NORSK HUSFLID ET KULTURMAGASIN OM HUSFLID OG HÅNDVERK
HARD HUSFLID
NUMMER 1 - 2022 Pris 130,-
Anniina Turunen, Mi leat ainu dás. Foto i tilknytning til publikasjonen Duodji Reader. Foto: Anniina Turunen. Se mer om publikasjonen under Notiser side 8
2 I NR. 1 2022 NORSK HUSFLID
LEDER Gode ledere kan lage gull av gråstein
Foto: Berit Solhaug
I dette frivillighetens år bør de frivillige lederne stå i fokus. Har dere opplevd å være med i et lag der det ikke er den helt store entusiasmen, litt misnøye og hvisking i krokene, og frafall av både medlemmer og kreativitet?
Husflid er både holdbar og mangfoldig. Men man kan spørre seg: er vi flinke nok til å synliggjøre dette? Hvordan møter vi fordommer og forutinntatte oppfatninger om hva husflid og håndverk er og kan være?
Så skjer det plutselig, eller helst litt gradvis, en endring. Folk begynner å dra i samme retning, diskutere nye tiltak og ideer, og går ved godt mot hjem fra kurs eller medlemsmøter.
Jeg gleder meg til å ta med meg dette nummeret av bladet når jeg møte folk: kolleger i andre organisasjoner, kulturdirektøren i en eller flere fylkeskommuner, eller naboen for den saks skyld.
Hva er det da som kan ha skjedd? Jo, laget har fått en ny leder som får med seg folk, som gjerne har evnen til å få et styre til å samarbeide, se muligheter, og ikke avvise nye ideer med «det har vi prøvd før». Jeg er imponert over de ganske mange frivillige lederne som har den egenskapen. Disse, og alle de får med seg til å ta verv, organisere aktiviteter, kurs, og Ung husflid i fritiden sin, de må vi feire i frivillighetsåret 2022. Ikke bare feire, men støtte, oppmuntre, gi opplæring og inspirasjon, slik at de ikke møter den berømte veggen, men forsetter å engasjere og å «lage gull av gråstein».
Gjør det dere også, så er jeg sikker på at den som leser bladet vil få ny innsikt, og kanskje bli virkelig nysgjerrig på «husflid». Det kan bli mange nye medlemmer av det.
Norsk Husflid har de harde materialene som tema i dette nummeret. For husflid kan også være i metall, i tre, i gråstein!
Og ikke glem å gi ros til de i laget som tar ansvar og som leder oss videre!
Marit Jacobsen Direktør i Norges Husflidslag
NR. 1 2022 NORSK HUSFLID I 3
UTGIVER: Norges Husflidslag 22 00 87 00 22 00 87 50 post@husflid.no Postgiro 0813 202 9254 ANSVARLIG REDAKTØR: Marit Jacobsen marit@husflid.no REDAKTØR: Berit Solhaug berit@husflid.no tlf. 93 42 05 58 ABONNEMENT OG MEDLEMSSERVICE: tlf. 22 00 87 00 medlem@husflid.no PRISER ABONNEMENT 2021 Innenlands kr 550.Utenlands kr 650.ANNONSER Nanne Støhlmacher Tlf. 91 14 24 93 nanne.mandal@online.no LAYOUT/TRYKK BK Grafisk AS FORSIDEFOTO Foto: Morten Lauveng Neste nummer går til post 10. mai 2022 Tema: Landsmøtefylket Hordaland Redaksjonen tar ikke ansvar for tilsendte manuskripter og bilder som ikke er bestilt. ETTERTRYKK FORBUDT Vi gjør oppmerksom på at ettertrykk av Norsk Husflid ikke er tillatt. Verken tekst eller bilder kan scannes fra bladet. Dersom det skjer vil Norsk Husflid fakturere brukeren. husflid.no/norskhusflid Krystaller. Larvikitt. Foto: Marte Østmoe. 4 I NR. 1 2022 NORSK HUSFLID
Innhold Mønster overalt
12
Brita Been feirer 75-årsdag med utstilling og bok Rekruttering er den største utfordringen
14
Intervju med frivillig Helen Olsen fra Telemark Perleport til innsikt
16
Om utstillingen «En verden av perler» på Maihaugen
Foto: Ola Svensson
22
Tema: Hard Husflid Spikkeprosjektet 2021 – Ut i naturen
19
Fra verktøy til kunst
22
Tusenkunstner Ola Svensson behersker de fleste teknikker Men treskien var ikke død
26
Thomas Aslaksby lærer studenter fra Volda å lage treski Kreativt fellesskap på Lillehammer
30
På besøk hos de fire keramikerne i «Brent leire» Unge hovslagere legger vekt på kunnskap
34
Siri og Silje er neste generasjon hovslagere Mitt skip er lastet med larvikitt
38
Larvikitten er Norges nasjonale bergart. Annegi Eide lager smykker av den Foto: Berit Solhaug
26
Nygårds dramatiske kunstverk
42
Treskjærer Jens Nygård skaper et naturtro univers Brenner for gammelt håndverk
47
Mikkel Skaug er opptatt av det ekte og solide Walleutstillingen
50
Vil få unge inn i styrene
59
Informasjon som gjelder landsmøtet i juni Det frivillige kulturlivet er kartlagt
61
Faste spalter Leder Notiser Gjestespaltisten: Linken Apall-Olsen Foto: Berit Solhaug
34
Lag
3 6 10 52
NR. 1 2022 NORSK HUSFLID I 5
Notiser
Foto: Selbu husflidcentral
Foto: Wasteyarnproject.com
Stor vottegave til Selbu Bygdemuseum
Waste Yarn Project
Anne Bårdsgård har donert 400 par selbuvotter til Selbu Bygdemuseum, en gave som er høyt verdsatt og gjør at museet har landets største samling av selbuvotter, leser vi på facebooksiden til Selbu Husflidscentral.
Voguescandinavia.com skriver i sitt siste nyhetsbrev om skandinaviske designere det er grunn til å følge med på nå. En av dem er norske Siri Johansen. Hun vokste opp i Oslo, tok designerutdanning i London og jobbet som strikkedesigner og sjef for strikkevarer for profilerte motemerker, som Burberry og Pringle of Scotland, før hun flyttet til Paris i 2013 for å jobbe for Kenzo. I 2020 lanserte hun Waste Yarn Project, strikkede gensere som lages av restegarn som er til overs fra tidligere produksjoner. Hver genser har et nummerert Waste Yarn Project-merke og gensernes farger bestemmes ut ifra fargene og garnene som til enhver tid er til overs fra fabrikkene. Fargekombinasjonene bestemmes ut ifra et lykkehjul!
Anne Bårdsgård er kunsthåndverker og bor i Klæbu utenfor Trondheim. Hun har arbeidet i materialer som linoleum, mur, betong og malte flater, men særlig i tekstil, og hun skriver på nettsiden sin at hun etter 2010 har gått tilbake til de første tekstile teknikkene hun lærte: broderi og strikking. Hun lar seg inspirere av folkekunsten, og mange vil kjenne henne fra bøkene om selbustrikk.
Bayeuxteppet i svært dårlig stand I 2018 lovet den franske presidenten, Emmanuel Macron, at det berømte veggteppet skulle lånes ut til Storbritannia. Den broderte tekstilen fremstiller normannerhertugen Vilhelm Erobrerens invasjon i England og er dermed også en viktig del av britisk historie. Nå viser imidlertid undersøkelser at teppet er i så dårlig forfatning at det ikke vil tåle å bli fraktet over kanalen. En tilstandsrapport fra 2020 avdekket at broderiet er i en alarmerende dårlig forfatning, og konservator og sjef for Bayeuxmuseet, Antoine Verney, uttaler til bladet Connaissance des arts at det ikke kommer på tale å sende tekstilen noe sted før det er omhyggelig restaurert, noe som etter planen vil være i 2026. Bayeuxteppet, eller dronning Mathildes tapet, er et vel 70 meter langt og 0,5 meter bredt brodert veggteppe i lin, fra årene omkring 1070. Det fremstiller Vilhelm Erobrerens invasjon av England og slaget ved Hastings i 1066.
6 I NR. 1 2022 NORSK HUSFLID
– Jeg tror jeg har endt opp med å designe strikkeplagg takket være min nordiske bakgrunn. Jeg vender stadig tilbake til Annemor Sundbøs fantastiske fillehaug for å få inspirasjon, sier hun. Se mer på www.wasteyarnproject.com
Klær av sopp Sopp kan brukes til så mangt, skriver Klassekampen. Ifølge forskning.no viser sopp seg nemlig å kunne bli et dyre- og miljøvennlig alternativ til lær. Hvis røttene dyrkes på sagflis eller jordbruksavfall, noe som krever lite vann og lys, blir de til en tjukk matte som kan bearbeides til et bøyelig og læraktig materiale.
Foto: NIKU
Halssmykke av Irene Jansson. Foto: arvikakonsthandverk.se
Sjeldent funn i Oslo
Arvika Konsthandverk 100 år
En av Skandinavias tidligste visuelle fremstillinger av falkonering, det vil si jakt med falk, er funnet under utgravningene i Middelalderparken i Oslo. Kjartan Hauglid, kunsthistoriker og forsker ved Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) sier at figuren sannsynligvis er fremstilt ved et verksted i Oslo, og at den er et av de viktigste gjenstandsfunnene som er blitt gjort i Oslo de siste årene.
Arvika Konsthandverk er Sveriges eldste kunsthåndverkskooperativ og neste år er det stort jubileum. Foreningen består av håndverkere og en kollektivt dreven butikk, nærmere 30 kunsthåndverkere er med i organisasjonen. De sier i en epost til Norsk Husflid at de jobber innen ulike områder med formgiving og håndverk, og har det til felles at de bruker miljøvennlige materialer av høy kvalitet. Jubileet skal feires blant annet med en stor utstilling i sommer på Rackstadmuseet, og til høsten vil det bli en utstilling på Värmlands Museum der verkstedsprosessene og den enkeltes kunsthåndverker står i fokus.
Figuren er 7,5 cm lang og laget av organisk materiale, enten bein eller gevir, og fremstiller en figur med krone og en jaktfalk på armen. Den er dekorert på begge sider, kronen er lav og med drillede hull. Håret er krøllete og formet i en tidsriktig 1200-tallsfrisyre, det kan også være et hodelin. Figuren har på seg en lang kjortel. Falken sitter på figurens høyre, hanskekledde arm. Trolig har figuren vært skaftet på en kniv. Falkonering var en aktivitet for eliten og signaliserte høy status, og ble også drevet av kvinner, ifølge nettsidene til NIKU.
Ull i stedet for plast Ull fra de gamle norske sauerasene gir lite i kroner og øre til bonden og fører til at denne ulla som oftest kasseres. Nå er det satt i gang et forskningsprosjekt på Tingvoll som skal se nærmere på om bruk av ulla i hagebruk kan være med på å minske miljøproblemene som plast skaper i naturen. -Vi har ikke tall på hvor mye ull som går til spille årlig, men det kan dreie seg om over ett hundre tonn. Det er for galt at denne ulla ikke blir nok verdsatt, sier Lise Grøva ved Norsk institutt for bioøkonomi, Nibio. Hun leder prosjektet, der flere fagmiljøer søker nye måter å utnytte den naturlig fargede ulla på. Forskere har lenge visst at ull er så næringsrik at den kan brukes til gjødsel for det som spirer og gror. Undersøkelser har konkludert med at ulla hindrer ugressvekst og gir porøs og god jord. Det er Nrk som skriver om saken.
Yrkesutdanning i Norden må bli mer attraktivt Mangel på faglært arbeidskraft i Norden er selvpåført og må løses. Det må bli mer attraktivt for unge å velge yrkesfag, og det må bli lettere for fagutdannede å arbeide i hele Norden. Det mener Nordisk råd, som nå vil samle alle parter i arbeidslivet for å arbeide frem forslag til løsninger, skriver Nordisk råd og Nordisk ministerråd i et nyhetsbrev.
Gamle spinnemaskiner for lin/plantefiber Fride Kramer Riseng har et prosjekt under Norsk håndverksinstitutt, der hun lærer å lage tekstil av brennesle. Nå leter hun etter spor av industri i Norge /Norden, der man har spunnet (brennesle), lin eller hamp. Fride er også interessert i tradisjonsutstyr for å berede brennesle eller hamp, som hun kan kopiere. Vet du om en slik glemt skatt så ta kontakt med på fride.kramer.riseng@gmail.som. Tlf 951 93 603. les mer på www.nesle.no.
Alta husflidslag 100 år Norsk Husflid omtalte i forrige nummer at Alta husflidslag fylte 100 år med en stor jubileumsutstilling. Dessverre har det sneket seg inn opptil flere feil, og redaktøren legger seg flat. Det er Ellinor Iversen som er leder i Alta husflidslag. Anne-Karin Jungård , som var omtalt i saken, er studieleder. Og laget ble gjenopprettet 17. juni 1947, ikke juli. Norsk Husflid beklager.
NR. 1 2022 NORSK HUSFLID I 7
Gaveforsterkningsordningen for kunstog kulturformål avvikles – Regjeringa har bestemt at gaveforsterkningsordninga skal avvikles fra og med 1. januar 2022. Det er et viktig prinsipp for regjeringa at det ikke er evnen til å tiltrekke seg privat kapital som styrer fellesskapets midler. Utbetalingene fra ordningene har i tillegg hatt en veldig skjev geografisk fordeling, og vi vil nå starte arbeidet med å benytte de aktuelle midlene på en bedre måte, til det beste for lokalt og regionalt kulturliv, sier kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen i en pressemelding fra regjeringen. Søknader som er mottatt i perioden 1. juli til 31. desember 2021 vil bli behandlet etter gjeldende retningslinjer for ordningen. Det betyr at godkjente søknader vil få utbetalt gaveforsterkning etter at den økonomiske rammen for gaveforsterkningsordningen er fastsatt, antakelig i mai. Ordningen ble opprettet i 2014 og har i hovedsak vært finansiert av spilleoverskuddet i Norsk Tipping AS avsatt til kulturformål. Ordningen innebærer at private pengegaver til kunst- og kulturinstitusjoner blir forsterket gjennom et påslag fra staten på inntil 25 prosent av det private gavebeløpet. Se mer på Kulturdepartementets nettsider.
Riksantikvarens podkast Får du aldri nok av kulturminne, spør Riksantikvaren, og svarar sjølv: I podkasten vår finn du svar på alt du ikkje visste om kulturminne og dei spanande historiane kring dei. Podkasten skal vere informativ og relevant, men også innehalde morosame fakta om alt frå mellomalderbygg og gamle rutebåtar til kokegroper og stabbur. Alt henta frå Riksantikvarens sitt virke. Podkasten baserer seg på samtalar med Riksantikvaren sine tilsette, som her får tid til å reflektere over fagfeltet sitt og arbeidet dei gjer for kulturminnene våre.
Den store klesbyttedagen 26. mars Nå har vel de fleste fått med seg poenget med å redusere vårt forbruk av klær, og heller lappe og stoppe plaggene våre. For Naturvernforbundet er «reparasjon» stikkordet i år og sammen med Norges Husflidslag sine Fikselaug er det duket for mye god aktivitet på Den store klesbyttedagen. Er du i et lokallag som kunne tenke seg å arrangere fikselaug denne dagen, gå inn på husflid.no og registrer interessen, og få mulighet til å søke om midler til innkjøp av nødvendig utstyr.
«Alt dette er ditt» 8. april åpner den største utstillingen Telemark museum noensinne har hatt og som har fått navnet «Alt dette er ditt». I hele sommer vil utstillingen stå i det nye museumsbygget i Brekkeparken i Skien. Mange av gjenstandene som skal stilles ut har ligget på lager i 100 år. Nå er tiden inne for at de skal fortelle deg sin historie. Hvor de kommer fra og hvordan de havnet på Telemark museum, skriver museet på sin facebookside.
8 I NR. 1 2022 NORSK HUSFLID
Katarina Spik Skum: Hatt med bånd. Foto: Jan Gustavsen
Lansering av Duodji Reader Norwegian Crafts og Sámi allaskuvla (Samisk høgskole i Kautokeino), har gitt ut publikasjonen, som inneholder tolv tekster om duodji, skrevet av samiske duojárat og skribenter fra de siste seksti årene. Antologien inneholder tekster presentert på lule-, sør- eller nordsamisk, i tillegg til engelsk. Håndverkspraksiser blant urbefolkninger i hele verden har fått økt oppmerksomhet og blitt mer verdsatt globalt de siste tiårene og utgiverne tilbyr denne boken om samisk duodji som et bidrag til den økte interessen for urfolkskunst og håndverk. Redaktører er professorene Gunvor Guttorm og Harald Gasski. Publikasjonen er rikt illustrert med fotografier av duodjikunstneres arbeider og kan kjøpes i Davvi Girjis nettbutikk. Duodji er en betegnelse for en samisk kunstnerisk håndverksform med lange tradisjoner. Duodji refererer ikke bare til sluttresultatet, den ferdige gjenstanden i seg selv, men beskriver hele prosessen fra ide til ferdig produkt. Duodji demonstrere en holistisk sirkel av det å skape, hvordan natur og mennesker samarbeider om å gjenkjenne, visualisere og forme gjenstander som ivaretar behov for både praktisk bruk og estetiske uttrykk, skriver Norwegian Crafts i en pressemelding.
