Camilla Aspenes Goffeng i rekonstruert bunad fra Sigdal, Eggedal, Krødsherad og Flå, med perlenett laget av henne selv, sølvknipling laget av Elin Flaaten og gullknipling fra Tyrihans. Bildet er tatt av fotograf Astrid Waller på Ramme kafé og gårdsbutikk.
NESTE NUMMER SENDES UT: 3. juni. Redaksjonen tar ikke ansvar for tilsendte manuskripter og bilder som ikke er bestilt.
IKKE FÅTT MAGASINET?
Kontakt Fagpressens kundesenter på epost kundesenter@fagpressen.no eller telefon 21 04 77 46.
ETTERTRYKK FORBUDT:
Vi gjør oppmerksom på at ettertrykk av Magasinet Husflid ikke er tillatt. Verken tekst eller bilder kan scannes eller avfotograferes.
Magasinet Husflid er medlem i Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.
husflid.no/magasinethusflid @magasinethusflid på Instagram
INNHOLD
Sølvsmed på prøve
Tips til nybegynnere
SAKER
06 Aktuelt
10 Bunad: sko
12 Én bunad, syv teknikker
14 Synøve Lies brudedrakt
24 Noe som varer
27 Alt du ikke visste
36 Historisk håndverk: Folkedrakt
44 Oppskrift: Broderte initialer
50 Oppskrift: Bunadsjal
55 Vi elsker bunad
62 Siden sist
63 Lær noe nytt
64 Bokomtaler
66 Marie (21) har sydd to bunader
74 Tilbakeblikk: Bergen, 1974
Foto:
Vegard
Giskehaug
Foto: Tom Gustavsen
Storstilt bunadsbryllup
Foto: Joachim Engelstad
Synøve Lie fant drømmemannen – komplett med gudbrandsdalsbunad. Hennes egen drakt ble påbegynt fire måneder før bryllupet. Det er en rekonstruert bunad fra Flesberg, basert på draktskikken på slutten av 1700-tallet.
Synøve Lie (35)
Selvstendig næringsdrivende innen bunad
Bosted: Lillehammer
Bakgrunn: Har eget firma og syr nye bunader fra Flesberg, Gudbrandsdalen og Hallingdal. Gjør omsøm og restaurerer gamle bunader. Deleier i Møy Bunad. Har tidligere jobbet på Husfliden i Hallingdal og Husfliden på Lillehammer.
Akkurat nå: Nygift med Åsmund Lindvik Råbøl, etter et storstilt bunadsbryllup i Ringebu stavkirke høsten 2024.
Instagram: @sysynove og @moy_bunad.
Som et eventyr
Barndomsdrømmen gikk i oppfyllelse for Synøve Lie, som giftet seg i selvsydd bunad og sølvkrone fra 1844.
Tekst: Hanne Kathrine Bratholt Foto: Joachim Engelstad
NOE SOM VARER
BAKKEKONTAKT
Husk å prøve skoene med strømpene som hører til. Bunadskoen «Britt» lages i kalveskinn fra størrelse 2,5 (35) til 8 (42). Produseres med og uten røde detaljer på Klaveness' egen fabrikk i Portugal (kr 1900).
klaveness.no
Produkter som gir langvarig glede, fra håndverkere og bedrifter som produserer i liten eller stor skala.
STARTPAKKE
Nysgjerrig på om bunadbroderi er noe for deg? Start med en enkel prøvelapp med plattsøm fra Hallingdal, som kan bli en fin nålepute. Påtegnet stoff i mønster nr. 3, garn og nål fås hos Norsk Flid Husfliden Hallingdal (kr 125). norskflid.no
PÅ TOPP
Silketørklær brukes på ulike måter til ulike bunader. I kvinnebunaden fra VestAgder knytes tørkleet foran rulten, som er hodeplagget for ugifte, og rundt skjortekragen. Silketørklær fra Tyrihans (fra kr 1400), maskinvevd hårbånd fra Møre Bånd & Vev (kr 630) og håndlagd rult (kr 4650), alt fra Norsk Flid Husfliden i Kristiansand og Mandal. norskflid.no
KVASS KUNST
Bunadkniver kommer i mange varianter. Denne er designet av kunstner Patrick Huse og selges
SELVGJORT ER VELGJORT
Ansiktssøljer har røtter tilbake til førkristen tid. Nå kan du tilpasse vestlandssølja etter egen smak. «Design di eiga sølje» kaller Sylvsmidja konseptet, der du kan velge mellom ulike sølvoverflater, heng og steiner. (kr 4120).
