

Vu

1.204 (utforsk) Bruk halvlitersflasker og fyll dem med vann uten å måle opp på forhånd. Hell deretter vannet over i litermål med desiliter og/eller milliliterskala for å bestemme et mest mulig nøyaktig volummål.

Noter alle verdiene og bestem en gjennomsnittsverdi for målingene. Tenk nøye igjennom hvor mange siffer du bør ha med i svaret. Bestem også en verdi for usikkerheten i målingene.

1.301 Har du foretatt noen risikovurderinger denne uka? Hva la du mest vekt på i vurderingene dine?

1.302 (utforsk) Avfallshåndtering bør være en del av risikovurderingen. Hvor blir det av avfallet fra verkstedet ditt på skolen? Hvor gjør dere for eksempel av spillolje, sprøytespisser og frityrolje?

Hvilke avfallsprodukter i yrkesfaget ditt blir karakterisert som farlig avfall?

1.303 (utforsk) Gå en runde på skolen din og finn eksempler på risikovurderinger eller føre-var-prinsippet.

Ta bilder og lag en bildekollasj.

25

1 Naturvitenskap

1.310 a Hva er føre-var-prinsippet? b Du bruker ofte føre-var-prinsippet på deg selv. Gi noen eksempler. c Gi eksempler på miljøvalg som er begrunnet i føre-var-prinsippet. d Hvilke argumenter kan du tenke deg blir brukt mot et føre-var-prinsipp?

pl a

1.305 Støy er en form for lokal forurensning. På en arbeidsplass er det gjerne egne regler for når man er pålagt å bruke hørselvern. Undersøk om det er noen slike støyregler på skolen din. Selv om støynivået på en rockekonsert kan være langt høyere, er man ikke pålagt å bruke hørselvern. Hvorfor ikke? Argumenter ved å bruke det du har lært om risikovurdering.

1.309 a Hvordan kan en bærekraftig utvikling være i konflikt med at stadig større deler av menneskeheten øker sin levestandard? b Lag en oversiktstegning eller et tankekart om begrepet bærekraftig utvikling. Tegningen/ kartet skal hjelpe deg med å få forståelse for begrepet.

r

1.304 a Gi eksempler på lokale miljøutfordringer. b Gi eksempler på regionale miljøutfordringer. c Gi eksempler på globale miljøutfordringer.

se m

1.306 (utforsk) Forklar hva vi mener med livsløpsanalyse.

Gjennomfør en livsløpsanalyse av et valgt produkt.

ek

1.311 Hvordan kan føre-var-prinsippet føre til interessekonflikter?

rd

er in gs

1.307 (utforsk) Matvarer er datostemplet. Noen er merket med «Best før», mens andre er merket med «Siste forbruksdag». a Finn eksempler på matvarer som er merket med «Best før», og matvarer som er merket med «Siste forbruksdag». b Må du kaste alle matvarer som har gått ut på dato? Begrunn svaret ditt. c Melk er datomerket, men det står også at den er «Ofte god etter». Hvis melken har gått ut på dato, kan det hende den kan brukes likevel. Hvordan kan du finne ut om den er brukbar?

Vu

26

1.308 a Hva menes med bærekraftig utvikling? b Finn noen konkrete eksempler på bærekraftig utvikling. c Bærekraftig utvikling handler om tre ting.

Hvilke?

1.312 FN har 17 mål for en bærekraftig utvikling. Gå sammen i par og velg de fem målene dere mener er viktigst. Sammenlikn med et annet par og argumenter for deres egne valg.

1.313 Diskuter hvilke forbruksvalg du kan ta i hverdagen som er både økonomiske og miljøvennlige.

1.314 Transportforskere mener at det finnes to måter å få mennesker til å endre sine transportvaner på: «pisk» og «gulrot». Et eksempel på «pisk» kan være å gjøre det vanskeligere eller dyrere å eie og bruke biler med store utslipp. En «gulrot» kan være å gjøre alternativene mer fristende.

Diskuter konkrete tiltak som kan bidra til et mer bærekraftig forbruksmønster. Bruk faglige argumenter.

Forsøk

FORSØK

Du finner fullstendige forsøksbeskrivelser på Aunivers.no 1.5 Avfall og gjenvinning på skolen Avfall er sløsing med ressurser og fører til en rekke miljøproblemer, som forurenset sigevann, utslipp av drivhusgasser og spredning av tungmetaller og andre miljøgifter. Ved å satse på resirkulering og gjenvinning av materialer kan vi redusere avfallsmengden og miljøbelastningen betraktelig.

Din egen utforskning Hvordan går du fra en undring til en problemstilling som du kan utforske? På Aunivers.no kan du lære om hvordan du kan planlegge, gjennomføre og presentere en utforskning.

1.1 Planpendel Hva bestemmer svingetiden til en planpendel?

Her skal du selv identifisere variabler og forsøke å komme fram til en konklusjon.

pl a

se m

er in gs

ek

1.3 Kalibrere micro:bit temperaturmåler En micro:bit har en innebygd temperaturmåler, men målingene stemmer ikke alltid overens med temperaturen som skal måles. Lag et enkelt program som tilpasser målingene slik at de blir mer korrekte.

r

1.2 Reaksjonstid Bestem reaksjonstiden din ved hjelp av en linjal (og uten klokke). Angi svaret med usikkerhet.

1.6 Etiske varer – et naturlig alternativ?

Vi lever i en globalisert verden, og det kan være lett å tenke at utviklingen går sin gang uten at vi – som enkeltmennesker – har mulighet til å påvirke den. Men økonomi og teknologi lever ikke sine egne liv; det er menneskene som styrer utviklingen gjennom holdninger og valg. Vi merker det som oftest ikke selv, men mange av de produktene vi forbruker, er belastende både for menneskene som produserer dem og for miljøet. «Etiske» varer er produsert under rimelig gode arbeidsforhold og er derfor et godt alternativ for dem som ønsker å bruke sin forbrukermakt.

Vu

rd

1.4 Bærekraftig utvikling i Norge og India Finn konkrete eksempler på framskritt og utfordringer når det gjelder bærekraftig utvikling i Norge og i India.

27

2

Næringsstoffene

Vu

rd

er in gs

ek

se m

pl a

r

– energi og byggematerialer for kroppen

r pl a se m ek

er in gs

Sukker består av karbon, hydrogen og oksygen Kan du underbygge denne påstanden med

Vu

rd

egne observasjoner?

1 Legg litt vanlig sukker i et reagensglass.

2 Hold glasset med en treklype og varm det i flammen fra en gassbrenner.

(Husk vernebriller.)

3 Hva skjer med sukkeret etter en stund?

4 Hva ser du på innsiden av glassveggen?

Hvilket stoff tror du dette kan være?

5 Har du nå observasjoner som underbygger påstanden over?

6 Ett av grunnstoffene er den sentrale byggesteinen i sukker og alle andre organiske stoffer. Hvilket grunnstoff er det?

2 Næringsstoffene

Næringsstoffer – energi og byggematerialer for kroppen 30 Karbohydrater – vår viktigste energikilde 32 Fett – energi og beskyttelse 40 Proteiner – verktøy og byggematerialer 44 Vitaminer – nødvendige i små mengder 48 Mineraler – grunnstoffer som vi trenger lite av 51

r

– energi og byggematerialer for kroppen

Mat angår oss alle. Hva vi spiser, er viktig for hvordan vi har det i hverdagen, og de fleste vet at et riktig kosthold er en god investering i helse. Maten skal dekke kroppens behov for byggematerialer og energi, og skal bidra til matglede og trivsel.

Næringsstoffer er de stoffene i mat og drikkevarer som kroppen tar opp og har nytte av. Det er to hovedgrupper av næringsstoffer: de som gir energi, og de som ikke gir energi. Karbohydrater, fett og proteiner gir kroppen energi.

Mineraler og sporstoffer (for eksempel jern) og vitaminer gir ikke energi.

Karbohydrater, fett og proteiner gir ikke bare energi, de er også viktige byggematerialer. Vitaminene og mineralene er nødvendige hjelpestoffer for å få viktige reaksjoner i cellene til å gå som de skal.

rd

er in gs

ek

se m

2.1

Næringsstoffer pl a

2.1 2.2 2.3 2.4 2.5 2.6

Vu

30

2.1 Næringsstoffer

NB!

Næringsstoffer Et næringsstoff er et stoff som kroppen tar opp og gjør seg nytte av.

Karbohydrater, fett og proteiner gir kroppen energi og byggematerialer. Vitaminer, mineraler og sporstoffer gir ikke energi. De er viktige hjelpestoffer for reaksjoner i cellene.

Noen mineraler, for eksempel kalsium, er også byggematerialer i kroppen.

ek er in gs

Vu

rd

Á Kaffe og te er eksempler på nytelsesmidler som ikke inneholder nyttige næringsstoffer.

se m

pl a

r

Vann er også et livsnødvendig stoff, og kan derfor regnes som et næringsstoff. Ca. 60 % av kroppen vår er vann, og vannet er løsemiddel og transportmiddel for næringsstoffene. Dessuten deltar vann i mange reaksjoner i kroppen. I tillegg til næringsstoffer kan mat også inneholde tilsetningsstoffer.

Tilsetningsstoffer kan være konserveringsmidler, krydder eller andre stoffer som påvirker smak, farge og konsistens (matsminke).

Å Gode rutiner på slakteriet er en forutsetning for trygg mat. Det er Mattilsynet som har ansvaret for å følge matvarene gjennom hele produksjonskjeden fra fiskeren og bonden til ferdig mat på tallerkenen din.

Mattilsynet skal sikre at maten vår er trygg å spise.

31

2 Næringsstoffene

– vår viktigste energikilde Stivelse i matvarer Stivelse er et karbohydrat, og jodløsning farger stivelse blå eller blåsvart.

1 Legg biter av ulike matvarer i en stor skål og drypp noen dråper jod på hver bit.

2 Hvilke matvarer inneholder stivelse?

3 Kan du finne noe som er felles ved de matvarene som inneholder stivelse?

se m

pl a

r

UTFORSK!

2.2

Karbohydrater

er in gs

ek

Karbohydrater er en gruppe stoffer vi finner som sukkerstoffer i frukt og bær, og som stivelse og cellulose i for eksempel ris, korn og poteter. Karbohydratene gir energi og byggematerialer til alle celler. Verdens vanligste karbohydrat er glukose (druesukker). Glukose blir dannet i alle grønne planter i fotosyntesen.

Plantecellene lager glukose av vann og karbondioksid ved hjelp av energien i sollys. Av glukose lager så plantene andre karbohydrater.

rd

EKSEMPEL 1

Vu

32

Fotosyntesen Det grønne fargestoffet klorofyll virker som en «solcelle» og fanger opp energien i sollyset. Plantene får vann (H2O) fra jorda og karbondioksid (CO2) fra lufta og lager glukose (C6H12O6) og oksygen (O2). Av glukose lager plantene cellulose, som er en viktig del av plantenes cellevegger.

Overskudd av glukose blir lagret som stivelse i plantene.

2.2 Karbohydrater

se m

pl a

r

Å I hav og innsjøer er det planteplankton som lager glukose.

Her ser du en av de vanligste: kiselalger (Bacillariophyceae).

ek

Karbohydrater – C, H og O

Vu

rd

er in gs

Alle karbohydrater inneholder grunnstoffene karbon (C), hydrogen (H) og oksygen (O). I de fleste karbohydratene er det dobbelt så mange hydrogenatomer som oksygenatomer, akkurat som i vann, H2O. Det er slik karbohydratene har fått navnet sitt. Ordet hydrat kommer av det greske ordet for vann: hydor.

Karbohydratene deles inn i monosakkarider, disakkarider og polysakkarider etter hvor mange ringformede molekyler (sukkerenheter) de er bygd opp av.

Mono, di og poly er greske tallord som betyr én, to og mange.

NB!

Karbohydrater Karbohydratene inneholder grunnstoffene karbon, hydrogen og oksygen. Karbohydratene er viktige energikilder for kroppen.

Glukose blir dannet i fotosyntesen i plantene. Av glukose lager så plantene andre karbohydrater.

Monosakkarider – enkle, ringformede molekyler Monosakkarider (som glukose og fruktose) er enkle, ringformede molekyler med kjemisk formel C6H12O6. De er byggesteinene i disakkarider og polysakkarider. Glukose er det viktigste energigivende stoffet i cellene. For eksempel bruker hjernecellene dine hovedsakelig glukose som energikilde.

33

2 Næringsstoffene

Både glukose og fruktose er hvite, faste stoffer som løser seg i vann og smaker søtt. Fruktose har en sterkere søtsmak enn glukose. De to stoffene har samme kjemiske formel, men litt forskjellig struktur.

Å Glukose tegnet på forskjellige måter.

I boka bruker vi de forenklede formlene.

Norsk navn

Finnes i

Glukose

Druesukker

Søt frukt, bær, honning

Fruktose

Fruktsukker

er in gs

ek

se m

Navn

rd

Å Når frukten modnes, blir stivelsen spaltet til enklere sukkertyper. Eplene blir høstet når målinger viser at sukkerinnholdet er høyt nok.

pl a

r

Noen vanlige monosakkarider med formelen C6H12O6:

Vu

34

Forenklet formel

2.2 Karbohydrater

Disakkarider – to monosakkarider slår seg sammen

Sukrose Sukrose er bygd opp av et glukosemolekyl og et fruktosemolekyl. Begge har formelen C6H12O6, men fruktose er bygd som en femring og glukose som en seksring. Fordi det spaltes av et vannmolekyl når to monosakkarider binder seg sammen til et disakkarid, blir formelen for sukrose C12H22O11.

Vu

EKSEMPEL 2

rd

er in gs

ek

se m

pl a

r

Ë I morsmelk er laktose (melkesukker) den viktigste energikilden.

Disakkarider har molekyler som er dannet av to monosakkarider som er bundet sammen til ett molekyl.

Det sukkeret vi bruker mest av hjemme, er sukrose. Sukrose er et hvitt, fast stoff som løser seg lett i vann. Sukrose er bygd opp av et glukosemolekyl og et fruktosemolekyl og har formelen C12H22O11. Sukrose (også kalt rørsukker) finnes i mange planter, men først og fremst i sukkerrør og sukkerbete.

Maltose er et disakkarid dannet av to glukosemolekyler. Maltose gir den søte smaken vi har i vørterøl, som er laget av malt.

Disakkaridet laktose finner vi i melk, og det blir derfor også kalt melkesukker. Laktose er bygd opp av et glukosemolekyl og et galaktosemolekyl (et monosakkarid som likner på glukose). Laktose smaker ikke så søtt som sukrose. Når melk blir sur, er det fordi laktose blir omdannet til melkesyre ved hjelp av melkesyrebakterier. Kumelk inneholder 4,5–5 % laktose. Fordi noen ikke tåler laktose, kan vi også få kjøpt melk med redusert laktoseinnhold i butikkene.

glukose C6H12O6

+ +

fruktose C6H12O6

→ →

sukrose C12H22O11

+ vann + H2O

35

2 Næringsstoffene

Noen vanlige disakkarider med formelen C12H22O11: Navn

Norsk navn

Finnes i

Forenklet formel

Sukrose

Rørsukker

Sukkerrør og sukkerbete (spisesukker)

Maltose

Maltsukker

Spiret og tørket korn (malt)

Laktose

Melkesukker

Melk

pl a

r

Å Maltose består av to glukosemolekyler.

I laktose er det ett glukosemolekyl og ett galaktosemolekyl.

Begge monosakkaridene har samme molekylformel, men litt ulik struktur (som ikke synes i de forenklede formlene).

rd

er in gs

ek

se m

Å Hver av oss spiser nesten 30 kg sukker i året (2017). Mye av dette sukkeret kommer fra brus, godterier, sjokolade og liknende.

Vu

36

Polysakkarider – monosakkarider i lange kjeder Polysakkarider blir dannet når opptil flere tusen monosakkaridmolekyler binder seg sammen til lange kjeder. Alle de viktigste polysakkaridene i maten vi spiser, er bygd opp av glukose, som er dannet i plantenes fotosyntese.

Stivelse – plantenes energilager Stivelse er plantenes viktigste energilager. Korn og poteter inneholder mye stivelse. Stivelse er bygd opp av mange tusen glukosemolekyler og finnes både som rette kjeder og som kjeder med forgreininger. I fordøyelsessystemet blir stivelse spaltet til glukose og tatt opp i blodet.

2.2 Karbohydrater

Vu

rd

er in gs

ek

se m

pl a

r

Å Polysakkaridene stivelse, cellulose og glykogen er bygd opp av glukosemolekyler bundet sammen i lange kjeder.

Cellulose – plantenes skjelett og vår kostfiber Cellulose er et hvitt, fast stoff som ikke løser seg i vann. Vi finner cellulose i celleveggen til alle planteceller. Papir, bomull og treverk inneholder mye cellulose. Cellulose består av glukosemolekyler som er bundet til hverandre i lange kjeder uten forgreininger.

En stor del av det vi kaller kostfiber, er cellulose. Fordøyelsessystemet vårt har ikke enzymer som kan spalte cellulose, slik det er hos kua. Vi kan derfor ikke nyttiggjøre oss energien i disse molekylene. Likevel bør vi spise mye plantekost med cellulose. Kostfiber har vist seg å være bra for fordøyelsen.

Fiberen stimulerer tarmen og fjerner skadelige stoffer.

37

2 Næringsstoffene

Kornprodukter Kornprodukter inneholder mye av polysakkaridene stivelse og cellulose (fiber).

Korn er en fellesbetegnelse på frø fra hvete, rug, bygg, havre, ris og mais. Korn males ofte til mel. Når melet er sammalt, er alle deler av kornet med. Når melet er «fint» eller «siktet», er det renset for skall og kime (den delen som skal bli til en ny plante, plantefosteret). Skall og kime selges som kli, som er spesielt rikt på fiber.

ek

se m

pl a

r

EKSEMPEL 3

er in gs

Glykogen – kroppens energilager

rd

Når vi spiser disakkarider og fordøyelige polysakkarider, for eksempel stivelse, blir de først spaltet til monosakkarider. Deretter blir de tatt opp i blodet og fordelt rundt i kroppen. Noe av glukosen blir brukt som brennstoff i cellene, mens overskuddet blir lagret i lever og muskler som polysakkaridet glykogen.

Glykogen består av forgreinede kjeder med glukosemolekyler. Glykogen har både flere glukosemolekyler og mer forgreinede kjeder enn stivelse.

Glykogen er kroppens lager av glukose. Når musklene arbeider, avtar innholdet av glykogen. Da blir glykogenet spaltet til glukose, som muskelcellene bruker i forbrenningen.

Vu

38

De viktigste polysakkaridene, som alle er bygd opp av glukose: Navn

Oppbygning

Finnes i

Stivelse

Glukose bundet sammen i lange kjeder, med og uten forgreininger

Planter (korn, grønnsaker, poteter) (Fungerer som energilager i planter)

Cellulose

Glukose bundet sammen i lange, rette kjeder

Planter (i cellevegger) (Er fiber i kosten)

Glykogen

Glukose bundet sammen i lange, forgreinede kjeder

Lever og muskler hos dyr (Fungerer som energilager)

2.2 Karbohydrater

NB!

Pektin i syltetøy Pektin er et komplisert polysakkarid som finnes i planter. I planter er pektin med på å binde cellene sammen. Pektin brukes mye i matlaging, for eksempel for å gjøre appelsinmarmelade stiv. Pektin regnes som kostfiber, forsinker opptaket av sukker i tarmen og påvirker omsetningen av fett og innholdet av kolesterol i blodet på en gunstig måte. Så hvorfor bør vi likevel ikke spise for mye syltetøy?

Vu

rd

er in gs

ek

se m

pl a

r

EKSEMPEL 4

Inndeling og oppbygning av karbohydrater Monosakkarider (som glukose og fruktose) er enkle, ringformede molekyler.

Disakkarider (som maltose, sukrose og laktose) har molekyler som er dannet av to monosakkarider som er bundet sammen til ett molekyl.

