Teknikk og industriell produksjon

Aschehoug Univers I naturfag for teknikk og industriell produksjon lærer du om materialer og overflatebehandling, slik at du kan ta kunnskapsbaserte valg i yrket Teknikk og industriell produksjonVurderingseksemplar ditt. Du vil også lære om metoder for lagring og overføring av energi. På Aunivers.no finner du yrkesrettet innhold til dine kompetansemål. Her finner du blant annet: • teori med oppgaver • utforskende aktiviteter • forsøk • filmer • interaktive oppgaver

Vurderingseksemplar

Fasit

1. Naturvitenskap

1.100

En hypotese er en antakelse om en sammenheng. Det er ikke det samme som å gjette. A Ja B Nei

1.101

For eksempel a Vann med salt har lavere frysepunkt enn vann uten salt. b Brus som fryser utvider seg. c En svart flate absorberer mer sollys enn en hvit flate.

1.102

A, D, E og F er naturvitenskapelige hypoteser. B og C kan ikke undersøkes.

1.105

Jernbit i tørr luft, jernbit i kokt vann (der oksygenet i vannet er borte), jernbit i vann og luft. Dette vil vise at både vann og oksygen er nødvendig for rusting. Jernbit i saltvann og ferskvann vil vise at det ruster fortere i saltvann. I alle eksperimentene må temperaturen være den samme.

1.200

40 m ± 6 m

1.201

D

1.203

a Internasjonalt system for enheter b m, kg, s, A, K, mol, cd c newton (N), joule (J), volt (V), watt (W) d Gjør det lettere å samarbeide internasjonalt

1.205

a B b Feilkilde

1.300

Hva kan gå galt? Hvor ofte kan det skje? Hva er konsekvensen hvis det skjer?

1.304

a Utslipp av giftstoffer i en innsjø, eksos fra biler, støy omkring en flyplass, bråtebrenning b Sur nedbør, kjernekraftulykke, forurensing av store elver c Utslipp av drivhusgasser, opphopning av tungmetaller i næringskjeder

1.305

Rockekonserter skjer ikke ofte. Du bør likevel være forsiktig med hørselen din.

1. 306

Livsløpsanalyser av produkter ser på den totale miljøpåvirkningen – fra utvinning av råmaterialer, via produksjon, distribusjon og bruk og helt fram til hvordan avfallet blir håndtert, og hvor skadelig det er for miljøet.

1.307

a Eksempler på «Best før»: gulost, tørrvarer (som hvetemel og spagetti), juice, majones. Eksempler på «Siste forbruksdag»: kjøttprodukter (som skinkepålegg og kjøttdeig), fersk fisk b Matvarer som er merket «Siste forbruksdag», må kastes hvis de har gått ut på dato. Matvarer som er merket «Best før», må ikke kastes.

De kan være fullt brukbare lenge etter den påstemplede datoen. c Du kan selvsagt lukte eller smake på melken, men hvis du ikke har lyst til det, kan du helle litt melk i en kopp med litt kaffe. Hvis melken skiller seg i kaffen, er den blitt sur.

1.308

a Bærekraftig utvikling er en utvikling som tilfredsstiller behovene til oss som lever i dag, uten at det går på bekostning av våre etterkommeres muligheter til å få tilfredsstilt sine behov. b Drive fiske og jakt bare på overskuddet av dyr, ikke ødelegge områder som er viktige for å holde på det biologiske mangfoldet (regnskog, korallrev, våtmarker osv.) c Naturmiljø, økonomi, sosiale forhold

1.309

a Økt levestandard fører til større press på naturressursene og høyere energibruk.

