SynĂžve Lie fant drĂžmmemannen â komplett med gudbrandsdalsbunad. Hennes egen drakt ble pĂ„begynt fire mĂ„neder fĂžr bryllupet. Det er en rekonstruert bunad fra Flesberg, basert pĂ„ draktskikken pĂ„ slutten av 1700-tallet.
SynĂžve Lie (35)
Selvstendig nĂŠringsdrivende innen bunad
Bosted: Lillehammer
Bakgrunn: Har eget firma og syr nye bunader fra Flesberg, Gudbrandsdalen og Hallingdal. GjÞr omsÞm og restaurerer gamle bunader. Deleier i MÞy Bunad. Har tidligere jobbet pÄ Husfliden i Hallingdal og Husfliden pÄ Lillehammer.
Akkurat nÄ: Nygift med à smund Lindvik RÄbÞl, etter et storstilt bunadsbryllup i Ringebu stavkirke hÞsten 2024.
Instagram: @sysynove og @moy_bunad.
Som et eventyr
BarndomsdrĂžmmen gikk i oppfyllelse for SynĂžve Lie, som giftet seg i selvsydd bunad og sĂžlvkrone fra 1844.
Tekst: Hanne Kathrine Bratholt Foto: Joachim Engelstad
NOE SOM VARER
BAKKEKONTAKT
Husk Ä prÞve skoene med strÞmpene som hÞrer til. Bunadskoen «Britt» lages i kalveskinn fra stÞrrelse 2,5 (35) til 8 (42). Produseres med og uten rÞde detaljer pÄ Klaveness' egen fabrikk i Portugal (kr 1900).
klaveness.no
Produkter som gir langvarig glede, fra hÄndverkere og bedrifter som produserer i liten eller stor skala.
STARTPAKKE
Nysgjerrig pÄ om bunadbroderi er noe for deg? Start med en enkel prÞvelapp med plattsÞm fra Hallingdal, som kan bli en fin nÄlepute. PÄtegnet stoff i mÞnster nr. 3, garn og nÄl fÄs hos Norsk Flid Husfliden Hallingdal (kr 125). norskflid.no
PĂ TOPP
SilketÞrklÊr brukes pÄ ulike mÄter til ulike bunader. I kvinnebunaden fra VestAgder knytes tÞrkleet foran rulten, som er hodeplagget for ugifte, og rundt skjortekragen. SilketÞrklÊr fra Tyrihans (fra kr 1400), maskinvevd hÄrbÄnd fra MÞre BÄnd & Vev (kr 630) og hÄndlagd rult (kr 4650), alt fra Norsk Flid Husfliden i Kristiansand og Mandal. norskflid.no
KVASS KUNST
Bunadkniver kommer i mange varianter. Denne er designet av kunstner Patrick Huse og selges
SELVGJORT ER VELGJORT
AnsiktssÞljer har rÞtter tilbake til fÞrkristen tid. NÄ kan du tilpasse vestlandssÞlja etter egen smak. «Design di eiga sÞlje» kaller Sylvsmidja konseptet, der du kan velge mellom ulike sÞlvoverflater, heng og steiner. (kr 4120).
sylvsmidja.no
ANKELPRYD
Aldri hĂžrt om sjonaleistar? Du er antagelig ikke den eneste. De mĂžnstrede ankelsokkene ble brukt av kvinner, menn og barn i Hardanger og Voss. Fullt sett med alt du trenger av mĂžnstervarianter, materialer, pinner og hekter â inkludert bomullsnett til Ă„ ha det hele i â selges hos Hardanger Folkemuseum (kr 845). hardangerfolkemuseum.no
Detaljenes kunst
HosebÄnd kan varieres i det uendelige. Siv Lillevik i Hoser og BÄnd pÄ LÞten lager blant annet kopier av disse bevarte hosebÄndene fra gÄrden Nedre Siljuberget pÄ Elverum (kr 1540) hoserogband.no
FORTIDENS
BĂREREDSKAP
En flettet kurv er det perfekte tilbehĂžr om du skal ha med deg mer enn bunadlomma kan romme. Disse er laget av lokal pil hos Mari Mosand i Telemark (kr 1400).
krokvokst.no
SKRINET MED
DET RARE I
BunadsĂžlvet fortjener standsmessig oppbevaring. Waahlberg Skrinmaker har verksted i Porsgrunn og spesialiserer seg i bunadskrin. Dette er laget i alm og har en flyttbar halvetasje trukket med svart stoff (kr 1900 inkludert personlige initialer).
waahlberg.no
Produktutvalget pÄ disse sidene er gjort pÄ fritt, journalistisk grunnlag. Noen varer kan vÊre fra butikker eller hÄndverkere som er medlem av Norges Husflidslag, som utgir dette magasinet. Prisene er veiledende. Ta kontakt med produsenten for informasjon om utsalgssteder. HÄndlagede produkter kan ha store prisvariasjoner basert pÄ hÄndverkerens erfaring, materialkostnader og andre faktorer.