Viktig melding til husflidhåndverkerne Norsk håndverksinstitutt gjennomfører nå et pilotprosjekt for å styrke tradisjonshåndverkets plass og synlighet i norske museumsbutikker. Samarbeidspartnere er, ved siden av utøvende håndverkere, Valdresmusea, MiA – Museene i Akershus, Norsk Maritimt Museum, Rørosmuseet og møbelfabrikken Vestre, The Plus, heter det i invitasjonen, og videre: «Museumsbutikkene i prosjektet inviterer deg som tradisjonshåndverker til samarbeid om utvikling av produkter som er egnet for distribusjon og salg gjennom museums butikkene. Vi er på jakt etter gode produktideer som egner seg for museumsbutikkformatet. Det kan være mindre, rimelige produkter som kan produseres i serier eller mer unike produkter som går for en høyere pris. Produktene skal holde god kvalitet og være tuftet på tradisjonelle håndverk». Ta kontakt med museet du ønsker å diskutere dine produkter med. Hvilke museet som er med finner du i invitasjonen som ligger blant annet på valdresmusea.no.
Figurene er laget av Jostein Tvedt. Fra spikkeprosjektet «Ut i naturen». Foto: Rune Hjelen NR. 1 2022 NORSK HUSFLID I 9
GJESTESKRIBENTEN L inken Apall-Olsen. Kunsthistoriker med bred erfaring fra kulturhistoriske museer, avdelingsleder ved Oslo Museum/avd. Bymuseet.
Hard husflid
Om nevenyttighet, trivsel og tilhørighet «Hard husflid» er et tankevekkende begrep, og nytt for meg. Umiddelbart forbinder jeg ordet husflid med kvinners tradisjonspregete håndarbeid, gjerne i tekstil. Ganske raskt innser jeg likevel at tresløyd er hard husflid, for ikke å snakke om metallarbeider. Selvsagt gir begrepet hard husflid god mening. Denne raske refleksjonen om husflidsbegrepet utløser nye tanker. Bladets lesere må ha meg unnskyldt hvis jeg drar det litt langt, men jeg vil gjerne tilføre begrepet hard husflid enda en dimensjon. Jeg tenker på «kunsten å vøle og passe på hus». En gang en håndbåret og allmenn kunnskap knyttet til praktisk vedlikehold av egne hus og eiendommer. Jeg ser da bort fra beslektet arbeid som alltid har vært utført av profesjonelle håndverkere, det er den løpende skjøtselen jeg er opptatt av. Jeg vil gjerne heve statusen til slik virksomhet fordi jeg mener at vi kan miste noe verdifullt hvis denne kunnskapen blir borte. Hva er det jeg bekymrer meg over?
Et historisk bakteppe I Norge er en stor del av befolkningen huseiere, noe som innebærer et ansvar for egen bolig og eiendom. Derfor har vi tilegnet oss nødvendig kunnskap om vedlikehold. Folk flest har kunnet skrape og male en vegg, kitte et vindu, skifte en takstein, og spa opp en grusgang. Ja, til og med erstatte en spile i et gjerde eller en løs vindski. Mange av oppgavene har vært kjønnsdelte, der menn som oftest har hatt et hovedansvar ute og kvinnene inne. De siste femti årene har denne arbeidsfordelingen endret seg litt. Menn har fått nye roller i familielivet, og kvinnene har tatt i bruk malerpensler og drill. Overføringen av kunnskapen har alltid foregått på uformelt vis, innenfor familien, og i samarbeid med venner og naboer. Slik har lokal kunnskap om rådende vindretning, snømengde og planters trivsel blitt delt og videreført helt fram til i dag. Støttet av troen på at selvgjort er velgjort, har folk flest flikket på boliger, uthus og hager. Alle disse variantene av praktisk arbeid har gitt utøveren belønning i form av et blikk for skader og slitasje, og en bevissthet om materialer, form og funksjon. Denne kompetansen har spart husholdningen for store utgifter og gitt utøverne både mestringsfølelse og glede. Og helt sikkert også en del bekymring og frustrasjon!
Endringer på gang De siste 50 årene har Norge endret seg fundamentalt. En oljebasert velstandsøkning har gitt oss stadig større
10 I NR. 5 2021 NORSK HUSFLID
handlingsrom, en mulighet vi begjærlig har brukt til å høyne vår materielle standard, og spesielt våre hjem. Samtidig har det skjedd en endring. Vi reparerer og vøler ikke lenger det vi har, i stedet velger vi å kjøpe nytt. Dette gjelder alt fra klær til biler og boliger. Et utgangspunkt for mitt engasjement er at jeg bor i et bynært strøk som gjennomgår en dramatisk endring. Landskapet har til nå vært preget av villabebyggelse som danner klynger i det kuperte terrenget, og de fleste av husene er bygget på 1900-tallet. Innimellom ligger knutepunkter med en bymessig karakter, som byr på butikker, bibliotek, skole og kommunikasjonstilbud. Disse sentrene er også grodd fram over tid, noe som har gitt dem særpreg. Det ene stedet har en kirke, det andre en brannstasjon, det tredje en kino. Du er aldri i tvil om hvor du er. Men nå endrer dette bildet seg. Den ene gaten besto opprinnelig av likeartete hvite miniatyrvillaer. Husene hadde gjennom årenes løp fått påbygg og uortodokse oppgraderinger, og garasjene var kommet til på 1960-tallet. I hagene sto det gamle frukttrær, og noen eiere hadde lært om beskjæring mens andre lot naturen gå sin gang. Noen steder sto malerstigen permanent lent opp mot veggen. Disse eierne tok seg god tid med arbeidet, men hvert år ble en vegg skrapt og malt. Mange av familiene hadde finansiert kjøpet av sin bolig ved fradeling av tomt, og hadde fått lave ferdighus i hagen. Andre eiendommer ble kontinuerlig oppgradert med nye glaserte takstein, terrasser, trapper og drivhus. En kilometer unna lå et høydedrag med funkishus av alle slag, og hager med en blandingsvegetasjon av åpne plener og ville trær, slik funksjonalistene likte det. Nabogaten deres var bygget ut med «svenskehus», med 50-tallspreg og hager med hekk, flaggstang og trampoline. En god del av husene hadde skiftet vinduer og fått nye tilbygg. De var velskjøttet, og hadde sin egenart. Begge disse strøkene var velfungerende og levende boligområder. Hagebylivet hadde de felles, og en livsstil som innebar praktiske oppgaver ute og inne, alt etter årstid.
En tilfreds vøler. Vinduene er snart tatt, nye gleder venter. Verden er god. Foto: Linken Apall-Olsen
Bærekraftige bomiljøer? Nå endres disse miljøene. Tomtene er blitt ekstremt verdifulle, og huseiere lar seg friste til å selge. Enkelteiendommer kjøpes opp, som oftest to eller tre i rekke. Leietagere med korte kontrakter flytter inn og samtidig begynner forfallet. Etter en tid kommer gravemaskinene, og landskapet endres til det ugjenkjennelige. All vegetasjon går med i dragsuget. Et halvt år etter begynner en stor rettlinjet bygning i glass og betong å ta form. Den er høyere enn nabohusene, består av mange leiligheter og arealet er maksimalt utnyttet. Hus og hager med egenart, bokvaliteter og historie blir borte i løpet av en arbeidsdag. Hvorfor skjer dette? En faktor er utbyggere som ser mulighetene for rask gevinst. Samtidig har begreper som det grønne skiftet og sirkulær økonomi blitt bærebjelker i de politiske programmene. Forbruket må ned og vi skal bidra ved å bo bærekraftig. Det er her jeg mister troen på planleggerne. Deres løsning på ansvarlig utbygging er urbanisering gjennom fortetting. Det betyr tett, høyt og effektivt byggeri, av typen jeg nettopp beskrev. Denne politikken fordrer altså nybygging og medfører at mye av det eksisterende må rives. I praksis betyr det at vi flytter ut av boliger vi har vedlikeholdt og driftet på bærekraftige måter, og at vi flytter inn i boliger som skal driftes av profesjonelle folk, det være seg murere, taktekkere eller gartnere. Noen av oss trekker et lettelsens sukk og konsentrerer oss i stedet om stell og vøling på hytta. Mens andre fort erfarer at den nye boligen gir lettelser og fritid, men også lediggang og begrenset mulighet for å utfolde seg. Boligen krever ikke så mye av eieren, men den gir heller ikke den fysiske nærheten som vøling og stell av en eiendom medfører. Ingen som bor i det nye
boligkomplekset har skrapt eller lakkert den felles inngangsdøren eller måkt oppgangen. Det tar andre seg av. Det er effektivt og trygt, men det skjer også noe med tilhørighetsfølelsen til stedet, som svekkes. Dette forsterkes av at den nye boligmassen viser så liten variasjon i materialer og formbruk at boligområdene forflates. Det påvirker også våre holdninger til omgivelsene. Vi behersker dem ikke på samme måte som vi gjorde, og følgen er at vi bryr oss mindre. Hva har dette med husflid å gjøre? Alt henger sammen med alt. Vi lever i en privilegert del av verden, men verdens ressurser må omfordeles skal vi komme oss gjennom det grønne skiftet. Hard husflid i form av praktisk vedlikehold av bygninger og landskap vil være et velegnet redskap i denne prosessen. Den innebærer sirkulær økonomi og selve traderingen av praktisk kunnskap skaper sosiale bånd mellom mennesker. Det å mestre praktiske gjøremål gir glede og selvtillit. Erfaringer med eldre boligmasse skaper også økt respekt og interesse for kulturarven og vår egen historie. Oppgavene er så mangfoldige at de fleste kan finne seg en aktivitet de trives med. Vøling og stell er dessuten et felt der kvinner og menn, unge og gamle kan bidra, og vi kan gjøre det akkurat slik det passer for oss! Aller viktigst er det likevel at økt privat engasjement og kunnskap om nærmiljøet vil kunne påvirke politiske prosesser. Vøle-geriljaen representerer en bærekraftig ressurs som kan forhindre den stedløsheten som dagens utbygging ofte medfører. Tilhørighet og trivsel hører sammen.
NR. 5 2021 NORSK HUSFLID I 11
Vevde konstruksjoner, tepper inspirert av designer Nora Gulbrandsens mønster. Inspirasjonskildene, vase og fat, i midten.
Mønster overalt I år fyller tekstilkunstner Brita Been 75 år. Det feires med en retrospektiv utstilling i Telemark Kunstsenter i Skien og med et bokverk som samler trådene i hennes omfattende kunstnerskap. Én ting forener de over hundre vevnadene kunstneren har klippet ned fra oppstadveven, nemlig hennes kjærlighet til mønster og ornamentikk. TEKST: BERIT SOLHAUG • FOTO: KUNSTDOK/ISTVAN
– Mønster er for meg en konstant kilde til begeistring; bearbeidelse, endring i størrelse, form og farge, nye sammenhenger og nye strukturer, sier Brita Been i den rykende ferske monografien «Mønster overalt», for øvrig samme tittel som utstillingen har. I boken beskrives kunsthåndverkerens arbeidsmetode, og hvordan hun har hentet inspirasjon til arbeidene i sin 50 år lange karriere som tekstilkunstner.
Viktige reiser Ikke minst har hun satt stor pris på å oppleve andre kulturer. Hilde Tørdal er daglig leder ved Telemark Kunstsenter og trakk frem Britas reise til Malawi og Zambia i utstillingens åpningstale. Etter hennes mening ble denne reisen et vendepunkt i kunstnerskapet. Tidligere hadde kunstnerens arbeider vært dominert
12 I NR. 1 2022 NORSK HUSFLID
av geometriske mønstre. Men etter oppholdet i Afrika ble formene i vevnadene mer organiske, inspirert av mønstrene på sebraer og perlehøner, slik de fremstår i serien Luangwa. Selv beskriver Brita reisen som skjellsettende, i boken sier hun: «… Opplevelsen av klare og kraftige farger, glede og vitalitet gjorde spesielt inntrykk, og dannet etter hvert grunnlaget for denne serien. Teppene gjenspeiler et frodig, men samtidig enkelt formspråk, slik jeg opplevde det i Afrika i 1989». Britas arbeider kjennetegnes også ved at hun i stort omfang jobber i serier. Som for eksempel i serien Skybragd fra 2014, inspirert av et gammelt putetrekk i skybragdmønster, kombinert med en fascinasjon for mønstre hugget i marmorsøyler i Kina, som hun
På venstre vegg: Skybragd, til høyre: Livstykke. På gulvet: Arvestykke og på bakveggen Tre strømper og et bringebroderi.
Tekstilkunstner Brita Been.
observerte på sin første reise dit i 2002. Om serien Repetisjoner, som er bygget opp som en lek på rutepapi, sier hun at «den henspiller på tradisjonen, vevingens egenart, de gamle blåtøyene i enkelt lerretsvev, tepper jeg tidligere har vevet, denne seriens egne gjentakelser og helt ned til hvert enkelt teppes oppbygging». Serien Vevde konstruksjoner er inspirert av designeren Nora Gulbrandsens mønster på arbeider for Porsgrunds Porselænsfabrik AS, mens med Arvestykker har hun dykket ned i den skattkisten som rosesaumen i Telemark er. Arvestykker består foreløpig av seks vevnader som er inspirert av rosesaumen i folkedraktene i Øst-Telemark. I teppet Livstykke har Brita tatt utgangspunkt i et liv i beltestakken, Arvestykke, Strømpe og Vevd rosesaum er inspirert av sorte vadmelssokker, Tre strømper og et
Strømpe.
bringebroderi er selvforklarende, og Ranke er også inspirert av et lite bringebroderi fra en skjorte som opprinnelig kommer fra Sauherad og er tidfestet til 1915. For det sist nevnte teppet mottok Brita den internasjonale Cordis Prize for Tapetstry i 2019. – Den vakre rosesaumen vil jeg gjerne vise fram ved å veve den i min variant, store tepper for vegg. Denne serien er en hyllest til kvinners arbeid og den skapende overfloden det representerer i den tekstile folkekunsten, sier Brita om Arvestykke. Utstillingen står til 8. mars. På denne datoen holdes seminaret Kvinner i kunsten. Også det på Telemark Kunstsenter.
NR. 1 2022 NORSK HUSFLID I 13
Frivillighetens år 2022
- Rekruttering er den største utfordringen I over 30 år har Helen Olsen vært aktiv i Gransherad husflidslag, i 22 av dem har hun sittet som leder. Telemark fylkeslag har også glede av kapasiteten til denne driftige damen, som ikke begrenser aktiviteten til å gjelde husflidslag, og innrømmer at hun har vanskelig for å si nei. – Jeg bare er sånn, sier 60-åringen. TEKST OG FOTO: BERIT SOLHAUG
Gransherad er en bygd i Telemark, omtrent tre mil fra Notodden, men på denne lille plassen med ca. 750 innbyggere har husflidslaget holdt det gående i 40 år. I Telemark fylkeshusflidslag har Helen Olsen vært litt inn og ut siden 1996, men de siste to årene har hun vært leder, og hun tar gjenvalg for to nye år. Men når vi spør om det ikke kan bli i overkant mye å ha lederverv både lokalt og i fylket, kommer svaret kjapt: – Jeg har ikke bare dem verva! Jeg er leder i Heddal og Notodden museumslag også, sier hun, men føyer til at hun har deltidsstilling på skolen der hun er ansatt som assistentlærer i 30 prosent. I tillegg syr hun bunader. – Jeg har mer enn nok, men å ha begge vervene i husflidslagene, går egentlig greit. Jeg har gode støttespillere rundt meg. Jeg syns Norges husflidslag er en viktig og spennende organisasjon, som flere bør bli kjent med. Det er viktig at vi tar vare på gamle teknikker og lærer dem bort, men det er også viktig å tenke nytt. Jeg har blitt kjent med mange flotte mennesker, og lært mye i alle disse årene. Det gir mye inspirasjon, sier hun. Det er en av Helen Olsens kjepphester, at alle skal med. Hun forteller at i fylkeslaget har styret snudd opp ned på organiseringen, og laget en modell som fungerer bra for dem.