Polysakkarider (som stivelse, cellulose og glykogen) er lange molekyler med mange monosakkarider koblet sammen.

39

2 Næringsstoffene

– energi og beskyttelse Smørlys Forbrenning av fett gir energi. Prøv om det er sant.

1 Ta en veke fra et telys og sett den ned i en klump med smør.

2 Tenn på veken. Brenner smøret?

3 Hva er det egentlig som skjer når et stoff brenner?

pl a

r

UTFORSK!

2.3

Fett

ek

se m

Er fett farlig? Nei, det er faktisk livsnødvendig!

Fettstoffer er nødvendige for å lage viktige hormoner (steroidhormoner, for eksempel kjønnshormoner) og for å bygge opp cellemembraner. Dessuten bruker kroppen fett som energilager, til å beskytte indre organer og som støtdemper og varmeisolasjon i huden. Fett er det næringsstoffet som gir mest energi når det forbrennes. Fett gir mer enn dobbelt så mye energi (37 kJ/g) som samme mengde karbohydrater eller proteiner (17 kJ/g).

er in gs rd Vu

40

Fettstoffer (lipider) – løser seg ikke i vann Det finnes flere typer fettstoffer. Det som er felles for dem, er at de ikke løser seg i vann.

Fettstoffene kalles lipider, og til denne stoffgruppa hører triglyserider (vanlig fett) og steroider (for eksempel kolesterol).

Fett (triglyserider) – dannet av glyserol og tre fettsyrer Vanlig fett er dannet av alkoholen glyserol og tre organiske syrer (karboksylsyrer). Vanlig fett kaller vi derfor triglyserid. Vi får forskjellige typer fett etter hvilke organiske syrer som er bundet til glyserol. De organiske syrene

2.3 Fett

vi finner i fett, har vanligvis mange karbonatomer (4–24) i molekylene sine, og vi kaller dem fettsyrer. Stearinsyre, C17H35COOH, er et eksempel på en fettsyre.

Kroppen din kan lage de fleste av de fettsyrene den trenger. Men noen klarer den ikke å lage, og disse må tilføres gjennom maten. Disse fettsyrene blir kalt essensielle fettsyrer. De viktigste finner vi i vegetabilske oljer og i sjømat og fet fisk.

Á Glyserol (propan -1,2,3-triol) er byggestein i fett.

Á Stearinsyre (C17H35COOH)

se m

pl a

r

Figuren nedenfor viser en forenklet modell av et triglyserid (fett) dannet av tre fettsyrer og alkoholen glyserol.

er in gs

ek

Å Fett er dannet av alkoholen glyserol og tre fettsyrer og kalles triglyserid.

Å Dannelse av triglyserid med strekformler

Vu

rd

Når dannelsen av et triglyserid er skrevet med strekformler, ser det slik ut:

Når en karboksylsyre reagerer med en alkohol, blir det spaltet av et vannmolekyl. Stoffet som dannes, blir kalt en ester. Et triglyserid er en ester dannet av glyserol og tre fettsyrer.

Umettet og mettet fett – med og uten dobbeltbindinger Det er usunt å spise for mye mettet fett! Det har du sikkert hørt mange ganger.

Men hva betyr det at fettet er mettet eller umettet? Forskjellen ligger i om fettet er bygd opp av mettede eller umettede fettsyrer. Umettede fettsyrer inneholder dobbeltbindinger mellom karbonatomene i molekylet, mens mettede fettsyrer bare har enkeltbindinger mellom karbonatomene.

41

2 Næringsstoffene

Á En umettet fettsyre (C17H33COOH) med én dobbeltbinding i karbonkjeden. Dobbeltbindingen i denne fettsyra gir karbonkjeden en «knekk».

Molekylene kan derfor ikke pakkes så tett sammen. Fett med umettede fettsyrer er derfor mer flytende enn mettet fett.

rd

er in gs

ek

se m

pl a

r

Mettet fett finner vi i kjøtt og i smør, ost og andre melkeprodukter.

Fisk og mange planter inneholder derimot mye umettet fett.

Med en litt forenklet regel kan vi si at fast fett gjerne inneholder mye mettet fett, mens fett i flytende form inneholder mye umettet fett.

Fett som er fast ved kjøleskapstemperatur, inneholder altså mye mettet fett. Hvis fettet derimot er mykt eller flytende ved lav temperatur, inneholder det mye umettet fett.

I dag kan vi gjøre planteoljer faste ved å lage emulsjoner (smeltet fett og olje finfordelt i vann). Et eksempel er plantemargarin.

Vu

42

Umettet fett harskner lett Dobbeltbindingene i umettet fett gjør at fettsyrene lett reagerer med oksygen i lufta; de blir oksidert. Da kan det bli dannet stoffer som lukter vondt, og vi sier at fettet harskner. For å unngå dette blir fett ofte tilsatt såkalte antioksidanter.

Det er stoffer som lett blir oksidert istedenfor fettsyrene.

NB!

Fett Vanlig fett er bygd opp av alkoholen glyserol og tre karboksylsyrer, fettsyrer. Det blir kalt triglyserid.

Mettet fett inneholder fettsyrer med bare enkeltbindinger mellom karbonatomene.

Umettet fett inneholder fettsyrer med én eller flere dobbeltbindinger mellom karbonatomene.

2.3 Fett

For mye mettet fett kan gi hjerte- og karsykdommer

Vu

rd

er in gs

ek

se m

pl a

r

Helsedirektoratet anbefaler at 25–40 % av energien i maten vår bør komme fra fett, og at bare 10 % bør være mettet fett. Det er altså viktig å ta hensyn til både hvor mye fett vi spiser, og hvilken type fett vi får i oss. Forskning tyder på at det er gunstig for oss å spise mindre mettet fett. Mennesker som spiser mye mettet fett, har større risiko for å få hjerte- og karsykdommer enn de som spiser mer umettet fett.

Når vi spiser, blir fettsyrene tatt opp i tarmen. Men fettsyrene er ikke løselige i vann. For at blodet skal kunne frakte dem rundt i kroppen, blir de først pakket inn i små molekylpakker. Slike molekylpakker består av blant annet kolesterol og proteiner i blodet. Jo mer fett vi spiser, desto mer kolesterol lager kroppen, blant annet i leveren. Kolesterolet kan, sammen med kalsium i blodet, lage harde avleiringer på innsiden av veggene i blodårene. Dette kalles åreforkalkning (arteriosklerose) og gir stive og trange blodårer.

For umettet fett er det annerledes. Kroppen lager ikke like mye kolesterol for å frakte umettede fettsyrer. Derfor bidrar ikke umettet fett på samme måte til at blodårene blir tettet igjen.

EKSEMPEL 5

Ï Åreforkalkning (arterosklerose) kan bidra til sykdommer som hjertekrampe, hjerteinfarkt og hjerneslag. Bildet viser en forsnevring av en åre i hjertet.

Omega-3 og omega-6 – gode fettsyrer Har du hørt om omega-3- og omega-6-fettsyrer? Dette er umettede essensielle fettsyrer som kan ha en spesielt gunstig effekt når det gjelder å forebygge fettavleiringer i blodårene. Omega (ω) er den siste bokstaven i det greske alfabetet. Tallene 3 og 6 angir hvilket karbonatom dobbeltbindingene sitter på, regnet fra enden på fettsyrene. De gunstigste omega-3-fettsyrene finnes nesten bare i fiskefett og i fett fra sel og hval (for eksempel den essensielle fettsyra linolensyre). Omega-6-fettsyrer finnes i vegetabilske oljer, og det er noe i fugl og svinekjøtt.

43

2 Næringsstoffene

– verktøy og byggematerialer Proteiner i melk Melk inneholder proteiner som er løst i melken.

1 Ha litt godt lunken skummet melk i et begerglass og hell litt 7 % eddik oppi. Hva ser du etter en stund?

2 Det faste stoffet, proteinene, kalles ostestoffet, og væsken blir kalt myse. Ost lages av ostestoffet, men brunost lages ved å koke inn mysen. Derfor er det noen som sier at brunost «ikke er ost».

Hva skjedde egentlig med melkeproteinene her?

se m

pl a

r

UTFORSK!

2.4

Proteiner

Protein er et viktig næringsstoff som både gir energi ved forbrenningen og byggestoffer til å vedlikeholde og bygge opp kroppen.

Hår, hud, sener og muskler består av proteiner. Muskelproteinene gjør at vi kan bevege oss. Hemoglobin er et protein i blodet som frakter oksygen, og antistoffer er proteiner som ødelegger bakterier og virus. Noen hormoner, for eksempel insulin, er også proteiner. Enzymer er proteiner som virker som katalysatorer i cellene. De får de mange kjemiske reaksjonene som skjer der, til å gå som de skal. Proteiner er derfor viktige «verktøy» i alle celler og organismer.

rd

Ë Det er arvestoffet (DNA) som bestemmer hvilke proteiner som dannes i kroppen.

Arveanleggene til levende organismer er «proteinoppskrifter».

Arveanleggene dine – i kombinasjon med miljøet du vokser opp i – bestemmer som regel hvordan du blir.

er in gs

ek

Gluten – protein i mel Lag en deig av 100 g hvetemel og ca. 50 mL vann. La den stå litt før du vasker og knar deigen i rennende vann. Hva skjer? Det seige stoffet du sitter igjen med, er gluten. Hvis du lar dette stå og «hvile» en halv time, kan du bruke glutenmassen til å leke med. Gluten er en viktig proteinkilde i korn. Hvilken rolle spiller gluten i melet når vi baker brød?

Vu

44

2.4 Proteiner

Proteiner – aminosyrer i lange kjeder

se m

Vu

rd

er in gs

ek

Á Aminosyrer er en type organiske syrer som også inneholder nitrogen (N). Molekylene har en NH2-gruppe (aminogruppe) i tillegg til COOH-gruppa (syregruppa).

pl a

r

Proteiner er bygd opp av en type organiske syrer som kalles aminosyrer. Det finnes mange forskjellige aminosyrer, men bare 20 er vanlige i levende organismer. I et vanlig protein er mellom 50 og flere tusen av disse 20 aminosyrene koblet sammen i lange kjeder.

Egenskapene til et protein er ikke bestemt bare av hvilke aminosyrer det består av, men også av rekkefølgen av dem.

Rekkefølgen av aminosyrene bestemmer formen (strukturen) til proteinmolekylene.

Og det er nettopp denne tredimensjonale formen til proteinene som avgjør hvilke egenskaper de har. Med utgangspunkt i de 20 forskjellige aminosyrene kan vi lage ufattelig mange ulike proteiner.

Á Et proteinmolekyl folder seg opp på en bestemt måte.

EKSEMPEL 6

Aminosyrer binder seg sammen med peptidbindinger Når aminosyrer binder seg sammen til lange kjeder (proteiner), reagerer en OH-gruppe i syregruppa på en aminosyre med aminogruppa på en annen aminosyre. Det blir dannet en binding mellom aminosyrene som blir kalt en peptidbinding, og det avgis et vannmolekyl.

45

2 Næringsstoffene

NB!

Proteiner Proteiner er bygd opp av 20 forskjellige aminosyrer, koblet sammen i lange kjeder. Et protein kan inneholde fra 50 til flere tusen aminosyrer. Egenskapene til proteinene bestemmes av hvilke aminosyrer de består av, og av hvilken rekkefølge de har.

Essensielle aminosyrer – må tilføres gjennom maten

se m

Proteiner kan denaturere

pl a

r

Åtte av de 20 aminosyrene du trenger, kan ikke kroppen lage selv. Disse åtte kalles essensielle aminosyrer. Maten du spiser, må altså inneholde proteiner med disse åtte aminosyrene. De andre aminosyrene kan kroppen lage selv.

Aminosyrene blir transportert med blodet til forskjellige deler av kroppen.

Der blir de brukt i oppbyggingen av nye proteiner.

rd

er in gs

ek

Når du koker egg eller pisker eggehvite, blir hviten stiv. Siden eggehvite er nesten bare vann og proteiner, må det ha skjedd noe med proteinene.

I eggehviten er proteinene kveilet opp i nøster. Hvis de blir utsatt for høy temperatur, visping eller visse stoffer (sure løsninger eller etanol), vil oppkveilingen bli ødelagt. Molekylene «retter seg ut» og hekter seg i hverandre. Vi sier at proteinene denaturerer.

Også i cellene og i blodet har vi proteiner som er løst i vann. Noen av dem er enzymer. Hvis enzymer denaturerer, mister de sin opprinnelige form. Det fører til at de ikke kan utføre sine livsviktige oppgaver. Dette er en av grunnene til at høy feber er livstruende.

Vu

46

Ï Når du steker egg, blir den blanke, flytende eggehviten rundt eggeplommen stiv og hvit. Proteinene i eggehviten denaturerer.

2.4 Proteiner

Hvorfor mørnes kjøtt?

For at ikke kjøtt skal være veldig seigt å tygge, blir kjøttet hengt til mørning en tid etter at dyret er slaktet. I muskler, sener og bindevev finner vi proteiner som danner lange fibrer. Etter at cellene er døde, starter en nedbryting av muskelfibrene inne i musklene, og kjøttet blir mindre seigt.

Vu

rd

er in gs

ek

se m

pl a

r

EKSEMPEL 7

Á Hvete og rug inneholder et protein som heter gluten. Glutenproteinet og vann danner en gummiliknende masse som samler opp gass fra gjæringen og får deigen til å heve seg. Noen mennesker tåler ikke gluten. De lider av en sykdom som heter cøliaki. Å I bindevevet i kroppen til alle dyr finnes det et protein som kalles kollagen. Det er med på å holde skjelettet sammen og gi styrke til sener og hud. Kollagen blir brukt til å lage gelatin.

Gelatin brukes til å gjøre matvarer «stive».

47

2 Næringsstoffene

– nødvendige i små mengder Noen vitaminer virker som antioksidanter.

1 Skjær tre tynne skiver av et eple og legg dem i en skål.

2 Løs et par C-vitaminpiller i litt vann. Med en dråpeteller suger du opp litt av løsningen og drypper den over en av epleskivene. Med en ny dråpeteller dekker du epleskive nummer to med vann. Den tredje epleskiven lar du ligge urørt. Hva observerer du etter en stund?

3 Hva var poenget med å sammenlikne med vann?

4 Et annet navn på C-vitamin er askorbinsyre. Askorbinsyre kalles en antioksidant fordi den selv oksideres (reagerer lett med oksygen) istedenfor eventuelle matvarer. Askorbinsyre blir derfor brukt som tilsetningsstoff i mat (E300).

5 Gjenta forsøket med tre nye epleskiver, men denne gangen bruker du sitronsaft istedenfor C-vitamin. (Test eventuelt også en fjerde skive pakket godt inn i plast). Hva observerer du nå? Hva kan resultatene fortelle deg?

er in gs

ek

se m

pl a

r

UTFORSK!

2.5

Vitaminer

rd

Når vi skal sikre et sunt kosthold, er det viktig å variere matvarene slik at vi også får i oss de riktige mengdene vitaminer og mineraler.

Vitaminer er livsnødvendige organiske stoffer, men vi trenger bare svært små mengder av dem. De kalles vitaminer fordi det første vitaminet som ble oppdaget, var et amin, det vil si at det inneholdt en aminogruppe, –NH2, og var livsnødvendig. Vita er latin og betyr «liv».

Vu

48

Vitaminer – hjelpestoffer for enzymene Det som gjør vitaminene livsviktige, er at mange av dem er hjelpestoffer for mange enzymer. Og enzymene er nødvendige for de mange livsviktige prosessene i kroppen. Kjemisk er vitaminene helt forskjellige, men de deles inn i to grupper: vannløselige og fettløselige.

2.5 Vitaminer

Vannløselige vitaminer – vitamin B og C må tilføres jevnlig

pl a

r

De vannløselige vitaminene, åtte B-vitaminer og vitamin C, skilles ut i urinen og må tilføres kroppen jevnlig.

Mange av B-vitaminene er blant annet nødvendige for forbrenning av næringsstoffene.

B-vitaminer finner vi i korn, kjøtt, grønnsaker, egg og melk.

Vitamin C er nødvendig for dannelse av et sterkt bindevev og for at enzymer i leveren skal kunne bryte ned giftstoffer. Det er også viktig for opptak av jern i tarmen. Vitamin C får vi fra frukt, bær og grønnsaker.

se m

Fettløselige vitaminer – vitamin A, D, E og K lagres i kroppen

Vu

Á Gammel reklame for norsk tran. Tran er laget av torskelever og inneholder de fettløselige vitaminene A, D og E i tillegg til sunne, umettede fettsyrer.

rd

er in gs

ek

De fettløselige vitaminene (A, D, E og K) får vi gjennom mat som inneholder fett. Vi må ikke få i oss for store doser av disse vitaminene. Det er fordi de ikke blir skilt ut etter hvert, men blir lagret i kroppen. Det kan være skadelig å få tilført både for lite og for mye av et vitamin.

Vitamin A blir dannet av det gule fargestoffet betakaroten, som finnes i gulrot, og av stoffer som finnes i fet fisk og tran. Vitamin A er nødvendig for at vi skal ha et normalt syn.

Vitamin D er nødvendig for opptak av kalsium fra tarmen. Kalsium er blant annet nødvendig for at vi skal få et sterkt skjelett. I tillegg til at vi kan få vitamin D gjennom maten vi spiser, blir det dannet i huden ved soling.

Et vanlig og variert kosthold gir oss de vitaminene vi trenger. Det eneste som anbefales av tillegg, er litt vitamin D (gjerne fra tran og gjennom soling) og B-vitaminet folsyre for gravide.

NB!

Vitaminer Vitaminer er organiske stoffer som er livsnødvendige, men som vi bare trenger små mengder av. Vitaminene er hjelpestoffer for mange viktige reaksjoner i kroppen.

Vannløselige vitaminer (B og C) må tilføres kroppen daglig.

Fettløselige vitaminer (A, D, E og K) kan lagres i fettvev i kroppen.

49

2 Næringsstoffene

Oversikt over vitaminer og noen av oppgavene deres: Vannløselige

B-vitaminer – Hjelpestoffer for enzymer som deltar i blant annet (8 forskjellige) forbrenningen av næringsstoffene – Nødvendige for dannelse av nervevev og DNA (arvestoff) – Nødvendig for at enzymer i leveren skal kunne bryte ned giftstoffer – Nødvendig for dannelse av bindevev – Nødvendig for opptak av jern i tarmen – Virker som antioksidant i cellene

Vitamin A

– Nødvendig for dannelse av lysfølsomt stoff i øyets netthinne

Vitamin D

– Nødvendig for opptak av kalsium (Ca) fra tarmen og for regulering av mengden av kalsium i blodet

Vitamin E

– Antioksidant i cellemembraner – Nødvendig for dannelse av kjønnsorganer

Vitamin K

– Nødvendig for dannelse av stoffer som deltar i blodkoaguleringen (blødningsstans)

se m

Vitaminmangel Vitamin C er askorbinsyre. Navnet askorbinsyre har vitaminet fått fordi det forhindrer skjørbuk (a- er gresk for «ikke-», og scorbus er det latinske navnet på sykdommen skjørbuk). Skjørbuk var i tidligere tider en vanlig mangelsykdom blant sjøfolk som bare hadde saltet kjøtt og flesk som proviant. Sykdommen førte først til blødninger i huden og tannkjøttet, og tennene falt ut. Uten vitamin C døde den syke etter en stund på grunn av blødninger i blant annet hjernen. Men ved å tilføre vitamin C fra frukt, bær eller grønnsaker kunne sykdommen helbredes i løpet av få dager.

rd

Ë Bildet viser en illustrasjon fra 1840årene, som beskriver symptomer på skjørbuk.

er in gs

ek

EKSEMPEL 8

pl a

r

Fettløselige

Vitamin C

Vu

50

2.6 Mineraler

– grunnstoffer som vi trenger lite av Finnes det salt i vann?

