Oppgaver

Diett

«Diett» er et begrep i kost- og ernæringsfaget, og brukes på flere måter. Det kan være spesielle kostråd for syke (som har til hensikt å gjøre folk friske) eller spesielle kostråd som fokuserer på å begrense energiinntak (slanking) eller gi andre helseeffekter.

Bærekraftige valg

Hva vi velger å spise kan påvirke miljøet på jorda på flere måter. Vi bør vurdere hvor i verden maten kommer fra, hvordan den er produsert, og hvilke typer mat vi spiser. Vi bør også bidra til å redusere matsvinn.

O P P G AV E R

3.1 Et sunt kosthold

3.100

De energigivende næringsstoffene i maten vår er organiske stoffer. Husker du hva de heter? Her er noen stikkord til hjelp: • Næringsstoff som det er mye av i brødmat og frukt. • Kjøtt og fisk er rike på denne stoffgruppa. • Næringsstoff som vi ikke bør spise for mye av, og stoffene i planter er sunnere enn de som finnes i husdyr.

3.101

Hvilke råd for et sunt kosthold gir helsemyndighetene? Lag et tankekart. Hvordan passer disse rådene med ditt kosthold?

3.102

a Hva forteller kostsirkelen om hvilke matvarer vi skal spise mye av, og hvilke vi skal spise mindre av? b Hvor stor del av sirkelen er brødmat (korn og kornprodukter)? c Hvor stor del utgjør grønnsaker, frukt, kjøtt, fisk og egg til sammen? d Ett av kostholdsrådene er «fem om dagen».

En porsjon frukt/grønnsak er ca. 100 g. Hvor mye frukt og grønnsaker bør du spise per dag? Følger du dette rådet?

e En av anbefalingene fra helsemyndighetene er at vi bør spise 25–35 g fiber hver dag. Hva er fiber i denne sammenhengen? Hvilke matvarer er rike på fiber, og hvorfor er fiber viktig? 3.103 Hvordan bør fordelingen av energi fra de ulike næringsstoffene være? 3.104 I en brustype er det 11 g sukker per 100 mL. a Hvor mye sukker er det i en halv liter brus? b Hvor mye sukker får du i deg om du drikker en halv liter brus hver dag i ett år? 3.105 Både sukker (sukrose), stivelse og cellulose (fiber) er karbohydrater. Har det noen betydning for kroppen hvilke karbohydrater du spiser? Forklar. Vurderingseksemplar

3.106

a Hvilke opplysninger om en matvare kan vi lese ut av Matvaretabellen? b Hvem har ansvar for Matvaretabellen? Er Matvaretabellen en pålitelig kilde til informasjon? Diskuter.

3.107

Hvilke helseproblemer kan oppstå som følge av et usunt kosthold (at vi spiser for lite, for mye eller feil)?

3.108

Bruk Kostholdsplanleggeren (søk den opp på internett). Lag deg et måltid, en dagsmeny eller en ukemeny. Hvordan er fordelingen av energi fra de ulike næringsstoffene i dette måltidet? Passer det med de anbefalte mengdene? Vil det være naturlig at alle måltider passer med den anbefalte fordelingen? Diskuter. Tegn av tabellen nederst på siden og fyll ut de tomme feltene. Hvor mye energi er det til sammen i frokosten din? Hvordan er fordelingen av energi i dette måltidet sammenliknet med hva som er den anbefalte fordelingen av de energigivende næringsstoffene?

3.2 Energibalanse

3.200

Hva skjer med næringsstoffene om vi spiser mer enn det kroppen har bruk for?

3.201

a Hva heter enhetene vi måler energi i? b Hvor mye energi er det i 1 g fett, i 1 g protein og i 1 g stivelse? c En halv liter brus inneholder 55 g sukker. Hvor mye energi gir brusen? d Anta at ditt gjennomsnittlige dagsbehov for energi er 10 600 kJ. Hvor mye av dette (i kJ) bør komme fra karbohydrater, og hvor mye bør komme fra proteiner? e En stor flaske brus (1,5 L) gir 2800 kJ energi, og denne energien kommer fra tilsatt sukker.

Hvor mange gram sukker er det i 1,5 L brus?

3.202

Du spiser frokost som består av to skiver kneippbrød med hvit ost og et glass juice. I en mat varetabell har du funnet hvor mye av de tre energigivende næringsstoffene det er i hver av mat varene, og mengdene er skrevet inn i en tabell.

3.203

Hvordan blir innholdet av glukose i blodet regulert? Hvordan sikrer kroppen at cellene hele tiden får nok glukose til forbrenningen når du utfører hardt fysisk arbeid og energibruken er ekstra stor? 3.204 a Hvor stort er ditt daglige energibehov målt i kJ, og hvor stort er det målt i kcal? b Er energibehovet like stort hver dag? c Er energibehovet like stort for alle mennesker? Forklar. d Hva menes med det basale energibehovet? 3.205 a Hva mener vi med energibalanse? b Tenk deg at du i en periode på noen uker spiser mat med omtrent 10 500 kJ hver dag. I samme periode er det daglige energibehovet ditt 11 500 kJ. Hva vil skje med vekten din, og hvorfor? Vurderingseksemplar

3.206

Når vi skal vurdere kostholdet vårt, er det ikke bare energimengden vi tar inn hver dag, som er viktig. Hva mer bør vi vurdere for å finne ut om vi har et sunt kosthold?

