Teknologi og vitenskap

Her får du en gjennomgang av den historiske utviklingen av teknologi, både fra østlig og vestlig perspektiv, samt et innblikk i den norske ingeniørhistorien.

Du blir kjent med den vitenskapelige metoden, og ser hvordan denne skiller seg fra ikke-vitenskapelige metoder for kunnskapsinnhenting. Dette er viktig i dagens overflod av informasjon, der det stilles stadig høyere krav til vår evne til kildekritikk.

Klimaendringene og arbeidet for en mer bærekraftig fremtid er vår tids største utfordringer. Ingeniøren vil spille en viktig rolle i hvordan vi som samfunn skal møte, ruste oss for og også løse noen av disse utfordringene. Boken gir derfor en kortfattet gjennomgang av klimaprosessene, og har dessuten et kapittel viet et av ingeniørens viktigste verktøy i utviklingen av mer bærekraftige produkter: Livsløpsanalyser.

Utvikling og bruk av ny teknologi kan by på ulike etiske utfordringer en ingeniør må være beredt på å møte. Etikk og etiske problemstillinger i forskningen og arbeidslivet er derfor også viet flere kapitler.

Bokens siste kapitler gir en praktisk og nyttig innføring i god studieteknikk, prosjektstyring og rapportskriving.

Som innføring for en ung ingeniørstudent, må denne boka fortone seg som en gavepakke.

Frode Janborg om førsteutgaven i LO Ingeniør 3/2017 R O N N Y K J E L S B E R G er universitetslektor ved NTNU, der han blant annet underviser i «Ingeniørfaglig innføringsemne». Han er cand.scient. i astro-partikkelfysikk (NTNU 2003) og har jobbet tverrfaglig med spørsmål om vitenskapelig metode, teknologi og samfunn, forskningspolitikk og problemstillinger i skjæringspunktene mellom disse.

17/24_21,5 Kjeldsberg.indd 1

RONNY KJELSBERG

TEKNOLOGI VITENSKAP

OG

Teknologi og vitenskap – Historie, metode, etikk og miljø er en engasjerende og bred introduksjon til samspillet mellom vitenskap, teknologi, samfunn og miljø.

RONNY KJELSBERG TEKNOLOGI OG VITENSKAP

Naturvitere beskriver verden. Ingeniører forandrer den. Men den som skal forandre verden, bør også kjenne den.

– Historie, metode, etikk og miljø 2. utgave

05.08.2022 12:37

TEKNOLOGI OG VITENSKAP

9788215063157_Kjelsberg_Teknologi og vitenskap 2 utg NY.indd 1

04.08.2022 11:01

9788215063157_Kjelsberg_Teknologi og vitenskap 2 utg NY.indd 2

04.08.2022 11:01

Ronny Kjelsberg

TEKNOLOGI OG VITENSKAP Historie, metode, etikk og miljø 2. UTGAVE

univer site tsforl age t

9788215063157_Kjelsberg_Teknologi og vitenskap 2 utg NY.indd 3

04.08.2022 11:01

© Universitetsforlaget 2022 1. utgave 2017 ISBN 978-82-15-06315-7 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med rettighetshaverne er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning og kan straffes med bøter eller fengsel.

Henvendelser om denne utgivelsen kan rettes til: Universitetsforlaget AS Postboks 508 Sentrum 0105 Oslo www.universitetsforlaget.no Omslag: Mette Gundersen Sats: ottaBOK Trykk og innbinding: 07 Media – 07.no Boken er satt med: Stempel Garamond 10,5/14

ED

79

07

M

NO - 1470

RKET TRY K ME RI KE

MIL JØ

Papir: 90 g Arctic Matt

IA – 2041

03

9788215063157_Kjelsberg_Teknologi og vitenskap 2 utg NY.indd 4

04.08.2022 11:01

Forord til 1. utgave En tekst av et såpass stort omfang bør ha et forord. Jeg har valgt å dele det i to – den første delen handler om bakgrunnen for boka, den andre takker de som har bidratt på ulikt vis til prosjektet. Den ekstra interesserte leser kan slå opp hva jeg har skrevet i kapittel 21 (19 i første utgave) om hva et forord bør inneholde, og vurdere om jeg har truffet.