I dagligtalen bruker vi begrepet salt om stoffet NaCl, natriumklorid (vanlig bordsalt). Som du sikkert har erfart, kan dette saltet løse seg opp i vann. Da blir det dannet frie natriumioner (Na+) og kloridioner (Cl–) som flyter rundt i vannet.

Vi kan sjekke om det er kloridioner i en løsning ved å tilsette noen dråper sølvnitrat, som inneholder sølvioner, Ag+. Sølvioner vil sammen med kloridioner danne et uløselig salt som kalles sølvklorid, AgCl. Dette vil du se som et hvitt bunnfall. (Løsningen blir hvit fordi det dannes mange små krystaller som etter en stund vil falle til bunns.)

1 Ta fram tre små begerglass. Ha litt Farris i det ene, springvann i det andre og destillert vann i det tredje begerglasset. Sørg for at det er like mye i hvert glass.

2 Drypp noen dråper sølvnitrat (sølvioner, Ag+) i hvert av begerglassene.

Hva ser du?

3 Hvilken av løsningene inneholdt mest kloridioner og dermed mest salt?

rd

er in gs

ek

se m

pl a

r

UTFORSK!

2.6

Mineraler

Vu

Mineraler er livsnødvendige grunnstoffer som kroppen trenger små mengder av. Mineralene inngår i hormoner og benyttes som hjelpestoffer for enzymer.

Noen mineraler er også viktige byggesteiner i for eksempel cellemembraner og skjelettet. Disse grunnstoffene utgjør til sammen bare 4 % av kroppsvekten din.

Det er direkte farlig å spise for eksempel rent fosfor, natrium eller kalium. I mat og drikke er mineralstoffene bundet i organiske molekyler eller som ioner i uorganiske salter (for eksempel natrium i vanlig bordsalt, NaCl).

Å Vanlig bordsalt består av saltet natriumklorid, NaCl. For mye salt kan føre til blant annet for høyt blodtrykk. Bildet viser en arbeider under saltproduksjon i Pakistan.

51

2 Næringsstoffene

Mineraler og sporstoffer – bare mengden er forskjellig Vi deler mineralene i to grupper: mineraler og sporstoffer. De grunnstoffene vi trenger mest av, for eksempel kalsium (Ca), fosfor (P), magnesium (Mg), kalium (K), natrium (Na) og klor (Cl), kaller vi mineraler. De stoffene vi trenger svært små mengder av, kaller vi sporstoffer. Eksempler er jern (Fe), jod (I), fluor (F), selen (Se) og sink (Zn).

NB!

pl a

r

Mineraler og sporstoffer Mineraler er grunnstoffer kroppen trenger små mengder av.

De inngår i hormoner og benyttes som hjelpestoffer for enzymer.

Noen mineraler er også viktige byggesteiner.

Sporstoffer er de mineralene vi trenger svært små mengder av.

Noen grunnstoffer og eksempler på oppgaver de har i kroppen: Finnes i

se m

Oppgaver i kroppen

– Nødvendig for beinbygningen, for at blodet skal koagulere, og for at nerver og muskler skal virke som de skal

Melk, ost, korn, fisk, bønner, grønnsaker (brokkoli, blomkål)

Fosfor (P)

– Er med på å bygge opp tenner og bein, cellemembraner, arvestoffet DNA og stoffet ATP (som er viktig for overføring av energi i celler)

Nesten alle matvarer, blant annet i ost, kjøtt, egg og korn

Natrium (Na)

– Nødvendig for nerveimpulser og for Salt (NaCl) i mat salt- og væskebalansen i kroppen

er in gs

ek

Kalsium (Ca)

rd

Mineraler

Grunnstoff

– Nødvendig for nerveimpulser og for Frukt (banan), grønnsaker, salt- og væskebalansen i kroppen melk og kjøtt

Vu

Kalium (K)

Sporstoffer

52

Magnesium (Mg)

– Hjelpestoff for mange enzymer

Mange matvarer, blant annet korn og grønne grønnsaker

Jern (Fe)

– Nødvendig for at hemoglobin skal kunne transportere oksygen i blodet – Hjelpestoff for mange enzymer

Lever, kjøtt, kornprodukter og brokkoli

Fluor (F)

– Gir styrke til tannemaljen og hindrer Litt i fisk, havregryn og hull i tennene drikkevann (varierer)

Jod (I)

– Er med på å bygge opp hormonet tyroksin i skjoldbruskkjertelen.

Tyroksin regulerer forbrenningen i kroppen.

Saltvannsfisk, melk og salt tilsatt jod

Sink (Zn)

– Hjelpestoff for mange enzymer – Viktig for at sår skal gro

Innmat, kjøtt, korn, melk og skalldyr

2.6 Mineraler

se m

pl a

r

Et variert og sunt kosthold gir oss vanligvis de mineralene og sporstoffene vi trenger. Noen kvinner blir anbefalt å ta tilskudd av jern.

Jern er viktig for at hemoglobin i blodet skal kunne frakte oksygen i kroppen, og jernmangel kan gjøre oss slappe.

Det er viktig å være klar over at flere av mineralene kan være giftige hvis vi får i oss for mye av dem. Derfor må vi være forsiktige med å spise ulike mineraltilskudd.

er in gs

Både for lite og for mye er skadelig Grafen viser sammenhengen mellom konsentrasjonen av mineraler og vitaminer i kroppen og livskvalitet. Både for lite og for mye kan være skadelig.

For eksempel er fluor (F) nødvendig for at vi skal få sterke tenner. Tannpuss med fluortannkrem eller fluorskylling kan gi et ekstra tilskudd som styrker tennene. Men for mye fluor kan gi skjøre tenner. Dette er et eksempel på at både for lite og for mye av disse stoffene er uheldig.

Det er fremdeles en del vi ikke vet om virkningen av enkelte mineraler og sporstoffer. Det er derfor viktig at du er skeptisk til alle som forsøker å selge deg tilskudd av slike stoffer.

Vu

rd

EKSEMPEL 9

ek

Ï Jern (Fe) er nødvendig for at hemoglobin, et protein i de røde blodcellene, skal kunne transportere oksygen i blodet. Jernmangel kan føre til at vi blir slappe.

53

2 Næringsstoffene

SAMMENDRAG

pl a

r

Enzymer er proteiner som virker som katalysatorer i cellene. De får de mange kjemiske reaksjonene som skjer der, til å gå som de skal.

Vitaminer, mineraler Vitaminer, mineraler og vann gir ikke energi, men er viktige for at kroppen skal fungere.

Mange vitaminer og mineraler er hjelpestoffer som gjør at enzymene virker som de skal.

• Vitaminer er organiske stoffer som vi trenger små mengder av, og som kroppen ikke kan lage selv.

• Mineraler er grunnstoffer som kroppen trenger små mengder av. Noen av mineralene trenger vi svært små mengder av. Disse kaller vi sporstoffer.

er in gs

ek

Karbohydrater Karbohydratene er kroppens viktigste energikilde og inneholder grunnstoffene karbon, hydrogen og oksygen. Vi har flere typer: 1 Monosakkarider (som glukose og fruktose) har enkle, ringformede molekyler.

2 Disakkarider (som maltose, sukrose og laktose) har molekyler som er dannet av to monosakkarider som er bundet sammen til ett molekyl.

3 Polysakkarider (som stivelse, cellulose og glykogen) har lange molekyler med flere tusen glukosemolekyler koblet sammen.

Proteiner Proteiner er bygd opp av aminosyrer, som er bundet sammen i lange kjeder. Det finnes 20 forskjellige aminosyrer. Et protein kan inneholde fra 50 til flere tusen aminosyrer.

Proteiner er cellenes byggemateriale og verktøy (enzymer).

se m

Næringsstoffer Et næringsstoff er et stoff som kroppen tar opp og gjør seg nytte av. Karbohydrater, fett og proteiner gir cellene byggematerialer og energi.

Vitaminer, mineraler og sporstoffer gir ikke energi. De er viktige hjelpestoffer for reaksjoner i cellene. Noen mineraler, for eksempel kalsium, er også byggematerialer i kroppen.

rd

Fett Fett (triglyserider) er bygd opp av organiske syrer (fettsyrer) og alkoholen glyserol. Fett gir energi og fungerer som energilager i organismen. Vi har flere typer: 1 Umettet fett har fettsyrer med én eller flere dobbeltbindinger mellom karbonatomene.

2 Mettet fett har fettsyrer med bare enkeltbindinger mellom karbonatomene.

Spiser vi for mye mettet fett, kan det føre til at vi får tette blodårer.

Vu

54

OPPGAVER 2.1 Næringsstoffer 2.100 Hva er et sunt kosthold? Skriv ned hva dere tenker om dette. Diskuter i klassen.

2.101 a Skriv en forklaring på hva næringsstoffer er. b Hvilke næringsstoffer finnes i maten vår?

Hvilke av disse næringsstoffene gir oss energi, og hvilke gir oss ikke energi? c Hva er hovedoppgavene til vitaminer og mineraler?

Oppgaver

2.102 Gi et eksempel på mat- eller drikkevarer som ikke inneholder stoffer som regnes som næringsstoffer.

2.205 Hvilke karbohydrater får du i deg ved a å spise noen druer b å drikke et glass melk c å drikke et glass brus d å spise brød med brunost

2.2 Karbohydrater

2.206 a Tegn en forenklet modell av et stivelsesmolekyl. b Hva er likhetene og forskjellene mellom polysakkaridene stivelse, cellulose og glykogen?

2.200 a Hvor kommer karbohydratene i maten vår opprinnelig fra? b Hvilke oppgaver har karbohydratene i kroppen? c Har du spist karbohydrater i dag? Hvilken type? Hvor mye? Diskuter.

r

pl a

2.208 Gå sammen to og to og lag et tankekart som gir oversikt over de ulike karbohydratene. Ta med • hvilke typer som finnes • hvordan de er bygd opp • hvilke matvarer som inneholder de ulike karbohydratene Lag en bildekollasj over ulike karbohydrater delt systematisk inn i logiske grupper.

rd

er in gs

ek

2.202 Flere kjente monosakkarider har den kjemiske formelen C6H12O6. a Skriv navnet på to av dem. Hvorfor har de hvert sitt navn? b I hvilke matvarer finner vi mye av disse monosakkaridene? c Tegn en forenklet modell av hvert av dem.

se m

2.201 Hvilke grunnstoffer består karbohydratene av, og hvordan deler vi inn karbohydratene?

2.207 I Norge bygger vi hus av karbohydrater. Er dette riktig? Begrunn svaret ditt.

Vu

2.203 a Sukrose er et disakkarid som er bygd opp av to monosakkarider. Hvilke? b Hvilke andre disakkarider kjenner du? I hvilke matvarer kan vi finne de ulike disakkaridene? c Diskuter hva «sukker» er i dagligspråket.

Bruker vi ordet sukker på en annen måte i naturfag?

2.204 a Skriv navn på de tre vanligste polysakkaridene vi finner i maten. I hvilke matvarer finner vi mye av hvert av dem? b Hvilket av polysakkaridene finner du i kroppen din?

2.209 Bruk Viten-programmet om karbohydrater (søk det opp på internett) og se hvordan karbohydrater er bygd opp, og hvorfor vi trenger karbohydrater i kosten.

2.3 Fett 2.300 Hvilke oppgaver har fett i kroppen? Diskuter med en medelev om vi egentlig trenger å spise fett.

2.301 Hva mener vi med et lipid, og hva er felles for alle lipider?

55

2 Næringsstoffene

Navn

Antall C-atomer

Antall SmelteFinnes i fett/olje fra dobbeltbindinger, punkt, °C mettet/umettet

Stearinsyre

18

0, mettet

70

Dyr, kakao

Oljesyre

18

1, umettet

13

Alle kilder (finnes i alt fett)

Linolsyre

18

2, flerumettet

–5

Planter

Linolensyre

18

3, flerumettet

–11

Planteoljer, fisk

r

pl a

er in gs

ek

2.303 a Hvordan er vanlig fett, triglyserid, bygd opp?

Lag en enkel tegning som viser oppbygningen av et triglyserid. b I hvilke matvarer finner vi mye fett?

2.307 a Hvilke av fettsyrene i tabellen ovenfor vil være flytende ved kjøleskapstemperatur (rundt 4 °C)? b Kan du ut fra tabellen se noen sammenheng mellom smeltepunktet til en fettsyre og antallet dobbeltbindinger mellom C-atomene i molekylene? c Temperaturen i sjøen der fisken lever, er oftest lav (kjøleskapstemperatur). Fisk inneholder mye umettet fett. Kan du tenke deg hvorfor det må være en «fordel» for fisken at den inneholder mye umettet fett og ikke så mye mettet fett?

se m

2.302 a Hva er en fettsyre? b Hva er forskjellen på en mettet og en umettet fettsyre? c Hva er en essensiell fettsyre? d Hvilke grunnstoffer finner vi i fett?

rd

2.304 a Hva er forskjellen på mettet og umettet fett? b Hvorfor anbefaler helsemyndighetene at vi bør spise mer umettet fett istedenfor mettet fett? c Skriv ned en liste over matvarer du mener inneholder mye umettet fett. Lag også en liste over matvarer med mest mettet fett.

Sammenlikn listene dine med listene til de andre i klassen.

Vu

56

2.305 a Ole sier at fett gir omtrent dobbelt så mye energi som samme mengde karbohydrat.

Har Ole rett? b Ole sier også at umettet fett gir mindre energi enn mettet fett. Har Ole rett i dette?

2.306 I kjøleskapet finner du en flaske med flytende solsikkeolje. Inneholder oljen mye mettet eller mye umettet fett, tror du?

2.308 a Hva er kolesterol? Hvilke funksjoner har kolesterol i kroppen? b Hva skjer med mengden av kolesterol i blodet hvis vi spiser mye mettet fett? c Hvorfor ønsker vi ikke at det skal bli for mye kolesterol i blodet?

2.309 Et godt kostråd er at vi skal ha lite transfett i kosten. Bruk internett og finn ut hvilke matvarer som kan inneholde transfett, hva transfett er, og hvorfor vi ikke skal ha for mye transfett i kosten.

2.310 Gå sammen to og to og lag et tankekart som gir oversikt over fettstoffene. Få med hvordan de er bygd opp, kjemiske kjennetegn og hvilke matvarer som inneholder de ulike fett-typene.

Oppgaver

2.311 Bruk Viten-programmet om fett (søk det opp på internett) og se hvordan fett er bygd opp, og hvorfor fett er et viktig næringsstoff.

2.406 Gå sammen to og to og lag et tankekart om proteiner. Få med hvordan proteiner er bygd opp, hvilke matvarer som inneholder proteiner, og hvilke oppgaver proteinene har i kroppen.

2.4 Proteiner 2.407 Bruk Viten-programmet om proteiner (søk det opp på internett) og se hvordan proteiner er bygd opp.

2.400 Hvilke oppgaver har proteiner i kroppen?

Hva skiller disse oppgavene fra de oppgavene karbohydrater og fett har?

2.5 Vitaminer

se m

pl a

r

2.500 a Hva er hovedgrunnen til at vitaminene er livsviktige? b Lag en enkel tabell som viser hvilke vitaminer som er vannløselige, og hvilke som er fettløselige? c Vi må få tilført vitaminene gjennom maten.

Men ett vitamin kan kroppen ved spesielle anledninger lage selv. Hvilket?

ek

2.401 a Hva kaller vi byggesteinene i proteiner, og hvor mange forskjellige er det av dem? b Hva betyr det at en aminosyre er essensiell?

Hvor mange essensielle aminosyrer har vi? c Hvilket grunnstoff finnes i alle aminosyrer i tillegg til karbon, hydrogen og oksygen?

er in gs

2.402 a Lag en enkel tegning som viser hvordan et protein er bygd opp. b Hva er det som bestemmer egenskapene til et protein?

Vu

rd

2.403 a Hva er et enzym? b Hvorfor tror du vi kaller proteinene cellenes «verktøy»?

2.404 a Kan du tenke deg hvorfor det er farlig hvis kroppstemperaturen vår blir høyere enn 42 °C? b Når vi søler melk eller egg på klærne, skal vi bruke lunkent vann, ikke varmt. Hvorfor?

2.405 Bruk internett og finn ut hva vi mener med at en matvare har høy proteinkvalitet. Hvilke matvarer har høy proteinkvalitet?

2.501 a Hva skjer med overskuddet av vitaminer hvis vi spiser mer enn vi trenger av 1 vannløselige vitaminer 2 fettløselige vitaminer b Hvilken av disse to vitamintypene vil vi lettest kunne få mangel på, og hvilken type vil vi lettest kunne få for mye av? Begrunn svaret ditt.

2.502 a Hvorfor trenger vi vitamin C, og hvilke matvarer inneholder mye vitamin C? b I 1970 ble det publisert en teori om at vitamin C i daglige doser på 1–2 g kunne forebygge og helbrede forkjølelse. Hundrevis av forskere har senere prøvd å få bekreftet dette. Ingen har klart det hittil. Likevel har salget av vitamin C fra apoteker i mange land økt til det mangedobbelte av hva det var.

Hvordan forklarer dere det? Diskuter.

57

2 Næringsstoffene

2.601 Hvilke mineraler har disse kjemiske symbolene: Fe, Ca, I, Na, K?

pl a

r

2.602 a Hva er sammenhengen mellom vitamin D og opptak av kalsium i kroppen? b Hvorfor trenger vi kalsium? c Hva er grunnen til at magre meieriprodukter ofte blir tilsatt vitamin D? d Hva er det kjemiske symbolet for kalsium?

2.603 Mange av mineralene får vi som salter i mat og drikke. Hvilke matvarer er gode kilder til kalsium og jern?

er in gs

2.505 Hva gjør vitamin K? Hvor får vi vitamin K fra?

2.600 a Hvilke oppgaver har mineraler og sporstoffer i kroppen? Nevn noen eksempler. b Hva er forskjellen på mineraler og sporstoffer?

ek

2.504 a Hvorfor er personer som bor i Nord-Europa, mer utsatt for mangel på vitamin D enn personer som bor lenger sør? b Hvordan kan vi som bor langt mot nord, få dekt vårt behov for vitamin D? c Hva trenger kroppen vitamin D til?

2.6 Mineraler

se m

2.503 a I hvilke matvarer finner vi mye vitamin A? b Hvilke merkbare symptomer kan en person få ved mangel på vitamin A? c Et familiemedlem har lest i en avis at vitamin A kan beskytte mot visse sykdommer, for eksempel kreft. Han kjøper vitamin A og spiser mange vitaminpiller hver dag. Hvilket råd vil du gi vedkommende ut fra det du har lært om vitaminer?

rd

2.506 Gå sammen to og to og lag et tankekart som gir en oversikt over vitaminene. Få med hvorfor de er viktige, og hvilke matvarer de finnes i.

2.507 1 Bruk internett og utvid tabellen over vitaminene på side 50. Ta med de viktigste kildene til de ulike vitaminene, hvor mye vi trenger av dem hver dag, og hvilke sykdommer vi kan få hvis vi får i oss for lite (eller for mye) av de ulike vitaminene.

2 Ett av B-vitaminene heter folsyre. Gravide blir anbefalt å passe på at de får i seg nok folsyre.

Finn ut hva som er grunnen til det.

3 Bruk internett og finn ut hva det betyr at et stoff er en antioksidant, og hva antioksidanter brukes til. Noen vitaminer er også antioksidanter i cellene. Hva gjør de? Er det sunt å spise ekstra tilskudd av antioksidanter? Finn ut hva forskerne mener om dette.

Vu

58

2.604 Hva er et salt? Nevn et eksempel på et salt.

2.605 a Hva trenger vi jern til? b Hvilke symptomer er vanlige ved jernmangel, og hva er årsaken til symptomene? c Hvorfor er kvinner mer utsatt for jernmangel enn menn?

