3.6 Livsstil – både sunn og bærekraftig?

3.6

Avokado (Persea americana) vokser på trær som kan bli opptil 20 m høye. De dyrkes i varme områder på jorda.

Livsstil

– både sunn og bærekraftig?

Så hvordan skal vi leve for å ta vare på helsa? Når det gjelder egen helse, bør vi, som nevnt tidligere i dette kapitlet, følge helsemyndighetenes råd. De er basert på forskning fra hele verden og oppdateres etter hvert som vi får ny dokumenterbar kunnskap. Det er lurt å være skeptisk til råd om kosthold, livsstil og helse fra andre enn helsemyndighetene. Noen av de viktigste rådene er å være fysisk aktiv (minst en time om dagen), spise mer frukt og grønnsaker, grove kornprodukter og fisk, og mindre rødt kjøtt og fett, særlig mettet fett. Vi bør begrense bruken av alkohol og holde oss unna andre rusmidler, sørge for å få nok søvn og beskytte oss mot skadelig solstråling. Men hva er bra for helsa til miljøet på jorda? Kan hva vi velger å spise, ha betydning for miljøet rundt oss? Mange elsker avokado, og avokado er sunt. Frukten inneholder viktige mineraler og vitaminer, fiber og fett av den gunstige typen (mye énumettet fett). Mye av avokadoen vi spiser, dyrkes i Sør-Amerika, og produksjonen krever mye vann (i gjennomsnitt 70 L, og noen steder så mye som 300 L per avokado). Noen områder i Chile er nesten uttørket fordi avokadoplantasjer bruker alt vannet. Det gjør jordbruk for andre bønder vanskelig. Dessuten går det med mye energi, med tilhørende utslipp av drivhusgasser, til å frakte avokadoen fra Vurderingseksemplar Sør-Amerika til Norge. Så hvor «sunn» blir avokadoen egentlig? Vi må velge om vi skal spise denne avokadoen, eller om vi skal erstatte den med kortreiste grønnsaker dyrket i Norge. Hva bryr vi oss mest om når vi tar egne valg, er det egne behov, hva andre mener, eller tenker du bærekraftig? Når vi tenker bærekraftig utvikling, må vi vurdere både økonomiske, sosiale og miljømessige forhold. Et annet eksempel er hvor mye kjøtt og hva slags kjøtt vi velger å spise. Kjøttproduksjon legger beslag på en stor del av landbruksarealene i verden og står for omtrent halvparten av CO2-utslippene fra landbruket. I tillegg fraktes kjøtt med skip og fly over hele kloden. Dette er heller ikke særlig bærekraftig.

Man må ikke bli vegetarianer for å velge bærekraftig mat. Det går an å spise mer kortreist kjøtt eller mer fisk istedenfor kjøtt fra storfe. Kjøtt fra drøvtyggende dyr, som storfe, bidrar til mange ganger mer global oppvarming enn kjøtt fra for eksempel kylling og laks. Så når noen mener at lavkarbodietter er bra for oss, går det an å stille spørsmålet om det er en bærekraftig diett.

For hva hvis alle mennesker skulle spise mest kjøtt og lite karbohydrater?

Ville jordas ressurser strekke til? En av de store miljøverstingene er matsvinn. Matproduksjon og forbruk av mat står for omtrent 30 % av drivhusgassutslippene på verdensbasis. Og så mye som en tredel av den maten som blir produsert, blir kastet og aldri spist.

Det er svinn i alle ledd i matvarekjeden fra bonde til butikk. I tillegg viser statistikkene at hver av oss kaster over 40 kg mat hjemme hvert år. Også her kan våre valg være med på å sikre en mer bærekraftig utvikling. Vurderingseksemplar

Kildesortert matavfall