1.310

a Føre-var-prinsippet innebærer at tvilen skal komme naturen til gode, at vi skal ta hensyn til mulige skadevirkninger selv om de ikke kan dokumenteres vitenskapelig. b Låse døra, kode på mobiltelefonen, bruke bilbelte, vaske hendene før du lager mat, kaste sprøytespisser i egne beholdere på sykehus, bruke hjelm på byggeplassen c Noen eksempler: Verning av naturområder, regler for jakt og fiske, rødlisting og svartelisting av arter, gjenbruk av klær, kildesortering av avfall d Usikker kunnskap, økonomisk tap, sosiale hensyn 1.311 Det kan være fristende å ønske en kortsiktig gevinst framfor å tenke på framtiden, særlig når vi ikke er helt sikre på konsekvensene av det vi foretar oss. 2. Næringsstoffene 2.100 Et sunt kosthold er et kosthold som gjør at kroppen vår får tilført alle de forskjellige næringsstoffene og i riktig mengde. 2.101 a Næringsstoffer er stoffer som kroppen kan ta opp og gjøre seg nytte av. b Maten består av karbohydrater, fett, proteiner, mineraler, vitaminer og vann. Karbohydrater, fett og proteiner gir energi. Vitaminer, mineraler og vann gir ikke energi. c Vitaminer og mineraler er viktige hjelpestoffer for reaksjoner i cellene. VurderingseksemplarNoen mineraler, for eksempel kalsium, er også byggematerialer i kroppen.

2.102

Kaffe, te, alkohol og krydder inneholder ikke stoffer vi regner som næringsstoffer.

2.200

a Karbohydratene er laget i grønne planter i fotosyntesen. b Karbohydrater gir først og fremst energi til alle celler. Men karbohydrater er også med på å bygge opp viktige stoffer (for eksempel arvestoffet DNA).

2.201

Grunnstoffene karbon (C), hydrogen (H) og oksygen (O). Karbohydratene deles inn i monosakkarider, disakkarider og polysakkarider.

2.202

a Glukose og fruktose har begge formelen C6H12O6. Selv om formelen er lik, er molekylene bygd opp litt forskjellig, og det er derfor ulike stoffer med ulike egenskaper. b Glukose og fruktose finnes i mange frukter, for eksempel epler og druer, i mange bær og i honning. c Se eksempel 2 i kapittel 2.2.

2.203

a Sukrose er bygd opp av glukose og fruktose. b Maltose (maltsukker) finnes i malt (malt fra korn blir brukt blant annet til å lage øl). Laktose (melkesukker) finnes i melk og derfor i melkeprodukter. Sukrose er spisesukker som finnes i godteri, brus, syltetøy, kaker og alle andre matvarer som er tilsatt sukker. c I dagligtale bruker vi begrepet sukker om disakkaridet sukrose. Det finnes mange andre mono- og disakkarider som også smaker søtt, og som kan kalles sukkere.

2.204

a Stivelse, cellulose og glykogen.

Stivelse finner vi i korn og kornprodukter og grønnsaker, for eksempel potet, gulrot og kålrot. Cellulose finner vi i all plantekost.

Korn og kornprodukter er rike på cellulose. Glykogen finner vi i kjøtt fra dyr. b Glykogen finnes i leveren og i muskler.

2.205

a Glukose og fruktose (og litt cellulose) b Laktose c Sukrose d Laktose, stivelse og cellulose

2.206

a Se kapittel 2.2. b Likheter: Alle er bygd opp av glukosemolekyler som er koblet sammen i lange kjeder.

Forskjeller: Stivelse og cellulose finnes i planter, mens glykogen finnes i dyr. Stivelse og glykogen har forgreinede kjeder og er litt løselige i vann. Cellulose har rette kjeder og er ikke vannløselig. Stivelse og glykogen kan vi fordøye, mens cellulose bare virker som fiber i kosten.

2.207

Treverk inneholder svært mye cellulose. Vi kan derfor si at dette er riktig.

2.300

Fett gir mye energi og er også kroppens langtids energilager. Av fettstoffer blir det laget noen hormoner, og de bygger opp alle cellemembraner. Fett fungerer også som støtdemper og isolasjon i huden.

2.301

Et lipid er et annet ord for et fettstoff. Fettstoffene løser seg lite i vann.

2.302

a En fettsyre er en organisk syre som vi finner i fett. Fettsyrer har 4–20 karbonatomer i molekylene sine og inneholder en COOH-gruppe. b En mettet fettsyre har bare enkle elektronparbindinger mellom

C-atomene, mens de umettede har én eller flere dobbelt bindinger mellom C-atomene. c En essensiell fettsyre kan kroppen ikke lage selv, og vi må derfor få tilført den gjennom kosten. d Grunnstoffer i fett er karbon, hydrogen og oksygen.