2.606 Mineralene utgjør bare 4 % av kroppsvekten din. Hvor mye veier mineralene i kroppen din?

Forsøk

a b c d e f g

2.607 Grafen viser sammenhengen mellom konsentrasjonen av mineraler og vitaminer i kroppen og livskvalitet. Sett ord på hva den forteller.

karbohydrat – vann – fett – protein cellulose – stivelse – glykogen – glukose triglyserid – glyserol – maltose – fettsyre NaCI – CaCl2 – H2O – FeCl2 maltose – glukose – sukrose – laktose vitamin C – vitamin A – vitamin D – vitamin K aminosyre – enzym – hemoglobin – hår

pl a

r

2.609 Gå sammen to og to og lag et tankekart som gir oversikt over noen mineraler og sporstoffer. Få med hvorfor de er viktige, og foreslå matvarer som inneholder disse mineralene.

se m

er in gs

FORSØK

ek

2.608 Hva skal ut? (Ett av de fire begrepene skiller seg ut fra de andre.) Begrunn svaret ditt.

2.610 Lag en liten film som kan skape debatt om det å spise tilskudd av vitaminer. Sett myter og naturfaglige argumenter opp mot hverandre.

Sørg for at argumentasjonen er naturfaglig.

Du finner fullstendige forsøksbeskrivelser på Aunivers.no 2.4 Påvisning av protein (biurettest) Fargeforandring til lilla med kobbersulfat (som er blått) i basisk løsning kalles biuretreaksjonen, og den brukes som positiv test på at det er protein til stede. Denne testen kan du bruke til å påvise proteiner i et utvalg næringsmidler/matvarer.

2.2 Karbohydrattest – vi påviser og skiller mellom noen forskjellige karbohydrater Her skal du først finne ut hvilke karbohydrater som reagerer med Fehlings væske (eller Benedicts løsning), og hvilke som ikke gjør det.

Deretter kan du teste ulike næringsmidler.

2.5 Fettinnhold i potetgull I dette forsøket skal du løse fett i potetgull i et egnet organisk løsemiddel, aceton. Metoden blir kalt ekstraksjon. Ved filtrering fjerner du restene av potetgull. Du varmer så opp løsningen av fett og aceton, og acetonet vil da fordampe. Mål massen til fettet og regn ut fettprosenten i potetgullet.

Vu

rd

2.1 Molekylmodeller av næringsstoffene Her skal du lage molekylmodeller av de ulike næringsstoffene med forenklede molekylmodeller i papp eller med molekylbyggesett.

2.3 Påvisning av stivelse i matvarer Her skal du først undersøke hvordan stivelse reagerer med en jodløsning, for deretter å bruke resultatet til å påvise om det finnes stivelse i et utvalg matvarer.

2.6 Vanninnhold i en matvare I forsøket skal du måle vanninnholdet i en matvare ved å veie matvaren før og etter at du har fjernet alt vannet.

59

3

Helse og livsstil

Vu

rd

er in gs

ek

se m

pl a

r

– går hånd i hånd

Nøkkelhullsmerkede matvarer

r

1 Ta for deg noen forskjellige matvarer av

pl a

samme type, der noen er merket med nøkkelhull og noen ikke.

se m

2 Les på varedeklarasjonene og prøv om du kan finne ut hva som er hoved-

ek

forskjellene mellom de matvarene som er merket med nøkkelhull, og de som

Vu

rd

er in gs

ikke har dette merket.

3 Helse og livsstil

Et sunt kosthold – dekker behovet for næringsstoffer 62 Energibalanse – verken mer eller mindre enn du trenger 66 Slanking og overernæring – så enkelt og likevel så vanskelig 71 Ernæring og trening – et variert kosthold og fysisk aktivitet gir bedre helse 76 Dietter og kosttilskudd – god helse eller god butikk? 81 Livsstil – både sunn og bærekraftig? 84

r

– dekker behovet for næringsstoffer

Du har sikkert hørt om ulike typer kosthold, som det kinesiske, franske eller tyrkiske kjøkkenet, vegetarkost, middelhavskost, norsk husmannskost eller indiske mattradisjoner. Hva er sunn kost? Svaret er i grunnen enkelt: Det kostholdet som gir nok næring og riktig næring, er sunn kost. Alle de nevnte typene kost er derfor sunne.

Men det som er sunt for oss å spise, behøver ikke alltid å være sunt for miljøet rundt oss. Hva som er bærekraftig i lengden, er også avhengig av hva vi velger å spise og hvordan vi behandler maten. Dette kommer vi tilbake til i slutten av kapitlet.

rd

er in gs

ek

se m

3.1

Et sunt kosthold pl a

3.1 3.2 3.3 3.4 3.5 3.6

Vu

62

Kostsirkel og nøkkelhull – hjelp til et sunnere kosthold Hva bør du egentlig spise? Kostsirkelen skal hjelpe deg med å velge matvarer som gjør at du får et sunt og balansert kosthold og god helse. Dette er viktig for å unngå livsstilssykdommer som fedme, hjerte- og karsykdommer og diabetes type 2.

Et fornuftig matinntak fører til at vi unngår eller reduserer overvekt, og er et viktig bidrag til trivsel i hverdagen.

Kostsirkelen er inndelt i fem sektorer med ulike matvaregrupper. Feltene har ulik størrelse, og størrelsen indikerer hvor stor del matvaregruppa bør utgjøre av kosten vår.

3.1 Et sunt kosthold

Helsedirektoratet og Mattilsynet har laget et system for merking av matvarer med nøkkelhull. Det skal hjelpe oss med å velge de sunneste alternativene innenfor hver matvaregruppe. Produkter med nøkkelhull må også oppfylle bestemte krav til innhold av fiber, fett, salt og sukker.

Kostholdsråd og råd om energiinntak Kostholdsrådene fra Helsedirektoratet er basert på forskning fra hele verden.

De viktigste rådene går fram av figurene nedenfor.

Vu

rd

er in gs

ek

se m

pl a

r

Á Nøkkelhullsmerket

Anbefalt fordeling av de energigivende næringsstoffene: • 45–60 % av energien bør komme fra karbohydrater (og bare 10 % fra sukker).

• 10–20 % av energien bør komme fra proteiner.

• 25–40 % av energien bør komme fra fett (og bare 10 % fra mettet fett).

63

3 Helse og livsstil

Fiber i kosten er bra for helsa Grønnsaker og spesielt grove kornprodukter inneholder mye fiber (cellulose).

Det øker metthetsfølelsen slik at vi spiser mindre. Det bidrar også til at fordøyelsessystemet fungerer bedre ved at tarmen får noe å arbeide med, og hjelper til med å frakte skadelige stoffer ut av tarmen. Fiber binder til seg vann og hindrer forstoppelse. Fiber kan også bidra til å senke kolesterolnivået i blodet, og det kan gjøre at du får et mer stabilt blodsukkernivå. Sammen med de andre kostrådene fra Helsedirektoratet tyder forskning på at fiber også virker forebyggende mot noen livsstilssykdommer, som diabetes 2, hjerte- og karsykdommer og enkelte kreftformer.

Á Merking av brødvarer gjør det enkelt å velge produkter med mye fiber.

Kostholdsråd fra helsemyndighetene • Spis mer: grovt brød og kornprodukter, fisk av alle slag, grønnsaker, frukt og bær (fem om dagen). Fiberinntaket bør være 25–35 g per dag.

• Spis mindre: bearbeidet og rødt kjøtt, fete meieriprodukter, smør, sukkerholdig mat og drikke, salt.

• 45–60 % av energien bør komme fra karbohydrater, 10–20 % fra protein og 25–40 % fra fett (og bare 10 % fra mettet fett).

Kostsirkelen og nøkkelhullsmerking skal hjelpe oss med å velge sunnere matvarer.

er in gs

ek

se m

pl a

r

NB!

rd

Det er ikke lett å sette sammen et riktig kosthold. Hvor mye en person trenger av de ulike næringsstoffene, varierer med vekt, alder, kjønn og fysisk aktivitetsnivå. Det vi spiser er ulike matvarer, og ikke rene næringsstoffer.

Derfor trenger vi å vite hvilke matvarer som inneholder de ulike næringsstoffene og i hvilke mengder. Til å hjelpe oss med dette har vi matvaretabellen.

Vu

64

Matvaretabellen Matvaretabellen (Matvaretabellen.no) gir informasjon om hvor mye det er av de enkelte næringsstoffene i 100 g av en matvare. Av tabellen kan vi også finne ut hvor mye energi matvarene inneholder.

3.1 Et sunt kosthold

Et variert kosthold – hvorfor er det viktig?

Mange dyr kan ha et svært ensidig kosthold. For eksempel kan kostholdet til en panda bestå av 99 % bambus. Siden det ikke er så mye næring i bambus, må en panda spise over 40 kg om dagen for å få dekt sitt behov for næringsstoffer (og spise 15 timer i døgnet).

Vi mennesker trenger større variasjon i kostholdet, noe som også gjør at vi bare trenger å spise tre måltider om dagen.

Et ensidig kosthold vil alltid mangle noe. For eksempel må vi ha essensielle aminosyrer og fettsyrer, mineraler og de vitaminene kroppen ikke kan lage selv.

Spiser vi bare kjøtt, kan vi få mangel på vitamin C og utvikle mangelsykdommen skjørbuk. Spiser vi bare grønnsaker, kan vi få mangel på fett, proteiner og noen vitaminer, og vi får kanskje ikke nok energi. Gulrot inneholder for eksempel mye vitamin A og lite vitamin C, mens det i paprika er omvendt. Dette er noe vi må ha kunnskap om for å kunne sette sammen et kosthold som gir oss alle de riktige næringsstoffene i riktige mengder, spesielt om vi har spesielle dietter.

Vu

rd

er in gs

ek

se m

pl a

r

EKSEMPEL 1

65

3 Helse og livsstil

– verken mer eller mindre enn du trenger Energiinnhold i mat 1 Ta for deg noen matvarer og finn ut hva varedeklarasjonen sier om energiinnholdet. Skriv også opp hvor mye fett, karbohydrat og protein matvaren inneholder.

2 Målinger har vist at forbrenning av 1 g av hvert av næringsstoffene gir disse energimengdene: • Karbohydrat: 17 kJ • Protein: 17 kJ • Fett: 37 kJ Beregn energiinnholdet som kommer fra hvert av de tre næringsstoffene, og det totale energiinnholdet i matvaren. Får du det samme som er oppgitt på varedeklarasjonen?

er in gs

ek

se m

pl a

r

UTFORSK!

3.2

Energibalanse

rd

Karbohydrater, fett og proteiner gir kroppen din energi og byggematerialer.

Men hvordan vet du hvor mye du skal spise for at det ikke skal bli for lite, og heller ikke for mye, energi? Vanligvis regulerer hjernen din dette ubevisst gjennom appetitt, sult og metthetsfølelse. Dette gir en stabil kroppsvekt.

Men hvor mye vi spiser, kan også være påvirket av følelsene våre og hvilken kultur vi er vokst opp i.

Vu

66

3.2 Energibalanse

Vu

rd

er in gs

ek

se m

pl a

r

Å Monosakkarider blir fraktet med blodet fra tynntarmen til leveren og til musklene, der de blir lagret som glykogen. Når musklene trenger glukose, blir glykogenet spaltet til glukose igjen. Glukosen fra leveren blir fraktet med blodet til forbrenning i musklene.

Kroppen lagrer overskudd av energi Spiser du mat med mer energi enn du forbrenner, lagrer kroppen næringsstoffene. Først blir glukose lagret i leveren og i musklene som glykogen.

Når glykogenlagrene er fulle, begynner kroppen å lagre energi som fett i fettceller. Leveren kan omdanne både glukose og aminosyrer til fett.

Hormoner regulerer glukosemengden i blodet Hjernecellene våre bruker i hovedsak glukose som energikilde og er helt avhengige av at glukosemengden i blodet hele tiden er på et jevnt nivå.

Når glukosemengden i blodet stiger litt, som etter et måltid, skiller bukspyttkjertelen ut mer av hormonet insulin.

Insulinet får cellene i musklene og i leveren til å ta opp glukose fra blodet og omdanne den til glykogen. Etter hvert som innholdet av glukose kommer ned på normalt nivå, reduseres insulinproduksjonen.

67

3 Helse og livsstil

se m

pl a

r

Å Glukosemengden i blodet blir regulert av hormonene insulin og glukagon.

Sukker – både høyt og lavt blodsukker gjør deg slapp Drikker du «sportsdrikk» eller annet sukkervann rett før du skal trene, for å prestere bedre? Det er faktisk ikke så lurt. Sukker rett før trening får nemlig blodsukkeret til å stige raskt. Da skiller bukspyttkjertelen ut insulin, og innholdet av glukose i blodet synker fort igjen. Det gjør prestasjonene også. Du blir slapp både når blodsukkeret er for høyt og når det er for lavt. Spiser du derimot «langsomme» karbohydrater (polysakkarider i for eksempel grovbrød og pasta), gir det et jevnere blodsukkernivå, og du orker mer.

Det samme gjelder for hvor godt vi presterer når vi skal bruke hodet, for eksempel på skolen. Under en langvarig treningsøkt eller konkurranse kan derimot tilførsel av væske med litt sukker være gunstig. Det blir da brukt direkte som energikilde.

rd

EKSEMPEL 2

er in gs

ek

Når innholdet av glukose i blodet blir for lavt, skiller bukspyttkjertelen ut et annet hormon (glukagon). Dette hormonet fører til at glykogen blir spaltet, og glukosemengden i blodet øker igjen. På denne måten blir glukosemengden i blodet holdt konstant.

Vu

68

Ï Diabetes type 1 er en arvelig sykdom som innebærer at bukspyttkjertelen ikke lager nok insulin. Personer med denne sykdommen må tilføre kroppen insulin med sprøyte.

3.2 Energibalanse

er in gs

ek

se m

pl a

r

Å Grønnsaker og kornprodukter inneholder mye stivelse. Dette er «langsomme» karbohydrater, og disse matvarene gir mindre og jevnere variasjoner i glukosemengden i blodet enn matvarer som inneholder mye sukker. Grønnsaker har lav GI (glykemisk indeks).

Energi i matvarer – joule og kilojoule

Vu

rd

Energiinnholdet i matvarer blir oppgitt både i kJ (kilojoule) og i kcal (kilokalorier). k-en i de to enhetene betyr 1000 og leses som «kilo».

1 kJ = 1000 J, og 1 kcal = 1000 cal.

Kalori (cal) er en gammel enhet som fremdeles brukes litt på fagfeltet kost og ernæring. Joule (J) er den enheten som man er blitt enige om å bruke i hele verden. Sammenhengen mellom kalorier og joule er: 1 cal = 4,2 J. Målinger har vist at forbrenning av næringsstoffene gir disse energimengdene: • Karbohydrat: 17 kJ/g • Protein: 17 kJ/g • Fett: 37 kJ/g

NB!

Enhet for energi • Enheten for energi er joule (J).

• 1 kJ = 1000 J • Omregning fra kilokalorier til kilojoule: 1 kcal = 4,2 kJ

69

3 Helse og livsstil

EKSEMPEL 3

Energiinnhold i en matvare Beregn energiinnholdet i en pose med 100 g peanøtter.

Fra varedeklarasjonen på posen eller fra en matvaretabell finner vi at en liten pose med 100 g peanøtter inneholder 9,9 g karbohydrater, 24,7 g proteiner og 53,0 g fett.

Karbohydrat Protein Fett

9,9 g · 17 kJ/g = 168 kJ 24,7 g · 17 kJ/g = 420 kJ 53,0 g · 37 kJ/g = 1961 kJ

Totalt

= 2549 kJ

pl a

r

Det er mye energi i peanøtter. (Du skal spise 0,5 kg kyllingfilet eller 0,7 kg kokte poteter for å få i deg den samme energimengden.)

se m

Daglig energibehov – energibruk i hvile pluss energibruk på grunn av aktivitet

Á Når energiinntaket er like stort som den energien vi bruker, holder vekten vår seg konstant – vi er i «energibalanse».

rd

er in gs

ek

Selv når du er helt i ro, bruker kroppen energi, for hjertet slår, du puster, tarmene er i aktivitet, nervecellene sender impulser og nyrene renser blodet. Denne energien kaller vi hvileforbruket eller det basale energibehovet. Det er avhengig av kjønn, kroppsvekt og alder.

For å finne det daglige energibehovet vårt må vi også ta med den energien vi bruker på grunn av ulike aktiviteter.

Dagsbehovet til en voksen kvinne er ca. 9500 kJ, mens dagsbehovet til en voksen mann er ca. 12 500 kJ hvis de er i moderat fysisk aktivitet. For personer med stor fysisk aktivitet blir energibehovet mye større.

Et menneske holder konstant vekt når det er balanse mellom inntaket av energigivende næringsstoffer og energibruken. Er det ubalanse mellom energiinntaket og energibruken, går vekten opp eller ned.

Vu

70

NB!

Daglig energibehov Daglig energibehov = energibruk i hvile + energibruk på grunn av aktivitet.

En mann trenger i gjennomsnitt 12 500 kJ og en kvinne omtrent 9500 kJ per døgn.

Energibehovet varierer med kroppsvekt, kjønn, alder og fysisk aktivitet.

Dersom energiinntaket er like stort som den energien vi bruker, holder vekten vår seg konstant – vi er i «energibalanse».

3.3 Slanking og overernæring

Slanking og overernæring – så enkelt og likevel så vanskelig Kroppsidealene har forandret seg gjennom tidene. I vår kultur er mange veldig opptatt av kropp, utseende og vekt. Ingen emner som har med ernæring å gjøre, engasjerer mer enn slanking. Dessverre er det mye av det vi hører og leser som ikke er riktig. Det som er sikkert, er at flere er overvektige i dag enn i tidligere tider, og at den gjennomsnittlige kroppsvekten øker. Den viktigste årsaken til dette er at mange spiser for mye energirik mat og for mye mat med tilsatt sukker. Dessuten er mange mindre fysisk aktive nå enn før.

pl a

r

3.3

se m

Overvekt kan gi livsstilssykdommer

er in gs

ek

Hvor går grensen for hva som er overvekt? Det finnes mange tabeller der kjønn, høyde og «normal» vekt er oppgitt. KMI-indeksen (kroppsmasseindeksen) blir mye brukt for å vurdere risikoen for sykdom i forbindelse med kroppsvekt.

Ofte brukes også den engelske betegnelsen BMI (body mass index).

Kroppsmasseindeksen regner vi ut slik: KMI =

vekt

(høyde)

2

Vu

rd

I formelen må du bruke vekten målt i kilogram og høyden målt i meter. Normal verdi (KMI) ligger i området 18–25.

Tallene som er oppgitt i tabellen for hva som er normal vekt og overvekt, må ikke tas KMI for bokstavelig. Vi må også ta hensyn til blant annet muskelmassen. En veltrent person kan < 18,5 godt ha idealvekt selv om hun/han får en KMI 18,5–24,9 over 25. Tallene gjelder også bare voksne 25–29,9 personer. For barn og ungdommer under 18 år 30–40 må man bruke andre tabeller for å få riktige > 40 tall.

EKSEMPEL 4

71

KMI Jens på 19 år er 1,80 m høy og veier 74,0 kg. Hva er hans KMI? KMI =

vekt

(høyde)

2

=

74,0

(1,80)

2

=

74,0 = 22,8 1,80 1,80

Jens har normalvekt, for 22,8 ligger mellom 18,5 og 24,9.

Undervektig Normalvektig Overvektig Fedme Alvorlig fedme

er in gs

ek

se m

pl a

r

3 Helse og livsstil

rd

Á Det blir stadig flere overvektige i Norge – som ellers i verden. 30–40 % av befolkningen er overvektige, og 10 % er så overvektige at det er helsefarlig (25 % i USA).

Vu

72

Litt overvekt er neppe noen helsemessig ulempe for den enkelte, men det er nokså klart at personer som er mye overvektige over tid, har større risiko enn andre for å få helseproblemer som diabetes (type 2), høyt blodtrykk, kreft, hjerte- og karsykdommer og slitasje på ledd i føtter, knær og rygg.