Av: Hanne Kathrine Bratholt
Foto: produsentene, Norsk
Flid
Husfliden/Ole
Ekker, Elisabeth Emmerhoff, Curt Emir/Anno
Glomdalsmuseet (GM.033205)
DrĂžmmer du om Ă„ lage bunaden selv?
Bunaden mÄ ikke kjÞpes komplett, du kan lage hele eller deler av den selv. Er du glad i hÄndarbeid, er det bÄde morsomt og givende. Sett deg inn i teknikker og materialkunnskap utviklet gjennom generasjoner, og vÊr med pÄ Ä holde vÄr unike kulturarv levende. En bunad laget av deg selv eller noen du kjenner, er ekstra verdifull.
Norges Husflidslag har lokallag spredd over hele landet, med kurs i hvordan lage bunader fra nÊromrÄdet. Over 20.000 personer deltar pÄ kurs hvert Är i sÞm, ullbroderi, bÄndveving, metallarbeid, perlebroderi, knipling, og mye mer. VÄre medlemsbutikker tilbyr materialpakker og gode rÄd til deg som vil sy selv. Hva venter du pÄ?
OPPSKRIFTER
10 sider oppskrifter, fordi vi vet du elsker det.
BRODERTE INITIALER
Bunadtilvirker Camilla viser deg korssting.
SIDE 44
STRIKKET SJAL
Lag et rĂždlistet ytterplagg til gudbrandsdalsbunad.
SIDE 50
Foto: Astrid Waller
OPPSKRIFT
Camilla Aspenes Goffeng er bunadtilvirker med verksted i HĂžlen ved Vestby. Hun er husflidshĂ„ndverker og syr bunader med opphav i gammelt folkedraktmateriale. Camilla har blant annet montert prinsesse Ingrid Alexandras rekonstruerte bunad fra Ăst-Telemark.
Initialer gjÞr det ikke bare enklere Ä finne riktig ytterplagg i gymsalen pÄ 17. mai. Du tilfÞrer ogsÄ bunaden et verdifullt lag av informasjon.
DU TRENGER:
⹠Et plagg Ä brodere pÄ
âą NĂ„l
âą Broderigarn
⹠TrÄkletrÄd
âą Saks
âą Rutepapir og tegnesaker
à merke eiendeler med initialer var vanlig praksis fÞr i tida. Kister, treboller og klesplagg ble dekorert med vakre bokstaver som ogsÄ hadde en praktisk funksjon.
I tillegg til Ă„ identifisere eieren, er bokstavene â ofte sammen med Ă„rstall â med pĂ„ Ă„ plassere gjenstanden i tid og rom. Slik blir initialene verdifullt kildemateriale for etterkommere og historikere.
Du kan merke de fleste bunadsdeler med broderte bokstaver. Velg stingtype, stĂžrrelse og plassering med utgangspunkt i bunaden du har, uttrykket du Ăžnsker og plassen du har tilgjengelig.
Her viser Camilla hvordan du broderer smÄ bokstaver i korssting ved splitten pÄ en linskjorte. Velg mellom et alfabet som er 7 ruter hÞyt og mer intrikate bokstaver over 15 ruter.
TIPS!
Korssting kan broderes pĂ„ alle stoffer der man kan telle trĂ„dene. Her er noen ideer til plagg det kan passe Ă„ brodere pĂ„: Bunadsskjorte, bringeklut, lĂžslomme, strikkeplagg, bukseseler, lĂžsmansjetter og pĂ„ innsiden av en jakke, vest eller cape â for eksempel i foret, pĂ„ innerlomma eller innsiden av kragen.
FORBEREDELSER OG
MATERIALVALG
⹠Korssting er tellesÞm og passer pÄ linstoff, ullstoff i toskaft, strikkeplagg og gittervevde stoffer som aida og stramei. Sistnevnte brukes blant annet i bringekluter.
⹠Tilpass trÄdvalget til uttrykket du Þnsker, hva du liker Ä brodere med og hva du skal sy pÄ. Er det allerede broderier pÄ plagget, er det naturlig Ä bruke samme type garn som der. Det er vanlig Ä brodere med trÄd av ull, lin, bomull eller silke.
⹠For Ä sikre at fargen ikke blÞr (farger av), kan du lage en liten prÞve med den type trÄd og bunnstoff du skal bruke. Skyll eller vask prÞvelappen pÄ samme mÄte som du vasker draktdelen. Smitter fargen av pÄ bunnstoffet, bÞr du bytte garn. RÞdtoner er sÊrlig utsatt for Ä blÞ.
