Bunaden er bærebjelken for Husfliden i Bergen

Bunad er bærebjelken for Husfliden i Bergen

Korona, nedstengt by, beintøff konkurranse, skyhøye strømpriser og nå også krig – heller ikke i Bergen har det vært lett å drive butikk de siste par årene. Men Irene Tørhaug har stått i plaskregnet før, og mener å ane at det begynner å lysne litt. -Vi er en solid bedrift og har en sunn økonomi, men jeg kjenner litt på uroen. Jeg tenker at vi skal klare oss, men vi må være enda mer bevisste på hvordan butikken styres framover, sier butikkens erfarne leder.

TEKST OG FOTO: BERIT SOLHAUG

Daglig leder Irene Tørhaug har bakgrunn fra Telenor, sitter i styret i Norsk flid-kjeden og er glad i å sy, strikke og snekre. – Å drive business trigger meg. Det er aldri en kjedelig dag her på Husfliden, sier hun.

Travelt på systuen. F.v.: Britt Karin Tjønn, ansvarlig for damebunadene, Malene Quam, Vilde Augestad og Birgit Gjermstad.

På Vågsallmenningen, midt i hjertet av Bergen, ligger butikken, hvor kundene kommer for å handle alt fra garn og lokalproduserte varer, til bunad og -tilbehør. Bedriften sysselsetter i alt 17 personer, av disse jobber over halvparten på systua. Bunadene som blir produsert der står for over 70 prosent av omsetningen, forteller Irene Tørhaug. Hun har vært leder av butikken i 20 år, og meddeler at mye har endret seg på de årene. – Det har vært en rivende utvikling. Det er mye mer utfordrende nå. Det er knappe marginer på alt, du må jobbe hardere for å få resultater, og det er tøffere konkurranse, sier Tørhaug, og legger til at situasjonen i verden har hatt store konsekvenser for omsetningen i butikken. – Vi har tre millioner kroner levere omsetning i år enn i et normalt år, konkluderer hun, men er innforstått med at bransjen byr på noen bølgedaler, det er realiteten.

Bunad er bjelken

Da er det godt å ha et solid produkt som bunad å lene seg på. Husfliden i Bergen har systue på huset og leverer 180 skreddersydde damebunader og 40 herrebunader hvert år. I alt produserer butikken 30 ulike varianter bunader fra de gamle fylkene Hordaland og Sogn og Fjordane. – Vi er Norges største på variasjon. Å ha hånd om alle variantene, med alle typer stoffer og det produksjonsapparatet vi har her, er kanskje vår største utfordring. Men i vårt fylke er interessen for bunad veldig stor, sier Tørhaug, og fremholder at bunad har vært en stabil inntektskilde, også i det krevende året med finanskrise i 2008. – For rundt ti år siden fikk vi en stor konkurrent her i Bergen som produserer bunader i Kina. Da tenkte jeg at dette blir heftig. Men vi opplevde tvert imot at vi fikk økt etterspørsel. Kundene ble mye mer bevisste, og vi var stolte over å kunne si at vi produserer alt i Norge, sier daglig leder. Hun nevner at det lå en gjennomtenkt strategi bak møtene med kundene, det ble fremhevet at de har sin egen systue og – et viktig prinsipp – de snakket aldri nedsettende om konkurrenten. – Jeg tror det var sunt at vi ikke gravde oss ned i surmuling. Vi ble mer skjerpet. Det kom noe godt ut av det!

Stille på systuen

I lyse, trivelige lokaler i hjørnegårdens andre etasje holder systuen til. Syv damer sitter i dyp konsentrasjon med hver sin tekstil mellom hendene. Erika Kjosås syr bånd på en tysnesbunad, mens Nayarit Bustos retter en trønderbunad. Ikke av de enkleste å rette, skal vi tro Tørhaug, som selv har bunad fra Trøndelag og avslører hvor hun opprinnelig kommer fra. Hun kan fortelle at retting av stasplaggene har tatt helt av.

Herrebunadansvarlig Line Irene Myrbø.

– Vi opplever en enorm etterspørsel. Jeg tror det kan ha en sammenheng med at det kanskje er opp mot tre millioner bunader i Norge. Vi ser at mange av konfirmantbunadene er omsydd, det hadde vi ikke for 20 år siden. Nå er det helt akseptabelt å arve, og jeg tror den trenden bare vil øke. Bunadene blir ikke kastet, men brukt om igjen, det er bra for miljøet. Vi som jobber her synes det er veldig kjekt at vi jobber med ting som varer! I dag holder Line Irene Myrbø på med å tegne på en stakk, men hun er ansvarlig for herrebunadene på butikken. Britt Karin Tjønn er ansvarlig for kvinnebunadene og drar Norsk Husflid med ut i gangen, der svennebrevene henger som perler på en snor, papirbeviset på at systuen holder seg med høy kompetanse. Malene Quam arbeider på en bunad fra Masfjord, mens Vilde Augestad trakterer symaskinen på en Hardanger rynkestakk, og Birgit Gjermstad står ved klippebordet og klargjør lommer til sognebunaden. I tillegg til de egne bunadene som produseres i disse lokalene er Husfliden i Bergen med i bunadsarbeidet gjennom Norsk Flid-kjeden, det kommersielle samarbeidet som organiserer de fleste Husflidenbutikkene. I løpet av ett år formidler de bestilling av omtrent 40 bunader for andre Flid-butikker. Det går ut på at kunder kan bestille hvilken som helst bunad i Norsk Flids sortiment, i hvilken Husfliden-butikk som helst i landet. Butikkene tar mål av kunden, målene blir sendt til den butikken som produserer den bestilte bunaden, og bunaden sendes tilbake og leveres ut til kunden der det ble tatt mål. Husfliden i Bergen tar opp bestilling av omtrent en «fremmed» bunad i uken, flest fra Ørskog på Sunnmøre, forteller Tørhaug.

Erika Kjosås syr bånd på en bunad.

Nayarit Bustos retter en trønderbunad.

Viktig handel på nett

Ennå er ikke bunad en vare i nettbutikken. Men Tørhaug sier at å ha nettbutikk er veldig viktig. Norsk flid driver nasjonal nettbutikk fra Tromsø, men i november i fjor ble de lokale nettbutikkene innlemmet. Det gjenstår arbeid med å legge inn lokale varer, og Tørhaug sier at nettbutikken er et stort prosjekt det har vært jobbet mye med. Nå arbeides det med å legge bunadsølvet i nettbutikken. – Det er stor konkurranse på sølv. Jeg tror at hvis butikkene skal klare seg nå må de selge varer til den prisen de koster. Å selge håndverk på billigsalg er ikke god merkevarebygging. Noe har stått i stampe en stund, også generell handel. Men det kommer til å ta seg opp igjen, jeg ser lyst på det, sier Irene Tørhaug.