Overvekt kan også føre til problemer ved graviditet og ved operasjoner. Og ikke minst kan det gå ut over selvfølelsen til en person.

Ï Diabetes type 2 skyldes i hovedsak overvekt og usunt kosthold. Sykdommen kan reguleres med kosten og med medisiner, og ved at personen slanker seg dersom han eller hun er overvektig. Blodsukkeret måles for å se om det er på riktig nivå.

3.3 Slanking og overernæring

Slanking – kamp mot vekten

Vu

rd

er in gs

ek

se m

pl a

r

Vi er alle bygd forskjellig, med ulik kroppsform, høyde og vekt. Det må vi lære oss å akseptere, og sette pris på den kroppen vi har. For de fleste er det unaturlig og usunt å være veldig tynn. Spesielt bør ikke unge jenter slanke seg.

I puberteten får de et naturlig lag av underhudsfett, i tillegg til alle de andre forandringene som skjer med kroppen. Dette har ikke noe med overvekt å gjøre.

Mennesker som er sterkt overvektige eller har fedme, vil sannsynligvis ha stor helsegevinst av å få til et varig vekttap. Det mangler ikke på slankeråd og tilbud om slankekurer på sosiale medier og i reklame. Og mange av dem som slanker seg, klarer også å gå ned i vekt, men problemet er ofte at vekten øker fort igjen etter at slankekuren er over. Utfordringen for mange er å få til et varig vekttap. Hjernen og mange andre organer «husker» den opprinnelige vekten og sender signaler om at kroppen er sulten.

Ikke nok med det, men kroppen opplever også slankekuren som en «krise», og forbrenningen blir nedsatt. Derfor skal det mindre mat til før vekten øker igjen når slankekuren er over. Mange vil trenge oppfølging og endring av kosthold, spisevaner og livsstil resten av livet for å oppnå varig vektreduksjon. Å endre vaner er ofte vanskelig.

Den enkle oppskriften på slanking er å redusere inntaket av energi eller øke forbrenningen av næringsstoffer gjennom trening og annen fysisk aktivitet, eller helst begge deler. Tar vi inn mindre energi enn vi bruker, vil vi tære på energilagrene, og vekten går ned. Selv om man spiser mindre, er det viktig å få i seg de riktige næringsstoffene til vekst og fornying av celler.

Men hva vi spiser, hvor mye vi spiser, og i hvilke sammenhenger vi spiser, handler også i stor grad om følelser, tradisjoner og vaner, og sannsynligvis også om hvilke gener vi har. Derfor er dette ikke så enkelt likevel.

73

3 Helse og livsstil

Spiseforstyrrelser – når følelser styrer matinntaket

r

pl a

se m

Á Spiseforstyrrelser er den mest utbredte psykiske lidelsen blant unge jenter. En som har anoreksi, ser gjerne på seg selv som overvektig, selv om hun eller han faktisk er svært undervektig.

Vi regner med at det er så mange som 100 000 mennesker med spiseforstyrrelser, som anoreksi, bulimi og overspising, i Norge.

90 % av dem som utvikler spiseforstyrrelser, er jenter, men andelen gutter er økende.

Felles for alle med spiseforstyrrelser er at de har et problematisk forhold til mat. Tanker om kropp, vekt, slanking, spising, trening og energi i mat dominerer i hverdagen. For den som er syk, kan dette bli en måte å unngå vonde følelser på – og til og med gi en følelse av mestring i livet. Spiseforstyrrelser gir ikke bare redusert livskvalitet, men også fysiske sykdommer på sikt.

Overdrevent fokus på kropp og utseende kan også føre til det som blir kalt megareksi. Det gjør personer, som oftest gutter, unormalt opptatt av hard trening og ekstremt matinntak for å få så store muskler som mulig. Ofte tar de også i bruk anabole steroider.

er in gs

ek

En spiseforstyrrelse er en alvorlig sykdom, og alle trenger hjelp til å bli friske.

Jo fortere man får hjelp, desto raskere kan man bli frisk.

Kjennetegn

Kroppsvekt

Anoreksi

Urealistisk oppfatning av egen kropp og vekt. Anorektikere spiser lite, men «sunt», og de trener mye eller er ofte i stor aktivitet for å øke forbrenningen.

Anoreksi kan ofte utvikle seg til bulimi.

Undervektige

Bulimi

Periodevis stort matinntak, som etterfølges av selvpåført oppkast.

Selvvurderingen er knyttet til kroppsform og vekt.

Ofte normal kroppsvekt

Overspising

Stort matinntak selv om man ikke er sulten. Man spiser for å dekke andre behov. Forekommer hyppigere hos voksne enn hos unge.

Mange blir overvektige

Ortoreksi (ikke offisiell diagnose)

Overdrevet fokus på å spise sunt og bare spesielle matvarer. Dette kan i enkelte tilfeller bli så ekstremt at det kan føre til alvorlig underernæring.

Ofte undervektige

Megareksi (ikke offisiell diagnose)

Hard trening og ekstreme dietter for å få størst mulige muskler. I mange tilfeller kombinert med bruk av anabole steroider. Ofte koblet til dårlig selvbilde.

Ofte overdrevent store muskler

rd

Sykdom

Vu

74

3.3 Slanking og overernæring

Konsekvenser av å leve med spiseforstyrrelser Å leve med spiseforstyrrelser kan gi redusert livskvalitet. Noen konsekvenser kan være: • Fysisk: underernæring og mangelsykdommer, tap av menstruasjon, tannskader, ødelagt fordøyelse • Psykisk: skamfølelse, depresjoner, angst, konsentrasjonsproblemer • Sosialt: problemer med å følge skoleundervisning eller å utføre et arbeid, vanskeligheter med å knytte nære menneskelige kontakter, isolasjon fra familie og venner

Årsakene til spiseforstyrrelser er sammensatte

er in gs

Vu

Ë Kan krav om lite klær i sandvolleyball bidra til unødvendig kroppspress?

Spiseforstyrrelser Når tanker, følelser og handlinger omkring mat, kropp og vekt går ut over hvordan vi fungerer i hverdagen, har vi en spiseforstyrrelse. Personer med spiseforstyrrelser trenger hjelp til å bli friske, og jo raskere de får hjelp, desto raskere kan de bli friske.

rd

NB!

ek

se m

pl a

r

Årsakene til spiseforstyrrelser er svært sammensatte. Ikke sjelden begynner det hele med slanking, som etter hvert tar overhånd. Mange mener at vår tids fokus på kropp og utseende må ta sin del av ansvaret for dette. Reklame med syltynne modeller gjenspeiler ikke en normal kvinnekropp. Andre utløsende faktorer kan være ulike typer av traumer (dødsfall, konflikter, mobbing) og høye prestasjonskrav.

Også innenfor toppidretten er det kjent at slanking har utløst alvorlige spiseforstyrrelser. Opp mot 20 % av kvinnelige toppidrettsutøvere har slitt med spiseforstyrrelser, og i noen idrettsmiljøer gjelder dette også gutter.

75

3 Helse og livsstil

– et variert kosthold og fysisk aktivitet gir bedre helse Fysisk aktivitet Helsemyndighetene anbefaler minst 60 minutters fysisk aktivitet hver dag (for barn og unge).

1 Lag en anonym spørreundersøkelse om hvor aktive du og dine medelever er.

2 Hvor stor del av elevene oppfyller anbefalingen? Diskuter hvordan du i skolehverdagen kan få inn aktiviteter som øker aktivitetsnivået ditt.

se m

pl a

r

UTFORSK!

3.4

Ernæring og trening

ek

er in gs

rd

Ë Olympiatoppen, i samarbeid med Helsedirektoratet, anbefaler et vanlig, variert kosthold til alle.

I dag vet vi at trening og regelmessig fysisk aktivitet styrker helsa, gir overskudd og forebygger både overvekt og sykdom. Helsemyndighetene anbefaler alle å være i regelmessig fysisk aktivitet.

Når du er fysisk aktiv, vil energibehovet ditt være større enn ellers, og du må spise mer mat. Hvis du ikke får nok næring, vil du ikke få bygd opp muskler og bindevev på normal måte, og effekten av treningen blir mindre. Det er lite som tyder på at idrettsutøvere og andre som trener mye, trenger noe tilskudd av næringsstoffer utover det et godt og variert kosthold kan gi dem.

Vu

76

3.4 Ernæring og trening

NB!

Ernæring og trening En som trener mye, har større behov for energi og må spise mer mat enn en som ikke trener. Det er ikke nødvendig med tilskudd av spesielle næringsstoffer utover det et normalt og variert kosthold gir.

Trening – hva skjer med kroppen?

Vu

rd

er in gs

ek

se m

pl a

r

Når vi er i fysisk aktivitet, utfører musklene arbeid og trenger mer energi.

Forbrenningen øker, og musklene trenger tilførsel av mer næring og oksygen. Vi merker at vi puster fortere og dypere, og at hjertet slår fortere.

Oksygenmengden som blir tatt opp i lungene, øker, og når hjertet arbeider fortere, blir oksygenrikt blod pumpet raskere til musklene. Når musklene arbeider, blir det utviklet varme. Det fører til at vi skiller ut svette.

Fordamping av svette krever energi, og kroppen avgir varme.

Når vi trener for å få bedre utholdenhet, vil først og fremst pumpeevnen til hjertet bli større. Lungenes evne til å ta opp oksygen og kvitte seg med karbondioksid vil også øke. I musklene blir det dannet flere blodårer, noe som gjør at forsyningen av næringsstoffer og oksygen blir bedre. Musklene blir også bedre til å utnytte fett som energikilde ved stor og langvarig belastning.

Generelt vil økt muskelstyrke og bedre utholdenhet føre til at vi kan gjøre mer, og med mindre anstrengelser. Det gir velvære og overskudd, og det forebygger sykdommer og gir bedre helse.

77

rd

er in gs

ek

se m

pl a

r

3 Helse og livsstil

Vu

78

Forbrenning ved trening – først sukker, så fett I idretter som krever utholdenhet, vil en utøver være sjanseløs hvis ikke karbohydratlagrene (med glykogen i lever og muskler) er fulle før en konkurranse. Ved fysisk aktivitet forbrenner vi både karbohydrater og fett, men ved høy belastning forbrenner vi mest karbohydrater. Glykogenlagrene våre holder imidlertid bare til litt over en times intensiv aktivitet. Etter dette vil kreftene avta, for nå vil den langsommere fettforbrenningen overta mer og mer.

Etter treningen er det viktig å spise og tilføre kroppen nye karbohydrater, slik at den kan bygge opp glykogenlagrene igjen. Væsketap og tap av salter må også erstattes gjennom å drikke.

Det er også viktig å spise noe som inneholder proteiner. Men det er ikke noe poeng i å spise mer protein enn du trenger (0,8–1,2 g per kg kroppsvekt per dag). Overskuddet av protein (aminosyrene) blir bare bygd om til fettsyrer, som blir lagret som fett i fettvev.

3.4 Ernæring og trening

EKSEMPEL 5

Trenger du proteintilskudd?

En mann veier 90 kg og trener mye. Hans daglige energibehov kan være så høyt som 22 000 kJ (22 MJ).

Mannen ønsker å bygge muskler. Trenger han proteintilskudd?

Kroppen vår har behov for mellom 0,8 og 1,2 g protein per kg kroppsvekt per dag. Siden mannen trener mye, kan vi regne at han trenger litt mer, 1,5–2 g protein per kg per dag.

Mannen trenger: 90 kg · 2 g/kg = 180 g protein per dag.

Følger vi Helsedirektoratets kostråd, skal ca. 15 % av energien komme fra proteiner.

r

22 000 kJ 15 = 3300 kJ. 100

pl a

Energien som må komme fra proteiner, er da:

3300 kJ = 194 g 17 kJ/g

se m

Siden 1 g protein gir 17 kJ, vil mengden protein fra et vanlig kosthold være:

ek

Dette er mer enn de 180 g han trenger for å øke muskelmassen sin.

Vu

rd

er in gs

Hva skjer hvis du i tillegg til et vanlig kosthold tar ekstra proteintilskudd?

Blir det til muskler?

79

3 Helse og livsstil

Vår stillesittende livsstil – en utfordring for helsa?

Daglig fysisk aktivitet er viktig for at vi skal ha god helse, men mye tyder på at vi som befolkning beveger oss mindre og mindre.

Det er mange grunner til at flere er mindre fysisk aktive nå enn før. Før måtte vi sykle eller gå for å treffe venner. Alt vi skulle foreta oss, krevde en eller annen form for aktivitet. I dagens arbeidsliv blir flere og flere oppgaver utført av maskiner, og mange tilbringer arbeidsdagen sittende foran en skjerm. Nå kan vi også få sosial kontakt, se filmer og få informasjon som vi trenger, gjennom en skjerm. I tillegg blir mange kjørt til skole, arbeid eller ulike fritidsaktiviteter istedenfor å bevege seg dit selv.

Selv om mange kan ha stor glede av sosial kontakt gjennom sosiale medier og dataspill, kan det bli en utfordring for både den fysiske og den psykiske helsa.

Mange stillesittende timer foran en skjerm kan også føre til lettvinte løsninger med rask og usunn mat og drikke. Bruk av mye tid på dataspill og på sosiale medier kan også føre til at mange snur døgnet. Det kan lett gå ut over skole og arbeid, og det kan gi søvnproblemer. Sosiale medier kan faktisk føre til at vi får mindre sosial kontakt med andre! Bruk av sosiale bildemedier kan føre til at mange blir påvirket og får et unaturlig sterkt fokus på utseendet, noe som kan utløse unødvendig bekymring og gi lav selvfølelse.

rd

er in gs

ek

se m

pl a

r

UTFORSK!

Hvor mange timer per dag sitter du stille foran en skjerm?

1 Skriv ned (logg) hvor mange timer du sitter foran en skjerm (mobil, nettbrett, PC eller TV) hver dag i en uke.

2 Lag en framstilling i et histogram av tiden du bruker per dag denne uka. Hvor mange timer ble det til sammen?

3 Samle resultatene fra alle i klassen og lag et histogram over timene dere tilbringer foran en skjerm.

Vu

80

3.5 Dietter og kosttilskudd

– god helse eller god butikk?

Undersøk en diett eller et kosttilskudd.

Bruk internett og finn ut litt om ulike kosttilskudd eller ulike dietter, for eksempel «raw food», lavkarbodietter, 5:2-dietten, fettdietter eller blodtypedietter. Hva er forskjellene mellom disse diettene og de anbefalingene Helsedirektoratet gir? Hvordan blir diettene eller tilskuddene markedsført? Hva lover de? Hvordan blir virkningene dokumentert? Finnes det noen seriøs vitenskapelig dokumentasjon på virkningene?

se m

pl a

r

UTFORSK!

3.5

Dietter og kosttilskudd

er in gs

ek

Aldri har folk vært mer opptatt av mat, kropp og helse enn nå. Men det er grunn til å være skeptisk. Hvordan kan du vite hva som er pålitelig informasjon, hva som er reklame, og hva som kanskje til og med er lureri?

Trenddietter – helsemyndighetene er skeptiske

Vu

rd

Motedietter, eller såkalte trenddietter, dukker stadig opp. De får stor medieomtale og lover bedre helse og vektreduksjon. Disse diettene er ofte annerledes enn de rådene om riktig kosthold vi får fra helsemyndighetene.

Lavkarbodietter er et eksempel.

81

3 Helse og livsstil

Banting og lavkarbodiett Tidlig i 1860-årene var begravelsesagenten William Banting i London blitt så fet at han til slutt bare kunne komme ned en trapp ved å gå baklengs. I sin fortvilelse oppsøkte han legen William Harvey, som satte ham på en «lavkarbohydratdiett». Dette var før man visste forskjell på karbohydrater og andre næringsstoffer. Ved å kutte ut brød og poteter påsto Banting at han gikk ned 21 kilo i vekt uten å føle seg sulten.

rd

er in gs

ek

se m

pl a

r

EKSEMPEL 6

Vu

82

I begeistring over resultatet skrev han verdens første slankebok, som kom ut i 1864 under tittelen Letter of Corpulence. Første opplag solgte i hele 63 000 eksemplarer bare i Storbritannia. Dette har de siste 150 årene gitt grunnlag for mange «lavkarbohydrat»-dietter, som har kommet og gått med forskjellige navn. I Sverige brukes fortsatt «bantning» som betegnelse på slanking.

I noen tilfeller omtales brød og poteter som om disse matvarene nærmest skulle være helseskadelige. Det er lett å bli forvirret og usikker på hva som egentlig er sunt, og hva som er sant. Når det kommer til praktiske råd, er uenighetene imidlertid ikke alltid så store som det kan se ut som. At vi skal spise mindre «raske» karbohydrater, spesielt sukker, er alle enige om.

Det er problematisk at mange av de diettene som markedsføres, vitenskapelig sett er udokumenterte. Og ofte tar PR og propaganda overhånd i informasjon om kosthold.

3.5 Dietter og kosttilskudd

EKSEMPEL 7

Slankeprodukter og kosttilskudd – aktiv markedsføring og manglende dokumentasjon Markedsføringen av slankeprodukter og kosttilskudd i pulver- og pilleform er særlig stor. Det loves mye, og det er dyrt. Noen selger kosttilskudd som skal gi deg bedre helse.

Noen lover til og med slankeprodukter som skal gi vektreduksjon uten at du behøver å mosjonere eller spise mindre enn før. Det er selvfølgelig ikke mulig, og dokumentasjon på innhold eller virkning mangler helt.

Firmaene har ofte fiktive adresser – ofte i et annet land.

Når de blir utsatt for nærmere undersøkelser, forsvinner de, for deretter å dukke opp som nye firmaer med nye navn.

Det er de som lager, markedsfører og tjener på slankemidler og kosttilskudd, som må ta ansvar for å dokumentere at produktene holder hva de lover. Men det gjør de sjelden (kanskje fordi det ikke er mulig?). Ofte bruker de enkeltstående tilfeller som «dokumentasjon». Men er det godt nok at «Kari» – en enkelt ukjent person – mener at det virker? Nei! Ofte blir mangel på dokumentert virkning av kostholdsprodukter kamuflert bak halvsannheter, såkalt «sunn fornuft», «frekk» bruk av ny kunnskap eller direkte feil bruk av naturfaglige begreper.

Det er selvfølgelig heller ikke riktig å si at et kosttilskudd ikke kan virke, selv om det mangler dokumentasjon. All pålitelig forskning tyder likevel på at det beste er å bruke husholdningsbudsjettet på et variert kosthold, slik myndighetene anbefaler, og ikke på dyre helsekostprodukter.

Helsemyndighetene bygger sine anbefalinger om kosthold på forskning fra hele verden, og de har ikke økonomisk interesse av hva vi spiser. Stoffene i et sunt kosthold finnes i riktige blandinger og i riktig forhold til hverandre. Friske, fornuftige mennesker bør prøve å få et kosthold som dekker behovet for næringsstoffer uten måtte å ty til miksturer, piller og pulver.

Vu

rd

er in gs

ek

se m

pl a

r

Á Vidunderkur i pilleform. Kan det være sant? Reklame fra 1898.

NB!

Kosttilskudd Kosttilskudd er et samlebegrep for ulike produkter med spesielt høyt innhold av forskjellige næringsstoffer. Verken idrettsutøvere eller andre friske mennesker trenger spesielle kosttilskudd. Det holder med et godt og variert kosthold.

Diett «Diett» er et begrep i kost- og ernæringsfaget, og brukes på flere måter. Det kan være spesielle kostråd for syke (som har til hensikt å gjøre folk friske) eller spesielle kostråd som fokuserer på å begrense energiinntak (slanking) eller gi andre helseeffekter.

83

3 Helse og livsstil

– både sunn og bærekraftig?

Så hvordan skal vi leve for å ta vare på helsa? Når det gjelder egen helse, bør vi, som nevnt tidligere i dette kapitlet, følge helsemyndighetenes råd. De er basert på forskning fra hele verden og oppdateres etter hvert som vi får ny dokumenterbar kunnskap. Det er lurt å være skeptisk til råd om kosthold, livsstil og helse fra andre enn helsemyndighetene.