⹠Mange foretrekker en butt nÄl som ikke splitter fibrene nÄr de broderer pÄ lin eller toskaft. PÄ ullklede er det bedre med spiss nÄl.
⹠Til perlebroderi trenger du perlenÄl og en tynn trÄd, siden begge deler skal gjennom det lille hullet i glassperlen flere ganger. TrÄden kan vÊre vanlig sytrÄd. Polyester er ikke historisk riktig, men har lang holdbarhet.
To skjorter med ulike varianter av korsstingbroderi. Nederst vises innsiden av en vest med initialer og Ärstall i kontursting. Bringedukene pÄ forrige oppslag bruker Camilla til den rekonstruerte bunaden pÄ forsiden. Den brune har initialene CG i perlebroderi.
TIPS!
FÞr i tida skrev folk initialene sine med fire bokstaver, f.eks. AODH. A for Anne (fornavn), O for Ole (fars fornavn), D for datter (eller S for sÞnn) og H for Haugen (gÄrdsnavn/ etternavn). Bruk samme oppbygging pÄ egne initialer om du Þnsker et gammeldags uttrykk.
OPPSKRIFT
Heidal Husflidslag har jobbet med bondeturkle som sin rÞdliste-teknikk. Oppskriften er basert pÄ gamle plagg og utarbeidet av Kari Oddveig Hansen, Olga BrÄtÄsveen, Elisabeth H. Johansen og Grete EllingsbÞ. Senere er den bearbeidet for Magasinet Husflid.
Tekst, foto og illustrasjon: Helene Moe Slinning
Bearbeiding og utprĂžving av oppskrift: Helene Moe Slinning og Helene Henriksen
Varmende sjal
Bondeturkle passer bÄde til hverdag og fest. En heklet blonde pynter opp det rillestrikkede sjalet, som har sine rÞtter i Gudbrandsdalen.
Et bondeturkle er et stort, strikket tĂžrkle eller sjal som finnes i ulike varianter mange steder i Gudbrandsdalen. Det ble knyttet i kryss over brystet og brukt som ytterplagg til folkedrakt og senere til hverdagskjoler og bunader.
à bonde, eller bunde, er et annet ord for Ä strikke. Uttrykket skal komme fra nÄlebinding, en teknikk som er kjent fra vikingtiden og var mye brukt fÞr strikking kom til Norge.
Ordene binde og bunding ble viderefÞrt da denne nye teknikken kom. I Gudbrandsdalen har de strikket siden 1600- og 1700-tallet, men det ble ikke vanlig fÞr pÄ 1800-tallet.
Det finnes mange varianter av bondeturkle, bÄde med og uten heklekant, og med litt ulik stÞrrelse og form.
Heidal Husflidslag har skrevet ned en variant med hekleblonde, som er bearbeidet til oppskriften du nÄ leser. FÞrst strikker du selve sjalet i rillestrikk. SÄ hekler du hoveddelen av blonden og syr den pÄ sjalet. Deretter hekler du spissene pÄ blonden, fÞr du avslutter med en rad luftmaskebuer rundt hele sjalet.
SLIK STRIKKER DU SJALET:
Legg opp 710 m. Strikk 2 p rett. Ta alltid fÞrste m pÄ p lÞst av. Sett et merke pÄ midten, med 355 m pÄ hver side av merket. Start felling pÄ neste pinne slik: 1. p: Ta 1. m lÞs av, strikk 1 m, strikk 2 m r sm, strikk r til 4 m fÞr midtmerket, strikk 2 m r sm, strikk 4 m, strikk 2 m vridd r sm, strikk r til det gjenstÄr 4 m, strikk 2 m vridd r sm, strikk 2 m r (kantmasker).
2. p: Ta 1. m lÞs av, strikk 1 m, strikk 2 m vridd r sm, strikk r til det gjenstÄr 4 m, strikk 2 m r sm, strikk 2 m r (kantmasker).
For Ä fÄ lange og tynne spisser, feller du altsÄ bÄde fÞrst og sist pÄ hver pinne, og i tillegg feller du pÄ midten av annenhver pinne = 4 m felt pÄ 1. p, og 2 m felt pÄ 2. p.
Strikk rapporten bestÄende av 1. p og 2. p 15 ganger til = 16 riller totalt. Deretter feller du pÄ midten av sjalet pÄ hver pinne, slik at 2. p blir slik: 2. p: Ta 1. m lÞs av, strikk 1 m, strikk 2 m vridd r sm, strikk r til 4 m fÞr midtmerket, strikk 2 m vridd r sm, strikk 4 m, strikk 2 m r sm, strikk r til det gjenstÄr 4 m, strikk 2 m r sm, strikk 2 m r (kantmasker).