14 I NR. 1 2022 NORSK HUSFLID
– Før hadde vi ansatt sekretær, studieleder og kasserer, men så bestemte vi at heretter ville vi overta funksjonene sjøl, pluss at vi har en Ung husflid-kontakt. Alle er flinke til å bidra og det gjør at jobben faktisk ikke er så tung. Nå har vi det ikke lenger sånn på styremøtene, at mange sitter og strikker Noe av lønnen som gikk til ansatt sekretær blir nå utbetalt i honorar, til styremedlemmene. Jeg tror det er lettere å få med folk i styret, når du får noen kroner for det.
Rekruttering Også i Gransherad lokallag drives det på en litt annen måte enn det som er vanlig. Helen forteller at styret i laget sjelden har styremøter, men behandler sakene i plenum på medlemsmøtene. – Det er en veldig grei måte, da får alle lov til å være med og bestemme. Jeg tror alle føler mer tilhørighet til laget ved å gjøre det på denne måten. Den aktive telemarkingen kunne nok tenke seg at medlemstallet i lokallaget økte uoppfordret. Og det er ikke til å legge skjul på at de fleste medlemmene har et visst antall år bak seg. – Vi sliter med rekruttering, men det er fordi vi bor i en bygd det ikke bor så mange i. Vi er et aktivt lag, vi har omtrent 40 medlemmer. Den eldste er 90 år, men
Helen Olsen har vært aktiv i Gransherad husflidslag i over 30 år. I år har laget 40-årsjubileum.
hun er nesten den mest aktive av alle, sier Helen. Gransherad husflidslag har møter hver mandag, der de driver med ulike aktiviteter, det har blitt mye strikking etter koronaen, forteller lederen. Laget har egne lokaler, men på grunn av høye strømpriser låner de husvære i herradshuset.. Det er planer om å sette i gang mer kursvirksomhet i laget, og der også vil Helen ha med så mange som mulig. – Jeg vil at kursene skal involvere alle, ikke bare være for medlemmene i husflidslaget. Vi ser at vi må prioritere kurs, også med tanke på å rekruttere yngre medlemmer. Vi var heldige og fikk verktøykasse fra Norges Husflidslag, og jeg har sagt ifra på skolen at vi kan komme og ha kurs der, sier Helen. Det var Sparebankstiftelsen som gjorde det mulig for Norges Husflidslag og kjøpe inn og fordele verktøypakker til lag i hele landet. To i fra lokallaget i Gransherad skal gå på kurs, for å kunne lære videre.
Bunadsøm Selv har Helen holdt kurs i sokkebånd og lefse- og flatbrødbaking. Men det er søm av Øst-Telemark-bunad hun er særlig glad i å holde på med etter inspirasjon fra
Eksempel på bunadsøm gjort av lokallags- og fylkeslagslederen.
bunadskaperen Anne Bamle Et av høydepunktene i så måte var 1. premien hun fikk for en raudtrøye på husflidstevlinga det siste året Dyrskun ble arrangert før nedstengningen. Helen forteller at hun aldri hadde levert noe til konkurransen tidligere, hun syntes det var skummelt og var veldig nervøs. Det skulle man kanskje ikke tro om en dame som ikke er redd for å stikke hodet fram og ta på seg verv, noe hun har gjort hele livet, fra å være foreldrekontakt i barnehagen til leder av store organisasjoner. – Tidligere var jeg ekstremt beskjeden. Det har gitt seg, men jeg liker ikke å snakke i store forsamlinger. Det verste jeg har gjort var å dele ut en hederspris på Dyrskun foran mange mennesker. Jeg spurte datteren min etter på hva hun syntes. «Du kunne ha prata litt seinere, mamma», var svaret. Den erfarne lederen innrømmer at hun nok kan oppleves som sjefete, men også som en god diplomat. Akkurat nå jobbes det iherdig i Telemark med papirene for å søke om å få arrangere landsmøtet i 2024. Helen sier at hun tar gjenvalg som leder en runde til, men etter det får noen andre overta. Så får tiden vise om det blir utskiftning i lokallaget…
NR. 1 2022 NORSK HUSFLID I 15
Perleport til innsikt I disse dager er utstillingen «En verden av perler» å se på Maihaugen. Utstilt er Hill-Aina Steffenachs egen samling av perlebroderier og draktmateriale fra hele verden. EIVIND FALK, INSTITUTTLEDER NORSK HÅNDVERKSINSTITUTT
«En verden av perler» viser at vi er en del av en større verden, både i tid og rom. Det å lage og bruke perler kan dateres titusenvis av år tilbake i menneskehetens historie. Gjenstandene gir oss innsikt i håndverkshistorien vår med et mangfold av materialer som naturperler, skjell, og glass. Vi minnes på at håndverket ikke kjenner noen grenser, og at tradisjoner hele tiden er på vandring og i endring. For hva har samer, inuitter, zuluer og masaier til felles? Jo, perler, ifølge Hill-Aina Steffenach. Vi finner tradisjonen med å bruke perler i bunader på Vestlandet, på pulsvanter i Hallingdal, i Kolkata i India, i Nairobi i Kenya, på Grønland og i Equador.
16 I NR. 1 2022 NORSK HUSFLID
Eivind Falk. Foto: Privat
I et intervju med Morgenbladet fra 2006 formulerer sosialantropolog Fredrik Barth seg slik: «….jeg har bygget mitt virke som antropolog nettopp på at det skal være mulig, i alle fall et langt stykke på vei, å overskride vår egen verden og bli med inn i andre menneskers verden». Og det er en slik reise vi inviteres med på i «En verden av perler». Levende kulturarv og dekortradisjoner har ikke plutselig oppstått under en stein i Gudbrandsdalen, men skapes gjennom møter mellom mennesker i en kontinuerlig prosess der vi har inspirert, og inspirerer hverandre. Selv om vi har både symboler og perlene felles, er det jo alle de ulike variantene som er folkekunstens styrke. Det er nettopp
TEMA: HARD HUSFLID
i de lokale og regionale forskjellene, som med bunadstradisjonene våre, som er selve sjelen i folkekunsten. Og det er nettopp dette mangfoldet av tradisjoner, farger, funksjoner, kreativitet, skaperglede og uttrykk som utstillingen viser så godt, enten det draktmateriale fra Voss eller fra Vest-Bengal. Håndverkere er nemlig, som de fleste av oss, utrustet med føtter, og ikke røtter. Dette kommer til uttrykk i dekortradisjonen ved at vi finner akantusranker i Gudbrandsdalen og tulipaner i Trøndelag, elefanten til rosemaleren Pål Grøt i Hallingdal og løvene i Norges riksvåpen. Åttebladrosa, eller Sælburosa som vi ynder å kalle den, finner vi i ulike varianter over hele verden. På samme måte finner vi perler over hele verden, i ulike materialer, farger og fasonger, brukt på ulikt vis, og med ulike sosiale og kulturelle funksjoner. I UNESCOs konvensjon om vern av den immaterielle kulturarven brukes ofte begrepet community, som kommer av latin, communis; De som deler noe, eller har noe felles. Det kan for eksempel være en håndverkstradisjon som deles i et fellesskap. Ofte er slike fellesskap uavhengig av landegrenser. Norsk håndverksinstitutt har deltatt i flere internasjonale prosjekter der dette har blitt aktualisert. Vi har for eksempel arrangert den internasjonale workshopen
European Axing dialects på Maihaugen. Her fikk tømrere fra Kaukasus til Tinn svinge øksa sammen på Telthusmoen. Det var et godt eksempel på hvordan håndverkere, på tross av språkutfordringer fant sammen, utvekslet håndverkstradisjoner og delte kunnskap med entusiasme. Gleden over å dele gjelder både for økseteknikker og perlebroderier. Ofte fører det til at vi ser likheter fremfor forskjeller. I det internasjonale prosjektet der Norsk håndverksinstitutt organiserte felles workshops for restaureringshåndverkere som jobbet innenfor vernesonen i Drøbak og vernesonen i Kuldiga i Latvia, ble vi overrasket over alt det som var felles i tradisjonen. Tradisjonshåndverk er levende kulturarv som er i endring og som er på vandring. Det knytter verden sammen. Tradisjonshåndverk og kulturutveksling med et internasjonalt perspektiv kan derfor være et viktig fredsarbeid, fordi det gjør avstanden mellom folk litt mindre, i en urolig tid der vi trenger det som mest. Takk derfor til Maihaugen og Hill-Aina Steffenach, fordi de viser oss inn «perleporten», og minner oss om at vi er en del av en større verden.
NR. 1 2022 NORSK HUSFLID I 17
Hard husflid
Øks smidd av Lennart Hoffmann, lærling i Svensson Smie. Foto: Ola Svensson
18 I NR. 1 2022 NORSK HUSFLID
Tom Nilsson
Spikkeprosjektet 2021 – Ut i naturen Å forme en tredimensjonal figur i tre. Med utgangspunkt i en spikkekniv, et treemne og svært så ulike erfaringer med å jobbe med eggverktøy. For å ta vare på en figurskjæringstradisjon. For å utvikle seg selv – sammen med andre, med utgangspunkt i digital kommunikasjon fra hver sin lille snekkerbod i Sverige og Norge. Nybegynneren og den erfarne. Kvinner og menn. Dette er det litt hårete utgangspunktet for de ulike spikkeprosjektene Kjell Ove Brun og Rune Hjelen har initiert fra Trondheim de siste par årene. TEKST OG FOTO: RUNE HJELEN
Tredje februar 2019 etablerte jeg en gruppe på facebook som heter: «Figurskjæring, spikking, drikkekar/ølhøner og skulpturer i tre.» Drøyt 1100 medlemmer er med der. I gruppa deler en erfaringer, bilder, kulturhistorie, andres og egne arbeider –
og ikke minst inspireres en og lærer av hverandre, i en kontekst der en ønsker å skape noe positivt gjennom at både nybegynnere og etablerte treskjærere kan delta på likefot.
NR. 1 2022 NORSK HUSFLID I 19
TEMA: HARD HUSFLID
Tom Nilsson
Jostein Rorge
Lars Erik Gustad
20 I NR. 1 2022 NORSK HUSFLID
Jostein Tvedt
Marie Rydell
TEMA: HARD HUSFLID Som ledd i utviklingen av gruppa initierte Brun og jeg spikkedugnaden «Spikkeprosjektet 2020 – Spikkekoret» i 2020. Totalt spikket 22 figurskjærere 27 ulike kormedlemmer. Et spennende og samlende prosjekt som ble auksjonert bort som en helhet og innbrakte 16500 kroner til Sykehusklovnene. I 2021 har vi fulgt opp med «Spikkeprosjektet 2021 – Ut i naturen». Her har tre svenske og ni norske personer vært engasjert, og totalt 16 ulike figurer av dyr og mennesker, fordelt på 11 scener fra ulike situasjoner av bruk av naturen, har blitt skapt. Alle forskjellige og unike på hver sin måte. Figurene ble også tatt med ut og fotografert i ulike naturlandskap. Et utviklende prosjekt, som ble auksjonert bort som en helhet og innbrakte 10000 kroner. Halvparten går til «Museet svenska trägubbar» og halvparten er satt av som bidrag til å arrangere et større skandinavisk spikketreff innen år 2025. Engasjert i prosjektet har vært Tom Nilsson, Marie Rydell og Peter Ekbäck fra Sverige. Samt Lasse Askelund Kongsdal, Jostein Tvedt, Nils Stene, Lars Erik Gustad, Eli Enerstvedt, Jostein Rorge, Johnny Solvang, Kjell Ove Brun og jeg fra Norge.
Lasse Askelund
«Spikkekoret» hadde en veldedig side mot Sykehusklovnene, «Ut i naturen» har en sosial side. Vi ønsker å bygge opp under vårt eget figurskjæringsmiljø gjennom å arrangere et treff som gjør at de som har denne trangen til å spikke figurer, skal kunne møtes. Da får både de som har spikket figurer til disse prosjektene og alle andre, muligheten til å bli kjent, inspireres, lære og utvikle seg. Dette jobber vi mot og ser frem til. Se mer på https://www.facebook.com/groups/figurskjaering https://www.facebook.com/groups/spikkeprosjekt 2021
Johnny Solvang
Eli Enerstvedt
Peter Ekbäck
NR. 1 2022 NORSK HUSFLID I 21
TEMA: HARD HUSFLID
Verktøy kommer i ulike størrelser, skiftenøkler for eksempel. Luen til Ola har han nålebundet selv. Foto: Berit Solhaug
Fra verktøy til kunst Omgitt av granskog i grisgrendte omgivelser er Ola Svensson i gang med å realisere sin plan for den optimale arbeidsplass. Sjongløren fra Skåne behersker de fleste håndverksteknikker, fra nålebinding og vev til arbeid i harde materialer, og nå er målet å få skikkelig fart på smia på Løten i Hedmark. TEKST: BERIT SOLHAUG
22 I NR. 1 2022 NORSK HUSFLID
TEMA: HARD HUSFLID
Ola liker å kombinere stål med glass i kunstprosjektene sine. Foto: Ola Svensson
Ute har kulden tatt skikkelig tak i nesetippen, men inne i smia til Ola Svensson er det lunt og godt. Det høres taktfaste slag av hammer mot metall, lærling Lennart Hoffmann er i gang med å smi verktøy. I rommet ved siden av forbereder verkstedsmekaniker Emil Holmgren det som skal til for å lage osteformer til en lokal osteprodusent. Det har skjedd mye på kort tid i Svensson Smie. – Sommeren 2021 gikk jeg for meg selv i verkstedet, nå er vi tre, sier Ola entusiastisk.
Allsidig bakgrunn Det er 16 år siden 42-åringen fra Skåne i Sverige flyttet over grensen til nabolandet. Han hadde gått på trebåtbyggerskolen i Karlskrona og fikk lærlingeplass
på Hardanger fartøyvernsenter i Norheimsund, der han tok fagbrev. En romantisk tilfeldighet gjorde tilknytningen til Norge enda sterkere: Det var sommeravslutning på det som nå heter Universitetet i Sørøst Norge på Rauland, og der var Ola på besøk. Det var også Veronika Glitch, som mange kjenner, både som lærer på Rauland og diverse sykurs. De ble sammen, bodde en stund i Oslo, før de begge startet studier på Rauland. Ola tok først en bachelor som sølvsmed og etter det en master i tradisjonskunst. – Nå har jeg hovedfokus på smiing, men jeg har utdanning både i tre og metall, så vi har «snikkeri» her også, forteller Ola. Da det første barnet til Veronika og Ola kom, ønsket paret en permanent boplass, langt nok fra naboer
NR. 1 2022 NORSK HUSFLID I 23
TEMA: HARD HUSFLID
Panelovnsbeskyttelse, laget til Steinerskolen i Hedmark. Foto: Ola Svensson
til at en maskinhammer ikke forstyrret. Valget falt på Løten, det er Ola fornøyd med. – Det er veldig bra å bo her, hedmarkingene er inkluderende og imøtekommende. Jeg har fungert som en tradisjonell smed, bønder og andre kommer med maskiner og redskap som har gått i stykker og trengs å repareres, sier Ola, og legger til at han er fascinert av både eldre og nyere håndverksteknikker. – Vi ser at innen det verneverdige håndverket kan vi bidra med det spesialverktøyet som kreves og behøves, kanskje videreutvikle det også, ivrer Ola, som gjerne vil produsere og utvikle alt fra økser og lafteverktøy til profilhøvler, skinnskraper, låser, beslag og steinverktøy. – Akkurat nå har vi fokus på å få opp en bra produksjon med verktøy og få det ut til husflidhåndverkere og andre som har behov for spesialverktøy, sier smeden. Som langt fra blir ved sin lest. – Man må lære seg noe nytt hver dag, det er jo det som er spennende. Hele livet har jeg utfordret meg selv og spurt: kan jeg lære meg dette? Kan jeg fikse dette? Jeg har et veldig bredt interessefelt, fra kunstsmiing til «bronsgjuteri», gravering, dreiing, fresing, presisjonssliping, emaljering… Her kan du forresten se et av de verktøyene vi bruker som kan måle hvor hardt et materiale er, sier han og snur seg kjapt mot en
24 I NR. 1 2022 NORSK HUSFLID
Rockwell hardness maskin, hvor en spesialformet diamant trykkes inn i stålbitene. – Stål er et fascinerende materiale med veldig mange ulike egenskaper. Det finnes tusenvis ulike ståltyper, som får et vidt spekter av egenskaper ved behandling, sier Ola og viser frem en metallbit. – Her har vi et fint stål som kan bli en bra økseegg eller knivstålsegg. Men hvis du behandler det feil så fungerer det ikke i det hele tatt. Det ligger mye teoretisk kunnskap bak, men så må man teste. Man kan lese seg til at ståltypen skal ha den og den temperaturen, men man må vite hva man skal bruke det til og teste hva som blir riktig.
Spennende kunstprosjekter Selv har Ola en god kombinasjon av teoretisk kunnskap og praktisk erfaring. For eksempel studiene i arkeologi og arbeidet han har gjort ved ulike museer, som antikvarisk restaurering i Norheimsund. – Mye av det vi gjør av smiing og reparasjoner er for vernede bygg, da er det også fint å ha den kunnskapen. Men selv om hverdagen i smia nå preges av nytteproduksjon, kan Ola se tilbake på mange kreative prosjekter, som for eksempel masteroppgaven, der han eksperimenterte med glassbasert emalje for kunstsmiing på stål.
TEMA: HARD HUSFLID
Eksempler på verktøy. Foto: Berit Solhaug
Serveringskanne i kobber og messing, sterlingsølv og tre. Foto: Ola Svensson.
I denne maskinen trykkes en spesialformet diamant inn i stålbitene. Foto: Berit Solhaug
Ola Svensson og Veronika Glitsch, Ola iført lue og skjorte som Veronika har designet og laget. Foto: Berit Solhaug
– I kunstsmiing liker jeg å kombinere med glass, enten som emalje eller som glassobjekter, sier Ola, og forteller om skulpturen han laget til en utstilling på Domkirkeodden på Hamar, som hadde middelalderen som tema. – Jeg tok utgangspunkt i Olaus Magnus’ kart over Skandinavia, der ormer og draker kommer og tar fiskerne. Jeg ble veldig fascinert av disse dyrene og smidde en sjøorm. Og sjøormen har et glassøye! Vi har beveget oss ut i hedmarksvinteren. Gjemt under snøen står avlagte maskiner og konstruksjoner og venter på et nytt liv i den hvitmalte smia. Det startet med en sveisemaskin og en esse. Nå finnes tre maskinhammere av variabel tyngde, skrupresse, sager, dreiebenker, stålhøvel, plansliper, rundsliper. Maskinparken inne anslår Ola til å veie omtrent 30 tonn, med materialene ute snakker vi ca. 60 tonn til sammen. – Og verkstedet skal bli enda bedre, med flere maskiner. Men jeg må bygge ut først! sier Ola.
Ola utenfor smia, mye er bygget av gjenbruksmaterialer. Glassdørene kommer fra Raulandsakademiet, som har gjennomgått en omfattende rehabilitering. Foto: Berit Solhaug
NR. 1 2022 NORSK HUSFLID I 25
TEMA: HARD HUSFLID
Men treskien var ikke død… Det hugges og høvles, bøyes og bendes, prøves og feiles i verkstedet til skimaker Thomas Aslaksby på Nørrestogo, en bit nord for Fagernes i Valdres. Seksten ivrige friluftslivstudenter fra Høgskolen i Volda har gått på kurs i en uke for å lære å lage sine egne treski. Etter nesten fullgodt løp oser ungdommene av skaperglede og mestringsfølelse. TEKST OG FOTO: BERIT SOLHAUG
Skiene må prøves! F.v.: Krister Martin Henriksen og August Vedeler Jensen
26 I NR. 1 2022 NORSK HUSFLID
Thomas Aslaksby.
TEMA: HARD HUSFLID
Peder Engelstad og Sandra Steen får hjelp av Thomas Aslaksby. Takket være midler fra Sparebankstiftelsen holder Thomas mange kurs for friluftslinjer i landet.
– Jeg synes det er utrolig hvor forskjellige skiene som lages blir. De som går på kurs hos meg er ikke her for å lage seg et par ski, de er her for å lære og lage ski, så de kan lage seg flere par, presiserer Thomas. Inne i det lyse verkstedet er det hektisk aktivitet. Kursdeltakerne som er i gang med å lage seg sitt første par ski kommer fra nesten hele Norge, men studerer friluftsliv i Volda. Noen er i gang med øks for å få form på plankebiten, andre har gått løs på emnet med høvel. Flere har kommet så langt i prosessen at skiene skal bøyes i riktig form, mens Magnus fra Oslo har rukket å dekorere sine og er i ferd med å gi dem en aller siste finpuss. Ikke med sandpapir, men med sjefte, en plante i snelleblomstfamilien som gir like fint resultat. – Jeg kjører kurs med enkle redskaper, øks og høvel. Deltakerne skal ha mulighet til å lage flere par når de kommer hjem, uten å måtte investere i maskiner og redskap. Øks og høvel kan skaffe seg uten å investere så mye, dessuten lærer du mye mer om fibre og hvordan bearbeide tre. Du får en fin overflate som du ikke trenger å gjøre noe med, sier han.
Skimaking i 30 år I 30 år har Thomas Aslaksby laget treski. Han forteller at han alltid har vært aktiv på ski, frem til femtenårsalderen var han aktiv langrennsløper på Kolbotn utenfor Oslo, der han vokste opp, og han har alltid vært veldig glad i vinter og snø. I 1992 var han student på Norges Høgfjellsskole og deltok på et skimakerkurs og fant ut at skiene han laget selv var mye bedre enn ski fra butikken til hans favorittbruk – kjøring i løssnø. – På den tida var det en annen type løssnøski du fikk kjøpt og det var stor forskjell på skiene jeg laget og kjøpeskiene. De egne lagde skiene fløyt mye bedre i løssnøen, det var kjempeforskjell, sier han. For treskiene er til løssnø- og terrengbruk. Man må lage sin egen rute, de passer ikke i løyper. – En treski gir feste og god glid når det er kaldføre. Det gir tilgang til en annen type landskap enn fell- eller toppturski. På kurset lager vi en kopi av eldre ski, som har en form som egner seg veldig godt i løssnøen, sier Thomas.
NR. 1 2022 NORSK HUSFLID I 27
TEMA: HARD HUSFLID Magnus Laundal følger med, Sandra Steen og Thomas Aslaksby forsvinner nesten i dampen.
Felicia Lerkerød Flo studerer skien.
Ella Jørgenvåg Svendsen og Elise Wedum Østby.
Bente Høiland i sving med øksa.
Magnus Laundal gjør siste finish på skiene sine
28 I NR. 1 2022 NORSK HUSFLID
TEMA: HARD HUSFLID Men det viktigste for den erfarne skimakeren er ikke å videreføre gamle tradisjoner. – Det viktigste for meg er at det finnes alternativer til det som er å få kjøpt, at det går an å lage noe sjøl som er fullt brukbart og mer naturvennlig. Ski er et veldig lekent redskap, som innbyr til leik og gode opplevelser, sier han, og gjør et lite dykk ned i skihistorien: – Før man begynte å lage ski var snøen plunder og heft, men skiene ble en redskap som gjorde snøen til en stor fordel. Du kunne gå lenger, oppnå større hastighet. Hindringer i terrenget, som kjerr, kratt og myrer ble borte og det ble mye enklere å ta seg fram. At man begynte å lage ski var særlig knyttet til jakt. Du fikk et stort fortrinn i forhold til dyra, først og fremst hjortedyr. Vi mennesker har alltid likt et nappetak, å konkurrere. Med skiene fikk en mulighet til å utfordre seg sjøl og oppleve nye ting. Å kunne lage egne ski og bevege deg ut i terrenget uavhengig av løyper, ingenting er bedre enn det!
Materialkunnskap og bruk Det er en påstand August og Peder kan si seg enig i. De har plukket ut hvert sitt par ski fra utvalget til
Thomas og er klare til en prøvetur i den gnistrende, kalde valdresvinteren. På kaldt føre er det bjørk som blir regnet for å gi best glid, mens selje glir best på fokksnø. Ellers er furu et mye brukt materiale. – Det gjelder å finne emner med gode kvaliteter. Forskjellige treslag har ulike egenskaper, det kommer an på hva man ønsker. Men den kunnskapen er på vei ut, fordi bruken ikke er der lenger. Det gjelder alle håndverk, at det er bruken som må til for at et håndverk skal være levende. Det er ikke nok å lage gjenstandene! For Thomas er det viktig at skiene som lages i snekkerboden i Valdres blir brukt og han har et pragmatisk syn på detaljer, som bindinger på skiene. Vil du ha en vidjespenning etter gammel tradisjon er det helt i orden, mens en rottefella- eller alpinbinding er riktig hvis det får skiene ut av boden. – Å lage ski og å bruke ski, det handler om balanse og rytme. Det handler om leik og glede. Jeg pleier å si at å lage ski er kjøkkenarbeid. Det eneste du trenger er et bord og kokeutstyr. Og så er det skapergleden. Den har jeg opplevd sjøl!
F.v.: Peder Engelstad, August Vedeler Jensen og Krister Martin Henriksen midt i skiprosessen.
NR. 1 2022 NORSK HUSFLID I 29
TEMA: HARD HUSFLID
– Vi inspirerer hverandre, sier Guro Wattum, Elisabeth Kongsrud (foran), Kari Johanne Øfstedal og Elisabeth Laza Ekstedt i Brent Leire på Lillehammer.
Kreativt fellesskap på Lillehammer Troll. Porselen på gammelt håndarbeid. Kopper og mange andre ting til vanlig bruk. Og skulpturer. De fire kvinnene i Brent Leire AS brenner for sitt håndverk. TEKST OG FOTO: HARALD VINGELSGAARD
– Velkommen til vår keramikk-hule! De fire ønsker velkommen til sitt verksted Brent Leire i «Fabrikken» på Lillehammer. I verkstedet, som er et stort rom, har de hver sin arbeidsplass. Da vi møter dem, er de i full sving med å lage forskjellige ting. Elisabeth Laza Ekstedt former skuldrene på et troll, som foreløpig ikke har fått hode. Kari Johanne Øfstedal dypper en bit av en brodert duk ned i en flytende blanding av porselen. Guro Wattum finpusser en kopp som en kunde har bestilt. Og Elisabeth Kongsrud finner fram en klump leire som hun skal bruke til å lage en tekopp. Det er disse fire som har gått sammen i arbeidsfellesskapet og firmaet Brent Leire AS.
30 I NR. 1 2022 NORSK HUSFLID
En annen verden Vi blir med inn i en annen verden, en verden med forskjellige troll og fantasifigurer. En verden skapt av Elisabeth Laza Ekstedt som sitter ved sin arbeidsbenk omringet av troll. Foran henne, på en kavalett, står et troll med hårene rett til værs og slår ut med armene, iført en mørk jakke, rød genser og bukse. Smilet er på plass, der det står og ser utrolig uskyldig ut. Akkurat nå får trollet en trollbror som er litt tykkere. Laza setter på hodet. Kun hår gjenstår. – Trollene mine lever i skogen, noen ganger holder de til i Sverige, andre ganger i Norge. De ferdes fritt over
TEMA: HARD HUSFLID grensa, sier svenske Laza, som har flyttet til Norge. Hun bruker helst navnet Laza i dagligtale. – Jeg har alltid vært opptatt av eventyr og natur, helt siden min mormor leste sagn for meg da jeg var barn, sier hun. Hun trives ute i naturen, akkurat som trollene hennes. – Når mørket senker seg, kan jeg se mye forskjellig i trestubber, mose, ja alt mulig egentlig. Dette gir meg ideer til figurene mine. -Jeg henter inspirasjon fra fantasiverdenen, eventyr og naturen, og forteller at hun starter arbeidet med trollene med å ta en klump leire og forme den med hendene. Da vi møtte henne, brukte hun verktøy til å utforme detaljer, som for eksempel klær. En figur skal stå og tørke minimum en uke, før den brennes. Deretter påføres glasur og figuren brennes igjen. Etter den andre brenningen er figuren ferdig. – Nå har jeg laget ti småtroll. Dette er en bestilling fra en Lions Club som skal gi dem bort som gaver til forelesere, sier Laza. Hun setter seg inntil arbeidsbenken, konsentrert. Nå monterer hun ett og ett hår, og de står rett ut, akkurat som håret til trollbroren.
Porselen, gardiner og ballonger – Jeg driver med redesign av tekstil til porselen, sier Kari Johanne Øfstedal. På arbeidsbenken hennes ligger oppblåste ballonger og noen tøystykker fra gamle gardiner, duker og løpere i naturmaterialer, brodert eller heklet. Disse tøystykkene har hun fått, fordi de er ødelagte. Ved siden av henne står en bøtte med flytende porselen som ligner på sjampinjong suppe. – Jeg dypper tekststilene ned i flytende porselen og former dem til noe, gjerne en lyslykt, som man kan sette stearinlys inni, sier hun. Da vi møtte henne la hun tøystykkene, som var dyppet i porselen, rundt en ballong, lag på lag. Etterpå skulle dette tørkes, før hun skulle pensle det med noen tynne strøk porselen. – Når dette brennes i ovnen forsvinner alt tøy, men mønsteret etter tøyet blir igjen i porselenet, forklarer hun. Porselenet brennes to ganger, den andre gangen etter glasering. Ved siden av henne på arbeidsbenken ligger en ferdig, lignende lyslykt med levende stearinlys, som kan lyse opp til hverdag og fest. – Jeg synes det er veldig givende å ta vare på gammelt håndarbeid som noen har strevd med å lage, sier Kari Johanne Øfstedal. Hun er utdannet tekstil- og kunsthåndverker ved Statens høgskole for kunsthåndverk og design i Bergen. Øfstedal finner fram et nytt tøystykke som hun skal dyppe ned i bøtta med flytende porselen, mens vi går noen meter til en av hennes verkstednaboer, lengst inn i rommet.
Elisabeth Kongsrud er snart ferdig med å dreie en tekopp i porselen.
Siste finpuss på en keramikk-kopp som Guro Wattum lager på bestilling.
NR. 1 2022 NORSK HUSFLID I 31
TEMA: HARD HUSFLID
Disse koppene har Guro Wattum laget.
Denne har Kari Johanne Øfstedal laget av tekstiler og porselen.
Mange bestillinger
Huldra skjuler seg bak fasaden på denne eventyrprinsessa som lurte prinsen i eventyret. Denne er laget av Laza.
32 I NR. 1 2022 NORSK HUSFLID
Guro Wattum sitter i full konsentrasjon og former en keramikk-kopp med hendene. Siste finpuss gjøres med fingertuppene. – Jeg lager to serier med bruksting, som kopper, asjetter og fat. Akkurat nå har jeg veldig mye å gjøre. Det er veldig moro, og litt stressende, med mange bestillinger samtidig. Hun dreier en kopp i løpet av fem til ti minutter. Det er arbeidet etterpå som tar mye tid. Hun skal lage fot, hank og dekorere koppen. Koppene råbrennes i ovnen, glaseres og brennes igjen. Keramikken ble et vendepunkt i hennes liv. – Det åpnet seg en ny verden for meg da jeg endelig fikk surret meg til å gå på et grunnkurs i keramikk på Bærums Verk for mange år siden. Siden den gang har jeg drevet med det. Det er så moro, og så frustrerende. – Jeg prøver og feiler. En ting jeg lager kan bli perfekt, den neste kan havne i søpla. Det er den indre driven som trigger meg til å jobbe med keramikk. En blir aldri ferdig utlært. Det er noe nytt å lære hele tiden. Det er det som er så moro, sier Guro Wattum.
TEMA: HARD HUSFLID
Elisabeth Laza Ekstedt former et nytt troll.
Inspirasjon fra Japan og Kina På den andre siden av rommet drikker Elisabeth Kongsrud te fra en hvit, slank porselenskopp som hun har laget selv. – Te-kopper. Det er favoritten min. Jeg liker aller best å lage te-kopper, sier Kongsrud. – Jeg er veldig opptatt av te og drikker mengder, mest japansk, ren grønn te. Denne koppen er perfekt til ren, grønn, japansk te, sier hun. Koppen er belagt med glasur på innsiden og på kanten. Glasuren rant litt nedover på utsiden, slik hun ønsket, og det ble dekorativt. Den er ikke glasert på utsiden. – På utsiden er koppen fløyelsaktig, nesten stofflig, sier hun. Hun er inspirert av Japan og Kina. – Jeg liker det enkle og det rene. Porselen kommer opprinnelig fra Kina og ble fremstilt for første gang for mer enn 1000 år siden. Hun er også akupunktør, en behandlingsform som også kommer fra Kina. Elisabeth Kongsrud lager også asjetter, tallerkener og mange andre forskjellige bruksting, både i porselen og keramikk. Hun tar fram en ny klump leire for å lage en keramikkkopp. – Det viktigste for meg, når jeg lager kopper, det er å få den sentrert på dreieskiva. Om ikke jeg finner senteret, så begynner koppen å slenge, og det blir skakt. Hun lager hull i leireklumpen med en finger og løfter veggen i koppen oppover med hendene, sakte og sikkert, mens dreieskiva snurres rundt.
Kari Johanne Øfstedal har dyppet denne tekstilbiten i porselen og legger den rundt en ballong. Dette skal bli telysholder.
– Når jeg sitter ved dreieskiva, er jeg til stede med hele meg. Jeg føler at jeg er i ett med leira. Det er meditativt. Det gir meg ro, sier hun.