Noen av de viktigste rådene er å være fysisk aktiv (minst en time om dagen), spise mer frukt og grønnsaker, grove kornprodukter og fisk, og mindre rødt kjøtt og fett, særlig mettet fett. Vi bør begrense bruken av alkohol og holde oss unna andre rusmidler, sørge for å få nok søvn og beskytte oss mot skadelig solstråling.

Men hva er bra for helsa til miljøet på jorda? Kan hva vi velger å spise, ha betydning for miljøet rundt oss?

Mange elsker avokado, og avokado er sunt. Frukten inneholder viktige mineraler og vitaminer, fiber og fett av den gunstige typen (mye énumettet fett). Mye av avokadoen vi spiser, dyrkes i Sør-Amerika, og produksjonen krever mye vann (i gjennomsnitt 70 L, og noen steder så mye som 300 L per avokado). Noen områder i Chile er nesten uttørket fordi avokadoplantasjer bruker alt vannet. Det gjør jordbruk for andre bønder vanskelig. Dessuten går det med mye energi, med tilhørende utslipp av drivhusgasser, til å frakte avokadoen fra Sør-Amerika til Norge. Så hvor «sunn» blir avokadoen egentlig? Vi må velge om vi skal spise denne avokadoen, eller om vi skal erstatte den med kortreiste grønnsaker dyrket i Norge.

Hva bryr vi oss mest om når vi tar egne valg, er det egne behov, hva andre mener, eller tenker du bærekraftig? Når vi tenker bærekraftig utvikling, må vi vurdere både økonomiske, sosiale og miljømessige forhold.

Et annet eksempel er hvor mye kjøtt og hva slags kjøtt vi velger å spise.

Kjøttproduksjon legger beslag på en stor del av landbruksarealene i verden og står for omtrent halvparten av CO2-utslippene fra landbruket. I tillegg fraktes kjøtt med skip og fly over hele kloden. Dette er heller ikke særlig bærekraftig.

rd

er in gs

ek

se m

pl a

r

3.6

Livsstil

Vu

84

Á Avokado (Persea americana) vokser på trær som kan bli opptil 20 m høye.

De dyrkes i varme områder på jorda.

3.6 Livsstil

Vu

rd

er in gs

ek

se m

pl a

r

Man må ikke bli vegetarianer for å velge bærekraftig mat. Det går an å spise mer kortreist kjøtt eller mer fisk istedenfor kjøtt fra storfe. Kjøtt fra drøvtyggende dyr, som storfe, bidrar til mange ganger mer global oppvarming enn kjøtt fra for eksempel kylling og laks. Så når noen mener at lavkarbodietter er bra for oss, går det an å stille spørsmålet om det er en bærekraftig diett.

For hva hvis alle mennesker skulle spise mest kjøtt og lite karbohydrater?

Ville jordas ressurser strekke til?

En av de store miljøverstingene er matsvinn. Matproduksjon og forbruk av mat står for omtrent 30 % av drivhusgassutslippene på verdensbasis. Og så mye som en tredel av den maten som blir produsert, blir kastet og aldri spist.

Det er svinn i alle ledd i matvarekjeden fra bonde til butikk. I tillegg viser statistikkene at hver av oss kaster over 40 kg mat hjemme hvert år. Også her kan våre valg være med på å sikre en mer bærekraftig utvikling.

Á Kildesortert matavfall

85

3 Helse og livsstil

Slanking Hvis energiinntaket er like stort som energibruken, holder vekten vår seg konstant.

Hvis energiinntaket er lavere enn det daglige energibehovet, vil vekten vår gå ned. Er energiinntaket større enn energibruken, vil vekten øke.

Nøkkelhull Nøkkelhullsmerkede matvarer er de sunneste i sin kategori matvarer. Produkter merket med nøkkelhull må også oppfylle bestemte krav til innhold av fiber, fett, salt og sukker.

KMI KMI (kroppsmasseindeks) er en verdi som gir en indikasjon på om vi har normal vekt, eller om vekten er høyere eller lavere enn normalt.

KMI = vekt/(høyde)2 når vekten er målt i kilogram og høyden i meter.

Kostholdsråd fra helsemyndighetene • Spis mer: grovt brød og kornprodukter, fisk av alle slag, nøtter, grønnsaker, frukt og bær (fem om dagen).

• Spis mindre: bearbeidet og rødt kjøtt, fete meieriprodukter, smør, sukkerholdig mat og drikke, salt.

• 45–60 % av energien bør komme fra karbohydrater, 10–20 % fra proteiner og 25–40 % fra fett (og bare 10 % fra mettet fett).

pl a

r

Kostsirkelen Kostsirkelen skal hjelpe oss med å velge matvarer, slik at vi får et sunt og balansert kosthold. Størrelsen på hver av de fem matvaregruppene indikerer hvor stor del matvaregruppa bør utgjøre av det vi spiser hver dag.

se m

SAMMENDRAG

ek

Spiseforstyrrelser Når tanker, følelser og handlinger omkring mat, kropp og vekt går ut over hvordan vi fungerer i hverdagen, har vi en spiseforstyrrelse. Personer med spiseforstyrrelser trenger hjelp til å bli friske, og jo raskere de får hjelp, desto raskere kan de bli friske.

er in gs

rd

Energienheter og energiinnhold Energi måles i J, joule. 1 kJ = 1000 J. Målinger har vist at forbrenning av næringsstoffene gir disse energimengdene: • Karbohydrat: 17 kJ/g • Protein: 17 kJ/g • Fett: 37 kJ/g

Vu

86

Daglig energibehov Daglig energibehov = energibruk i hvile (det basale energibehovet) + energibruk på grunn av aktivitet. En ung mann trenger i gjennomsnitt 12 500 kJ og en ung kvinne omtrent 9500 kJ per døgn.

Ernæring og trening Helsemyndighetene anbefaler ungdom å være i aktivitet minst 60 minutter hver dag. En som trener mye, har større energibehov og må spise mer mat enn en som ikke trener.

Kosttilskudd Kosttilskudd er et samlebegrep for ulike produkter med spesielt høyt innhold av forskjellige næringsstoffer. Verken idrettsutøvere eller andre friske mennesker trenger spesielle kosttilskudd. Det holder med et godt og variert kosthold.

Oppgaver

Diett «Diett» er et begrep i kost- og ernæringsfaget, og brukes på flere måter. Det kan være spesielle kostråd for syke (som har til hensikt å gjøre folk friske) eller spesielle kostråd som fokuserer på å begrense energiinntak (slanking) eller gi andre helseeffekter.

Bærekraftige valg Hva vi velger å spise kan påvirke miljøet på jorda på flere måter. Vi bør vurdere hvor i verden maten kommer fra, hvordan den er produsert, og hvilke typer mat vi spiser. Vi bør også bidra til å redusere matsvinn.

OPPGAVER e En av anbefalingene fra helsemyndighetene er at vi bør spise 25–35 g fiber hver dag. Hva er fiber i denne sammenhengen? Hvilke matvarer er rike på fiber, og hvorfor er fiber viktig?

pl a

se m

3.103 Hvordan bør fordelingen av energi fra de ulike næringsstoffene være?

er in gs

ek

3.100 De energigivende næringsstoffene i maten vår er organiske stoffer. Husker du hva de heter? Her er noen stikkord til hjelp: • Næringsstoff som det er mye av i brødmat og frukt.

• Kjøtt og fisk er rike på denne stoffgruppa.

• Næringsstoff som vi ikke bør spise for mye av, og stoffene i planter er sunnere enn de som finnes i husdyr.

r

3.1 Et sunt kosthold

Vu

rd

3.101 Hvilke råd for et sunt kosthold gir helsemyndighetene? Lag et tankekart. Hvordan passer disse rådene med ditt kosthold?

3.102 a Hva forteller kostsirkelen om hvilke matvarer vi skal spise mye av, og hvilke vi skal spise mindre av? b Hvor stor del av sirkelen er brødmat (korn og kornprodukter)? c Hvor stor del utgjør grønnsaker, frukt, kjøtt, fisk og egg til sammen? d Ett av kostholdsrådene er «fem om dagen».

En porsjon frukt/grønnsak er ca. 100 g. Hvor mye frukt og grønnsaker bør du spise per dag? Følger du dette rådet?

3.104 I en brustype er det 11 g sukker per 100 mL. a Hvor mye sukker er det i en halv liter brus? b Hvor mye sukker får du i deg om du drikker en halv liter brus hver dag i ett år?

3.105 Både sukker (sukrose), stivelse og cellulose (fiber) er karbohydrater. Har det noen betydning for kroppen hvilke karbohydrater du spiser? Forklar.

3.106 a Hvilke opplysninger om en matvare kan vi lese ut av Matvaretabellen? b Hvem har ansvar for Matvaretabellen? Er Matvaretabellen en pålitelig kilde til informasjon? Diskuter.

3.107 Hvilke helseproblemer kan oppstå som følge av et usunt kosthold (at vi spiser for lite, for mye eller feil)?

87

3 Helse og livsstil

3.204 a Hvor stort er ditt daglige energibehov målt i kJ, og hvor stort er det målt i kcal? b Er energibehovet like stort hver dag? c Er energibehovet like stort for alle mennesker? Forklar. d Hva menes med det basale energibehovet?

rd

er in gs

ek

3.201 a Hva heter enhetene vi måler energi i? b Hvor mye energi er det i 1 g fett, i 1 g protein og i 1 g stivelse? c En halv liter brus inneholder 55 g sukker. Hvor mye energi gir brusen? d Anta at ditt gjennomsnittlige dagsbehov for energi er 10 600 kJ. Hvor mye av dette (i kJ) bør komme fra karbohydrater, og hvor mye bør komme fra proteiner? e En stor flaske brus (1,5 L) gir 2800 kJ energi, og denne energien kommer fra tilsatt sukker.

Hvor mange gram sukker er det i 1,5 L brus?

r

3.200 Hva skjer med næringsstoffene om vi spiser mer enn det kroppen har bruk for?

3.203 Hvordan blir innholdet av glukose i blodet regulert?

Hvordan sikrer kroppen at cellene hele tiden får nok glukose til forbrenningen når du utfører hardt fysisk arbeid og energibruken er ekstra stor?

pl a

3.2 Energibalanse

Tegn av tabellen nederst på siden og fyll ut de tomme feltene. Hvor mye energi er det til sammen i frokosten din? Hvordan er fordelingen av energi i dette måltidet sammenliknet med hva som er den anbefalte fordelingen av de energigivende næringsstoffene?

se m

3.108 Bruk Kostholdsplanleggeren (søk den opp på internett). Lag deg et måltid, en dagsmeny eller en ukemeny.

Hvordan er fordelingen av energi fra de ulike næringsstoffene i dette måltidet? Passer det med de anbefalte mengdene? Vil det være naturlig at alle måltider passer med den anbefalte fordelingen? Diskuter.

Vu

88

3.202 Du spiser frokost som består av to skiver kneippbrød med hvit ost og et glass juice. I en matvaretabell har du funnet hvor mye av de tre energigivende næringsstoffene det er i hver av matvarene, og mengdene er skrevet inn i en tabell.

3.205 a Hva mener vi med energibalanse? b Tenk deg at du i en periode på noen uker spiser mat med omtrent 10 500 kJ hver dag. I samme periode er det daglige energibehovet ditt 11 500 kJ. Hva vil skje med vekten din, og hvorfor?

3.206 Når vi skal vurdere kostholdet vårt, er det ikke bare energimengden vi tar inn hver dag, som er viktig. Hva mer bør vi vurdere for å finne ut om vi har et sunt kosthold?

Brød (to skiver)

Ost (to skiver)

Juice (ett glass)

37,7

0

16,5

Fett (g)

1,8

4,1

0,2

Protein (g)

6,2

4,1

1,1

Karbohydrat (fordøyelig) (g)

I hele frokosten (g)

Energi (kJ)

Energi i%

Oppgaver

3.207 a Hva er en kalori? b Hva er det egentlig man ønsker å uttrykke når man i dagligtalen sier at man spiser «mye kalorier»? Hva måtte man ha sagt hvis man skulle ha uttrykt seg naturfaglig korrekt? c Hvor mange J (joule) er det i én cal (kalori)? d Et dagsbehov for energi kan være 12 600 kJ. Mange steder blir dette oppgitt til å være 3000 kalorier. Er det riktig? Hva er eventuelt feil? e Hva mener vi når vi sier at et næringsmiddel inneholder «tomme kalorier»?

3.3 Slanking og overernæring 3.300 Flere mennesker er overvektige i dag enn tidligere. Hvilke helsemessige utfordringer kan stor overvekt gi for den enkelte og for helsevesenet?

se m

3.302 a Lag et tankekart som gir en oversikt over de ulike spiseforstyrrelsene. Få med hva som kjennetegner de ulike typene, hva de kan føre til, og mulige årsaker. b Bruk internett og finn ut litt om hva man kan gjøre for å bli frisk av en spiseforstyrrelse. Hva bør du gjøre hvis du frykter at en nær venn eller slektning sliter med en spiseforstyrrelse?

Diskuter.

Vu

rd

er in gs

ek

3.208 Melk er en viktig matvare, men også en stor fettkilde. For å løse denne oppgaven trenger du Matvaretabellen (søk den opp på internett). a Regn ut hvor mye fett du får i deg ved å drikke ½ L helmelk per dag i ett år. b Regn også ut hvor mye fett du få i deg ved å drikke ½ L lettmelk per dag i et år. Enn om du drikker ½ L skummetmelk? c Hvor mye mindre fett vil du få i deg per år hvis du går over fra helmelk til skummetmelk? Hvor mange dagers energibruk svarer det til? d Nyere forskning har ført til ny diskusjon omkring blant annet mettet fett i melk. Det er blitt hevdet at mettede fettsyrer i melk ikke er så usunne som man tidligere har trodd.

Finn ut hvordan forskerne ser på dette, og hva helsemyndighetene sier om melkefett.

pl a

r

3.301 a Hva er KMI? b Regn ut din egen KMI. (NB: For barn og ungdommer som ikke er ferdig utvokst, vil tallene ikke gi riktig informasjon, og tallet du finner, må korrigeres med andre tabeller.) c Hva må du ta hensyn til når du skal bruke KMI til å vurdere om du har normal vekt eller ikke?

3.303 En undersøkelse viste at over halvparten av 18-åringer og litt under halvparten av 13-åringer som ble spurt, syntes de var for tykke. Kan det være riktig at de virkelig er for tykke? Mange vil synes at dette er bekymringsfullt. Hva er det som er bekymringsfullt her? Hva mener du? Hva kan og bør vi gjøre med dette? Diskuter i klassen.

Diskuter hva grunnene kan være til at mange av de som virkelig har behov for å redusere vekten sin, sliter med å få det til.

89

ek

se m

pl a

r

3 Helse og livsstil

3.307 Hvilke råd bør en person følge hvis vedkommende har behov for å gå ned i vekt.

Prøv om du kan gi en naturfaglig forklaring på rådene.

rd

er in gs

3.304 Bruk figuren fra levekårsundersøkelsen og finn svar på disse oppgavene: a Hva brukes som mål for å dele mennesker inn i overvektige og de som har fedme? b Hva forteller resultatene om andelen overvektige og andelen med fedme i befolkningen? Diskuter. Er det forskjell på kvinner og menn? c Bruk internett og finn ut hvordan det står til med barn og unge når det gjelder overvekt og fedme. Er det samme utvikling her som hos voksne? Diskuter mulige årsaker.

Vu

90

3.305 Antallet mennesker med diabetes type 2 er økende, og risikoen for å få denne sykdommen øker hvis man er overvektig over tid. Finn ut litt om sykdommen og hvorfor den kan henge sammen med overvekt. Hvordan kan sykdommen behandles?

3.306 Hva tror du ligger i ordet «jojo-slanking»?

3.4 Ernæring og trening 3.400 Helsedirektoratet anbefaler alle å være i fysisk aktivitet minst 30 minutter hver dag (60 minutter for unge mennesker).

Hva er hovedårsaken til at man gir dette rådet?

3.401 a Hvilke generelle kostråd blir gitt til idrettsutøvere både fra Helsedirektoratet og fra Olympiatoppen? b Hva anbefales av kosttilskudd for personer som trener mye? c Hva er forskjellen på kostholdsråd for personer som trener mye, og kostholdsråd for personer som ikke trener?

Oppgaver

3.402 Hvordan passer et kosthold med lite karbohydrat og mye fett og protein for en som skal drive kroppsarbeid, utholdenhetsidrett eller gå en lang skitur på fjellet? Begrunn svaret ditt.

3.504 Grafen viser sammenhengen mellom konsentrasjonen av mineraler og vitaminer i kroppen og livskvalitet. Vi leser ofte at vi trenger ekstra tilskudd av enkelte mineraler og sporstoffer. Sett ord på hva grafen forteller.

Hvordan kan noen hevde så sikkert at vi trenger slike tilskudd?

3.403 Hva skjer hvis du i tillegg til et vanlig kosthold tar ekstra proteintilskudd? Blir det til muskler?

Forklar dette.

3.5 Dietter og kosttilskudd

pl a se m

er in gs

ek

3.405 a Hva skjer med musklene ved trening? b Hvilke fordeler har vi alle av å være i regelmessig fysisk aktivitet? Hvordan påvirker trening kroppen? Lag et tankekart.

r

3.404 Hva er fordelen ved å spise «langsomme karbohydrater» (ris, brød, grønnsaker) før en hard treningsøkt framfor sukker?

rd

3.500 Hva menes med en trenddiett? Nevn et par eksempler.

Vu

3.501 Hva menes med kosttilskudd? Nevn tre eksempler.

3.502 Hvordan ville du gått fram om du skulle undersøke vitenskapelig om et kosttilskudd eller slankeprodukt virker eller ikke?

3.503 En diett som blir kalt 5:2-dietten, er blitt markedsført som en «snarvei til vekttap».

Finn ut hva dietten går ut på. Finnes det faglige argumenter for at denne måten å redusere vekten på ikke er særlig effektiv eller sunn?

3.505 I markedsføring av kosttilskudd, helsekost og slankeprodukter blir ofte enkeltstående tilfeller brukt som bevis for at produktene virker. Finn eksempler på reklame for ett eller flere slike produkter og gjør en faglig vurdering av påstander i reklamen og hvordan virkningen dokumenteres. Vurder om du ville kjøpt produktet.

3.506 Aspartam er et av flere søtningsmidler som brukes blant annet i brus. Mange steder kan vi lese at aspartam er helseskadelig, og at vi ikke bør drikke såkalt «kalorifattig» brus.

Bruk internett og finn noen av argumentene som brukes mot aspartam (eller andre søtningsmidler). Hva bygger påstandene på, og er kildene pålitelige? Finn også ut hva helsemyndighetene sier om dette. Hvilke kilder velger du å stole på, og hvorfor?

91

3 Helse og livsstil

r

3.604 Hva er en livsstilssykdom? Finn eksempler på livsstilssykdommer. Hvordan arter sykdommene seg, og hvordan kan de forebygges?

3.605 Bruk Viten-programmet om ernæring og helse (søk det opp på internett) og repeter råd om kosthold og fysisk aktivitet og hvilken betydning dette har for god helse.

ek

3.600 a Finn eksempler på matvarer som er bra for helsa, samtidig som å velge dem også er bærekraftige valg. Gi en faglig begrunnelse for hvorfor dette er fornuftige valg. b Finn eksempler på hvordan råd om kosthold som er bra for helsa vår, kan komme i konflikt med hva som er bærekraftig med tanke på miljøet på jorda. Foreslå tiltak som kan gjøre valgene dine fornuftige for deg selv og for miljøet.