Bakgrunn I 2011 fastsatte Kunnskapsdepartementet en ny forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning.1 Senere samme år kom Universitets- og høgskolerådet med nye nasjonale retningslinjer for ingeniørutdanning.2 I disse retningslinjene ble det presentert et nytt emne alle ingeniørstudenter skulle igjennom – Innføring i ingeniørfaglig yrkesutøvelse og arbeidsmetoder. Av naturlige grunner har mange undervisningsinstitusjoner valgt et annet (og kortere) navn på emnet.

Dette nye førsteårsemnet fikk et bredt innhold. En ting var at det skulle inneholde prosjektarbeid og bruk av «algoritmer og matematiske beregninger med datamaskiner». Dette finnes det mange lærebøker i fra før. Noe annet var at det samme emnet også skulle ta opp store og brede temaer som teknologi­ historie og etikk, og at det skulle «motivere studentene gjennom at de ser ingeniørfaget i en større sammenheng, og utvikler en helhetlig, åpen og nysgjerrig tilnærming til viten».

Det er ingen liten oppgave å skulle la studentene få et innblikk i sitt emne og den kunnskapen det bygger på, både i et historisk, etisk og fortrinnsvis også enda bredere perspektiv. Denne boka er like fullt et forsøk på det.

Da jeg fikk ansvar for dette emnet for en studentgruppe på daværende Høgskolen i Sør-Trøndelag (nå NTNU), så jeg umiddelbart at her fantes det ikke noen lærebok som kunne dekke alt det jeg mente burde inn i emnet. Lærebøker i data finnes selvsagt, og det er naturlig å la studentene bruke deler av emnet på praktisk prosjektarbeid, men en samlet framstilling av de andre elementene som skal inn i emnet, manglet. Den gangen satte jeg sammen et kompendium med tekster hentet fra ulike kilder. Det fungerte greit nok, men jeg savnet en mer helhetlig og systematisk gjennomgang av de ulike temaene som knytter ingeniørens virke sammen med både naturen og samfunnet.

1 2

Forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning (2011).

UHR (2011).

9788215063157_Kjelsberg_Teknologi og vitenskap 2 utg NY.indd 5

04.08.2022 11:01

6

Forord

Med en lett omskriving av et kjent sitat kan vi kanskje si at der naturviterens oppgave er å beskrive verden, er ingeniørens oppgave å forandre den.3 Det siste får selvsagt også samfunnsmessige konsekvenser. Vi kan si at ingeniørgjerningen er det som knytter naturen og samfunnet sammen, og en ingeniør bør dermed ha en viss kunnskap om begge deler for å se sin profesjonsutøvelse i perspektiv.

Gjennom forarbeidene til denne boka har jeg vært i kontakt med andre som har undervist i dette emnet ved ulike norske utdanningsinstitusjoner. Mange har kjent på det samme savnet jeg har, etter en mer helhetlig lærebok som dekker disse delene av pensum. Mange har også kommet med viktige innspill til hva som burde være tema i de ulike delene av boka.

Jeg har også hatt en annen motivasjon for å skrive denne boka. Det er ikke rent sjelden at høyt utdannede mennesker kommer med skråsikre og samtidig dypt feilaktige påstander om ting langt utenfor sitt fagfelt. Dette gjelder også folk med bakgrunn fra ingeniørfag og -yrker. I flere av kapitlene i denne boka vil vi ta for oss hvordan menneskelig tenkning kan slå feil, og vi vil se litt på hvor viktig kildekritikk er i internettets tidsalder.