Sterkere sammen De fire kvinnene tar en pause for å fortelle hvordan det hele begynte. Brent Leire ble startet for snart fire år siden som et aksjeselskap. – Vi ville samle oss i et fellesskap. Det er lettere å profilere oss samlet som en enhet, i stedet for at vi skal sitte på hver vår tue. Dette sier de spesielt med tanke på markedsføring, at de holder kurs og at de tilbyr events, som for eksempel at en venninnegjeng eller et firma kan komme til verkstedet for å være med på workshop. Det å arbeide i et verksted på denne måten er en fordel på mange måter. – Det er uforpliktende. Vi kan komme og gå når vi vil. Vi kan arbeide sammen. Vi kan arbeide alene. Vi bestemmer selv når vi skal jobbe. De er blitt veldig gode venner. – Her er det mye latter. Vi hjelper hverandre. Vi lærer mye av hverandre, og vi inspirerer hverandre. De fire setter seg ved arbeidsbenkene sine igjen. Øfstedal legger et stykke tøy dyppet i porselen, rundt en gul ballong for å lage en ny lyslykt. Wattum og Kongsrud dreier nye kopper. Mens Laza monterer det siste håret på sitt norsk-svenske troll. Det er full konsentrasjon i keramikk-hula til kvinnene i Brent Leire AS. Til glede for dem selv, og til glede for alle som skal motta kvalitets-håndverket de lager.
NR. 1 2022 NORSK HUSFLID I 33
TEMA: HARD HUSFLID
Det ryker friskt når Siri setter den varme skoen på hoven til Ari.
34 I NR. 1 2022 NORSK HUSFLID
TEMA: HARD HUSFLID
Unge hovslagere legger vekt på kunnskap Røykskyen legger seg som et ullent teppe rundt hesteleggen når Siri plasserer den varme skoen på hoven til Ari. Sammen med kollega Silje er hun godt i gang med dagens arbeidsøkt i stallen på Hadeland. De hesteglade unge jentene har valgt seg et av verdens eldste yrker: hovslager. TEKST OG FOTO: BERIT SOLHAUG
Det kan visstnok dokumenteres at Djengis Kahn så tidlig som på 1100-tallet før vår tidsregning laget en slags sko av råhud for å beskytte hestens hover, men opphavet til dagens jernsko er det kelterne som skal ha æren for. Siri Torgersen Grinder og Silje Thorvaldsen er to friske tilskudd til yrket, og har både håndlag og styrke til dette på mange måter krevende arbeidet. Men ingen av jentene var noen gang i tvil om at yrkesvalget måtte inkludere hest. Silje fikk sansen for yrket da hun var med en hovslager som praktikant på videregående. Opprinnelig hadde hun tenkt å bli veterinær, men lysten til å gå ut i arbeidslivet lokket mer. Siri forteller at hun hadde bestemt seg allerede før hun begynte på hestelinja på videregående. Hun er vokst opp med hest på gården på Gran, og akkurat nå har hun seks hester, to nordlandshester og fire kaldblodstravere. – Det går an å ha så mange når de er så unge enda, da krever de ikke så mye, sier Siri, som har en solid merittliste bak seg, både i konkurranseridning og trav. Men ikke alle hestene i stallen har sko. – Bare to går med sko hele året, mens noen har på sko om vinteren. Men det blir som skomakerens barn, hestene mine blir sist prioritert, hvis det ikke er noe spesielt med skoene deres, sier hun. Utdanningsløpet for å bli hovslager er to år på skole og to år i bedrift, og jentene har nesten nådd helt fram, bare fagbrevet mangler. Noe av det Siri og Silje setter pris på ved yrket er selvstendigheten. De er begge ansatt hos en hovslager, men styrer langt på vei sin egen dag. De mener at fordelen med å være ansatt i forhold til å være selvstendig næringsdrivende er at de slipper alt papirarbeidet, det tar sjefen seg av. – Vi har ofte korte dager, det gjør det lett å
kombinere med noe annet. Man kan styre arbeidsdagen sin selv, det er ingen du må spørre så lenge du gjør det du skal, sier de.
Godt med utstyr Utenfor stallen på Hadeland står to solide doninger, Siri og Siljes rullende arbeidsstasjoner. – I bilen har vi alt vi trenger for å gjøre jobben, sier Silje og ramser opp: – Man trenger diverse kniver, sømhammer, rasp og forskjellige tenger til å dra av sko og til finishen, når du skal bøye sømmen inn igjen i hoven for at den ikke skal stikke ut og være skarp. Og så må du ha esse og ambolt og hammer for å tilpasse skoen. Vi har alltid med diverse sko, i tilfelle det er en hest det er noe spesielt med, sier hun og nevner som eksempel at hvis hesten har seneskader, kan det hende man må sveise et stykke, en bar, på skoen, eller hvis det er et dyr som har skade i ligamenter må man kanskje lage den ene siden av skolen litt bredere enn den andre. – Vi tilpasser hvert enkelt behov. Vi har jo esse i bilen og kan varme opp skoen og tilpasse varmt, det er lettere enn å tilpasse kaldt. Jernet er såpass mykt at det går an å tilpasse uten oppvarming, sier Silje, og får følge av Siri: – Det er mange forskjellige leverandører av sko. Nå har vi gått over til et merke som er litt hardere, men som lages i bedre fasong så vi slipper å banke så mye på den. Silje og Siri forteller at noen ganger kan ikke de fabrikkproduserte skolene brukes, de må smi sko selv. – Det er litt mer krevende, vi gjør det ikke hver dag, sier Silje, og husker den første skoen hun smidde: – Det var ikke mye som likna på noe som kunne settes på en hest.
NR. 1 2022 NORSK HUSFLID I 35
TEMA: HARD HUSFLID Tussi står tålmodig og rolig mens Silje gjør jobben.
Knivene må være sylskarpe.
36 I NR. 1 2022 NORSK HUSFLID
Siri ved ambolten for å tilpasse skoen til Ari.
TEMA: HARD HUSFLID
Sånn ser hoven ut fra undersiden. Den sorte v’en kalles stråle, resten er sålen og det er det døde vevet på sålen hovslageren skjærer bort.
Tussi følger med mens Ari får nye sko.
Samarbeid med hesteeier Gjennom utdanningsløpet har en faglært hovslager studert mer enn herding av jern og tilpasning av sko. En viktig del av yrket er bevissthet om dyrevelferd i vid forstand. Jentene mener at riktignok er det mange selvlærte hovslagere som er flinke, men at faglærte har mer kunnskap også om det som ikke handler om hammer og tang. – Vi er faglærte, foreløpig uten fagbrev, men jeg tror vi har mer kunnskap enn de som er selvlærte. Vi har jo gått i lære hos en som er faglært og har lært det som fagorganisasjonen, Norges hovslagerforening, stiller seg bak, sier Siri og Silje supplerer: – Noen har bare lest en bok eller sett en video, det er noe med å få kunnskapen fra en hovslager som er aktiv. Vi samarbeider med veterinærer og lærer av dem også, det er ikke bare å sko et bein og så er du fornøyd. Samarbeid med hesteeier er også en viktig del av yrket. Hesteeierne kjenner dyret best og kan gi mange svar, men jentene mener de også kan støte på utfordringer. – Mangel på kompetanse hos hesteeierne er klart en utfordring, sier Siri, og sukker over møte med hester med «gjørme oppetter øra», dyr med frosne hover, mangel på et ordentlig sted å arbeide.
– Sånne forhold gjør det jo mye vanskeligere for å oss å gjøre jobben pen. Men jeg tror at vår generasjon hovslagere er flinkere til å informere hesteeierne. Forrige generasjon bare kom og gjorde jobben og dro igjen. – Jeg har inntrykk av at før i tiden satte man på en sko som skulle holde i mange måneder. Nå regner vi at den skal sitte på i toppen åtte uker. Vi må stille krav til hesteeierne, sier Silje, og mener det meste ordner seg med god kommunikasjon. – Hvis man spør om å få ordnet en lampe eller ta inn hesten en halv time før jeg kommer så hovene timer, så gjør jo hesteeierne det. Jeg tror bare at de ikke vet bedre, sier hun. – Vi blir litt folkeopplysere for dem som er mottakelige for det, sier Siri. I stallen har Ari og Tussi fått blanke, fine sko. Hestene har stått helt i ro mens jentene har skrapet og skodd, og de unge hovslagerne bedyrer at det absolutt ikke gjør vondt å få nye sko, selv om det kan se dramatisk ut når sømmen hamres inn i hoven. – Der kommer kunnskapen inn igjen. Jo mer man vet, jo mer skjønner man at det ikke gjør vondt, sier Siri og Silje.
NR. 1 2022 NORSK HUSFLID I 37
TEMA: HARD HUSFLID
Mitt skip er lastet med larvikitt
Annegi Eide er både arkeolog, biolog, illustratør og smykkedesigner. Hvis hun ikke graver i jorda, graver hun seg fram til ny kunnskap.
Annegi Eide kikket ut over Larviksfjorden. Langt ute i horisonten seilte ei skute. Nei, ei skute var det ikke, en lastebåt var det, og lasten var tung. På dekk lå flere tonn larvikitt. Smykkekunster Annegi Eide tenkte: hvorfor ikke lage noe vakkert av dette råmaterialet? TEKST: MARTE ØSTMOE FOTO: MARTE ØSTMOE, ØYSTEN GLENNE KRISTIANSEN OG ANNEGI EIDE
Når Annegi Eide får slike spørsmål i hodet, da må det utforskes. – Jeg er født nysgjerrig og kan få en voldsom fascinasjon for ting, innrømmer smykkedesigneren, som også er botanisk illustratør og utdannet innen arkeologi, biologi, og dessuten jobber med beskjæring av frukttrær og busker. Sett utenfra kan det hele kanskje virke kaotisk. Er det mulig å konsentrere seg om så mange felt samtidig? Joda, det går en rød tråd gjennom det hele. Kunnskapen om, og interessen for, både biologi, natur og arkeologi bindes sammen. Resultatet kommer til uttrykk i smykker og design.
Glimrende norsk merkevare På 2000-tallet var det likevel ikke bare Annegi som fikk øynene opp for nettopp larvikitt. I 2008, året før hun ble oppmerksom på fraktebåten på vei over Larviksfjorden, ble larvikitten kåret til Norges nasjonale bergart. – Det er en vesensforskjell her, poengterer Eide, som har hørt noen komme med innvendinger angående utmerkelsen. For er det ikke snarere thulitten og ikke larvikitten, som er Norges nasjonalstein? På sitt milde vis presiserer Eide at larvikitt er vår nasjonalbergart, og thulitten vårt nasjonalmineral. Altså er det aldri snakk om thulitten som stein som sådan, men på
38 I NR. 1 2022 NORSK HUSFLID
folkemunne kalles begge bare for «stein». Annegi må tenke seg om. Hadde hun startet å lage smykker også før larvikitten kom inn i livet hennes? Hun konkluderer at ja, den gangen hun hadde verksted og galleri ved Sjøparken i Stavern. Her designet hun smykker av blant annet bein, horn og gummi. Fra nå er det likevel larvikitten som opptar henne mest, men ikke bare i kraft av å være en potensiell smykkesten. Også miljøaspektet er en viktig drivkraft. For hvorfor er det ikke flere i Norge som benytter dette vakre råmaterialet til design og småprodukter? Hvorfor måtte det meste bearbeides og produseres utenlands? Annegi Eide hadde gitt seg selv en steinhard oppgave: hun ville sjekke ut muligheten for å la larvikitten komme til sin rett som smykkesten.
Å slipe i riktig retning – Jeg er opptatt av håndverket, sier Eide. – Evnen til å forme naturens råmaterialer på en varsom måte. Å kunne bruke hendene og å skape noe selv, er Annegi Eide store pasjon. – Steinsliping er en kunst i seg selv og det er få som kan det. Du skal jobbe med hardt materiale og kutte, slipe og polere, og på det viset få frem det vakre i selve
TEMA: HARD HUSFLID
Å preparere en smykkestein er stor kunst og krever tålmodighet.
råmaterialet. Arbeidet tar tid og krever prøving og feiling. Du må selv ut for å finne steinen, kutte opp i skiver, finne krystallretningen, kutte i passende biter, slipe, fortsette å slipe og slipe på nytt. Først starter du med grove skiver med diamantkorn, videre velger du den litt finere slipeskiven, til sutt står jobben med å polere. Til sist kan steinen fattes, for eksempel i sølv. Disse prosessene er ikke mulig uten først å virkelig kjenne materialene. Annegi Eide forteller at hun etter hvert har lært seg hvordan de ulike steintypene fungerer, hvilke som vil gi dårlig overflate, hvilke som raskt sprekker. Når det kommer til larvikitt, er det om å gjøre å finne stein med best krystaller.
Optimal polering – Larvikitten har fantastiske krystaller, forteller Annegi, men legger til at effekten er lik null hvis steinen ikke
kuttes riktig. – Da blir uttrykket helt flatt! Det var etter et stipend fra Innovasjon Norge i 2009, samt støtte fra Larvik læringsfond, at Eide fikk skikkelig sving på larvikittprosjektet sitt. – Jeg meldte meg på steinslipingskurs på et eldresenter, forteller hun, – Opplegget var for pensjonister, men jeg fikk plass og dertil enormt med kunnskap av kursleder og mentor Reidar Kristiansen fra Stavern. Etter hvert fikk Eide kjøpe og overta nødvendige maskiner, blant annet diamantsag og slipe- og poleringsmaskiner. Annegi Eide plukket nå stein til den store gullmedaljen, men jammen var det ikke bare gull det hun fant. – Larvikitten jeg fant var ofte av dårlig kvalitet og inneholdt forurensninger og hadde fissurer, og når jeg i tillegg kuttet, kom krystallene ofte ikke til sin rett. Annegi måtte på dette tidspunktet ta kontakt med Larviks største larvikittentreprenør Thor Lundh.
NR. 1 2022 NORSK HUSFLID I 39
TEMA: HARD HUSFLID
Hva er vel en ring laget av lokale råmaterialer og dertil laget av en smykkedesigner nær deg? Foto: Øysten G. Kristiansen.
Et par mansjettknapper i larvikitt kan vitne om bostedsadresse Vestfold eller Telemark. Foto: Øysten G. Kristiansen.
Larvikitten kan på mange vis minne om havet. Noen ganger svart, noen ganger blått, men alltid skimrende. Foto: Øysten G. Kristiansen.
40 I NR. 1 2022 NORSK HUSFLID
TEMA: HARD HUSFLID
Annegis far, Halgrim Eide, er datterens beste læremester. Det er han som har laget denne lysestaken av skrotstein. Som Annegi sier det: – Du trenger ikke nødvendigvis gå på en skole for å lære deg et handverk, oppsøk heller et menneske som kan det!
Her fikk hun hjelp og råd, slik at krystallene fikk skinne optimalt.
Ringen er sluttet En ting er likevel å få mest mulig effekt ut av materialet. I Larvik har larvikitten tradisjonelt vært brukt mest på hus og fasader, men også som gravstøtter. Dessuten var Annegis favoritt den aller mørkeste, den nesten sorte varianten. Mange mente at denne hadde noe dystert over seg. Assosiasjonene var altså ikke entydig positive. I dag mener Annegi at mye av dette heldigvis har snudd. – Folk får mer og mer opp øynene for hvilken fantastisk flott stein larvikitten er. Det er stas å bære en ring eller mansjettknapper av bergarten som har sin tilhørighet fra samme sted som en selv og er vår norske, nasjonale bergart!
Krystaller under høyt trykk – Smykker av larvikitt er en vakker gave som i tillegg forteller om geografisk tilknytning og tilhørighet, sier Annegi Eide. Så vidt vi vet er det nemlig bare i Oslo, Asker, Vestfold og Telemark larvikitten finnes. I hendene holder hun en rund sølvring med en stein slipt etter alle kunstens regler. De sorte, blå og grønne krystallene skinner i vintersola. Steinens estetikk ligger bokstavelig talt helt oppe i dagen. Men slik har det ikke alltid vært. Larvikitt hører til de eruptive magmatiske bergartene. Den er en dypbergart, også kalt intrusiv størkningsbergart, som er blitt dannet under både høyt trykk og høy temperatur dypt nede i jordskorpen. Den består hovedsakelig av alkalifeltspat og plagioklas. I korte trekk er rombeporfyr og larvikitt dannet i samme
I 2008 ble larvikitten kåret til Norges nasjonale bergart. Med steinen på en ring på fingeren koples man gjerne til stedet, naturen og den sjeldne bergarten i Vestfold.
vulkanske prosess i den såkalte Osloriften for nesten 300 millioner år siden. Larvikitten ble dannet langsomt, men under høyt trykk og høy temperatur. På den måten fikk den sine karakteristiske krystaller. Som et lag over feltene med larvikitt, finner vi ofte bergarten rombeporfyr. Etter vulkanutbruddet ble den liggende øverst som en slags kappe og, i motsetning til larvikitten, størknet den relativt raskt. Rombeporfyrens grunnfarge kan være både sort, rødt og oransje med spredte karakteristiske feltspatrombene. Både rombeporfyren og larvikitten er sjeldne i verdenssammenheng.
