3 minute read

Frivilligheten selv

For Gina Blomberg har det alltid vært en selvfølge å delta aktivt i frivillig arbeid. Tidligere var det barnas interesser som bestemte hvor hun satt inn kreftene, men nå er det egne lyster som teller mest. Det drar Nordhordland fylkeshusflidslag og Hordaland husflidslag nytte av. 55-åringen er leder begge steder, men beholder roen få måneder før det braker løs med Norges Husflidslags landsmøte i Bergen.

TEKST: BERIT SOLHAUG FOTO: FOTOGRAF NATASHA BUSEL

– Jeg har alltid vært opptatt av å ta forskjellige roller i det frivillige. Tidligere var det i idrettslivet, men nokså fort etter at jeg ble medlem av husflidslaget i 2011 ble jeg spurt om å være med i styret, sier Gina Blomberg. Men interessen for håndverk og håndarbeid startet lenge før 2011. Gina forteller om mor og bestemor som førte kunnskap om materialer og teknikker videre til neste generasjon. Ginas mor jobbet i bunadsavdelingen på Husfliden, og det åpnet døren for at Gina og søsteren ble hjemmeprodusenter fra de var omtrent 13 år gamle. De unge tilvirkerne leverte ulike deler til bunadene i fylket, som perlebroderier til bunader på Osterøy og applikerte vesker til bunaden i Sogn og Fjordane. – Husflid og håndverk har alltid vært en viktig del av livet mitt, den interessen har alltid vært der. Jeg gikk på mitt første billedvevkurs mens jeg gikk på ungdomsskolen, men kom inn i husflidslaget da jeg arvet veven etter min mor og begynte på vevkurs i Nordhordland husflidslag, sier Gina, og legger til at hun er interessert i det meste av tekstile teknikker. Landsmøtebyen

Det er selvsagt viktig hva som foregår i møtesalen under landsmøtet, men tradisjonen tro legges det opp til liv og røre på flere arenaer i landsmøtebyen. Tilfeldighetene vil det slik at det er mye aktivitet den helgen i juni da delegater fra hele landet møtes i Bergen: Bondens marked, torgdag, og lokallag og husflidhåndverkere i gamle Hordaland og Sogn og Fjordane fylker er inviterte til å delta med produktene sine på Torgallmenningen, midt i sentrum av Bergen. I tillegg har landsmøtekomiteen planlagt utflukter til aktuelle nærliggende reisemål, deltakerne kan velge mellom tur til Hillesvåg Ullvarefabrikk, Oleana eller Oselvarverkstaden. – Det er en del planlegging og organisering, men vi er en bra gjeng som jobber sammen og jeg føler at vi har ganske god kontroll, sier lederen, som i tillegg til sine frivillige verv jobber full tid i IT-bransjen. Gina kan fortelle at i Nordhordland har de et ekstra sterkt forhold til, og interesse for, bunad, men at de også har en gruppe som jobber med broderier og

gamle tekstiler, samt en aktiv vevgruppe. Som over alt ellers i samfunnet er det også i vestlandsfylkene mye som er blitt satt på vent de to siste årene, og Gina sier at det mest utfordrende har vært å holde kursvirksomheten i gang. – Vi har greid å gjennomføre vevkurs med noen tilpasninger. De fleste lokallagene har greid noe, men ser vi på statistikken er det jo ingenting i forhold til i 2019, sier hun.

Rekruttering

Pandemien må i stor grad ta skylden for at medlemstallet har falt. Gina sier at lagene i gamle Hordaland har vært veldig aktive, men at laber virksomhet og få kurs har gjort at lagene har mistet medlemmer. – Vi håper å rekruttere flere tilbake igjen, sier Gina og poengterer at å få med flere i organisasjonen er utfordring nummer en fremover. – Håpet er at vi klarer å rekruttere yngre folk enn min egen generasjon. Vi har en jobb å gjøre med å få våre barn til å forstå hvor viktig det er å ta vare på håndverket og kulturen, og bringe kunnskapen videre til neste generasjon. Jeg så heller ikke dette så klart da jeg var i 20-årene som jeg gjør nå, det handler kanskje om hvor man er i livet, innrømmer hun, men sier samtidig at hun mener Norges Husflidslag er på rett vei med Holdbart-kampanjen, fokus på fiksing og ta vare på, og å være på plattformer der ungdommen er. – Lokalt er vi i Norges Husflidslag gode på å ta vare på håndverkstradisjonene og å videreføre kunnskapen til yngre generasjoner, enten det er vev, tre eller bunad, sier Gina, og fremhever fylkets unike draktmangfold. – Gamle Hordaland fylke har en rik drakttradisjon. Vi har noen og førti ulike kvinnebunader og litt færre herrebunader, det utgjør en stor andel av bunadene i landet, sier Gina, og røper at selv har hun en festbunad fra Nordhordland, som hun fikk til konfirmasjonen og som ikke passer lenger, men at hun kommer til å stille til landsmøtet i splitter ny Vinterbunad, som er under produksjon. – Og så håper vi på godt vær, sier den doble lederen.

This article is from: