Gjestespaltisten: Tuva Tovslid

Nærvær, håndverk og bærekraft

Hvordan kan håndverk skape nærvær? Hvorfor er nærvær nødvendig for et bærekraftig forbruk?

Nærvær kan beskrive som en tilstand hvor du er oppmerksom og har perspektiv på dine egne følelser og tanker. En fin tilstand å være i når du skal ta avgjørelser fordi tanker og følelser gjerne driver avgjørelsene våre. Nærvær, håndverk og bærekraft er store temaer, så dette får stå som et lite bidrag til refleksjon. Et kjennetegn med håndverk er gjerne at vi kan se at hender har gjort jobben, alt er ikke perfekt. Det er vanskelig å la seg berøre av noe som er helt perfekt. Se for deg at du har en kule i plast foran deg. Den har jevn farge, helt glatt overflate. Men jeg vil tro at den ikke greier å berøre deg i særlig grad. Det er jo egentlig et fantastisk objekt, oppstått fra fossiler, skapt gjennom vanvittige mentale krumspring. Men prosessen fra råmateriale til ferdig ball er så kompleks at vi ikke greier å fatte den intuitivt. Vi får flotte og billige skjerf og vesker og kurver laget av maskiner. Men de mangler en dimensjon. Håndverkeren gir produktet personlighet. Dette er en del av verdien i produktet. Vi mennesker skjønner intuitivt at det er brukt tid og krefter på et håndlagd produkt. Kanskje fordi vi fortsatt vet mye om hvordan det er laget og hva det er laget av? I tillegg til at håndverket i seg selv tar tid. Tid gir verdi

For er ikke tid også med på å gi noe verdi? Er det ikke forskjell på det vi kan få så fort vi vil og så mye vi vil av, og det det tar tid å lage, og som det er begrenset tilgang til? Begrenset tilgang på noe øker den opplevde verdien og gjør at vi mennesker setter mye større pris på det. Dette trekket ved mennesker blir utnyttet i motekolleksjoner og kunstige begrensninger i produksjon av ting. Du er neppe bevisst og takknemmelig for luften du puster akkurat nå, for det er så mye av den at du tar den for gitt. Hadde du vært under vann og dykket derimot, ville du vært mye mer bevisst tilgangen til luft, og forbruket ditt av den. Tid er noe vi beveger oss i, noe som beveger oss. Å føle tid, å være bevisst det som en faktor, krever oppmerksomhet og nærvær. Så hva er det som skal til for å fange oppmerksomheten vår? Få oss til å forstå at det er lagt tid i noe? Oppmerksomheten fanges blant annet lettere av uregelmessigheter. Hvis du skal tegne et menneske i profil kan jeg nesten garantere deg at avstanden fra nesa og bak til øret blir for kort. For det er ikke noe spesielt der som fanger oppmerksomheten til hjernen din. Skaper nærvær

Håndlagde ting derimot, er gode på å skape nærvær ved å fange oppmerksomheten. Små ujevnhetene bringer med seg nærvær. Her er det forskjell på oss, på hva som skal til for at vi forstår arbeidet bak et produkt. Men noe informasjon, noe input, må vi ha for å bli bevisste på at vi ser på noe i det hele tatt. Vi mennesker er optimalisert for å spare på vår kognitive kapasitet, så hvis noe krever tungt mentalt tankearbeid å ta noe innover oss, gjør vi det sjeldnere. Det er en grunn til at reklame er full av støy og farger og bevegelse. Det er tyngre å stenge det ute enn å ta det inn.

Ujevnhetene i håndlagde ting, de taktile overflatene, at det er lett å se hvilke råmaterialer de er laget av, og det at assosiasjonene til arbeidsprosessen er så nærliggende – det er en styrke ved håndverk, det gjør det lettere å fange oppmerksomheten og dermed skape nærvær. Og nærværet er helt avgjørende for å ta bevisste, reflekterte valg. Valg som er mindre påvirket av vane og mote og reklame. Men det er krevende å få folk til å

ta avgjørelser med nærvær, det er lettere å slenge ut forskningsartikler og argumenter og bevis. Vi håndverkere er med på å gi folk lettere tilgang til nærvær. Og med nærvær kommer undring. Og langsomt kan det demre for oss at vi hører til i en forunderlig verden, ikke bare som forbrukere, men som bevisste, handlende mennesker.

Når vi først har begynt å kjenne den tilhørigheten, er det vanskelig å snu ryggen til den igjen. Og hvorfor skulle vi det, bortsett fra at det er billigere for lommeboka, når det beriker oss på alle andre måter. For gjennom nærvær blir vi i stand til å se rikdommen i naturen, kjenne hvordan vi hører til i kjeden av mennesker som skaper og lager, tenker og deler, frakter og forteller. Vi hører til både som håndverker og som forbruker. Jeg vil nesten gå så langt som å si at de som kjøper og støtter opp om håndverket ikke bare er forbrukere, men forvaltere av kunnskap og praksis, som har verdi både i den fysiske verden og for sinnet vårt.

Foto: Privat