Nasjonal alkymist Det har gått 14 år siden Annegi Eide så ei skute, nei, en fraktebåt, passere kysten utenfor verkstedet og galleriet hun den gang hadde i Stavern. På dekk var det tonnevis av Larvikitt på vei ut i verden. 99,7 % av det som vinnes ut av steinindustrien i Larvik forsvinner ut av landet. På begynnelsen av 2000-tallet fikk likevel larvikitten et nytt løft her hjemme. Gjenstår det likevel noen meter på veien slik at larvikingene selv kan være stolte av denne råvaren? – Jeg synes det er på sin plass å løfte opp materialer vi faktisk har tilgjengelig her, lage noe av dem selv, og gjerne i samarbeid med norske og nordiske samarbeidspartnere sier Annegi Eide. – Slik kan egne råvarer ikke bare behandles og bearbeides utenlands, men også her hjemme. På det viset kan larvikitten i større grad være et materiale vi kan være stolte av, ja, bokstavelig talt smykke oss med.
NR. 1 2022 NORSK HUSFLID I 41
TEMA: HARD HUSFLID
Treskjærer, rosemaler og spellemann:
Nygårds dramatiske kunstverk Treskjærer Jens Nygård gjenskaper ville dyr og lager dramatiske kunstverk av dem inne i sitt verksted i Øversjødalen i Hedmark. TEKST OG FOTO: HARALD VINGELSGAARD
42 I NR. 1 2022 NORSK HUSFLID
TEMA: HARD HUSFLID
Nygård har skåret ut og rosemalt denne akantus dekorasjonen til en dør på en gulvklokke. Foran ligger tre ølhøner som han også har laget.
Her er hesten på vei hjem med utbyttet fra reinjakt.
– Jeg har alltid likt å spikke med kniv, sier 78 år gamle Nygård, mens han sitter og spikker på en rev. Denne reven har han jobbet med i tre dager. – Reven er en luring! sier Nygård, som har et dramatisk kunstverk i tankene. – Når reven blir ferdig utskåret, skal jeg kanskje skjære ut ei rype med rypeunger som den kan stå og se på. Det kan med andre ord bli en treplate med en rype og rypeunger foran på plata, og en rev bak som jakter på sitt bytte. Et drama fra naturen. – Reven er hard mot rypekyllingene om somrene. Derfor er det mange rypejegere som er glade for at det jaktes på reven, forklarer den erfarne jegeren. Jens Nygård har studert reven ute i naturen siden han var guttunge, slik han har gjort med de andre ville dyrene som ferdes rundt omkring på gården og i fjelltraktene ved Øversjødalen hvor han bor. Han holder til nærmest i villmarka, og det er flere mil til nærmeste tettsted.
Nygård spiller på en fele han selv har laget. Han er med i Dalakopa.
Elgen falt! På arbeidsbordet foran Nygård står et ferdig kunstverk av en elgfamilie. Den har sin spesielle dramatiske historie fra høsten 2019. Da var Jens Nygård og noen kamerater på et jaktlag ute for å jakte på elg. – Jeg så elgfamilien gjennom kikkerten, akkurat slik jeg har formet dem som trefigurer på plata mi. Elgkua går foran, bak henne kommer de to elgkalvene, og bakerst går elgoksen med sitt store gevir. – Da jeg så disse i skogen, ga jeg beskjed til en kamerat i jaktlaget. Elgoksen falt. Den ble skutt, partert og kjøttet tatt med hjem. Det ble mange gode middager med elgkjøtt, sier Nygård.
Med hest og slede Jens Nygård var med sin far og kjørte hest i skogen da han var guttunge. En historie fra den tiden har han laget på en annen plate som står på arbeidsbenken. En dølahest trekker på en lang slede. Oppå sleden
NR. 1 2022 NORSK HUSFLID I 43
TEMA: HARD HUSFLID
Jens Nygård inne på sitt verksted hvor han har laget utrolig mange fine ting.
ligger en kjempestor tømmerstokk som hesten skal frakte til gården. På denne stokken ligger en ryggsekk, barkespaden og en vanlig spade. Øksa er hugget fast i treet på sleden. Svansen står igjen i skogen. – Jeg var med far min og kjørte tømmer på denne måten på 1950-tallet, ei tid da vi verken hadde traktor eller motorsag. Vi sagde tømmeret med svans, sier han. En svans er ei stor sag med håndtak på hver side, to personer samarbeider om å sage ned treet. – Det var tungt å sage på den måten!
Ulven Ulven er et særdeles omstridt dyr i fjelltraktene. – Ulven streifer rundt omkring i Øversjødalen, sier Nygård. På ei plate står en utskåret ulv som har løpt farlig nær et reinsdyr. Store flokker med rein ferdes i fjellene omkring Øversjødalen. Ulven spiser rein, men Nygård er i tvil om ulven kunne greid å ta denne reinen alene. – Ulv i flokk tar mye rein og elg, forklarer han. Kongeørn er en spektakulær fugl som han har sett mange ganger. – Den har seilt i lufta over her vi bor. Jeg og broren min har filmet den. Kongeørnen fanger rype i klørne og flyr den til redet sitt, slik at ungene får mat, forklarer han.
44 I NR. 1 2022 NORSK HUSFLID
En slik kongeørn står stolt utstilt på arbeidsbenken til Jens Nygård i verkstedet.
Hele livet Nygård har vært treskjærer i hele sitt voksne liv, treskjærer i særklasse. Opp gjennom årene jobbet han mest med treskjæring i akantusstil, med andre ord inspirert av planter. Det ble akantusutforming på møbler, skap, klokker og mye annet. Disse treskjæringsarbeidene rosemalte han. Inne på verkstedet står flere flotte eksempler på hva han har laget. Ett er ei gulvklokke som er mer enn to meter høy, med akantusutskjæringer på døra og på krona på toppen. Nygård tar fram et stykke tre av tresorten lind, som han skal lage figurer av. Lind vokser ikke i hans del av landet, men en bekjent av ham som driver sagbruk i Lier ved Drammen, brakte det med seg til Nygård på fjellet. – Lind er god å skjære. Den er litt seigere, ikke så sprø som bjørka, forklarer han. – Hvordan lager du figurene? – Jeg tegner omrisset på tre-emnet og skjærer etter ytterrisset med den elektriske båndsaga. Deretter begynner jeg å spikke med kniv, og former tingene med
TEMA: HARD HUSFLID
Denne kongeørnen er skåret ut av Jens Nygård, etter inspirasjon fra fuglene som har fløyet over Øversjødalen.
Nygård spikker på en rev. – Reven er en luring.
kniven og forskjellige typer treskjæringsjern. Han ser for seg dyrene og motivene, slik han har sett det i virkelighetens verden, mens han arbeider. – Tiden går fort inne på verkstedet. De kan bli lange dager. – Hvordan opplever du å bli ferdig med figurene du lager til de forskjellige platene? – Artig. Jeg blir fornøyd. Jeg setter dem vekk noen dager. Når jeg tar dem tilbake, ser jeg ofte at jeg kan endre på noen detaljer. Figurene fester han til treplatene med treplugger. Når alt blir ferdig, limer han dem i tillegg til platene. Jens Nygård gikk to år videregående skole på Hjerleid på Dovre i Gudbrandsdalen, hvor han lærte treskjæring i sin ungdom. Etter den utdannelsen ble det ett år på rosemalerlinjen ved Sand yrkesskole. Siste halvdel av 1960-tallet var han ansatt som treskjærer på en fabrikk i Gudbrandsdalen og jobbet på akkord med treskjæring i akantusstil. Der lærte han å jobbe effektivt og raskt.
– Det er ikke så vanskelig å lage fele, påstår Nygård. Men det er ikke lett å få den til å låte godt. Tykkelsen på lokket og bunnen i fela er avgjørende for lyden. Han har lagd til sammen 10 feler opp gjennom årene. På et av bordene inne på verkstedet ligger ei felekasse, fint dekorert med rosemaling og inskripsjon, selvfølgelig laget av Nygård selv. «Å, om eg kunne spele slik eg gjerne ville for deg, da skulle du tykkje vel om meg. Eg skulle spele for deg ein tone så ven», står det skrevet i et av versene utenpå felekassa. Vene, fine toner, det kan han spille, det kan også gruppa han spiller sammen med. Nygård er med i den svært populære gruppa Dalakopa som har vunnet både Spellemannpris og mange andre priser. De opptrer mye og blir svært godt mottatt under sine konserter. Jens Nygård spikker videre på reven sin, mens han pønsker på hvilke figurer han skal lage neste gang. Kanskje blir det ei gaupe. Kanskje blir det jerv. Jerven er på besøk i nærheten av gården rett som det er. Kanskje dukker det opp nye, spennende hendelser i naturen omkring ham i villmarka i fjellene i Øversjødalen. Han har uansett nok av dyr og historier å ta av fra et langt liv i naturen.
Spellemann med fela Jens Nygård er spellemann. Fela har han laget selv. Det er ikke mange andre spellemenn som spiller på ei selvlaget fele.
NR. 1 2022 NORSK HUSFLID I 45
TEMA: HARD HUSFLID
46 I NR. 1 2022 NORSK HUSFLID
TEMA: HARD HUSFLID
Brenner for gammelt håndverk Turister og interesserte har samlet seg i ring rundt smeden i håndverkskvartalet på Maihaugen ved Lillehammer, som viser frem hvordan man former jern etter gamle tradisjoner. Smeden er Oslogutten Mikkel Skaug (26), på sommerjobb ved Maihaugen. TEKST OG FOTO: MORTEN LAUVENG
Etter smedutdannelsen på Hjerleid håndverksskole på Dovre flyttet Mikkel til Ringebu i Gudbrandsdalen. Med huset fulgte en hundre år gammel smie, hvor Mikkel tilbringer en stor del av tiden. Det er her han driver firmaet sitt Skaugs Smie. Oslogutten trives både med stillheten i naturen og med bråket fra hammeren i smia. De gamle smedtradisjoner, det å lage noe ekte, solid og opprinnelig, er det Mikkel er opptatt av. Han mener det mangler kunnskap blant folk om de gamle tradisjonene. Nå kan alt produseres billig i utlandet og kjøpes på nett. Men dørhengsler i en gammel bygning, elegante gjerder og porter, verktøy og interiørprodukter av smijern – hvordan ble de til? – Det er nesten ingen som vet hvordan ting blir laget lenger. At man faktisk kan ta en bit med jern og dra, manipulere og tvinge det til den formen du er ute etter, med bare en ambolt, varme og en hammer, det er det fascinerende med dette yrket, forteller Mikkel.
Flere hundre år gamle teknikker er fortsatt moderne For Mikkel er ikke smia bare en jobb, det er noe han virkelig brenner for. Gjennom utdannelsen sin har han lært seg de klassiske smedteknikkene. Etter hvert har han også tatt i bruk moderne verktøy som propanesser og lufthammere. Selv om verktøyet er mer moderne, er teknikken likevel bygget på flere hundre år gamle tradisjoner. Det er det som er med på å gjøre arbeidet i smia "ekte". Tradisjonsrik er også ilden i grua. Eller "essa", som smeden kaller den. Mikkel forteller at man smir i temperaturer mellom 800-1400 grader. Det er viktig å passe på at emnet du skal smi ikke blir for varmt, da smelter jernet og blir ødelagt. Når jernet er varmt nok, må det raskt opp på ambolten. Ved å hamre med forskjellige teknikker kan du styre metallet som du vil.
NR. 1 2022 NORSK HUSFLID I 47
TEMA: HARD HUSFLID
Mikkels svenneprøve, en detaljrik dørlås.
– Det ligger både kreativitet og potensiale i å kombinere gamle fag med nye uttrykk og ny teknologi. Slik kan vi hindre at de gamle prosessene blir glemt og borte, sier Mikkel.
Gløder for å bevare det kreative smedyrket Det er ikke mange smeder i dagens samfunn, og en av årsakene er at det nesten er umulig å få en lærlingeplass. Mikkel var heldig og fikk gå i lære hos Museene i Akershus. Men å leve av smedyrket er likevel vanskelig. Han har derfor god bruk også for sin andre utdannelse, som tømrer. For å få det til å gå rundt økonomisk får smeden i ham bare utfolde seg på deltid. Flere smeder opplever at jobben blir et "rullebåndsarbeid". Det handler mest om å sveise sammen ferdige moduler. Mikkel håper at flere skal få
48 I NR. 1 2022 NORSK HUSFLID
TEMA: HARD HUSFLID
Svaleskulptur, smeltet og formet av fire biter jern
øynene opp for hva en smed faktisk kan lage. Unike former og uttrykk, noe spesiallaget som du ikke finner maken til på et byggevarehus. En smed kan lage det ingen andre lager. – Mange morsomme effekter kan skapes ved å vri på varmt jern. En smed må forholde seg til mange elementer, som temperaturen på jernet, formen på ambolten, hammeren og formen på hammeren. Det er mange faktorer som skal stemme. Det er likevel ikke noe jeg tenker på når jeg jobber, jeg bare føler i hendene at nå er det riktig, sier Mikkel.
Et oppdrag han kan legge mye kjærlighet i. Andre oppdrag han tar er for eksempel å lage griller eller rekkverk. Mikkel viser fram svenneprøven sin som et godt eksempel på hva han kan lage. En deltaljrik og avansert dørlås, med fire låsemekanismer. På et bord balanserer en svaleskulptur perfekt på en spiss. – I smia er det hundre prosent skaperglede. Ofte glemmer jeg både tid og sted, og hva jeg skal ta betalt for. Jeg er bare opptatt av det jeg skal lage, ler Mikkel.
For en del av Mikkels fasinasjon ved smedyrket er nettopp muligheten til å være kreativ. Det har han fått anledning til å være på Maihaugen. Hans drøm er at noen bestiller en stor skulptur, med organiske former.
NR. 1 2022 NORSK HUSFLID I 49
Foto: Jo Michael de Figueiredo
Foto: Jo Michael de Figueiredo
Anker Walle.
Bjarne Walle.
Walleutstillingen – fire generasjoners kreative utfoldelse I september og oktober 2021 ble Walleutstillingen - fire generasjoners kreative utfoldelse gjennomført på Stathelle i Bamble, med stor suksess. Nå kan utstillingen oppleves digitalt. TEKST: GRY GRINDBAKKEN
Utstillingen tar for seg familien Walles liv og virke gjennom 100 år med ren og skjær kulturhistorie.
kaste nytt lys over en historie som kanskje er i ferd med å bli glemt.
Brødrene Anker og Bjarne Walle var søyler i Bambles kulturliv i siste del av forrige århundre. De var flittige kunstnere og menn av sin tid, som aktivt tok del i det som skjedde på hjemstedet sitt.
Selv om hovedvekten ligger på Anker og Bjarnes arbeider, vises også etterkommernes kunstneriske bredde.
Foruten å skape kunst og litteratur, lagde de og deres familie rom for kreativ utfoldelse, hvor det skapende gjennomsyret de fleste elementene i livet. Dette har ført til mange kunstnere i slekten, og et kreativt fokus over flere generasjoner. Målet med utstillingen var å vise frem og dokumentere familiens kunst og virke de siste 100 år, og dermed
50 I NR. 1 2022 NORSK HUSFLID
Utstillingen fylte et lokale på 1500m2 og trakk til seg nær 3000 besøkende, fikk mye oppmerksomhet og traff et bredt publikum. Etter tilbakemeldinger fra besøkende ble en dokumentasjon av utstillingen tydelig. Utstillingen er nå tilgjengelig som en virtuell og interaktiv utstilling. Tast inn linken under eller scann QRkoden med kameraet på mobilen og du kommer rett
bit.ly/walleutstillingen Anker Walle - treskjæringer, tegninger og maleri Bjarne Walle - treskjæringer, tegninger og bøker Marit Walle - malerier inn i en digital Walleutstilling. Det er mulig å bevege seg rundt i utstillingen ved å bruke piletaster på en maskin eller trykke på skjermen på en mobil eller ipad. Det ligger ca 70 punkter i utstillingen som det er mulig å trykke på. Der er det lagt inn tekst, bilder, linker til nettsider, filmer og 3D scannede figurer som du kan «vri og vrenge» på. På denne måten kan Walleutstillingen leve videre for alle som vil se den igjen, ikke fikk besøkt den, og den kan besøkes fra hele verden.
