Sølvbyen Bergen lever i «Arven»

«Arven» er Norges eldste gull- og sølvvareprodusent, med sin historie fra 1868. I tillegg til å være en virksomhet for kjøp og salg, kan publikum komme tett på gull- og sølvsmedene i lokalene sentralt i Bergen. – Her ønsker vi å levendegjøre de gamle håndverkstradisjonene, og å vise de frem, sier direktør Lise Redfern.

TEKST: BERIT SOLHAUG Lise Redfern, direktør for economuseet "Arven". Foto: Berit Solhaug

Bergen har lange og sterke tradisjoner som sølvby, på 1860-tallet var det like mange sølvsmeder i hansabyen som til sammen i landet ellers. Det startet med Theodor Olsen, men også Magnus Aase, Marius Hammer, Jacob Tostrup, brødrene Lohne og Sigurd Homstvedt er kjente navn i Bergen og var sølvvareprodusenter, som nå er kjøpt opp og slått sammen i «Arven». – Vi ønsker å vise frem hvordan vi jobber. Gjennom en 40 meter lang glassvegg i produksjonslokalene kan publikum se hvordan ting blir laget på tradisjonelt vis, sier Redfern. Det lages smykker og gjenstander, men bedriften tar i tillegg imot reparasjoner, også av store ting som for eksempel kirkesølv. Og «Arven» har til sammen 21 forskjellige bestikkmønstre som fortsatt er i produksjon, de eldste mønstrene er 150 år gamle. – Vi har blant annet «Rosemønsteret», som ble laget til kong Haakons kroning og var folkets gave. Og forlovelsesgaven fra kong Harald til dronning Sonja er laget her, det er en brosje i gull, med perler, sier Redfern og fortsetter: – Til Verdensutstillingen i Paris i 1937 ble det designet et bestikk som heter «Pariser», som ser helt moderne ut, klassisk og enkelt. Samarbeid med designere

Direktøren kan fortelle at flere kjente designere har henvendt seg til fabrikken og bedt om å få samarbeide. Også formgivere som ikke har arbeidet med metall tidligere har ønsket å designe for «Arven». – Da har vi fått til et magisk samarbeid mellom våre fagpersoner, gull- og sølvsmeder og en designer, og skapt flotte produkter, sier Redfern. Eksempler er Lars Beller Fjetlands stilrene serveringsbestikk «Monstera», Lars Tornøe står bak salt- og pepperskålene «Pinch», mens Vera & Kyte har utviklet en smykkekolleksjon. Da «Arven» flyttet i lokalene like ved Bryggen i Bergen for fem år siden, var de gamle maskinene, oppbevaringseskene og arkivene med på flyttelasset. I de romslige produksjonslokalene er maler og former til sølvbestikk og annet sirlig ordnet, og gull- og sølvsmeder sitter bak den lange glassveggen med dyrebart metall og edle stener mellom hendene. Her kan publikum få innføring i alle prosessene, fra sølvplate eller gullklump til ferdig produkt. – De fleste får en voldsom aha-opplevelse når de ser hvor mange operasjoner, verktøy og håndverkere som må til for å lage en teskje. Da skjønner man verdien, hvorfor ting koster. Redfern sier at bedriften har 19

De gamle eskene til de edle stenene er beholdt. Foto: Berit Solhaug "Monstera" design av Lars Beller Fjetland. Foto: Arven

Sølvtøyet "Pariser". Foto: Arven

ansatte, mange av dem kommer fra en av de gamle sølvfabrikkene og har vært mange år i bransjen. Vært med i noen år har også sølvtøy og smykker som markedsføres under benevnelsen «Arven Vintage». Redfern sier at spesielt yngre personer har fått øynene opp for at her kan de få et kvalitetsprodukt til en overkommelig pris. – De setter pris på at det er gjenbruk og at tingene har en historie, de er nysgjerrige på hvem som har laget smykkene og hvor gamle de er. Dette er jo en bransje som er noe av det mest bærekraftige en finner.

– Få sølvbestikket opp av skuffen

De siste par årene har vært utfordrende også for «Arven» på grunn av pandemien, men Redfern forteller for bransjen generelt er den virkelig store utfordringen nedgangen i salg av sølvbestikk, som har vart i omtrent 50 år.

– Det er naivt å tro at vi kan snu salg og produksjon av sølvbestikk, verken i Norge eller andre land. Vi må finne andre måter å ta vare på tradisjonen og historien. Det er en oppgave for oss å revitalisere alle de verdiene som finnes i de tusen hjem. Bruk sølvtøyet, eller gi det til noen som kan ha glede av det! Sølv har mange kvaliteter og er det eneste metallet som ikke avgir smak og er antibakterielt. I mange hundre år har sølv blitt gitt i gave til babyer fordi det er det beste til å spise med, i tillegg til at det har stor verdi. – Folk pakker sølvtøyet så pent inn i sine esker, poser og etuier og tar det frem kanskje en gang i året. Det er jo bare tøys! Vi vil ha det på hverdagsbordet. Jeg er helt sikker på at fiskepinnene smaker bedre når du spiser med en sølvgaffel. Og ja, sølvtøy kan vaskes i maskin!