Fortsett Ä strikke slik i rillestrikk, med 4 m felt pÄ hver p, til det gjenstÄr ca 42 m. Fell av.
DU TRENGER:
âą 750 g finull fra Rauma Garn, svart i farge 436
âą Rundpinne nr. 4, 100 eller 120 cm
âą Heklekrok nr. 3,5 eller 4
⹠NÄl til Ä feste trÄder med
STRIKKEFORKORTELSER:
p = pinne
m = maske
r = rett
sm = sammen
HEKLEFORKORTELSER:
kjm = kjedemaske
lm = luftmaske
st = stav
omg = omgang
FILIGRANSĂLVSMEDMESTEREN
Gry Grindbakken (55)
Driver verksted pÄ Stathelle i Telemark, er husflidhÄndverker og leder i Bunadog folkedraktrÄdet.
SĂLVENTUSIASTEN
Even Alfred Stridsklev (13)
Ungdomsskoleelev i Trondheim og styremedlem i Husflidslag.Midtbyen
â Hele bunadsbransjen trenger Ă„ snakke om utdanning, mener Gry Grindbakken, som har Even Alfred Stridsklev i verkstedet pĂ„ arbeidsuke.
«Det er hÄp for faget nÄr
Foto: Vegard Giskehaug
eg har alltid vÊrt interessert i smykker, steiner og bunadsÞlv, helt fra jeg var liten. Jeg har laget to sÞljer og noen smykker selv. I fjor sommer var jeg pÄ kurs med Gry og det var veldig gÞy, forteller Even, som gÄr i 8. klasse pÄ Steinerskolen i Trondheim.
â Det var et nybegynnerkurs pĂ„ Raulandsakademiet og selv om Even var den yngste, klarte han seg veldig bra! skryter Gry, som nylig tok i mot Even da han skulle ha arbeidsuke.
â Ingen i familien min driver med gull- eller sĂžlvarbeid, men moren min og bestemĂždrene mine syr bunader som hobby, forteller Even, som selv har bunad fra Telemark.
ARVET HULDA-DRAKT
â Hva med deg, Gry?
â Jeg har faktisk to bunader. Til konfirmasjonen fikk jeg rĂždtrĂžye fra Ăst-Telemark som mamma sydde. NĂ„ har jeg ogsĂ„ arva en Hulda Garborg-drakt. Min manns farmor sydde den da hun mĂžtte Hulda pĂ„ lĂŠrerskolen i Kristiansand rundt 1920. Hun ble inspirert av det Hulda Garborg sto for. Farmor Anna ga drakten til svigermoren min, som igjen har gitt den videre til meg. Det er veldig hyggelig!
â Hva har du gjort i lĂžpet av arbeidsuka, Even?
â Mye forskjellig. Jeg har laget kuler og demanter, som er smĂ„ kvadrater som ligger oppĂ„ sĂžljer. Og sĂ„ har jeg valset trĂ„d som jeg skal ha med hjem. Jeg skal lage egne knapper til bunaden min.
VERKSTED PĂ
LOFTET
Even, som fyller 14 i april, vil gjerne inspirere andre unge til Ä lÊre seg tradisjonshÄndverk. NÄ holder han pÄ Ä bygge et verksted pÄ loftet hjemme.
â Man trenger i utgangspunktet ikke sĂ„ veldig mye utstyr for Ă„ sette opp et verksted. Vi mĂ„ huske pĂ„ at sĂžlvarbeid har vĂŠrt gjort siden fĂžr
vikingtiden her i Norge. Andre steder i verden er det funnet filigransarbeid og granulering fra over 2000 Är fÞr vÄr tidsregning. De hadde ikke sÄ mye utstyr den gangen, forklarer Gry.
Hun driver butikken og verkstedet Galleri Grindbakken. I fjor tok hun ogsĂ„ svennebrev som gullsmed. â Innen bunadproduksjon er det mange smĂ„ hĂ„ndverksfag som har svĂŠrt fĂ„ utĂžvere. Og det er vanskelig Ă„ drive Ăžkonomisk lĂžnnsomt som en liten hĂ„ndverksbedrift. Det er ganske prekĂŠrt hvis vi vil at bunadsfeltet skal ha profesjonelle akĂžrer. Men selv om det er mange utfordringer og man kan bli frustrert over systemet, sĂ„ er det hĂ„p!
BILDETEKSTER
Ăverst: Filigransarbeid er bygget opp av trĂ„der og kuler. PĂ„ latin betyr «fil» trĂ„d og «gran» korn. Teknikken brukes blant annet til Ă„ lage bolesĂžljer fra Telemark og Setesdal, slik som de pĂ„ det rĂžde brettet.
Nederst: Gry viser Even hvordan man lager knapproser. NĂ„r han kommer hjem, skal han jobbe videre med Ă„ lage knapper til bunaden.
