Fra søppel til ressurs

Ryene av spælsauullen blir solide og slitesterke. F.v.: Linda Aasan, Ann-Heidrun Skår, Sissel Riksen og Britt Hege Monsen Vestlie.

Ull fra rasen gammalnorsk spælsau (GNS) har ord på seg for å være slitesterk, vannavstøtende og veldig varm. Likevel ender denne verdifulle råvaren oftest som avfall. Men nå er flere gode krefter i gang med å utvikle flere kvaliteter garn og planlegge flere bruksområder for fiberen fra denne gamle sauerasen. Når ullen brukes ut fra kvalitet, kan det aller meste benyttes, og bonden få bedre betalt enn i dag.

TEKST OG FOTO: BERIT SOLHAUG

Tidlig i januar i år tikket det inn en melding i innboksen til Norsk Husflid med ordlyden: «Jeg er for tiden involvert i et samarbeidsprosjekt jeg tenker det kunne være interessant for Norsk Husflid å skrive om». Eposten kom fra Sissel Riksen, vevansvarlig i Nannestad husflidslag, og beskrev et prosjekt initiert av selskapet GNS AS, som er eid av Landslaget for gammalnorsk spælsau (LGNS). Nå skulle husflidslaget ha kurs i ryeveving, der det utelukkende skulle brukes garn fra ull samlet inn blant LGNSs medlemmer og spunnet på Telespinn, det lille spinneriet i Telemark. Da Norsk Husflid tok turen til Nannestad var kurset avsluttet, og resultatene kunne inspiseres. Ryegarnet er i 100 prosent spæl fra GNS og tvunnet rundt en hamptråd, og ryene som lå utover det lange bordet i møterommet på Nannestad er tjukke og faste, i naturfarger: grått og brunt. Sissel Riksen forteller at Telespinn også har spunnet 1 og 2-tråds strikke- eller

Eksempel på det tykke ryegarnet. Det er tvunnet rundt en tråd med hamp.

vevgarn, og husflidslaget har testet de tynnere kvalitetene både med strikkepinner og i veven. Selv har Riksen vært testvever, hun er engasjert som produktutvikler i GNS AS og er en sentral person i prosjektet, sammen med flere samarbeidspartnere. – Jeg ser ingen utfordringer med å jobbe med dette garnet. Så lenge du får det spunnet, får du et sterkt og godt garn. For eksempel hadde Osebergskipet seil vevd av ett-tråds spælsaugarn, det sier sitt, sier Riksen, og peker samtidig på noe som har vært en utfordring i prosjektet. Saken er at det omtrent ikke finnes den maskinen som er i stand til å spinne garn av ull fra gammalnorsk spælsau. Linda Aasan representerer GNS AS og forteller at verken markedet eller industrien klarer å håndtere spælsau-ullen fordi den har en spesiell type fiber. – Ull fra spælsauen er todelt, i motsetning til crossbreedrasene. Gammalnorsk spælsau har ull som består av kort, myk bunnull og lang, blank og sterk dekkull. Dette gjør ullen varm, vannavstøtende og sterk. Men nettopp disse kvalitetene gjør at ullen passer dårlig inn i industriens maskiner, som er tilpasset fiberlengden til de moderne sauerasene med kortere og ensartet ull, sier hun. Maskinene på Telespinn spinner stort sett ull fra mohairgeiter og er ikke spesielt godt egnet til å håndtere ull fra spælsau. Men løsningen fantes hos Per Hoelfeldt-Lund sitt spinneri i Grimstad. Han har lang erfaring med spælsau-ull og har spesialtilpasset sine maskiner til å håndtere de lange fibrene i ullen. – Han syntes også prosjektet var spennende, han har drevet med ullsortering og spinning i mange år, sier Sissel, og blir supplert av Linda: – Hoelfeldt-Lund har lært oss mye om sortering og forarbeid. I samarbeid med ham kan GNS AS ha kontroll på hele prosessen, fra vasking til garn. Det har vært viktig å få Hoelfeldt-Lund med på laget, ingen andre har kapasitet til dette. Ann-Heidrun Skår og Britt Hege Monsen Vestlie er henholdsvis leder og sekretær i Nannestad husflidslag og har vevd hver sin rye på kurs hos Sissel Riksen. – Vi tente på ideen med en gang, vi hadde ingen betenkningstid, dette prosjektet er noe vi ville være med på. – Når GNS AS ønsker å bruke lokale håndverkere heller enn å hyre inn en designer, får de engasjementet til husflidslaget med på kjøpet, skyter Linda inn.

For Sissel Riksen har husflidslaget vært viktige sparringspartnere i produktutviklingsarbeidet. – Jeg er så glad jeg har dette miljøet, her spiller vi ball, diskuterer og får ideer. Hun forteller at hun har laget et kursopplegg, som hun gjerne deler med andre husflidslag og oppfordrer til å ta kontakt. – Jeg har laget et kursopplegg der jeg bruker 11 forskjellige bindinger, alle med samme nedknytting. Tanken bak var at jeg ville vise mangfoldet i én nedknytting. Hvis andre husflidslag vil vite mer er det bare å ta kontakt. Det er fint om vi kan jobbe sammen og dele, sier Sissel.

Her er gjengen samlet på vevsalen. Foran t.h. Sissel Riksen bærer en kåpe av stoff vevd av spælull, sydd av Linda Aasan. Fakta om Gammalnorsk spælsau:

• Etterkommer etter den typen sau som var utbredt i Nord- Europa i eldre tid • Blant de mest opprinnelige av sauerasene våre • Var på et tidspunkt nesten utryddet • To avlsstasjoner ble opprettet i 1912 for å berge rasen • Gammalnorsk spælsau ble definert som egen rase i 2002

Kilde: nibio.no