2.303

a Et triglyserid er bygd opp av et glyserolmolekyl (en alkohol med tre

OH-grupper) og tre fettsyrer. (Fettsyrene binder seg til OHgruppene i glyserolmolekylet.) b Vi finner mye fett i smør, ost og andre melkeprodukter laget av helmelk, i kjøttprodukter som er blandet med fett (pølser), i pommes frites, chips og nøtter og i fet fisk (makrell, laks).

2.304

a Mettet fett har fettsyrer med bare enkeltbindinger mellom karbonatomene. I umettet fett er det en eller flere dobbeltbindinger mellom C-atomene i fettsyrekjedene. b Mennesker som spiser mye mettet fett, har større risiko for å få hjerte- og karsykdommer enn de som spiser mer umettet fett.

Umettet fett gir ikke så lett åreforkalkninger (arteriosklerose) som mettet fett gjør. c Umettet fett finner vi i matvarer som inneholder plantefett (olivenolje, maisolje), i korn og brødvarer og i fisk (laks, makrell, tran fra fiskelever).

2.305

a Det er riktig (1 g fett gir 37 kJ, mens 1 g karbohydrat gir 17 kJ). b Nei. De gir like mye energi per gram (37 kJ/g).

2.306

Oljen har nok mye umettet fett siden den kommer fra planteriket og er flytende ved lav temperatur.

2.307

a Linolsyre og linolensyre er flytende.

De andre vil være faste. b Alle fettsyrene har samme antall

C-atomer. Forskjellen er antallet dobbeltbindinger. Jo flere dobbeltbindinger, desto lavere smeltepunkt (linolensyre vil altså være flytende helt ned til –11 °C). c Mettet fett er fast, mens umettet fett er flytende ved lav temperatur.

Fast fett ville ikke ha gjort fisken særlig bevegelig.

2.308

a Kolesterol er et fettstoff. Kolesterol er nødvendig for transport av fett i blodet og blir brukt til å danne gallesyrer, kjønnshormoner og vitamin D. b Fettsyrer er ikke løselige i vann. Når de skal fraktes rundt i kroppen, blir de pakket inn i kolesterol og proteiner i blodet. Kroppen danner mer kolesterol når det skal fraktes mettede fettsyrer enn det som er nødvendig for å frakte umettede fettsyrer. c Sammen med kalsium i blodet kan kolesterolet lage harde avleiringer på innsiden av åreveggene. Dette kalles arteriosklerose eller åreforkalkning og gir oss stive og trange blodårer.

2.400

På samme måte som karbohydrater og fett er proteiner byggestoffer i kroppen, og de kan også gi energi. Men det er proteiner som gjør at muskler kan trekke seg sammen (bevegelse), som frakter oksygen i blodet (hemoglobin), og som ødelegger bakterier (antistoffer). Proteiner er også enzymer, som er katalysatorer (hjelpestoffer) som får alle de kjemiske reaksjonene i cellene til å

Vurderingseksemplar

skje. De blir derfor kalt cellenes «verktøy».

2.401

a Byggesteiner i proteiner er aminosyrer, og det er 20 forskjellige av dem. b De åtte aminosyrene kroppen ikke kan lage selv, blir kalt essensielle aminosyrer. c Alle aminosyrene har også nitrogen (N). (Noen kan også inneholde svovel, S.)

2.402

b Egenskapene til et protein er bestemt av hvilke aminosyrer det består av (type og antall), og av rekkefølgen av dem. (Rekkefølgen bestemmer formen (strukturen) på proteinene, og formen avgjør hvilke egenskaper de har.)

2.403

a Enzymer er proteiner som får de ulike kjemiske reaksjonene i cellene til å gå fortere (de er reaksjonshjelpere, katalysatorer). b Hvilke reaksjoner som skjer i cellene, og hvilke stoffer som blir dannet, er avhengig av hvilke enzymer som finnes der. Siden enzymene er hjelpestoffer (katalysatorer) som får reaksjonene til å gå, kan vi kalle dem cellenes «verktøy».