sylvsmidja.no
ANKELPRYD
Aldri hørt om sjonaleistar? Du er antagelig ikke den eneste. De mønstrede ankelsokkene ble brukt av kvinner, menn og barn i Hardanger og Voss. Fullt sett med alt du trenger av mønstervarianter, materialer, pinner og hekter – inkludert bomullsnett til å ha det hele i – selges hos Hardanger Folkemuseum (kr 845). hardangerfolkemuseum.no
Detaljenes kunst
Hosebånd kan varieres i det uendelige. Siv Lillevik i Hoser og Bånd på Løten lager blant annet kopier av disse bevarte hosebåndene fra gården Nedre Siljuberget på Elverum (kr 1540) hoserogband.no
FORTIDENS
BÆREREDSKAP
En flettet kurv er det perfekte tilbehør om du skal ha med deg mer enn bunadlomma kan romme. Disse er laget av lokal pil hos Mari Mosand i Telemark (kr 1400).
krokvokst.no
SKRINET MED
DET RARE I
Bunadsølvet fortjener standsmessig oppbevaring. Waahlberg Skrinmaker har verksted i Porsgrunn og spesialiserer seg i bunadskrin. Dette er laget i alm og har en flyttbar halvetasje trukket med svart stoff (kr 1900 inkludert personlige initialer).
waahlberg.no
Produktutvalget på disse sidene er gjort på fritt, journalistisk grunnlag. Noen varer kan være fra butikker eller håndverkere som er medlem av Norges Husflidslag, som utgir dette magasinet. Prisene er veiledende. Ta kontakt med produsenten for informasjon om utsalgssteder. Håndlagede produkter kan ha store prisvariasjoner basert på håndverkerens erfaring, materialkostnader og andre faktorer.
Av: Hanne Kathrine Bratholt
Foto: produsentene, Norsk
Flid
Husfliden/Ole
Ekker, Elisabeth Emmerhoff, Curt Emir/Anno
Glomdalsmuseet (GM.033205)
Drømmer du om å lage bunaden selv?
Bunaden må ikke kjøpes komplett, du kan lage hele eller deler av den selv. Er du glad i håndarbeid, er det både morsomt og givende. Sett deg inn i teknikker og materialkunnskap utviklet gjennom generasjoner, og vær med på å holde vår unike kulturarv levende. En bunad laget av deg selv eller noen du kjenner, er ekstra verdifull.
Norges Husflidslag har lokallag spredd over hele landet, med kurs i hvordan lage bunader fra nærområdet. Over 20.000 personer deltar på kurs hvert år i søm, ullbroderi, båndveving, metallarbeid, perlebroderi, knipling, og mye mer. Våre medlemsbutikker tilbyr materialpakker og gode råd til deg som vil sy selv. Hva venter du på?
OPPSKRIFTER
10 sider oppskrifter, fordi vi vet du elsker det.
BRODERTE INITIALER
Bunadtilvirker Camilla viser deg korssting.
SIDE 44
STRIKKET SJAL
Lag et rødlistet ytterplagg til gudbrandsdalsbunad.
SIDE 50
Foto: Astrid Waller
OPPSKRIFT
Camilla Aspenes Goffeng er bunadtilvirker med verksted i Hølen ved Vestby. Hun er husflidshåndverker og syr bunader med opphav i gammelt folkedraktmateriale. Camilla har blant annet montert prinsesse Ingrid Alexandras rekonstruerte bunad fra Øst-Telemark.
Tekst, foto og illustrasjon: Helene Moe Slinning
Brodér bokstaver!
Initialer gjør det ikke bare enklere å finne riktig ytterplagg i gymsalen på 17. mai. Du tilfører også bunaden et verdifullt lag av informasjon.
DU TRENGER:
• Et plagg å brodere på
• Nål
• Broderigarn
• Tråkletråd
• Saks
• Rutepapir og tegnesaker
Å merke eiendeler med initialer var vanlig praksis før i tida. Kister, treboller og klesplagg ble dekorert med vakre bokstaver som også hadde en praktisk funksjon.
I tillegg til å identifisere eieren, er bokstavene – ofte sammen med årstall – med på å plassere gjenstanden i tid og rom. Slik blir initialene verdifullt kildemateriale for etterkommere og historikere.
Du kan merke de fleste bunadsdeler med broderte bokstaver. Velg stingtype, størrelse og plassering med utgangspunkt i bunaden du har, uttrykket du ønsker og plassen du har tilgjengelig.
I noen tilfeller er det fint med synlige initialer, mens andre ganger passer det bedre med en diskrét plassering på innerlomma eller i kragen.
Her viser Camilla hvordan du broderer små bokstaver i korssting ved splitten på en linskjorte. Velg mellom et alfabet som er 7 ruter høyt og mer intrikate bokstaver over 15 ruter.
TIPS!
Korssting kan broderes på alle stoffer der man kan telle trådene. Her er noen ideer til plagg det kan passe å brodere på: Bunadsskjorte, bringeklut, løslomme, strikkeplagg, bukseseler, løsmansjetter og på innsiden av en jakke, vest eller cape – for eksempel i foret, på innerlomma eller innsiden av kragen.