3.603 Så mye som en tredel av maten som blir produsert, blir kastet eller aldri spist. Hva kan du selv gjøre for å redusere matsvinn?

pl a

3.6 Livsstil

3.602 Hvorfor bør vi ikke spise for mye rødt kjøtt?

Begrunn svaret ditt både med tanke på egen helse og med tanke på hvilke følger et stort kjøttforbruk kan ha for miljøet.

se m

3.507 Mange mener at mørk sjokolade er sunt. Gjør egne undersøkelser og finn informasjon som støtter påstanden. Finn også informasjon som ikke støtter påstanden. Hva velger du å tro på, og hvorfor?

rd

er in gs

3.601 Du skal kjøpe epler i butikken. Du ser at en type norske epler er dyrere enn epler fra Sør-Amerika og fra Spania. Hvilke epler velger du å kjøpe?

Hva vil være avgjørende for valget ditt? Er det andre forhold enn pris og produksjonsland som bør være av betydning for valgene våre? Diskuter i klassen.

Vu

92

3.606 Lag en brosjyre som gir en enkel og oversiktlig framstilling av et av disse emnene: spiseforstyrrelser, ernæring og trening, slanking eller hvordan en stillesittende livsstil kan påvirke helsa vår. Brosjyren skal gi faglig riktig og oversiktlig informasjon til ungdom på din egen alder.

Forsøk

FORSØK

Du finner fullstendige forsøksbeskrivelser på Aunivers.no 3.2 Måling av blodsukker I dette forsøket skal du lære hvordan du kan måle blodsukkeret ditt. Dere kan også planlegge og gjennomføre forsøk der dere måler blodsukker etter inntak av ulike matvarer eller etter fysisk aktivitet.

Vu

rd

er in gs

ek

se m

pl a

r

3.1 Energi i peanøtter Peanøtter inneholder mye proteiner og fett. I forsøket skal du forsøke å måle hvor mye energi peanøttene avgir ved forbrenning. Kjemisk energi i peanøttene frigjøres til varmeenergi. Den energien én peanøtt frigjør ved forbrenning, blir her brukt til å varme opp vann. Ved å måle temperaturøkningen i vannet kan du beregne energiinnholdet i peanøtter.

93

r

pl a

se m

ek

er in gs

rd

Vu

Bygg- og anleggsteknikk Aschehoug Univers I naturfag for bygg- og anleggsteknikk lærer du om materialer og overflatebehandling, slik at du kan ta kunnskapsbaserte valg i yrket ditt. Du vil også lære hvordan du kan gjøre faglige vurderinger av energiøkonomisering i bygg.

r

På Aunivers.no finner du yrkesrettet innhold til dine kompetansemål.

pl a

Her finner du blant annet:

• forsøk • filmer

Vu

rd

er in gs

• interaktive oppgaver

ek

• utforskende aktiviteter

se m

• teori med oppgaver

r

pl a

se m

ek

er in gs

rd

Vu

96 1 Naturvitenskap

ek

se m

pl a

r

97

er in gs

Design og tradisjonshåndverk

rd

Aschehoug Univers

Vu

I naturfag for design og tradisjonshåndverk lærer du om materialer og overflatebehandling, slik at du kan ta kunnskapsbaserte valg i yrket ditt. Du vil også lære hvordan du kan undersøke og vurdere produkters livsløp i et bærekraftperspektiv.

På Aunivers.no finner du yrkesrettet innhold til dine kompetansemål.

Her finner du blant annet: • teori med oppgaver • utforskende aktiviteter • forsøk • filmer • interaktive oppgaver

r

pl a

se m

ek

er in gs

rd

Vu

98

99

Elektrofag Aschehoug Univers I naturfag for elektrofag lærer du om elektrisk energi og effekt,

pl a

r

og energieffektive løsninger i bygg. Du vil også lære hvordan ulike

se m

teknologier kan bidra til en mer bærekraftig energiproduksjon.

På Aunivers.no finner du yrkesrettet innhold til dine kompetansemål.

• teori med oppgaver

ek

Her finner du blant annet:

• forsøk • filmer

er in gs

• utforskende aktiviteter

Vu

rd

• interaktive oppgaver

r

pl a

se m

ek

er in gs

rd

Vu

100

101 Frisør, blomster- og interiørdesign Aschehoug Univers I naturfag for frisør, blomster- og interiørdesign lærer du om stoffer og stoffblandinger som er relevante for ditt utdanningsprogram. Du vil også lære hvordan du kan undersøke og vurdere produkters livsløp i et

pl a

r

bærekraftperspektiv.

På Aunivers.no finner du yrkesrettet innhold til dine kompetansemål.

• teori med oppgaver • forsøk • filmer

Vu

rd

er in gs

• interaktive oppgaver

ek

• utforskende aktiviteter

se m

Her finner du blant annet:

er in gs

ek

se m

pl a

r

102

Helse- og oppvekstfag

Vu

rd

Aschehoug Univers

I naturfag for helse- og oppvekstfag lærer du om stoffer og stoffblandinger som er relevante for ditt utdanningsprogram. Du vil også lære om betydningen av mikroorganismer for kropp og helse.

På Aunivers.no finner du yrkesrettet innhold til dine kompetansemål.

Her finner du blant annet: • teori med oppgaver • utforskende aktiviteter • forsøk • filmer • interaktive oppgaver

r

pl a

se m

ek

er in gs

rd

Vu

103

r

pl a

se m

ek

er in gs

rd

Vu

104

er in gs

ek

se m

pl a

r

105

IKT og medieproduksjon

Vu

rd

Aschehoug Univers

I naturfag for IKT og medieproduksjon lærer du om elektromagnetisk stråling og trådløs kommunikasjon. Du vil også lære om bølgefenomener knyttet til lyd og akustikk.

På Aunivers.no finner du yrkesrettet innhold til dine kompetansemål.

Her finner du blant annet: • teori med oppgaver • utforskende aktiviteter • forsøk • filmer • interaktive oppgaver

r

pl a

se m

ek

er in gs

rd

Vu

106

107 Naturbruk Aschehoug Univers I naturfag for naturbruk lærer du om arealbruk og hvordan endringer påvirker økosystemer. Du vil også lære om grunnstoffer som er viktige for liv og hvordan menneskelig aktivitet påvirker disse stoffenes kretsløp.

r

På Aunivers.no finner du yrkesrettet innhold til dine kompetansemål.

pl a

Her finner du blant annet:

• forsøk • filmer

Vu

rd

er in gs

• interaktive oppgaver

ek

• utforskende aktiviteter

se m

• teori med oppgaver

108 Restaurant- og matfag Aschehoug Univers I naturfag for restaurant- og matfag lærer du om stoffer og stoffblandinger som er relevante for ditt utdanningsprogram. Du vil også lære om mattrygghet og betydningen av mikroorganismer for

pl a

r

produksjon, og håndtering av mat.

På Aunivers.no finner du yrkesrettet innhold til dine kompetansemål.

• utforskende aktiviteter • forsøk • filmer

Vu

rd

er in gs

• interaktive oppgaver

ek

• teori med oppgaver

se m

Her finner du blant annet:

r

pl a

se m

ek

er in gs

rd

Vu

109

r

pl a

se m

ek

er in gs

rd

Vu

110

ek

se m

pl a

r

111

er in gs

Salg, service og reiseliv

rd

Aschehoug Univers

Vu

I naturfag for salg, service og reiseliv lærer du om miljøutfordringer knyttet til handel og reiseliv. Du vil også lære hvordan du kan undersøke og vurdere materialers og produkters livsløp i et bærekraftperspektiv.

På Aunivers.no finner du yrkesrettet innhold til dine kompetansemål.

Her finner du blant annet: • teori med oppgaver • utforskende aktiviteter • forsøk • filmer • interaktive oppgaver

er in gs

ek

se m

pl a

r

112

Teknikk og industriell produksjon

Vu

rd

Aschehoug Univers

I naturfag for teknikk og industriell produksjon lærer du om materialer og overflatebehandling, slik at du kan ta kunnskapsbaserte valg i yrket ditt. Du vil også lære om metoder for lagring og overføring av energi.

På Aunivers.no finner du yrkesrettet innhold til dine kompetansemål.

Her finner du blant annet: • teori med oppgaver • utforskende aktiviteter • forsøk • filmer • interaktive oppgaver

r

pl a

se m

ek

er in gs

rd

Vu

113

Fasit

Fasit 1. Naturvitenskap

1.102 A, D, E og F er naturvitenskapelige hypoteser. B og C kan ikke undersøkes.

1.201 D

1.203 a Internasjonalt system for enheter b m, kg, s, A, K, mol, cd c newton (N), joule (J), volt (V), watt (W) d Gjør det lettere å samarbeide internasjonalt 1.205 a B b Feilkilde 1.300 Hva kan gå galt? Hvor ofte kan det skje? Hva er konsekvensen hvis det skjer?

1.311 Det kan være fristende å ønske en kortsiktig gevinst framfor å tenke på framtiden, særlig når vi ikke er helt sikre på konsekvensene av det vi foretar oss.

pl a

rd

1.200 40 m ± 6 m

1.307 a Eksempler på «Best før»: gulost, tørrvarer (som hvetemel og spagetti), juice, majones. Eksempler på «Siste forbruksdag»: kjøttprodukter (som skinkepålegg og kjøttdeig), fersk fisk b Matvarer som er merket «Siste forbruksdag», må kastes hvis de har gått ut på dato. Matvarer som er merket «Best før», må ikke kastes.

De kan være fullt brukbare lenge etter den påstemplede datoen. c Du kan selvsagt lukte eller smake på melken, men hvis du ikke har lyst til det, kan du helle litt melk i en kopp med litt kaffe. Hvis melken skiller seg i kaffen, er den blitt sur.

er in gs

1.105 Jernbit i tørr luft, jernbit i kokt vann (der oksygenet i vannet er borte), jernbit i vann og luft. Dette vil vise at både vann og oksygen er nødvendig for rusting. Jernbit i saltvann og ferskvann vil vise at det ruster fortere i saltvann. I alle eksperimentene må temperaturen være den samme.

1. 306 Livsløpsanalyser av produkter ser på den totale miljøpåvirkningen – fra utvinning av råmaterialer, via produksjon, distribusjon og bruk og helt fram til hvordan avfallet blir håndtert, og hvor skadelig det er for miljøet.

se m

1.101 For eksempel a Vann med salt har lavere frysepunkt enn vann uten salt. b Brus som fryser utvider seg. c En svart flate absorberer mer sollys enn en hvit flate.

1.305 Rockekonserter skjer ikke ofte. Du bør likevel være forsiktig med hørselen din.

ek

1.100 En hypotese er en antakelse om en sammenheng. Det er ikke det samme som å gjette.

A Ja B Nei

1.310 a Føre-var-prinsippet innebærer at tvilen skal komme naturen til gode, at vi skal ta hensyn til mulige skadevirkninger selv om de ikke kan dokumenteres vitenskapelig. b Låse døra, kode på mobiltelefonen, bruke bilbelte, vaske hendene før du lager mat, kaste sprøytespisser i egne beholdere på sykehus, bruke hjelm på byggeplassen c Noen eksempler: Verning av naturområder, regler for jakt og fiske, rødlisting og svartelisting av arter, gjenbruk av klær, kildesortering av avfall d Usikker kunnskap, økonomisk tap, sosiale hensyn

r

1.304 a Utslipp av giftstoffer i en innsjø, eksos fra biler, støy omkring en flyplass, bråtebrenning b Sur nedbør, kjernekraftulykke, forurensing av store elver c Utslipp av drivhusgasser, opphopning av tungmetaller i næringskjeder

Vu

114

1.308 a Bærekraftig utvikling er en utvikling som tilfredsstiller behovene til oss som lever i dag, uten at det går på bekostning av våre etterkommeres muligheter til å få tilfredsstilt sine behov. b Drive fiske og jakt bare på overskuddet av dyr, ikke ødelegge områder som er viktige for å holde på det biologiske mangfoldet (regnskog, korallrev, våtmarker osv.) c Naturmiljø, økonomi, sosiale forhold 1.309 a Økt levestandard fører til større press på naturressursene og høyere energibruk.

2. Næringsstoffene 2.100 Et sunt kosthold er et kosthold som gjør at kroppen vår får tilført alle de forskjellige næringsstoffene og i riktig mengde.

2.101 a Næringsstoffer er stoffer som kroppen kan ta opp og gjøre seg nytte av. b Maten består av karbohydrater, fett, proteiner, mineraler, vitaminer og vann. Karbohydrater, fett og proteiner gir energi. Vitaminer, mineraler og vann gir ikke energi. c Vitaminer og mineraler er viktige hjelpestoffer for reaksjoner i cellene.

Noen mineraler, for eksempel kalsium, er også byggematerialer i kroppen.

2.102 Kaffe, te, alkohol og krydder inneholder ikke stoffer vi regner som næringsstoffer.

2.200 a Karbohydratene er laget i grønne planter i fotosyntesen. b Karbohydrater gir først og fremst energi til alle celler. Men karbohydrater er også med på å bygge opp viktige stoffer (for eksempel arvestoffet DNA).

Fasit

2.301 Et lipid er et annet ord for et fettstoff.

Fettstoffene løser seg lite i vann.

2.303 a Et triglyserid er bygd opp av et glyserolmolekyl (en alkohol med tre OH-grupper) og tre fettsyrer.

(Fettsyrene binder seg til OHgruppene i glyserolmolekylet.) b Vi finner mye fett i smør, ost og andre melkeprodukter laget av helmelk, i kjøttprodukter som er blandet med fett (pølser), i pommes frites, chips og nøtter og i fet fisk (makrell, laks).

Vu

rd

2.204 a Stivelse, cellulose og glykogen.

Stivelse finner vi i korn og kornprodukter og grønnsaker, for eksempel potet, gulrot og kålrot.

Cellulose finner vi i all plantekost.

Korn og kornprodukter er rike på cellulose.

Glykogen finner vi i kjøtt fra dyr. b Glykogen finnes i leveren og i muskler.

2.205 a Glukose og fruktose (og litt cellulose) b Laktose c Sukrose d Laktose, stivelse og cellulose

2.206 a Se kapittel 2.2. b Likheter: Alle er bygd opp av glukosemolekyler som er koblet sammen i lange kjeder.

Forskjeller: Stivelse og cellulose finnes i planter, mens glykogen finnes i dyr. Stivelse og glykogen har forgreinede kjeder og er litt løselige i vann. Cellulose har rette kjeder og er ikke vannløselig. Stivelse og

2.305 a Det er riktig (1 g fett gir 37 kJ, mens 1 g karbohydrat gir 17 kJ). b Nei. De gir like mye energi per gram (37 kJ/g).

2.306 Oljen har nok mye umettet fett siden den kommer fra planteriket og er flytende ved lav temperatur.

2.307 a Linolsyre og linolensyre er flytende.

De andre vil være faste. b Alle fettsyrene har samme antall C-atomer. Forskjellen er antallet dobbeltbindinger. Jo flere dobbeltbindinger, desto lavere smeltepunkt (linolensyre vil altså være flytende helt ned til –11 °C). c Mettet fett er fast, mens umettet fett er flytende ved lav temperatur.

Fast fett ville ikke ha gjort fisken særlig bevegelig.

pl a

2.302 a En fettsyre er en organisk syre som vi finner i fett. Fettsyrer har 4–20 karbonatomer i molekylene sine og inneholder en COOH-gruppe. b En mettet fettsyre har bare enkle elektronparbindinger mellom C-atomene, mens de umettede har én eller flere dobbeltbindinger mellom C-atomene. c En essensiell fettsyre kan kroppen ikke lage selv, og vi må derfor få tilført den gjennom kosten. d Grunnstoffer i fett er karbon, hydrogen og oksygen.

c Umettet fett finner vi i matvarer som inneholder plantefett (olivenolje, maisolje), i korn og brødvarer og i fisk (laks, makrell, tran fra fiskelever).

r

2.300 Fett gir mye energi og er også kroppens langtids energilager. Av fettstoffer blir det laget noen hormoner, og de bygger opp alle cellemembraner. Fett fungerer også som støtdemper og isolasjon i huden.

er in gs

2.203 a Sukrose er bygd opp av glukose og fruktose. b Maltose (maltsukker) finnes i malt (malt fra korn blir brukt blant annet til å lage øl). Laktose (melkesukker) finnes i melk og derfor i melkeprodukter. Sukrose er spisesukker som finnes i godteri, brus, syltetøy, kaker og alle andre matvarer som er tilsatt sukker. c I dagligtale bruker vi begrepet sukker om disakkaridet sukrose. Det finnes mange andre mono- og disakkarider som også smaker søtt, og som kan kalles sukkere.

2.207 Treverk inneholder svært mye cellulose.

Vi kan derfor si at dette er riktig.

se m

2.202 a Glukose og fruktose har begge formelen C6H12O6. Selv om formelen er lik, er molekylene bygd opp litt forskjellig, og det er derfor ulike stoffer med ulike egenskaper. b Glukose og fruktose finnes i mange frukter, for eksempel epler og druer, i mange bær og i honning. c Se eksempel 2 i kapittel 2.2.

glykogen kan vi fordøye, mens cellulose bare virker som fiber i kosten.

ek

2.201 Grunnstoffene karbon (C), hydrogen (H) og oksygen (O). Karbohydratene deles inn i monosakkarider, disakkarider og polysakkarider.

2.304 a Mettet fett har fettsyrer med bare enkeltbindinger mellom karbonatomene. I umettet fett er det en eller flere dobbeltbindinger mellom C-atomene i fettsyrekjedene. b Mennesker som spiser mye mettet fett, har større risiko for å få hjerte- og karsykdommer enn de som spiser mer umettet fett.

Umettet fett gir ikke så lett åreforkalkninger (arteriosklerose) som mettet fett gjør.

2.308 a Kolesterol er et fettstoff. Kolesterol er nødvendig for transport av fett i blodet og blir brukt til å danne gallesyrer, kjønnshormoner og vitamin D. b Fettsyrer er ikke løselige i vann. Når de skal fraktes rundt i kroppen, blir de pakket inn i kolesterol og proteiner i blodet. Kroppen danner mer kolesterol når det skal fraktes mettede fettsyrer enn det som er nødvendig for å frakte umettede fettsyrer. c Sammen med kalsium i blodet kan kolesterolet lage harde avleiringer på innsiden av åreveggene. Dette kalles arteriosklerose eller åreforkalkning og gir oss stive og trange blodårer.

2.400 På samme måte som karbohydrater og fett er proteiner byggestoffer i kroppen, og de kan også gi energi.

Men det er proteiner som gjør at muskler kan trekke seg sammen (bevegelse), som frakter oksygen i blodet (hemoglobin), og som ødelegger bakterier (antistoffer).

Proteiner er også enzymer, som er katalysatorer (hjelpestoffer) som får alle de kjemiske reaksjonene i cellene til å

115

Fasit

c Under påvirkning av sollys kan det bli dannet vitamin D i huden.

2.401 a Byggesteiner i proteiner er aminosyrer, og det er 20 forskjellige av dem. b De åtte aminosyrene kroppen ikke kan lage selv, blir kalt essensielle aminosyrer. c Alle aminosyrene har også nitrogen (N). (Noen kan også inneholde svovel, S.)

2.501 a Overskudd av vannløselige vitaminer skilles ut av kroppen etter hvert.

Overskudd av fettløselige vitaminer lagres i fettvev i kroppen. b Det vil lettest bli mangel på de vannløselige vitaminene, siden kroppen ikke har noe lager av disse vitaminene, og siden de lett skilles ut. De fettløselige vitaminene lagres i kroppen, og et stort inntak av dem vil derfor føre til at mengdene kan bli for store. I noen tilfeller vil det være skadelig.

rd

2.404 a Når temperaturen blir høy, vil viktige enzymer i cellene kunne denaturere.

De mister sin naturlige form og vil ikke lenger fungere som de skal. b Varmt vann vil få proteinene til å denaturere, og de kan da sette seg fast i fibrene i tøyet.

2.405 Hvis vi har det samme forholdet mellom de ulike aminosyrene i proteinene i maten som det er i kroppen vår, sier vi at proteinkvaliteten er høy.

