TEMA: VESTLAND
Fotograf og vever Torill Geelmuyden har tatt bilder av alle åklær de har fått inn. I tillegg skriver Elin Alver og Marta Kløve Juuhl notater til hvert eneste åkle for å stadfeste teknikk, mønster og historien bak teppet. I tillegg til de nesten 400 åklærne de selv har funnet frem til, er det også ca 400 åklær som allerede er registret ved Historisk Museum i Bergen, Nasjonalmuseet og andre museer på Vestlandet.
Åkle – bygdas viktigste interiørtekstil På Vestlandet har seks damer gått sammen om å redde den utdøende åkletradisjonen i Nord- og Midhordland. Til nå har de registrert nesten 400 ulike åklær. TEKST OG FOTO: INGVILD CONSTANCE FESTERVOLL MELIEN
50 års kunnskap Diverse åklær, både små og store, er spredd utover rommet. Seks damer (Marta Kløve Juuhl, Kristi Skintveit, Elin Alver, Rannveig Reigstad, Torill Geelmuyden og Randi Andersen) fra forskjellige steder i Hordaland har et av sine fire årlige treff på Osterøy museum. I bagasjen har de med seg både materiell- og håndbåren kulturarv. – Kom og se på det åkle her, sier Marta Kløve Juuhl. Hun studerer et stort åkleteppe som ligger fremfor
50 I NR. 2 2022 NORSK HUSFLID
henne på gulvet. Mest sannsynlig er det vevd på første halvdel av 1800-tallet. – Dette har befunnet seg i Arna i flere generasjoner, men opprinnelig er det kanskje fra Lindås. Mønsteret er veldig spesielt, så det ble faktisk hengt opp foran talerstolen i ungdomshuset i Arna hver 17. mai i flere år, forteller hun, med stor entusiasme i stemmen. Lidenskapen for åklær og de gamle vevtradisjonene er felles for kvinnene. Flere av dem har egne vevstuer og har holdt på med veving i over 50 år. Interessen for de