En grunnkunnskap om hvordan vitenskapelig kunnskap er utviklet, og hvordan den kvalitetssikres, koblet til ydmykhet overfor egen og andres kunnskap og en god blanding av nysgjerrighet og skepsis, håper jeg kan gi dagens studenter en god ballast å møte framtidens yrkesliv med, men også livet generelt. Om denne boka kan være et bitte lite bidrag til det, var det alene verdt alt strevet med å skrive den.

Jeg har derfor et lite håp om at boka kan være interessant også for enkelte som ikke har den på pensum, men som interesserer seg for temaer som teknologi og vitenskap og de samfunnsmessige konsekvensene av disse, vitenskapelig metode og vitenskap vs. pseudovitenskap m.m.

Takk Det er selvsagt også mange andre enn meg som har jobbet og strevet for at denne boka skulle bli noe av. (Jepp, nå er vi over på takkedelen av forordet.) Først og fremst selvsagt min redaktør, Jannicke Bærheim ved Universitetsforlaget, som har holdt ut med mine stadige forsinkelser uten å henfalle til lignende uvaner selv. Hun skal ha en stor takk for alle bidrag både av praktisk og innholdsmessig, faglig art. Jeg vil også takke Eli Valheim ved forlaget som først fattet interesse for prosjektet.

Svært viktige er alle mine kolleger rundt om i landet som har kommet med innspill til innholdet i boka. Per Eilif Thorvaldsen og Ivar Farup har kommet med mange og gode innspill til hele manuset, og Astrid Oust Janbu har bidratt 3

Marx (1845).

9788215063157_Kjelsberg_Teknologi og vitenskap 2 utg NY.indd 6

04.08.2022 11:01

Forord

7

med svært grundige gjennomganger av sentrale kapitler i boka. En takk skal også Per Inge Mathisen ha for viktige innspill til de moralfilosofiske kapitlene.

Jeg vil også takke både nåværende og tidligere kolleger ved Institutt for allmennfag ved tidligere HiST, nå NTNU. Mange har bidratt over flere år med både høyt- og lavtflygende samtaler om flere temaer som berøres i denne boka, og som sikkert har bidratt til å forme den på måter jeg ikke er klar over.

Særlig skal kanskje Olav Bjørlo, Ståle Fjeldstad, Ivar Sørensen og Trond Morten Thorseth ha takk for stadig vekk å ha løftet lunsjpraten opp fra de siste idrettsresultatene og til mer «eleverte» temaer som teknologi, samfunn, krig, fred og politikk, sistnevnte også for gode innspill til studentrollen og læring.

Jeg vil også takke Erik Harborg for gode innspill om ingeniørrollen, Asbjørn Dyrendal om konspirasjonstenkning, Bassam Hussein om prosjektstyring, Kjetil Braut Simonsen om krigshistorie og Bjørn Samset om klima.

Takk skal også mine kolleger med filologisk bakgrunn ha, for svar på mitt stadige mas om bruken av ulike ord og begreper og ikke minst hva i all verden man kan kalle dette kronglete engelske fagbegrepet på norsk: Tord Talmo, Vegard Talmo, Astrid Myklebust, Even Einum og Kjersti Bruvoll.

Til sist vil jeg også takke min instituttleder Ketil Arnesen, som har vist fleksibilitet med en ansatt som har sjonglert en rolle som hovedtillitsvalgt, lokalpolitiker og forfatter, og som innimellom vervene også har hatt noen undervisningsoppdrag. Jeg vil også takke alle de andre nåværende og tidligere kollegene ved instituttet for å ha bidratt til et godt arbeidsmiljø i de siste 14 årene. Om det ikke har gitt meg skrekkeksempler til delkapitlet om HMS, har det i hvert fall gitt meg et godt miljø å jobbe i – også med dette manuset.

