Notiser
Foto: Privat
Forsvunnet Frida Hansen-teppe funnet Da teppeforhandler Peter Pap åpnet en kontainer med tepper og oppdaget en billedvev med svanemotiv, skjønte han at han hadde kommet over noe stort. Men han var ikke klar over at han hadde løst en ca. hundre år gammel gåte. I 1903 vevde Frida Hansen teppet «Sørover», et stort arbeid med motiv fra nordisk mytologi. Teppet ble kjøpt av Berthe Aske Bergh fra Brooklyn, som hadde vært Frida Hansens elev. Vevnaden ble vist på mange utstillinger, men etter 1931 er det ingen opptegnelser om teppet. Man lurte på om Berthe Aske Bergh hadde solgt arbeidet, det var og ble borte, helt til Peter Pap åpnet kontaineren i 2021. En har sporet opp at «Sørover» sist ble kjøpt av en ukjent familie fra New England, men at det så var borte i mange tiår. Teppet Peter Pap hentet ut av kontaineren er i fin stand, bare veldig støvete etter rundt 120 år. Det ble stilt ut i New York i begynnelsen av april i år, den første anledningen til å se teppet på 91 år. Det er norwegiantextileletter.com som skriver om dette. Fredrikke (Frida) Bolette Hansen (1855-1931) var en norsk billedvever og arbeidet i art nouveau/jugendstil. Hun er karakterisert som en brubygger mellom norsk og europeisk billedvev og flere av hennes arbeider er regnet blant det beste som er laget i europeisk tekstilkunst. Hun er tildelt Kongens fortjenstmedalje i gull.
6 I NR. 2 2022 NORSK HUSFLID
Flyum ny generalsekretær i Noregs Ungdomslag Magni Hjertenes Flyum (bildet) byrjar i stillinga som general sekretær i Noregs Ungdomslag 1. juni, da åremålstillinga til noverande generalsekretær Kai Roger Vatne går ut. Flyum er busett i Nordfjordeid og skal pendle til og frå Oslo. Ho er cand. scient. i fiskeribiologi frå Universitetet i Bergen og har etterutdanning i styre- og strategiarbeid, næringsutvikling, bedriftsøkonomi og sosiale medium. Dei seinare åra har ho blant anna jobba i Nynorsk kultursentrum, kulturnærings selskapet Vakn, er dagleg leiar i Norsk Fjordhestsenter og sit i styret til Det Norske Teatret. Ho har engasjert seg i fleire organisasjonar lokalt der ho bur.
Skogfinske kulturminner fredes Riksantikvarens satsning på skogfinske kulturminner har resultert i at 11 kulturminner og kulturmiljøer fredes. De representerer deler av en enhet som til sammen viser hvordan en tradisjonell skogfinsk gård kunne sett ut rundt år 1900, skriver Riksantikvaren på sine nettsider. Betegnelsen skogfinner brukes i dag om etterkommere av finner som innvandret til Sverige fra slutten av 1500-tallet, og videre til det sørøstlige Norge fra 1640-årene. Avfolkningen som skjedde på Finnskogen i løpet av 1900-tallet, førte til at de fleste gårdene ble forlatt. Siden det er så få skogfinske kulturminner igjen, har det vært nødvendig med en helhetlig tilnærming for å få fredet et utvalg bygninger og kulturmiljøer som kan vise den skogfinske bygningstradisjonen. Mange kulturminner har måttet restaureres, blant annet finneplassen Askosberget Øvre, der både røykeovnen og røykestua er restaurert i fobindelse med fredningsprosessen.