2.404

a Når temperaturen blir høy, vil viktige enzymer i cellene kunne denaturere.

De mister sin naturlige form og vil ikke lenger fungere som de skal. b Varmt vann vil få proteinene til å denaturere, og de kan da sette seg fast i fibrene i tøyet.

2.405

Hvis vi har det samme forholdet mellom de ulike aminosyrene i proteinene i maten som det er i kroppen vår, sier vi at proteinkvaliteten er høy. Animalsk protein fra egg, melk, ost, kjøtt, fugl og fisk har høy proteinkvalitet.

2.500

a Vitaminene er nødvendige hjelpestoffer for mange enzymer, og enzymene får de livsviktige reaksjonene i cellene til å gå. b Vannløselige vitaminer:

B-vitaminene og vitamin C Fettløselige vitaminer: Vitamin A, D,

E og K c Under påvirkning av sollys kan det bli dannet vitamin D i huden.

2.501

a Overskudd av vannløselige vitaminer skilles ut av kroppen etter hvert.

Overskudd av fettløselige vitaminer lagres i fettvev i kroppen. b Det vil lettest bli mangel på de vannløselige vitaminene, siden kroppen ikke har noe lager av disse vitaminene, og siden de lett skilles ut. De fettløselige vitaminene lagres i kroppen, og et stort inntak av dem vil derfor føre til at mengdene kan bli for store. I noen tilfeller vil det være skadelig.

2.502

a Vitamin C er nødvendig for at viktige enzymer i leveren som bryter ned giftstoffer, skal virke. Det er også nødvendig for dannelse av fibrer i bindevev, for dannelse av signalstoffer som overfører nerveimpulser, og for opptak av jern i fordøyelsessystemet. Frukt og grønnsaker inneholder mye vitamin

C.

2.503

a I matvarer som inneholder fett (smør, H-melk, kjøtt), og i gulrot finner vi vitamin A. b Mangel på vitamin A kan gi nedsatt mørkesyn. c Siden vitamin A er et fettløselig vitamin som blir lagret i kroppen, bør vedkommende være forsiktig med mengdene han spiser. (Man kan bli alvorlig syk av for mye vitamin A.)

2.504

a I nord er det lite sol i vinterhalvåret.

Da blir det dannet lite vitamin D i huden. b Ved å drikke tran eller spise fet fisk vil vi kunne dekke vårt behov for vitamin D. c Vitamin D er nødvendig for opptak av kalsium, Ca.

2.505

Vitamin K er viktig for at blodet skal kunne koagulere, og dermed for at blødninger skal stoppe. Vitamin K får vi gjennom grønne grønnsaker, melk, kjøtt og egg. Vi har også bakterier i tarmen som lager vitamin K.

2.600

a Noen mineraler og sporstoffer inngår som byggesteiner i hormoner og cellemembraner, og mange er hjelpestoffer for enzymer. Jern må til for at hemoglobin, det røde fargestoffet i blodet, skal kunne frakte oksygen. Jod må til for at tyroksin, et hormon som regulerer forbrenningen i kroppen, skal virke.

Kalsium er nødvendig for å gi styrke i bein og tenner og for å få musklene til å virke som de skal. b Forskjellen er bare mengdene. Vi trenger små mengder av mineralene, og enda mindre av sporstoffene.

2.601

Fe er jern, Ca er kalsium, I er jod, Na er natrium og K er kalium.

2.602

a Vitamin D er nødvendig for at kalsium skal bli tatt opp i fordøyelsen. b Kalsium er nødvendig for beinbygningen og for at musklene skal virke som de skal. c Vitamin D er fettløselig. I mat med lite fett er det også lite vitamin D. d Det kjemiske symbolet for kalsium er Ca.

2.603

Jern: lever, kjøtt, kornprodukter og brokkoli Kalsium: melk, kjøtt, korn, grønnsaker

2.604

Et salt er et stoff som er bygd opp av ioner. Natriumklorid, NaCl, er et salt. Det er bygd opp av positive natriumioner (Na+) og negative kloridioner (Cl–). Ionene binder seg sammen til nettverk (krystaller) fordi positive og negative ioner tiltrekker hverandre. Det dannes ionebindinger.