FORBEREDELSER OG
MATERIALVALG
• Korssting er tellesøm og passer på linstoff, ullstoff i toskaft, strikkeplagg og gittervevde stoffer som aida og stramei. Sistnevnte brukes blant annet i bringekluter.
• Tilpass trådvalget til uttrykket du ønsker, hva du liker å brodere med og hva du skal sy på. Er det allerede broderier på plagget, er det naturlig å bruke samme type garn som der. Det er vanlig å brodere med tråd av ull, lin, bomull eller silke.
• For å sikre at fargen ikke blør (farger av), kan du lage en liten prøve med den type tråd og bunnstoff du skal bruke. Skyll eller vask prøvelappen på samme måte som du vasker draktdelen. Smitter fargen av på bunnstoffet, bør du bytte garn. Rødtoner er særlig utsatt for å blø.
• Mange foretrekker en butt nål som ikke splitter fibrene når de broderer på lin eller toskaft. På ullklede er det bedre med spiss nål.
• Til perlebroderi trenger du perlenål og en tynn tråd, siden begge deler skal gjennom det lille hullet i glassperlen flere ganger. Tråden kan være vanlig sytråd. Polyester er ikke historisk riktig, men har lang holdbarhet.
To skjorter med ulike varianter av korsstingbroderi. Nederst vises innsiden av en vest med initialer og årstall i kontursting. Bringedukene på forrige oppslag bruker Camilla til den rekonstruerte bunaden på forsiden. Den brune har initialene CG i perlebroderi.
TIPS!
Før i tida skrev folk initialene sine med fire bokstaver, f.eks. AODH. A for Anne (fornavn), O for Ole (fars fornavn), D for datter (eller S for sønn) og H for Haugen (gårdsnavn/ etternavn). Bruk samme oppbygging på egne initialer om du ønsker et gammeldags uttrykk.
OPPSKRIFT
Heidal Husflidslag har jobbet med bondeturkle som sin rødliste-teknikk. Oppskriften er basert på gamle plagg og utarbeidet av Kari Oddveig Hansen, Olga Bråtåsveen, Elisabeth H. Johansen og Grete Ellingsbø. Senere er den bearbeidet for Magasinet Husflid.
Tekst, foto og illustrasjon: Helene Moe Slinning
Bearbeiding og utprøving av oppskrift: Helene Moe Slinning og Helene Henriksen
Varmende sjal
Bondeturkle passer både til hverdag og fest. En heklet blonde pynter opp det rillestrikkede sjalet, som har sine røtter i Gudbrandsdalen.
Et bondeturkle er et stort, strikket tørkle eller sjal som finnes i ulike varianter mange steder i Gudbrandsdalen. Det ble knyttet i kryss over brystet og brukt som ytterplagg til folkedrakt og senere til hverdagskjoler og bunader.
Å bonde, eller bunde, er et annet ord for å strikke. Uttrykket skal komme fra nålebinding, en teknikk som er kjent fra vikingtiden og var mye brukt før strikking kom til Norge.
Ordene binde og bunding ble videreført da denne nye teknikken kom. I Gudbrandsdalen har de strikket siden 1600- og 1700-tallet, men det ble ikke vanlig før på 1800-tallet.
Det finnes mange varianter av bondeturkle, både med og uten heklekant, og med litt ulik størrelse og form.
Heidal Husflidslag har skrevet ned en variant med hekleblonde, som er bearbeidet til oppskriften du nå leser. Først strikker du selve sjalet i rillestrikk. Så hekler du hoveddelen av blonden og syr den på sjalet. Deretter hekler du spissene på blonden, før du avslutter med en rad luftmaskebuer rundt hele sjalet.
SLIK STRIKKER DU SJALET:
Legg opp 710 m. Strikk 2 p rett. Ta alltid første m på p løst av. Sett et merke på midten, med 355 m på hver side av merket. Start felling på neste pinne slik: 1. p: Ta 1. m løs av, strikk 1 m, strikk 2 m r sm, strikk r til 4 m før midtmerket, strikk 2 m r sm, strikk 4 m, strikk 2 m vridd r sm, strikk r til det gjenstår 4 m, strikk 2 m vridd r sm, strikk 2 m r (kantmasker).
2. p: Ta 1. m løs av, strikk 1 m, strikk 2 m vridd r sm, strikk r til det gjenstår 4 m, strikk 2 m r sm, strikk 2 m r (kantmasker).
For å få lange og tynne spisser, feller du altså både først og sist på hver pinne, og i tillegg feller du på midten av annenhver pinne = 4 m felt på 1. p, og 2 m felt på 2. p.