Anne Kari Kjellemyr - keramikk Velaug Walle - tegninger Gjermund Walle - treskjæring, keramikk og musikk Jo Michael de Figueiredo - foto, video og installasjon Tove Knutsen - tegninger Ivo de Figueiredo - litteratur Anette Kjellemyt - keramikk Jarbjørg Bjørholt - tegninger/illustrasjoner Digitalt museumsrom er finansiert av Bamble Kommune Produsert av Foto, video og web - Haakon Sundbø Initativ til Walleutstillingen: Gry Grindbakken
NR. 1 2022 NORSK HUSFLID I 51
Verktøylomme Verktøylomme er praktisk når armene ikke strekker til og du trenger redskaper og verktøy tilgjengelig. Det kan være både når du syr, spikker eller er ute og sanker materialer i skogen. Verktøylomma kan lages i mange materialer, her viser vi en modell i rester av elgskinn og en i dongeri. Du kan tilpasse størrelse og fasong etter eget behov. SØM, TEKST OG BILDER: ELIN GILDE GARVIN
Dette trenger du: • • • • • •
Dongeri eller skinn 2 karabinkroker En glidelås, ca. 18 cm Symaskin, saks og sysaker Kraftig sytråd til symaskin Jeans symaskinnåler
Mønster 50 % forminsket.
Slik gjør du: Klipp ut mønsterdelene fra mønsterarket og følg anvisning på tillegg for sømrom og brettinger. Tenk igjennom hva du skal bruke denne lomma til, slik at den passer til ditt behov. Kanskje du vil endre størrelse og fasong? Når mønsteret er klart, nåler du fast mønsteret på stoffet eller tegn rundt mønsterdelene om du bruker skinn. Klipp ut alle delene i det materialet du ønsker. Følg sømprosessen trinn for trinn.. NB! Det er viktig at du syr på underlommen før du syr på ytterlommene, ellers kommer du ikke til med symaskinen. Om du ønsker å dekorere den ytterste lomma, bør dette gjøres før sammensying.
1 V erktøylomme – forside. Bakerste lomme med glidelås har plass til mobilen. 52 I NR. 1 2022 NORSK HUSFLID
2 Verktøylomme – bakside.
LAG
3 Sy først på lomme for saks eller kniv, og glidelåsen på den innerste lomma.
4 Tilpass str. etter din saks eller kniv.
5 Legg bakstykket med vranga opp og den innerste lomma oppå.
6 Om glidelåsen er for lang, syr du noen sting for hånd over metalllåsen. Fjern metall bitene, slik at du kan sy over enden med maskin. (Plastlåser kan sys over med maskin).
7 Brett inn sømrommet på den øverste delen. Klipp hakk i bretten og klipp av hjørner der du skal brette inn, slik at du unngår for tykke bretter i sømmene.
8 Sy på glidelåsen, og sy lommedelen fast til bakstykket, slik bildet over viser.
NR. 1 2022 NORSK HUSFLID I 53
9 Nå har du sydd ferdig den innerste lomma med glidelås, til penger, nøkler eller mobilen.
10 Sy ferdig lomme den/de ytterste lommene. Her blir det to lommer av baklomma på buksa og bakstykket på buksa.
11 Tips - Her er det sydd en søm på midten av baklomma, slik at det er plass til to kniver i baklomma.
12 Start nederst på midten av lommene og nål fast. Bestem også lommehøyden. Her må du fordele vidden på på den ytre lomma og strekke litt i bakstyket når du syr.
13 Karabinkrokene kan festes med et kraftig bomullsbånd eller skinnlapper i passe bredde i forhold til karabinkroken din. Her er en skinnlapp limt rundt karabinkrokene.
14 Deretter setter du «skinnlappen» inn i den øverste bretten på bakstykket/glidelåslomma. Sy til for hånd og deretter med maskin, slik at krokene kommer tett og fint på plass.
54 I NR. 1 2022 NORSK HUSFLID
15 Om du bruker skinnremse til å styrke kanten med, er det smart å ta litt tekstillim til å feste båndet på. Denne skinnremsa er klippet ca 3 cm bred. I stedet for skinn kan du sette på et skråbånd. Syr du verktøylomma i skinn eller et stoff som ikke rakner, kan du la yttersømmen stå uten belegg.
Ferdig! Lykke til med arbeidsøkta.
NR. 1 2022 NORSK HUSFLID I 55
Jørund jakke
56 I NR. 1 2022 NORSK HUSFLID
JØRUND JAKKE Jakken er Jakken strikket i glattstrikk nedenfra og opp og harnedenfra raglanfellingog på bærestykket. kan strikkes på ensfarget, eller i tofarget Jørund er strikket i glattstrikk opp og harJakken raglanfelling bærestykket. stripemønster.
Se bilde side 9, 10,strikkes 11, 22, 23, 25, 26 og 27. Jakken kan ensfarget, eller i tofarget stripemønster.
Garn: Rauma Babygarn Garnalternativ: Rauma Lamull og Rauma Pandora Strikkefasthet: 26 m glattstrikk på p nr 3 = 10 cm Kontroller strikkefastheten: Stemmer den ikke må du skifte pinner. Strikker du fastere, bruk tykkere pinner. Strikker du løsere, bruk tynnere pinner. Veil. pinnenummer: Rundp og 5 korte p nr 2 ½ og 3. Tilbehør: 4-6 knapper. Str: 3 mnd
6-9 mnd 1 år
2 år
3 år
4 år
5 år
100 g
150 g
200 g
200 g
200 g
250 g
300 g
nr 105 nr 106
50 g 50 g
100 g 100 g
100 g 100 g
100 g 100 g
100 g 100 g
150 g 150 g
150 g 150 g
Plaggets mål: Brystvidde ........................................................................... Hel lengde .......................................................................... Underermslengde ...............................................................
52 cm 28 cm 14 cm
55 cm 32 cm 17 cm
60 cm 35 cm 20 cm
62 cm 38 cm 23 cm
65 cm 39 cm 26 cm
66 cm 41 cm 28 cm
68 cm 43 cm 31 cm
135 m
143 m
155 m
159 m
167 m
171 m
175 m
136 m
144 m
156 m
160 m
168 m
172 m
176 m
17 cm 1
20 cm 1
22 cm 2
24 cm 1
25 cm 2
26 cm 1
28 cm 2
31 m 62 m
33 m 66 m
36 m 72 m
37 m 74 m
39 m 78 m
40 m 80 m
41 m 82 m
34 m
36 m
38 m
40 m
42 m
44 m
46 m
1,5. cm 7 48 m 14 cm 1 42 m
2. cm 7 50 m 17 cm 1 44 m
2,5. cm 7 52 m 20 cm 2 46 m
2,5. cm 8 56 m 23 cm 1 50 m
2,5. cm 9 60 m 26 cm 2 54 m
2,5. cm 10 64 m 28 cm 1 58 m
2,5.cm 11 68 m 31 cm 2 62 m
208 m
220 m
236 m
248 m
264 m
276 m
288 m
13 6m
15 6m
16 7m
16 7m
17 8m
18 8m
19 8m
Alt 1: Midnatt Alt 3: Farge 1: Gråpus Farge 2: Kanel
nr 108
Alt 2: Pistasje
nr 097
Stripemønster: 2 omg med farge 1, 2 omg med farge 2. Gjenta. Bol: Legg opp på p nr 2 ½ med farge 1 ..................................... Strikk vrangbord 1 r, 1 vr frem og tilbake 3 cm. Skift til p nr 3. Strikk en omg r og juster masketallet til .......................... Strikk videre i glattstrikk, og ensfarget eller striper Når arbeidet måler ca ................................................................ og du er på en stripe i farge ................................................ fell av, på siste omg i stripen, 6 m i hver side til ermehull slik: Strikk ........................................................................... fell av 6 m, strikk ................................................................. fell av 6 m, strikk ut omg. Strikk ermer. Ermer: Legg opp på p nr 2 ½ ......................................................... Strikk vrangbord 1 r, 1 vr rundt 3 cm. Skift til p nr 3 og fortsett i glattstrikk. Øk samtidig 2 m midt under ermet, hver .......... totalt.................................................................................... ganger = ............................................................................. De økte m strikkes inn i mønsteret. Når ermet måler ca..... og du er på en stripe i farge ................................................ fell av, på siste omg i stripen, 6 m midt under ermet = ....... Strikk et erme til. Sammenstrikking: Fortsett frem og tilbake med p nr 3. Sett ermer og bol inn på samme pinne med fellingene mot hverandre = .............. Sett et merke i den ytterste m på hver side av for- og bakstykket = 4 merke-m. Strikk 2 omg. På neste omg fell til raglan slik: Strikk frem til det gjenstår 1 m før første merkem. Ta 2 m løs av pinnen som om de skulle strikkes r sammen, den andre av disse m er merke-m. Strikk neste m r, og løft de 2 løse m over = 2 m felt. M som nå står igjen, blir videre merke-m. Gjenta ved de andre merkene = 8 m felt på omg. Strikk 1 omg uten felling. Fell til raglan annenhver omg. Når det er felt ........................................... ganger til raglan, sett de ytterste ........................................
NR. 1 2022 NORSK HUSFLID I 57
i hver side på hver sin tråd til hals. Fell videre 1 m til hals annenhver omg (samtidig som det felles til raglan), til hals og raglan møtes. Det er felt ................................................ ganger til raglan og ............................................................. ganger til hals. Stolper: Bruk p nr 2 ½ og farge 1. Legg tråden under arbeidet og strikk opp m langs høyre forstykke (knappesiden), ca 13 14 m pr 5 cm, eller slik at det blir pent (stolpen må ikke trekke seg sammen). Masketallet må være delelig med 2 + 1 m. Strikk 1 r, 1 vr frem og tilbake ..................................... Fell av med rette og vrange m. Merk av for 3 - 5 knapper jevnt fordelt på stolpen. Den nederste ca 1 - 1,5 cm fra nedre kant og den øverste med jevn avstand til knappen som kommer på halskanten. Strikk den andre stolpen likedan, men fell til knapphull tilsvarende merkingen av knappene når stolpen måler ............................................... fell av 2 m til knapphull. På neste omg legg opp 2 nye m over de avfelte. Strikk til stolpen måler ............................... Fell av med rette og vrange m. Halskant: Bruk p nr 2 ½ og farge 1. Legg tråden under arbeidet og strikk opp m der det ble felt av til hals og over stolpene, og sett resten av m inn på pinnen. Masketallet må være delelig med 2 +1. Strikk vrangbord 1 r, 1 vr frem og tilbake. Når halskanten måler ................................................................ Fell til et knapphull slik: Strikk ............................................. fell av 2 m, strikk ut omg. På neste omg legg opp 2 nye m over de avfelte. Strikk til halskanten måler ........................ Fell jevnt av med rette og vrange m. Montering: Sy sammen under ermene.
58 I NR. 1 2022 NORSK HUSFLID
18 5
20 5
22 6
22 6
23 6
24 6
25 6
2 cm
2 cm
3 cm
3 cm
3 cm
3 cm
3 cm
1 cm
1 cm
1,5 cm
1,5 cm
1,5 cm
1,5 cm
1,5 cm
2 cm
2 cm
3 cm
3 cm
3 cm
3 cm
3 cm
0,75 cm 0,75 cm 0,75 cm 1 cm 3m 3m 3m 4m
1 cm 4m
1 cm 4m
1 cm 4m
1,5 cm
2 cm
2 cm
2 cm
1,5 cm
1,5 cm
2 cm
Fra det digitale landsmøtet i Norges Husflidslag i fjor. Foto: Ola Dybendal
Vil få unge inn i styrene På landsmøtet i juni kommer flere viktige saker på bordet. Det foreslås å gi unge større mulighet for påvirkning i organisasjonen, oppdatere den strategiske planen og forlenge satsningsområdet Holdbart. Direktør Marit Jacobsen forteller om siste nytt fra Norges Husflidslag. TEKST: LOUISA GJERSØE BOND
– Vi vil ha med alle som er interessert i husflid og håndverk og dem er det mange av, også blant ungdom og unge voksne, sier Marit Jacobsen, direktør i Norges Husflidslag. Styret fremmer derfor et forslag om at minst ett medlem i sentralstyret skal være 28 år eller yngre når han eller hun velges. I tillegg bør minst ett medlem i styrene i fylkeslag og lokallag være 30 år eller yngre.
Jacobsen legger vekt på at organisasjonen skal være åpen og inkluderende: – Signalet er at vi ønsker å ha med oss yngre medlemmer, og unge må få reell innflytelse. Hvis vi mener noe med demokrati, så må også de yngre målgruppene finnes blant dem som bestemmer. Og de som bestemmer er de som sitter i styrene; sentralt, regionalt og lokalt.
NR. 1 2022 NORSK HUSFLID I 59
Ungdomsrådet I flere år har Norges Husflidslag hatt et eget ungdomsråd bestående av et knippe engasjerte unge medlemmer. Ungdomsrådet er et samarbeidsforum som jobber for å øke rekruttering og medvirkning av unge medlemmer. Nå arbeides det med å formalisere ungdomsrådet og gi det et tydelig mandat. —Vi vil få med unge mennesker som er dyktige og engasjerte, og sørge for at de trives og vil være med å forbedre organisasjonen. Men det er viktig å huske at ungdomsrådet også bør ha mulighet til å mene noe om hele organisasjonen, og ikke bare om rekruttering av unge, påpeker Jacobsen.
Hvem kan stemme på landsmøte? •
Fylkeslag: 3 delegater
•
Håndverkerlag: 1 delegat
•
Medlemsbutikker: 1 delegat
• Det foreslås at fylkeslag får ny betegnelse som «krets» • Det foreslås en ny modell for fordeling
Hvem kan påvirke organisasjonen?
av representanter på landsmøte, slik at
Vedtektsendringer, som å formalisere at yngre medlemmer skal inn i styrene, kan bare vedtas på et ordinært landsmøte. Landsmøter holdes annethvert år og her deltar representanter fra fylkeslag, håndverkerlag og butikker. Også strategisk plan skal diskuteres på det kommende landsmøtet. Den strategiske planen er et overordnet arbeidsdokument for hele organisasjonen og handler om hva Norges Husflidslag står for og har forpliktet seg til. I en frivillig organisasjon som Norges Husflidslag er det omstendelige demokratiske prosesser som skal til for å skape endringer. Jacobsen trekker frem styrken ved dette: – Det mange muligheter for påvirkning, og alle ledd i organisasjonen kan delta. Vi trenger at folk engasjerer seg, og det er viktig at vi bruker de forumene vi har for diskusjon. Har du innspill som enkeltmedlem, kan du fremme dette i ditt lokallag, som kan ta det videre til årsmøtet i fylkeslaget. Noen saker, som vedtektsendringer og endringer i strategisk plan, behandles av sentralstyret før det går ut på høring og til slutt kan vedtas på landsmøtet. – Man kan selvfølgelig sende innspill direkte til sentralstyret eller meg, sier Jacobsen, men de som har mulighet til å være med i debatten og vedta endringer er de som deltar på landsmøtet.
kretser med mange medlemmer kan
Holdbart i to nye år Styret har vedtatt å forlenge satsningsområdet Holdbart i to nye år, ut 2024. Holdbart har resultert i
60 I NR. 1 2022 NORSK HUSFLID
stille med flere delegater.
flere prosjekter som Fikselaug, der folk møtes for å reparere klær, Grønn november, som inspirerer til gjenbruk og reparasjon, og kampanjen Holdbart Håndverk, som fremmer kvalitetsprodukter av norske håndverkere. – Man kunne satt likhetstegn mellom holdbart og husflid. Det handler om langsomme prosesser, langsom læring, varige verdier og kunnskap, sier Jacobsen. Nå er to nye prosjekter i gang. Rundt bålet er tildelt 1,4 millioner fra Sparebankstiftelsen DNB og ruster opp 66 lokallag med verktøypakker til aktiviteter for barn og ungdom. Prosjektet Alt kan fikses vil inspirere ungdom og unge voksne til å ta vare på klærne sine med en håndbok i reparasjon, Fikselaug og samarbeid med Naturvernforbundet om Den store klesbyttedagen. Også dette prosjektet er støttet av Sparebankstiftelsen DNB. – Holdbart er tatt veldig godt imot. Det tar litt tid før nye satsningsområder virkelig etableres, men vi ser at prosjekter som er godt forankret i organisasjonen står sterkt, legger Jacobsen til.