2.605

a Jern er blant annet nødvendig for at hemoglobin i blodcellene skal virke som det skal og kunne frakte oksygen i kroppen. b Svimmelhet, man blir blek og slapp.

Dette skyldes lav blodprosent (lite hemoglobin). c Muligens på grunn av menstruasjon. Kvinner har normalt litt mindre hemoglobin i blodet enn menn.

Vurderingseksemplar

2.606

Veier du 70 kg vil mineralene utgjøre: 70 kg ∙ 4 / 100 = 2,8 kg

2.607

Grafen viser at både for lite og for mye av disse stoffene kan påvirke helsen vår på en negativ måte.

2.608

a vann (gir ikke energi) b glukose (er ikke et polysakkarid) c maltose (karbohydrat, og ikke en bestanddel av fett) d vann (ikke et salt (mineral)) e glukose (ikke et disakkarid) f vitamin C (ikke fettløselig) g aminosyre (ikke et protein, men byggestein)

3. Helse og livsstil 3.100

I brødmat og frukt er det mye karbohydrater. I kjøtt og fisk er det mye proteiner. Stoffgruppa vi ikke skal ha for mye av, er fett (og særlig mettet fett fra firbeinte dyr).

3.101

Kostholdsråd fra Helsedirektoratet: Vi bør spise mer fisk, grovt brød og korn produkter, nøtter, grønnsaker, frukt, bær og magre meieriprodukter. Og vi bør spise mindre av fete meieri produkter, kjøttvarer, smør, hard margarin, snacks, sukkerholdige mat- og drikkevarer og saltholdige matvarer.

3.102

a Vi skal spise mye korn og kornprodukter og mye frukt og grønnsaker. Vi skal spise lite fett. b 1/3 c 50 % d 100 g ∙ 5 = 500 g e Fiber er cellulose og andre ufordøyelige polysakkarider (for eksempel pektin). Fiber stimulerer tarmaktiviteten, renser tarmen for uheldige stoffer og binder vann slik at avføringen ikke blir for hard.

3.103

25–40 % av energien bør komme fra fett (og bare 10 % fra mettet fett). Ca. 10–20 % av energien bør komme fra proteiner, og 45–60 % bør komme fra karbohydrater.

3.104

a ½ L = 500 mL. 11 g ∙ 5 = 55 g b 55 g ∙ 365 = 20 075 g = 20 kg

3.105

Sukker gir rask økning av blodsukkeret og inneholder lite andre næringsstoffer. Cellulose gir ikke energi, men fungerer som fiber som stimulerer tarmen. Stivelse gir energi og en langsommere økning av blodsukkeret. Dessuten inneholder stivelsesrike matvarer (korn, grønnsaker) både proteiner, vitaminer og mineraler.

3.106

a Matvaretabellen forteller hvor mye det er av alle de forskjellige næringsstoffene i 100 g av en matvare. Vi kan videre lese hvor mye energi det er i hvert av næringsstoffene, og hvor mye det er til sammen. Vi kan også lese hvor mye det er av de ulike typene karbohydrater og ulike typene fett i matvaren. Og vi kan finne vanninnholdet i matvaren og hvor stor del av den som er spiselig vare. b Mattilsynet og Avdeling for ernæringsvitenskap ved

Universitetet i Oslo har samarbeidet om å utgi Matvaretabellen.

3.107

Et kosthold med for mye sukker og fett (feil type fett) kan gi livsstilssykdommer som fedme, hjerte- og karsykdommer og diabetes type 2. Stor overvekt kan gi belastningssykdommer i muskler og ledd. Et ensidig kosthold kan gi mangelsykdommer.

3.200

Karbohydrater lagres først som glykogen i lever og muskler. Når lagrene er fulle, bygges næringsstoffene (karbohydrater og aminosyrer) om i leveren til fett og lagres i fettvev.