Strikk rapporten bestående av 1. p og 2. p 15 ganger til = 16 riller totalt. Deretter feller du på midten av sjalet på hver pinne, slik at 2. p blir slik: 2. p: Ta 1. m løs av, strikk 1 m, strikk 2 m vridd r sm, strikk r til 4 m før midtmerket, strikk 2 m vridd r sm, strikk 4 m, strikk 2 m r sm, strikk r til det gjenstår 4 m, strikk 2 m r sm, strikk 2 m r (kantmasker).
Fortsett å strikke slik i rillestrikk, med 4 m felt på hver p, til det gjenstår ca 42 m. Fell av.
DU TRENGER:
• 750 g finull fra Rauma Garn, svart i farge 436
• Rundpinne nr. 4, 100 eller 120 cm
• Heklekrok nr. 3,5 eller 4
• Nål til å feste tråder med
STRIKKEFORKORTELSER:
p = pinne
m = maske
r = rett
sm = sammen
HEKLEFORKORTELSER:
kjm = kjedemaske
lm = luftmaske
st = stav
omg = omgang
FILIGRANSØLVSMEDMESTEREN
Gry Grindbakken (55)
Driver verksted på Stathelle i Telemark, er husflidhåndverker og leder i Bunadog folkedraktrådet.
SØLVENTUSIASTEN
Even Alfred Stridsklev (13)
Ungdomsskoleelev i Trondheim og styremedlem i Husflidslag.Midtbyen
– Hele bunadsbransjen trenger å snakke om utdanning, mener Gry Grindbakken, som har Even Alfred Stridsklev i verkstedet på arbeidsuke.
«Det er håp for faget når
Foto: Vegard Giskehaug
eg har alltid vært interessert i smykker, steiner og bunadsølv, helt fra jeg var liten. Jeg har laget to søljer og noen smykker selv. I fjor sommer var jeg på kurs med Gry og det var veldig gøy, forteller Even, som går i 8. klasse på Steinerskolen i Trondheim.
– Det var et nybegynnerkurs på Raulandsakademiet og selv om Even var den yngste, klarte han seg veldig bra! skryter Gry, som nylig tok i mot Even da han skulle ha arbeidsuke.
– Ingen i familien min driver med gull- eller sølvarbeid, men moren min og bestemødrene mine syr bunader som hobby, forteller Even, som selv har bunad fra Telemark.
ARVET HULDA-DRAKT
– Hva med deg, Gry?
– Jeg har faktisk to bunader. Til konfirmasjonen fikk jeg rødtrøye fra Øst-Telemark som mamma sydde. Nå har jeg også arva en Hulda Garborg-drakt. Min manns farmor sydde den da hun møtte Hulda på lærerskolen i Kristiansand rundt 1920. Hun ble inspirert av det Hulda Garborg sto for. Farmor Anna ga drakten til svigermoren min, som igjen har gitt den videre til meg. Det er veldig hyggelig!
– Hva har du gjort i løpet av arbeidsuka, Even?
– Mye forskjellig. Jeg har laget kuler og demanter, som er små kvadrater som ligger oppå søljer. Og så har jeg valset tråd som jeg skal ha med hjem. Jeg skal lage egne knapper til bunaden min.
VERKSTED PÅ
LOFTET
Even, som fyller 14 i april, vil gjerne inspirere andre unge til å lære seg tradisjonshåndverk. Nå holder han på å bygge et verksted på loftet hjemme.
– Man trenger i utgangspunktet ikke så veldig mye utstyr for å sette opp et verksted. Vi må huske på at sølvarbeid har vært gjort siden før
vikingtiden her i Norge. Andre steder i verden er det funnet filigransarbeid og granulering fra over 2000 år før vår tidsregning. De hadde ikke så mye utstyr den gangen, forklarer Gry.
UNG OG LÆREVILLIG
– Vi trenger sånne som Even! De gamle mestrene begynte alle tidlig. Men det er selvfølgelig lang vei å gå herfra, til å kunne leve av det, konstaterer Gry, som er én av fire yrkesaktive filigransølvsmedmestere i Norge i dag.
Hun driver butikken og verkstedet Galleri Grindbakken. I fjor tok hun også svennebrev som gullsmed. – Innen bunadproduksjon er det mange små håndverksfag som har svært få utøvere. Og det er vanskelig å drive økonomisk lønnsomt som en liten håndverksbedrift. Det er ganske prekært hvis vi vil at bunadsfeltet skal ha profesjonelle akører. Men selv om det er mange utfordringer og man kan bli frustrert over systemet, så er det håp!
BILDETEKSTER
Øverst: Filigransarbeid er bygget opp av tråder og kuler. På latin betyr «fil» tråd og «gran» korn. Teknikken brukes blant annet til å lage bolesøljer fra Telemark og Setesdal, slik som de på det røde brettet.
Nederst: Gry viser Even hvordan man lager knapproser. Når han kommer hjem, skal han jobbe videre med å lage knapper til bunaden.