Karbohydrat (fordøyelig) (g)

Brød (to skiver) Ost (to skiver) Juice (ett glass) I hele frokosten (g) Energi (kJ) Energi i %

37,7 0 16,5

Fett (g) 1,8 4,1 0,2 Protein (g) 6,2 4,1 1,1

3.207

a Hva er en kalori? b Hva er det egentlig man ønsker å uttrykke når man i dagligtalen sier at man spiser «mye kalorier»? Hva måtte man ha sagt hvis man skulle ha uttrykt seg naturfaglig korrekt? c Hvor mange J (joule) er det i én cal (kalori)? d Et dagsbehov for energi kan være 12 600 kJ.

Mange steder blir dette oppgitt til å være 3000 kalorier. Er det riktig? Hva er eventuelt feil? e Hva mener vi når vi sier at et næringsmiddel inneholder «tomme kalorier»?

3.208

Melk er en viktig matvare, men også en stor fettkilde. For å løse denne oppgaven trenger du Matvaretabellen (søk den opp på internett). a Regn ut hvor mye fett du får i deg ved å drikke ½ L helmelk per dag i ett år. b Regn også ut hvor mye fett du få i deg ved å drikke ½ L lettmelk per dag i et år. Enn om du drikker ½ L skummetmelk? c Hvor mye mindre fett vil du få i deg per år hvis du går over fra helmelk til skummetmelk? Hvor mange dagers energibruk svarer det til? d Nyere forskning har ført til ny diskusjon omkring blant annet mettet fett i melk. Det er blitt hevdet at mettede fettsyrer i melk ikke er så usunne som man tidligere har trodd.

Finn ut hvordan forskerne ser på dette, og hva helsemyndighetene sier om melkefett.

3.3 Slanking og overernæring

3.300

Flere mennesker er overvektige i dag enn tidligere. Hvilke helsemessige utfordringer kan stor overvekt gi for den enkelte og for helsevesenet?

3.301

a Hva er KMI? b Regn ut din egen KMI. (NB: For barn og ungdommer som ikke er ferdig utvokst, vil tallene ikke gi riktig informasjon, og tallet du finner, må korrigeres med andre tabeller.) c Hva må du ta hensyn til når du skal bruke KMI til å vurdere om du har normal vekt eller ikke? 3.302 a Lag et tankekart som gir en oversikt over de ulike spiseforstyrrelsene. Få med hva som kjennetegner de ulike typene, hva de kan føre til, og mulige årsaker. b Bruk internett og finn ut litt om hva man kan gjøre for å bli frisk av en spiseforstyrrelse. Hva bør du gjøre hvis du frykter at en nær venn eller slektning sliter med en spiseforstyrrelse? Diskuter. 3.303 En undersøkelse viste at over halvparten av Vurderingseksemplar 18-åringer og litt under halvparten av 13-åringer som ble spurt, syntes de var for tykke. Kan det være riktig at de virkelig er for tykke? Mange vil synes at dette er bekymringsfullt. Hva er det som er bekymringsfullt her? Hva mener du? Hva kan og bør vi gjøre med dette? Diskuter i klassen. Diskuter hva grunnene kan være til at mange av de som virkelig har behov for å redusere vekten sin, sliter med å få det til.

3.304

Bruk figuren fra levekårsundersøkelsen og finn svar på disse oppgavene: a Hva brukes som mål for å dele mennesker inn i overvektige og de som har fedme? b Hva forteller resultatene om andelen overvektige og andelen med fedme i befolkningen? Diskuter. Er det forskjell på kvinner og menn? c Bruk internett og finn ut hvordan det står til med barn og unge når det gjelder overvekt og fedme. Er det samme utvikling her som hos voksne? Diskuter mulige årsaker.

3.305

Antallet mennesker med diabetes type 2 er økende, og risikoen for å få denne sykdommen øker hvis man er overvektig over tid. Finn ut litt om sykdommen og hvorfor den kan henge sammen med overvekt. Hvordan kan sykdommen behandles?

3.306

Hva tror du ligger i ordet «jojo-slanking»?

3.307 Hvilke råd bør en person følge hvis vedkommende har behov for å gå ned i vekt. Prøv om du kan gi en naturfaglig forklaring på rådene. 3.4 Ernæring og trening 3.400 Helsedirektoratet anbefaler alle å være i fysisk aktivitet minst 30 minutter hver dag (60 minutter Vurderingseksemplar for unge mennesker). Hva er hovedårsaken til at man gir dette rådet?