Animalsk protein fra egg, melk, ost, kjøtt, fugl og fisk har høy proteinkvalitet.

2.500 a Vitaminene er nødvendige hjelpestoffer for mange enzymer, og enzymene får de livsviktige reaksjonene i cellene til å gå. b Vannløselige vitaminer: B-vitaminene og vitamin C Fettløselige vitaminer: Vitamin A, D, E og K

2.601 Fe er jern, Ca er kalsium, I er jod, Na er natrium og K er kalium.

pl a

se m

2.503 a I matvarer som inneholder fett (smør, H-melk, kjøtt), og i gulrot finner vi vitamin A. b Mangel på vitamin A kan gi nedsatt mørkesyn. c Siden vitamin A er et fettløselig vitamin som blir lagret i kroppen, bør vedkommende være forsiktig med mengdene han spiser. (Man kan bli alvorlig syk av for mye vitamin A.)

er in gs

2.403 a Enzymer er proteiner som får de ulike kjemiske reaksjonene i cellene til å gå fortere (de er reaksjonshjelpere, katalysatorer). b Hvilke reaksjoner som skjer i cellene, og hvilke stoffer som blir dannet, er avhengig av hvilke enzymer som finnes der. Siden enzymene er hjelpestoffer (katalysatorer) som får reaksjonene til å gå, kan vi kalle dem cellenes «verktøy».

2.502 a Vitamin C er nødvendig for at viktige enzymer i leveren som bryter ned giftstoffer, skal virke. Det er også nødvendig for dannelse av fibrer i bindevev, for dannelse av signalstoffer som overfører nerveimpulser, og for opptak av jern i fordøyelsessystemet. Frukt og grønnsaker inneholder mye vitamin C.

ek

2.402 b Egenskapene til et protein er bestemt av hvilke aminosyrer det består av (type og antall), og av rekkefølgen av dem. (Rekkefølgen bestemmer formen (strukturen) på proteinene, og formen avgjør hvilke egenskaper de har.)

2.600 a Noen mineraler og sporstoffer inngår som byggesteiner i hormoner og cellemembraner, og mange er hjelpestoffer for enzymer. Jern må til for at hemoglobin, det røde fargestoffet i blodet, skal kunne frakte oksygen. Jod må til for at tyroksin, et hormon som regulerer forbrenningen i kroppen, skal virke.

Kalsium er nødvendig for å gi styrke i bein og tenner og for å få musklene til å virke som de skal. b Forskjellen er bare mengdene. Vi trenger små mengder av mineralene, og enda mindre av sporstoffene.

r

skje. De blir derfor kalt cellenes «verktøy».

Vu

116

2.504 a I nord er det lite sol i vinterhalvåret.

Da blir det dannet lite vitamin D i huden. b Ved å drikke tran eller spise fet fisk vil vi kunne dekke vårt behov for vitamin D. c Vitamin D er nødvendig for opptak av kalsium, Ca. 2.505 Vitamin K er viktig for at blodet skal kunne koagulere, og dermed for at blødninger skal stoppe. Vitamin K får vi gjennom grønne grønnsaker, melk, kjøtt og egg. Vi har også bakterier i tarmen som lager vitamin K.

2.602 a Vitamin D er nødvendig for at kalsium skal bli tatt opp i fordøyelsen. b Kalsium er nødvendig for beinbygningen og for at musklene skal virke som de skal. c Vitamin D er fettløselig. I mat med lite fett er det også lite vitamin D. d Det kjemiske symbolet for kalsium er Ca.

2.603 Jern: lever, kjøtt, kornprodukter og brokkoli Kalsium: melk, kjøtt, korn, grønnsaker 2.604 Et salt er et stoff som er bygd opp av ioner. Natriumklorid, NaCl, er et salt.

Det er bygd opp av positive natriumioner (Na+) og negative kloridioner (Cl–). Ionene binder seg sammen til nettverk (krystaller) fordi positive og negative ioner tiltrekker hverandre. Det dannes ionebindinger.

2.605 a Jern er blant annet nødvendig for at hemoglobin i blodcellene skal virke som det skal og kunne frakte oksygen i kroppen. b Svimmelhet, man blir blek og slapp.

Dette skyldes lav blodprosent (lite hemoglobin). c Muligens på grunn av menstruasjon. Kvinner har normalt litt mindre hemoglobin i blodet enn menn.

Fasit

3.100 I brødmat og frukt er det mye karbohydrater. I kjøtt og fisk er det mye proteiner. Stoffgruppa vi ikke skal ha for mye av, er fett (og særlig mettet fett fra firbeinte dyr).

3.107 Et kosthold med for mye sukker og fett (feil type fett) kan gi livsstilssykdommer som fedme, hjerte- og karsykdommer og diabetes type 2. Stor overvekt kan gi belastningssykdommer i muskler og ledd. Et ensidig kosthold kan gi mangelsykdommer.

er in gs

3.101 Kostholdsråd fra Helsedirektoratet: Vi bør spise mer fisk, grovt brød og kornprodukter, nøtter, grønnsaker, frukt, bær og magre meieriprodukter.

Og vi bør spise mindre av fete meieriprodukter, kjøttvarer, smør, hard margarin, snacks, sukkerholdige mat- og drikkevarer og saltholdige matvarer.

3.200 Karbohydrater lagres først som glykogen i lever og muskler. Når lagrene er fulle, bygges næringsstoffene (karbohydrater og aminosyrer) om i leveren til fett og lagres i fettvev.

rd

Vu

3.102 a Vi skal spise mye korn og kornprodukter og mye frukt og grønnsaker. Vi skal spise lite fett. b 1/3 c 50 % d 100 g ∙ 5 = 500 g e Fiber er cellulose og andre ufordøyelige polysakkarider (for eksempel pektin). Fiber stimulerer tarmaktiviteten, renser tarmen for uheldige stoffer og binder vann slik at avføringen ikke blir for hard.

3.103 25–40 % av energien bør komme fra fett (og bare 10 % fra mettet fett). Ca. 10–20 % av energien bør komme fra proteiner, og 45–60 % bør komme fra karbohydrater.

3.104 a ½ L = 500 mL. 11 g ∙ 5 = 55 g b 55 g ∙ 365 = 20 075 g = 20 kg

3.203 Innhold av glukose i blodet blir regulert av hormonene insulin og glukagon. Når innholdet av glukose stiger, som etter et måltid, skilles insulin ut i blodet fra bukspyttkjertelen. Insulin får celler i kroppen til å ta opp glukose, og innholdet i blodet synker. Blir glukoseinnholdet for lavt (for eksempel når det er lenge siden du har spist eller ved hardt fysisk arbeid), skiller bukspyttkjertelen ut glukagon. Det fører til at glukose frigjøres fra glykogenlagrene i muskler og lever, og glukoseinnholdet i blodet øker.

r

3. Helse og livsstil

3.106 a Matvaretabellen forteller hvor mye det er av alle de forskjellige næringsstoffene i 100 g av en matvare. Vi kan videre lese hvor mye energi det er i hvert av næringsstoffene, og hvor mye det er til sammen. Vi kan også lese hvor mye det er av de ulike typene karbohydrater og ulike typene fett i matvaren. Og vi kan finne vanninnholdet i matvaren og hvor stor del av den som er spiselig vare. b Mattilsynet og Avdeling for ernæringsvitenskap ved Universitetet i Oslo har samarbeidet om å utgi Matvaretabellen.

3.202 Protein: Til sammen 11,4 g. Energi fra protein: 11,4 g · 17 kJ/g = 194 kJ Karbohydrat: Til sammen 54,2 g.

Energi fra karbohydrat: 54,2 · 17 kJ/g = 921 kJ Fett: Til sammen 6,1 g. Energi fra fett: 6,1 g · 37 kJ/g = 226 kJ Energi til sammen: 1341 kJ Energi fra fett: ca. 17 % Energi fra protein: ca. 14 % Energi fra karbohydrat: ca. 69 %

pl a

2.608 a vann (gir ikke energi) b glukose (er ikke et polysakkarid) c maltose (karbohydrat, og ikke en bestanddel av fett) d vann (ikke et salt (mineral)) e glukose (ikke et disakkarid) f vitamin C (ikke fettløselig) g aminosyre (ikke et protein, men byggestein)

se m

2.607 Grafen viser at både for lite og for mye av disse stoffene kan påvirke helsen vår på en negativ måte.

3.105 Sukker gir rask økning av blodsukkeret og inneholder lite andre næringsstoffer.

Cellulose gir ikke energi, men fungerer som fiber som stimulerer tarmen.

Stivelse gir energi og en langsommere økning av blodsukkeret. Dessuten inneholder stivelsesrike matvarer (korn, grønnsaker) både proteiner, vitaminer og mineraler.

ek

2.606 Veier du 70 kg vil mineralene utgjøre: 70 kg ∙ 4 / 100 = 2,8 kg

3.201 a Energi måles i joule (J). Kalorier (cal) og kilokalorier blir også brukt. b 1 g karbohydrat gir 17 kJ, 1 g protein gir 17 kJ, og 1 g fett gir 37 kJ. c 55 g ∙ 17 kJ/g = 935 kJ d Fra karbohydrat, ca. 50 %: 5300 kJ, fra protein, ca. 15%: 1590 kJ og fra fett, ca. 35 %: 3710 kJ e 2800 kJ / 17 kJ/g = 165 g

3.204 a Daglig energibehov for en ung, voksen jente: ca. 9500 kJ. Daglig energibehov for en mann: ca. 12 500 kJ. b Energibehovet er avhengig av den fysiske aktiviteten, og den kan variere fra dag til dag. c Energibehovet er ikke likt for alle, og påvirkes av alder, kjønn, kroppsvekt og hvor fysisk aktiv man er. d Det basale energibehovet er det energibehovet vi har når vi er i fullstendig ro (hvileforbruket).

3.205 a Energibalanse betyr i denne sammenhengen at vi spiser mat med like stort energiinnhold som den energimengden vi bruker hvert døgn. b Spiser du mat med mindre energi enn du bruker, er du i negativ energibalanse, og kroppen må bruke av energilagrene sine. Du vil gå ned i vekt.

3.206 Vi må også passe på riktig fordeling av næringsstoffene, og riktige mengder vitaminer og mineraler.

117

Fasit

3.403 Et overskudd av protein fører til at aminosyrene omdannes (i leveren) til blant annet fettsyrer, og disse lagres som fett i fettvev.

3.404 Det gir en langsom økning av glukoseinnholdet i blodet og et jevnere innhold av blodsukker. Det er bedre enn å spise sukker, for da får du en rask stigning og deretter et raskt fall i blodsukkeret. Det gjør treningen mindre effektiv (eller gir en dårligere prestasjon i en eventuell konkurranse).

rd

3.301 a KMI = vekt / (høyde · høyde).

Vekten din må oppgis i kilogram og høyden i meter. c Du må også ta hensyn til muskelmassen. En veltrent person med mye muskler kan ha KMI litt over 25 uten å være overvektig.

Tallene blir ikke riktige for barn og ungdommer som ikke er utvokst.

3.306 Noen kommer inn i en ond sirkel med stadig slanking og vektøkning. Harde slankekurer fører til at forbrenningen går langsommere. Når kuren er over, går vekten fort opp igjen, og ofte til en vekt som er høyere enn da man begynte på kuren.

3.501 Kosttilskudd er et samlebegrep for ulike produkter med spesielt høyt innhold av forskjellige næringsstoffer.

Eksempler: vitaminpiller (ulike typer), jerntabletter, proteinpulver, mineraltilskudd, omega-3-fettsyrer.

r

3.504 Grafen viser at både for lite og for mye av disse stoffene kan påvirke helsa vår på en negativ måte. At vi trenger tilskudd av mineraler, er diskutabelt.

Noen mineraler kan gi forgiftningssymptomer hvis vi får for mye. Det er fremdeles en del vi ikke vet om hva vi trenger av enkelte mineraler og sporstoffer, og om hvordan de virker.

(Det er derfor viktig å være skeptisk til alle som forsøker å selge deg tilskudd av slike stoffer).

pl a

3.402 Cellene bruker først og fremst karbohydrater som energikilde ved hard fysisk aktivitet. Fettforbrenning går langsommere. Det er derfor ugunstig hvis glykogenlagrene (karbohydratlagrene) ikke er fulle før aktiviteten starter. Personen vil gå tom for energi fortere, og vil ikke kunne yte maksimalt veldig lenge.

er in gs

3.300 For den enkelte: livsstilssykdommer som fedme, hjerte- og karsykdommer og diabetes type 2. Stor overvekt kan gi belastningssykdommer i muskler og ledd (rygg og bein). Kan begrense hva den enkelte orker å delta på i hverdagen, og kan føre til psykiske belastninger.

For samfunnet: Store kostnader til helsehjelp og behandling av sykdommer.

3.401 a Et sunt og variert kosthold b I utgangspunktet anbefales det ingen kosttilskudd, bare mer av alle de næringsstoffene som et sunt og variert kosthold skal gi oss.

(Ellers gjelder det for hele befolkningen at vi bør passe på å få nok vitamin D, gjerne gjennom tran eller fet fisk. Jenter bør også passe på å få nok jern.) c Ingen forskjeller annet enn at en som er i aktivitet trenger mer mat.

se m

3.208 a 7,1 kg (I helmelk: 3,9 g fett per 100 g (100 mL) melk. I ½ L (500 mL) helmelk: 3,9 g ∙ 5 = 19,5 g.

19,5 g hver dag blir i løpet av ett år: 19,5 g ∙ 365 = 7117 g = 7,1 kg b Lettmelk: 2,7 kg. Skummetmelk: 0,18 kg (beregnet på samme måte som i a) c Ca. 7 kg mindre fett. (7,1 kg – 0,18 kg = 6,9 kg) Energi i 6,9 kg fett: 6900 g ∙ 37 kJ/g = 255 300 kJ. Antall dagsforbruk for en jente: 255 300 kJ / 9500 kJ = 27.

3.400 I dag vet vi at trening og regelmessig fysisk aktivitet styrker helsa og forebygger både overvekt og sykdom.

ek

3.207 a Kalori er en gammel enhet for energi. 1 cal er den energimengden som skal til for å varme opp 1 g vann 1 °C. b At man spiser mat som gir mye energi ved forbrenning c 1 cal = 4,2 J d Det skal være 3000 kilokalorier, 3000 kcal. Omregning fra kJ til kcal: 12 600 / 4,2 = 3000, dvs. 3000 kcal. e At matvaren bare gir energi, men at den ikke inneholder andre nyttige næringsstoffer

Vu

118

3.405 a Ved trening får muskelcellene flere mitokondrier, og musklene får flere blodårer, slik at forsyningen av næringsstoffer og oksygen blir bedre. Det blir dannet mer muskelprotein i cellene, og musklene vokser i tykkelse. Ved utholdenhetstrening blir musklene bedre til å forbrenne fett.

3.500 En motediett. Eksempler: lavkarbodiett, «raw food», blodtypediett, steinalderdiett, fettdiett, 5:2-diett.

3.600 a Kornprodukter, melk, egg og grønnsaker som er dyrket lokalt. De er en del av kostholdsrådene, og de krever ikke lang transport med bruk av energi. b Frukt og grønnsaker som importeres fra andre deler av verden. Frukt og grønnsaker som dyrkes i drivhus om vinteren.

Fisk som fiskes i Norge og som bearbeides i land i Asia før de transporteres tilbake til forbruker.

Tiltak: Forbrukerne kan velge kortreiste produkter fremfor de som er transportert over lange avstander.

Tilbud og etterspørsel vil kunne endre forbruket.

3.602 Rødt kjøtt fra storfe inneholder mye mettet fett, noe vi ikke skal ha for mye av. Det kan bidra til utvikling av for eksempel hjerte- og karsykdom.

Kjøttproduksjon legger beslag på en stor del av landbruksarealene i verden, og står for omtrent halvparten av CO2-utslippene fra landbruket. Kjøtt fra drøvtyggende dyr som storfe bidrar til åtte ganger mer global oppvarming enn kjøtt fra for eksempel kylling og laks.

Samme areal brukt til produksjon av mat til mennesker vil kunne brødfø mange flere enn om avlingene brukes til dyrefor. Om kjøttet er importert fra andre verdensdeler krever det i tillegg transport med bruk av energi. Kortreist kjøtt og kjøtt produsert fra dyr som beiter på områder som ikke kan benyttes til matproduksjon vil være mer bærekraftig.

Stikkord

Stikkord A aminosyre 45 anoreksi 74 antakelser 8 antioksidant 42 antistoff 44 arbeidsmetode 10 argument 11 arteriosklerose 43

r

R regional miljøutfordring 19 risikovurdering 17, 18 rørsukker 35

se m

J joule 69

er in gs

ek

K kalibrering 13 kalori 69 karbohydrat 30, 33 karbondioksid 32 KMI 71 kolesterol 43 kollagen 47 kostfiber 37, 64 kosthold 62, 65 kostholdsråd 63, 64 kostsirkelen 62 kosttilskudd 83 kroppsmasseindeks 71

rd

Vu

F falsifiserbar 9 feilkilde 13, 14 fett 30, 40, 42 fettløselig vitamin 49 fettsyre 41 fiber 37, 64 FNs bærekraftsmål 22 forbrenning (ved trening) 78 fotosyntese 32 fruktose 33, 34 fruktsukker 34 fysisk aktivitet 77 føre-var-prinsippet 17, 22

P peptidbinding 45 pektin 39 polysakkarid 33, 36, 38, 39 problemstilling 10 protein 30, 44, 45, 46 proteintilskudd 79 pålitelig 81, 83

pl a

I insulin 67, 68 internasjonalt enhetssystem 15

C cellulose 37 cøliaki 47

E eksperiment 10 emulsjon 42 energi (i mat) 69 energibalanse 70 enzymer 44 essensiell aminosyre 46 essensiell fettsyre 41, 43 ester 41

O omega-3-fettsyre 43 omega-6-fettsyre 43 overspising 74 overvekt 72

H harskning 42 helse 30 hemoglobin 44 hjerte- og karsykdommer 43 hormon 44 hypotese 9

B BMI 71 body mass index 71 basalt energibehov 70 blodsukker 68 bukspyttkjertelen 67 bulimi 74 bærekraftig utvikling 21, 22

D daglig energibehov 70 denaturering (av proteiner) 46 diabetes 62, 64, 68, 72 diabetes type 1 68 diabetes type 2 72 diett 83 disakkarid 33, 35, 36, 39 DNA 44 druesukker 34

næringsstoff 30, 31 Nøkkelhullsmerket 63

G gelatin 47 gjeldende siffer 15 global miljøutfordring 19 glukose 33, 34 glukagon 68 gluten 47 glykemisk indeks (GI) 69 glykogen 38, 67 glyserol 41 grunnenhet 15

L laktose 35, 36 lipid 40 livsløpsanalyse 20 livsstil 84 lokal miljøutfordring 19 M maltose 35, 36 matsvinn 85 Matvaretabellen 64 megareksi 74 melkesukker 36 metode 10 mettet fett 41, 42 mettet fettsyre 41 miljøutfordring 19 mineral 30, 51, 52 monosakkarid 33, 34, 39 måleapparat 13 N natriumklorid 51 naturvitenskap 9

S salt 51 SI-prefiks 15 SI-systemet 15 skjørbuk 50 slanking 71, 73 spiseforstyrrelse 74 sporstoff 30, 52 spredning 12 spiseforstyrrelse 74 standardisert enhet 15 stillesittende livsstil 80 stivelse 36 sukrose 35 T teori 9 tierpotens 15 trenddiett 81 trening 77 triglyserid 40 tilsetningsstoff 31 U umettet fett 41, 42 umettet fettsyre 41 usikkerhet 12, 13, 14 utforskende arbeidsmetode 10 V vann 31 vannløselig vitamin 49 variasjonsbredde 13, 14 vitamin 30, 48, 49, 50 vitamin, fettløselig 49 vitamin, vannløselig 49 vitaminmangel 50 Å åreforkalkning 43

119