3.201

a Energi måles i joule (J). Kalorier (cal) og kilokalorier blir også brukt. b 1 g karbohydrat gir 17 kJ, 1 g protein gir 17 kJ, og 1 g fett gir 37 kJ. c 55 g ∙ 17 kJ/g = 935 kJ d Fra karbohydrat, ca. 50 %: 5300 kJ, fra protein, ca. 15%: 1590 kJ og fra fett, ca. 35 %: 3710 kJ e 2800 kJ / 17 kJ/g = 165 g

3.202

Protein: Til sammen 11,4 g. Energi fra protein: 11,4 g · 17 kJ/g = 194 kJ Karbohydrat: Til sammen 54,2 g. Energi fra karbohydrat: 54,2 · 17 kJ/g = 921 kJ Fett: Til sammen 6,1 g. Energi fra fett: 6,1 g · 37 kJ/g = 226 kJ Energi til sammen: 1341 kJ Energi fra fett: ca. 17 % Energi fra protein: ca. 14 % Energi fra karbohydrat: ca. 69 %

3.203

Innhold av glukose i blodet blir regulert av hormonene insulin og glukagon. Når innholdet av glukose stiger, som etter et måltid, skilles insulin ut i blodet fra bukspyttkjertelen. Insulin får celler i kroppen til å ta opp glukose, og innholdet i blodet synker. Blir glukoseinnholdet for lavt (for eksempel når det er lenge siden du har spist eller ved hardt fysisk arbeid), skiller bukspyttkjertelen ut glukagon. Det fører til at glukose frigjøres fra glykogenlagrene i muskler og lever, og glukoseinnholdet i blodet øker. 3.204 a Daglig energibehov for en ung, voksen jente: ca. 9500 kJ. Daglig energibehov for en mann: ca. 12 500 kJ. b Energibehovet er avhengig av den fysiske aktiviteten, og den kan variere fra dag til dag. c Energibehovet er ikke likt for alle, og påvirkes av alder, kjønn, kroppsvekt og hvor fysisk aktiv man er. d Det basale energibehovet er det energibehovet vi har når vi er i fullstendig ro (hvileforbruket).Vurderingseksemplar

3.205

a Energibalanse betyr i denne sammenhengen at vi spiser mat med like stort energiinnhold som den energimengden vi bruker hvert døgn. b Spiser du mat med mindre energi enn du bruker, er du i negativ energibalanse, og kroppen må bruke av energilagrene sine. Du vil gå ned i vekt.

3.206

Vi må også passe på riktig fordeling av næringsstoffene, og riktige mengder vitaminer og mineraler.

3.207

a Kalori er en gammel enhet for energi. 1 cal er den energimengden som skal til for å varme opp 1 g vann 1 °C. b At man spiser mat som gir mye energi ved forbrenning c 1 cal = 4,2 J d Det skal være 3000 kilokalorier, 3000 kcal. Omregning fra kJ til kcal: 12 600 / 4,2 = 3000, dvs. 3000 kcal. e At matvaren bare gir energi, men at den ikke inneholder andre nyttige næringsstoffer

3.208

a 7,1 kg (I helmelk: 3,9 g fett per 100 g (100 mL) melk. I ½ L (500 mL) helmelk: 3,9 g ∙ 5 = 19,5 g. 19,5 g hver dag blir i løpet av ett år: 19,5 g ∙ 365 = 7117 g = 7,1 kg b Lettmelk: 2,7 kg. Skummetmelk: 0,18 kg (beregnet på samme måte som i a) c Ca. 7 kg mindre fett. (7,1 kg – 0,18 kg = 6,9 kg)

Energi i 6,9 kg fett: 6900 g ∙ 37 kJ/g = 255 300 kJ. Antall dagsforbruk for en jente: 255 300 kJ / 9500 kJ = 27.

3.300

For den enkelte: livsstilssykdommer som fedme, hjerte- og karsykdommer og diabetes type 2. Stor overvekt kan gi belastningssykdommer i muskler og ledd (rygg og bein). Kan begrense hva den enkelte orker å delta på i hverdagen, og kan føre til psykiske belastninger. For samfunnet: Store kostnader til helsehjelp og behandling av sykdommer.

3.301

a KMI = vekt / (høyde · høyde).

Vekten din må oppgis i kilogram og høyden i meter. c Du må også ta hensyn til muskelmassen. En veltrent person med mye muskler kan ha KMI litt over 25 uten å være overvektig.