3.401

a Hvilke generelle kostråd blir gitt til idrettsutøvere både fra Helsedirektoratet og fra Olympiatoppen? b Hva anbefales av kosttilskudd for personer som trener mye? c Hva er forskjellen på kostholdsråd for personer som trener mye, og kostholdsråd for personer som ikke trener?

3.402

Hvordan passer et kosthold med lite karbohydrat og mye fett og protein for en som skal drive kroppsarbeid, utholdenhetsidrett eller gå en lang skitur på fjellet? Begrunn svaret ditt.

3.403

Hva skjer hvis du i tillegg til et vanlig kosthold tar ekstra proteintilskudd? Blir det til muskler? Forklar dette.

3.404

Hva er fordelen ved å spise «langsomme karbohydrater» (ris, brød, grønnsaker) før en hard treningsøkt framfor sukker?

3.405

a Hva skjer med musklene ved trening? b Hvilke fordeler har vi alle av å være i regelmessig fysisk aktivitet? Hvordan påvirker trening kroppen? Lag et tankekart.

3.5 Dietter og kosttilskudd

3.500

Hva menes med en trenddiett? Nevn et par eksempler.

3.501

Hva menes med kosttilskudd? Nevn tre eksempler.

3.502

Hvordan ville du gått fram om du skulle undersøke vitenskapelig om et kosttilskudd eller slankeprodukt virker eller ikke?

3.503

En diett som blir kalt 5:2-dietten, er blitt markedsført som en «snarvei til vekttap». Finn ut hva dietten går ut på. Finnes det faglige argumenter for at denne måten å redusere vekten på ikke er særlig effektiv eller sunn?

3.504

Grafen viser sammenhengen mellom konsentrasjonen av mineraler og vitaminer i kroppen og livskvalitet. Vi leser ofte at vi trenger ekstra tilskudd av enkelte mineraler og sporstoffer. Sett ord på hva grafen forteller. Hvordan kan noen hevde så sikkert at vi trenger slike tilskudd? 3.505 I markedsføring av kosttilskudd, helsekost og slankeprodukter blir ofte enkeltstående tilfeller brukt som bevis for at produktene virker. Finn eksempler på reklame for ett eller flere slike produkter og gjør en faglig vurdering av påstander i reklamen og hvordan virkningen dokumenteres. Vurder om du ville kjøpt produktet. Vurderingseksemplar

3.506

Aspartam er et av flere søtningsmidler som brukes blant annet i brus. Mange steder kan vi lese at aspartam er helseskadelig, og at vi ikke bør drikke såkalt «kalorifattig» brus. Bruk internett og finn noen av argumentene som brukes mot aspartam (eller andre søtningsmidler). Hva bygger påstandene på, og er kildene pålitelige? Finn også ut hva helsemyndighetene sier om dette. Hvilke kilder velger du å stole på, og hvorfor?

3.507

Mange mener at mørk sjokolade er sunt. Gjør egne undersøkelser og finn informasjon som støtter påstanden. Finn også informasjon som ikke støtter påstanden. Hva velger du å tro på, og hvorfor?

3.6 Livsstil

3.600

a Finn eksempler på matvarer som er bra for helsa, samtidig som å velge dem også er bærekraftige valg. Gi en faglig begrunnelse for hvorfor dette er fornuftige valg. b Finn eksempler på hvordan råd om kosthold som er bra for helsa vår, kan komme i konflikt med hva som er bærekraftig med tanke på miljøet på jorda. Foreslå tiltak som kan gjøre valgene dine fornuftige for deg selv og for miljøet.

3.601

Du skal kjøpe epler i butikken. Du ser at en type norske epler er dyrere enn epler fra Sør-Amerika og fra Spania. Hvilke epler velger du å kjøpe? Hva vil være avgjørende for valget ditt? Er det andre forhold enn pris og produksjonsland som bør være av betydning for valgene våre? Diskuter i klassen.

3.602

Hvorfor bør vi ikke spise for mye rødt kjøtt? Begrunn svaret ditt både med tanke på egen helse og med tanke på hvilke følger et stort kjøttforbruk kan ha for miljøet.

3.603

Så mye som en tredel av maten som blir produsert, blir kastet eller aldri spist. Hva kan du selv gjøre for å redusere matsvinn?

3.604

Hva er en livsstilssykdom? Finn eksempler på livsstilssykdommer. Hvordan arter sykdommene seg, og hvordan kan de forebygges? 3.605 Bruk Viten-programmet om ernæring og helse (søk det opp på internett) og repeter råd om kosthold og fysisk aktivitet og hvilken betydning dette har for god helse. 3.606 Lag en brosjyre som gir en enkel og oversiktlig framstilling av et av disse emnene: spiseforstyrrelser, ernæring og trening, slanking eller hvordan en stillesittende livsstil kan påvirke helsa vår. Brosjyren skal gi faglig riktig og oversiktlig informasjon til ungdom på din egen alder. Vurderingseksemplar