Det frivillige kulturvernet er kartlagt Det frivillige kulturvernet i Norge er i stor grad motivert av personlig engasjement, er en av konklusjonene i den nye boken: «Frivillig kulturvern. Et kulturvern innenfra». Det er forskere fra Telemarksforskning som har stått for undersøkelsen som utgjør materialet i boken, som er utgitt på Fagbokforlaget i Kulturrådets bokserie. – Det som kjennetegner det frivillige kulturvernet er det personlige og følelsesmessige engasjementet. Vi mener det bør betraktes som en kvalitet og noe som gjør at det frivillige representerer noe annet enn det offentlige, sier Nanna Løkka, prosjektleder og en av tre forfattere av boken. Innenfor det frivillige kulturvernet finner vi alt fra historielag og bygdetun til husflidslag og veteranbilforeninger. Paraplyorganisasjonen Kulturvernforbundet favner nesten tretti medlemsorganisasjoner, 2000 lokale foreninger og 250 000 enkeltmedlemmer. Boken er et resultat av et prosjekt som ble satt i gang høsten 2019 i et samarbeid mellom kulturvernutvalget og FoU-utvalget i Kulturrådet. Innenfor kulturvernfeltet hadde man lenge sett et behov for et styrket kunnskapsgrunnlag. Boken setter søkelys blant annet på arbeidet med å beskytte, bevare og formidle materiell og immateriell kulturarv. Sigurd Sverdrup Sandmo, rådsmedlem og utvalgsleder for kulturvern i Kulturrådet mener prosjektet er nybrottsarbeid som gir ny innsikt i det frivillige kulturvernet. – De frivillige organisasjonene er godt kjent for oss, men om Kulturrådet skal lykkes som samarbeidspartner og økonomisk støttespiller, trenger vi systematisk og forskningsbasert kunnskap om aktivitetene, rekrutteringen og motivasjonen, ikke minst hvordan de frivillige aktørene forstår seg selv. Våre egne strategier for feltet, eksempelvis knyttet til kjønn, mangfold, inkludering og digitale satsninger har kanskje vært preget av at vi har visst for lite, sier Sandmo.
Noe av målsetningen med prosjektet var å vise hvordan frivillig kulturvern utspiller seg i praksis i et lokalsamfunn, og kommunene Midt-Telemark og Notodden ble valgt for å få frem typiske trekk ved det frivillige kulturvernet. Prosjektleder Løkka fremholder at hva som skiller det frivillige fra det offentlige kulturvernet er den personlige relasjonen som ofte finnes mellom de frivillige og den kulturen de engasjerer seg i. – De frivillige engasjerer seg typisk i kultur knyttet til egen oppvekst og barndom, ungdomstid eller yrkesliv. Frivillig kulturvern springer ut av en personlig kraft som skiller seg fra den kritiske og rasjonelle inngangen som den profesjonelle delen av feltet ofte har, sier hun. Dette er første gang det er skrevet en bok om kulturvern hvor det frivillige settes i sentrum for analysen. – Samfunnet vi lever i har endret seg raskt de siste tiårene, både med tanke på levesett, økonomi, bosettingsmønster, religion, internasjonalisering, digital utvikling, håndverk og andre kulturelle uttrykk. Da sier det seg selv at også det frivillige kulturvernet er i endring, sier Sigurd Sverdrup Sandmo. Frivilligheten er politisk relevant over hele landet, og har ofte blitt trukket frem som avgjørende for eksempelvis kystkultur, fartøyvern og alt som handler om handlingsbåren kunnskap. I tillegg har flere av organisasjonene viktige sosiale funksjoner for både barn, unge og eldre, og de driver et viktig inkluderingsarbeid. Kulturrådet har fremdeles behov for mer kunnskap om verdiene som skapes, men også om miljøenes sårbarhet, sier Sandmo. Kilde: Kulturrådet
NR. 1 2022 NORSK HUSFLID I 61
FULLT !
Søm og strikk på Hurtigruten
Fargerike Gotland
Sommertur til Värmland
Fargerike Fosen og Trøndelag
Fargerike Alsace
22. – 27. april 2022 En uke på verdens vakreste sjøreise fra Kirkenes til Bergen, med synål og strikkepinner.
19. – 22. mai 2022 Med middelalderbyen Visby og dens tekstilkunstnere, keramikere og skulptører.
22. – 25. juli 2022 En busstur til sommermarkedet ‘Gammelvala’, Mårbacka og Rottneros.
12. – 15. august 2022 Fantastisk kulturog kunsthåndverksreise i jakten på indigo i vårt eget land.
16. – 21. sept. 2022 Opplev Quiltefestivalen i Sainte-Marieaux-Mines, samt det vakre området i Alsace-distriktet.
Fra kr. 15.950,-
Fra kr. 13.450,-
Fra kr. 11.950,-
Fra kr. 12.775,-
Fra kr. 16.450,-
Kunst- og håndverkturer med Grete Gulliksen Moe Vår reiseleder er lærer, forfatter og kurs- og foredragsholder. Hun har skrevet 19 bøker innenfor kunst- og håndverksfaget.
Annonseforslag til Perle Betta Tlf. 69 31 26 21
www.temareiserfredrikstad.no
e-post: info@t-r.no
17.Mai sløyfe Like fin til dress som til finstasen
Designpatent Elisabeth H. Søberg
perlebetta@gmail.com
62 I NR. 1 2022 NORSK HUSFLID
Norges største innen perlebroderier? Til Hardangerbunadene Over 100 farger på lager 35 års erfaring Komplette materialpakker og personlig veiledning
909 17 936
Foto: Visuello Design: M8
SE VÅRT UTVALG AV VERKTØY OG MATERIALER for deg som arbeider med
* Bunadsølv * Steinsliping * Knivmaking * Sølv- og metallarbeid Vi kan tilby et stort og variert utvalg av spesialverktøy og maskiner, mange slags metaller i rør, plate og tråd, fatninger, kjeder, slipte smykkesteiner, lær og utstyr for lærarbeid.
Se hele utvalget i vår nettbutikk
www.grenstho.no
Systuene våre gir deg bunader fra Gudbrandsdalen, Gjøvik, Land og Toten!
Ta gjerne kontakt eller besøk oss i vår velutstyrte forretning i Porsgrunn
Hos oss er det 10 syersker med lang erfaring og fagbrev i bunadtilvirkning. Vi bruker hovedsakelig stoffer fra Gudbrandsdalens Uldvarefabrik. Alt for å gi deg en bunad som skal vare lenge. Les mer eller bestill materialpakke i nettbutikken vår:
Storgata 211, 3912 Porsgrunn
Tlf: 941 87 967 E-post: post@grenland-stein-og-solv.no
NORSK ULLGARN
Vårlig og vakkert fra Linda Marveng
EG NAR VEVGAR N
Sjekk
www.ull.no
-K
for flere nyheter og garn i norsk ull
-10%
til medlemmer av husflidslag
H I L L E S VÅG ULLVAR E FABR IKK A S LEKNESVEGEN 259 - 5915 HJELMÅS, NORWAY TEL. +47 56 35 78 00 – WWW.ULL.NO – POST@ULL.NO
Foto: Wenche Hoel-Knai
- STRIKK
www.husflidengjoviklillehammer.no
NR. 1 2022 NORSK HUSFLID I 63
DET AR
LES
Bøkene som omtales under selges ikke av Norges Husflidlag, men er et utvalg av aktuelle bøker som fås i bokhandler over hele landet der ikke annet er oppgitt.
Romantisk strikk
Klær på barnas premisser
Fra mobb til mote
Romantiske og feminine er strikkeoppskriftene i designer Helene Arnesens bok «Fabel knitwear». Boken inneholder 34 oppskrifter på plagg med en ekstra touch av eleganse, detaljer som puffermer, blondemansjetter, kniplinger og krager, plagg som fremhever kroppen, men også plagg som draperer. Boken inneholder en kort, illustrert motehistorie, generelle råd om bevegelsesvidde og strikkefasthet, forslag til tilpasninger og en raus samling QR-koder med hjelpevideoer om det skulle være teknikker du er usikker på. Boken har undertittel volum 1, det betyr vel at det kommer en oppfølger…
Stine Skoli Ommedal er forfatteren av boken «sy selv – verdens fineste klær til ungene», som kom i 2019. Nå er oppfølgeren her, og forfatteren bedyrer i forordet at her kan alle finne plagg de klarer å sy, fra nybegynnere til den mer erfarne. Ommedal har tatt utgangspunkt i at det ikke alltid er det enkleste å finne modeller som går hjem hos barn og unge som gjerne vil bestemme garderoben din selv, derfor har hun søkt eksperthjelp til designet, nemlig barna selv. Boken inneholder åtte grunnmønstre, som kan settes sammen og varieres for å lage akkurat det plagget du vil ha. I tillegg til mønsterark, inneholder boken tips til ungdom som vil sy, til stoffvalg, utstyrsliste og selvfølgelig hvordan man kan kombinere mønstrene.
I ungdomstiden ble strikkedesigner Camilla Dingsøyr mobbet for klesstilen sin, uten at det gikk ut over det kreative selvbildet. Ideen til «Strikk din egen basisgarderobe. Bærekraftig design fra Lokal» har hun hatt i mange år, og resultatet av denne strikkeboken har fått et sterkt personlig preg. Som hun sier i forordet inneholder boken plagg som kan brukes fra innerst til ytterst, som boksertruse, singlet, kosedress og over-sized jakke. Alle bildene av klærne er av forfatteren, stylet i hennes leilighet og i miljøet rundt der hun bor, på Grünerløkka i Oslo. Denne boken har korte forklaringer på ulike teknikker, som raglan, kast, patentstrikk osv., og du får oppskrifter på topper og gensere, bukser, kjoler, også plagg til fest, for eksempel en jakke inspirert av Coco Chanel som hun forteller er en av hennes store kilder til inspirasjon.
Helene Arnesen Fabel knitwear Volum 1 34 romantiske strikkeoppskrifter til dame Vega forlag, 2021 246 sider, innbundet, illustrert ISBN 978-82-8211-864-4
Stine Skole Oftedal Sy selv 2 Skap barnas nye favorittklær! Gutt og jente 3-13 år Egmont People forlag, 2021 185 sider, innbundet, illustrert Mønsterark ISBN 978-82-429-7024-4
64 I NR. 1 2022 NORSK HUSFLID
Camilla Dingsøyr Strikke din egen basisgarderobe. Bærekraftig design fra Lokal Cappelen Damm, 2022 177 sider, innbundet, illustrert ISBN 978-82-02-72042-1
Løftestrikk, fletter og farger «Løftestrikk er om mulig den enkleste teknikken du finner i strikkeverdenen» skriver forfatterne av boken «Unik strikk med farger og struktur» om teknikken som er brukt på flere av modellene i boken, både til stor og liten. Teknikken er en fin mulighet til å få brukt opp restegarn og de ferdige plaggene ser delikate og lekre ut, avhengig av fargene som er brukt, selvsagt. Ellers inneholder boken flere modeller med flettestrikk, pepitamønster mv, og også flere flotte sjaler i ulike teknikker. Inga Semmingsen & Sigrid Marie Blom Unik strikk med farger og struktur Cappelen Damm, 2021 192 sider, innbundet, illustrert ISBN 978-82-02-71745-2
Tips til enkle reparasjoner
Sy til den store anledningen
Denne boken er skrevet for deg som ikke er så bevandret ut i avanserte sting og kompliserte teknikker, men ønsker å ta vare på plagg og tekstiler på overkommelig vis. Det starter enkelt, men gir også en utfordring til den som vil prøve seg på for eksempel reparasjon av blonder. Forfatteren, Janne Helene Arnesen, er drakthistoriker og arbeider ved Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design. Hun har sydd hele sitt liv og nå har hun samlet tips og erfaringer. Du får for eksempel veiledning i hvordan du skal lage synlige og usynlige reparasjoner og hvordan du kan lage og reparere lommer i plagg, for å nevne noe. Forfatteren har innhentet eksperthjelp fra en tekstilkonservator, en sømkyndig kulturhistoriker, en kostymesjef og en stylist/designer, som gir hver sine tips .
Cecilie Melli er en av våre fremste designere, kjent for sine kjoler og i 15 år drev hun sin egen brudesalong i Oslo og hun er kjent for å kle opp stjerner i inn- og utland. Nå har hun samlet mange av modellene i boken «Sy min kjole». Forfatteren skriver at boken passer både for erfarne og ikke så fullt så erfarne syere, men at det er viktig å tenke på stoffvalg, noen stoffer er som kjent vanskeligere å temme enn andre. Tanken bak modellene er at de skal være enkle å sy, men likevel se eksklusive ut. Bakerst i boken er det beskrivelser på teknikker, som usynlig glidelås, skråbånd, knapphull og rullekant på overlock.
Janne Helene Arnesen
241 sider, innbundet, illustrert
Tråd til! Klesreparasjoner for begynnere
Mønsterark
Cecilie Melli Sy min kjole. Drømmeplaggene steg for steg Kagge forlag, 2021
ISBN 978-82-489-2834-8
Manuskript forlag, 2021 128 sider, innbundet, illustrert ISBN 978-82-93818-03-8
NR. 1 2022 NORSK HUSFLID I 65
Foto: Ingvild Constance Festervoll Melien
Neste nummer: I Norsk Husflid nummer 2 er mye av bladet viet Hordaland og Bergen, og grunnen er selvfølgelig at vi forhåpentligvis endelig kan møtes til et fysisk landsmøte. Som en liten forsmak kan du kikke litt på bildet fra en reportasje om åkletradisjonen i Nord- og Midthordland, og vi kan love mye stoff fra det flotte vestlandsfylket i den kommende utgaven. Bladet går til post 10. mai.
Dalebutikken har kjøpt opp Seljord vev og garnsenter. Vi fortsetter i god tradisjon og fører de samme varene som tidligere og leverer til hele landet.
Stort utvalg av: Vevstoler - vevutstyr - vevgarn - heklegarn
Hos oss finner du: GAV Glimåkra, Bockens, Hillesvåg, Matt-Seppo, Ås, Garnstudio, Garngrossisten, Solberg, Texsolv
Kontakt oss: Ring oss: 41 72 01 05 Telefonen er betjent i butikkens åpningstider Send oss gjerne en e-post: firmapost@dalebutikken.no facebook: www.facebook.com/Dalebutikken Besøk butikken på Rjukan Sam Eydes gate 97 Åpningstider: Onsdag - Fredag: 10:00 - 17:00 Lørdag: 10:00 - 15.00 Nettbutikk: www.dalebutikken.no Dalebutikken as Sam Eydes gate 97 3660 Rjukan
66 I NR. 1 2022 NORSK HUSFLID
Foto: Brit Beitnes
Billedvev gjennom 1000 år Hof Husflidslag arrangerer utstillingen «Billedvevens utvikling» Lørdag 26.03.22 kl 11:00-16:00 Søndag 27.03.22 kl 12:00-16:00 Sted: Hof Samfunnshus
Hofvegen 260, 2266 Arneberg v/spørsmål ring 909 84 921
Bli medlem Norges Husflidslag er en av Norges eldste og mest tradisjonsrike organisasjoner. Husflid og håndverk gir mestring og glede, materialkunnskap og forståelse for klok ressursbruk. Det er verdier for fremtiden. Del gleden av å skape med hendene og gi bort et medlemskap eller verv en venn. Å mestre et håndverk er utfordrende og gøy. Lær noe nytt eller fordyp deg i et håndverk i lag med andre. I lokallag over hele landet møter du engasjement og skaperglede. Mange lokallag har også egne Ung Husflidgrupper med spennende aktiviteter spesielt for barn og ungdom.
Som medlem gir du verdifull støtte til arbeidet med å ta vare på tradisjonsrik kunnskap, og gi den videre til nye generasjoner. Du får tilsendt kulturmagasinet Norsk Husflid fem ganger i året, med nyheter, inspirerende reportasjer og oppskrifter på ting du kan lage selv. Medlemmer får redusert pris på kurs, rabatter på bøker og utstyr i nettbutikken, i de fleste Husflidenbutikkene og hos utvalgte samarbeidspartnere. Se alle medlemsfordeler og meld deg inn her: husflid.no/bli_medlem
Del skapergleden – verv en venn! Navn på nytt medlem: Adresse: Postnr.:
Poststed:
Mobiltelefon:
Fødselsdato:
E-post: Medlemskap (kryss av)
Hovedmedlem kr. 640,- Husstandsmedlem kr. 440,-
Barn og ungdom under 26 år kr. 160,-
Medlemskapet gjelder for kalenderåret 2021
Lokallag: Verver: Medlemsnummer: Barn under 15 år må ha godkjennelse av en foresatt: Kontingenten betales til Norges Husflidslag (NH) og fordeles mellom NH, fylkeslag og lokallag. Send skjemaet til: Norges Husflidslag, Øvre Slottsgate 2 B, 0157 Oslo, eller pr. e-post til: medlem@husflid.no Gi et medlemskap i gave! Ta kontakt med oss på medlem@husflid.no, og oppgi navn, postadresse, telefonnummer, fødselsdato og e-postadresse til den du ønsker å melde inn.
NR. 1 2022 NORSK HUSFLID I 67
ISSN 0048-0592
Beavercraft - liten spikkekniv En super liten spikkekniv. Fin til både hardt og mykt tre. Kniven er håndlaget med knivblad i høykvalitets karbonstål. Varenummer: 837033
Pfeil Uthulingskniv - nr 27 Uthulingskniven er godt egnet til uthuling av kopper og mindre boller. Leveres ferdig slipt og med oljet åttekantet håndtak som gir godt grep. Varenummer: 769266
Vi har alt du trenger til spikking rundt bålet 51886800 www.verktoyas.no
ISBN 8160255119307
Sjøhagen 2 4016 Stavanger