Tallene blir ikke riktige for barn og ungdommer som ikke er utvokst.

3.306

Noen kommer inn i en ond sirkel med stadig slanking og vektøkning. Harde slankekurer fører til at forbrenningen går langsommere. Når kuren er over, går vekten fort opp igjen, og ofte til en vekt som er høyere enn da man begynte på kuren.

3.400

I dag vet vi at trening og regelmessig fysisk aktivitet styrker helsa og forebygger både overvekt og sykdom.

3.401

a Et sunt og variert kosthold b I utgangspunktet anbefales det ingen kosttilskudd, bare mer av alle de næringsstoffene som et sunt og variert kosthold skal gi oss. (Ellers gjelder det for hele befolkningen at vi bør passe på å få nok vitamin D, gjerne gjennom tran eller fet fisk. Jenter bør også passe på å få nok jern.) c Ingen forskjeller annet enn at en som er i aktivitet trenger mer mat.

3.402

Cellene bruker først og fremst karbohydrater som energikilde ved hard fysisk aktivitet. Fettforbrenning går langsommere. Det er derfor ugunstig hvis glykogenlagrene (karbohydratlagrene) ikke er fulle før aktiviteten starter. Personen vil gå tom for energi fortere, og vil ikke kunne yte maksimalt veldig lenge.

3.403

Et overskudd av protein fører til at aminosyrene omdannes (i leveren) til blant annet fettsyrer, og disse lagres som fett i fettvev.

3.404

Det gir en langsom økning av glukoseinnholdet i blodet og et jevnere innhold av blodsukker. Det er bedre enn å spise sukker, for da får du en rask stigning og deretter et raskt fall i blodsukkeret. Det gjør treningen mindre effektiv (eller gir en dårligere prestasjon i en eventuell konkurranse).

3.405

a Ved trening får muskelcellene flere mitokondrier, og musklene får flere blodårer, slik at forsyningen av næringsstoffer og oksygen blir bedre. Det blir dannet mer muskelprotein i cellene, og musklene vokser i tykkelse. Ved utholdenhetstrening blir musklene bedre til å forbrenne fett.

3.500

En motediett. Eksempler: lavkarbodiett, «raw food», blodtypediett, steinalderdiett, fettdiett, 5:2-diett.

3.501

Kosttilskudd er et samlebegrep for ulike produkter med spesielt høyt innhold av forskjellige næringsstoffer. Eksempler: vitaminpiller (ulike typer), jerntabletter, proteinpulver, mineraltilskudd, omega-3-fettsyrer.

3.504

Grafen viser at både for lite og for mye av disse stoffene kan påvirke helsa vår på en negativ måte. At vi trenger tilskudd av mineraler, er diskutabelt. Noen mineraler kan gi forgiftningssymptomer hvis vi får for mye. Det er fremdeles en del vi ikke vet om hva vi trenger av enkelte mineraler og sporstoffer, og om hvordan de virker. (Det er derfor viktig å være skeptisk til alle som forsøker å selge deg tilskudd av slike stoffer).

3.600

a Kornprodukter, melk, egg og grønnsaker som er dyrket lokalt. De er en del av kostholdsrådene, og de krever ikke lang transport med bruk av energi. b Frukt og grønnsaker som importeres fra andre deler av verden. Frukt og grønnsaker som dyrkes i drivhus om vinteren. Fisk som fiskes i Norge og som bearbeides i land i Asia før de transporteres tilbake til forbruker. Tiltak: Forbrukerne kan velge kortreiste produkter fremfor de som er transportert over lange avstander.

Tilbud og etterspørsel vil kunne endre forbruket.

3.602

Rødt kjøtt fra storfe inneholder mye mettet fett, noe vi ikke skal ha for mye av. Det kan bidra til utvikling av for eksempel hjerte- og karsykdom. Kjøttproduksjon legger beslag på en stor del av landbruksarealene i verden, og står for omtrent halvparten av CO2-utslippene fra landbruket. Kjøtt fra drøvtyggende dyr som storfe bidrar til åtte ganger mer global oppvarming enn kjøtt fra for eksempel kylling og laks. Samme areal brukt til produksjon av mat til mennesker vil kunne brødfø mange flere enn om avlingene brukes til dyrefor. Om kjøttet er importert fra andre verdensdeler krever det i tillegg transport med bruk av energi. Kortreist kjøtt og kjøtt produsert fra dyr som beiter på områder som ikke kan benyttes til matproduksjon vil være mer bærekraftig.

Vurderingseksemplar

Stikkord

A

aminosyre 45 anoreksi 74 antakelser 8 antioksidant 42 antistoff 44 arbeidsmetode 10 argument 11 arteriosklerose 43

B

BMI 71 body mass index 71 basalt energibehov 70 blodsukker 68 bukspyttkjertelen 67 bulimi 74 bærekraftig utvikling 21, 22

C

cellulose 37 cøliaki 47

D

daglig energibehov 70 denaturering (av proteiner) 46 diabetes 62, 64, 68, 72 diabetes type 1 68 diabetes type 2 72 diett 83 disakkarid 33, 35, 36, 39 DNA 44 druesukker 34

E

eksperiment 10 emulsjon 42 energi (i mat) 69 energibalanse 70 enzymer 44 essensiell aminosyre 46 essensiell fettsyre 41, 43 ester 41

F

falsifiserbar 9 feilkilde 13, 14 fett 30, 40, 42 fettløselig vitamin 49 fettsyre 41 fiber 37, 64 FNs bærekraftsmål 22 forbrenning (ved trening) 78 fotosyntese 32 fruktose 33, 34 fruktsukker 34 fysisk aktivitet 77 føre-var-prinsippet 17, 22

G

gelatin 47 gjeldende siffer 15 global miljøutfordring 19 glukose 33, 34 glukagon 68 gluten 47 glykemisk indeks (GI) 69 glykogen 38, 67 glyserol 41 grunnenhet 15

H

harskning 42 helse 30 hemoglobin 44 hjerte- og karsykdommer 43 hormon 44 hypotese 9

I

insulin 67, 68 internasjonalt enhetssystem 15

J

joule 69

K

kalibrering 13 kalori 69 karbohydrat 30, 33 karbondioksid 32 KMI 71 kolesterol 43 kollagen 47 kostfiber 37, 64 kosthold 62, 65 kostholdsråd 63, 64 kostsirkelen 62 kosttilskudd 83 kroppsmasseindeks 71

L

laktose 35, 36 lipid 40 livsløpsanalyse 20 livsstil 84 lokal miljøutfordring 19

M

maltose 35, 36 matsvinn 85 Matvaretabellen 64 megareksi 74 melkesukker 36 metode 10 mettet fett 41, 42 mettet fettsyre 41 miljøutfordring 19 mineral 30, 51, 52 monosakkarid 33, 34, 39 måleapparat 13

N

natriumklorid 51 naturvitenskap 9 næringsstoff 30, 31 Nøkkelhullsmerket 63

O

omega-3-fettsyre 43 omega-6-fettsyre 43 overspising 74 overvekt 72

P

peptidbinding 45 pektin 39 polysakkarid 33, 36, 38, 39 problemstilling 10 protein 30, 44, 45, 46 proteintilskudd 79 pålitelig 81, 83

R

regional miljøutfordring 19 risikovurdering 17, 18 rørsukker 35

S

salt 51 SI-prefiks 15 SI-systemet 15 skjørbuk 50 slanking 71, 73 spiseforstyrrelse 74 sporstoff 30, 52 spredning 12 spiseforstyrrelse 74 standardisert enhet 15 stillesittende livsstil 80 stivelse 36 sukrose 35

T

teori 9 tierpotens 15 trenddiett 81 trening 77 triglyserid 40 tilsetningsstoff 31

U

umettet fett 41, 42 umettet fettsyre 41 usikkerhet 12, 13, 14 utforskende arbeidsmetode 10

V

vann 31 vannløselig vitamin 49 variasjonsbredde 13, 14 vitamin 30, 48, 49, 50 vitamin, fettløselig 49 vitamin, vannløselig 49 vitaminmangel 50

Å

åreforkalkning 43