Til sist gjenstår da bare, slik jeg påpeker i kapittel 21 (19 i første utgave), å presisere at selv om mange andre har mye ære for de innsiktene som måtte finnes i denne boka, er det bare en person som har skylda og ansvaret for de feilene som måtte finnes. Det er meg (forfatteren).4 Og feil finnes sikkert, noe annet ville vært rart. Skulle du finne noen, tar jeg også gjerne imot tips om det, slik at de kan rettes opp til en eventuell ny utgave.

Send meg en e-post.

God lesing!

Trondheim, juni 2017 Ronny Kjelsberg 4

Det bør også bemerkes at der annet ikke er oppgitt, er det forfatteren som har oversatt sitater fra andre språk til norsk. Så også for sitatene bør skylden for eventuell dårlig formuleringsevne med høy sannsynlighet tillegges forfatteren, og ikke den siterte.

9788215063157_Kjelsberg_Teknologi og vitenskap 2 utg NY.indd 7

04.08.2022 11:01

Forord til 2. utgave Tiden flyr når man begynner å dra på åra, og plutselig var det gått så mange år siden førsteutgaven av denne boka at enkelte av grafene og opplysningene begynte å se litt utdaterte ut. Som fysiker i bunn måtte jeg dermed smertefullt erkjenne at vår kunnskap om teknologi og samfunn endrer seg noe hurtigere enn naturlovene.

Enkelte oppdateringer er dermed av det enkle slaget, men også til denne andreutgaven har jeg fått mange gode innspill. Idéen om å legge til et delkapittel om utvikling av klimamodeller i kapittel 18 kom for eksempel etter at jeg så en presentasjon fra en gruppe ph.d.-studenter. Så der må jeg rett og slett takke «Orange Group, Chemistry» fra ph.d.-emnet MN8000 i 2019 for en spennende og god presentasjon. Asbjørn Dyrendal har igjen bidratt med gode innspill om konspirasjonstenkning – denne gang også om konspirasjonsteorier knyttet til COVID19-pandemien.

Til delene Metode og Etikk har jeg fått grundige og gode innspill fra NTNU-­ kolleger ved Institutt for Filosofi og Religionsvitenskap, som underviser i disse delene av «Ingeniørfaglig innføringsemne», hvor boka har blitt benyttet som pensumlitteratur. Dette har blant annet bidratt til noe større revisjoner av de innledende kapitlene i bokas del 2 og 3. Særlig vil jeg takke Anders Nes, som har tatt en lederrolle i dette arbeidet.

Mette Langaas ved Institutt for matematiske fag ved NTNU har også bidratt med en god gjennomlesing av boka og en hel rekke svært nyttige innspill, korrigeringer og spørsmål til alle delene av boka, og det samme har, som alltid, min allestedsnærværende redaktør hos Universitetsforlaget, Jannicke Bærheim.

En spesiell takk til korrekturleseren, som har spart meg utallige frustrerende oppdagelser av skrivefeil og dårlige formuleringer etter publisering.

En del av de flere tusen ingeniørstudentene som har hatt denne boka på pensum, har også kommet med gode innspill opp gjennom årene – både om åpenbare feil, men også om uklarheter og ting som burde omformuleres og utdypes. Alle disse skal ha stor takk, og jeg håper at framtidige kull gjør meg den samme tjenesten med denne utgaven.

Et litt annerledes innspill til miljøkapitlet kom fra gruppen «Klimarealistene» (en gruppe som fornekter menneskeskapte globale klimaendringer av typen vi diskuterer under delkapitlet «Den uvitenskapelige klimadebatten»).

De skrev en 28 siders rapport for å forsøke å tilbakevise et 12 siders kapittel, men hovedkilden var dessverre ikke fagfellevurdert forskning (se kapittel 13),

9788215063157_Kjelsberg_Teknologi og vitenskap 2 utg NY.indd 8

04.08.2022 11:01

Forord til 2. utgave

9

men en annen rapport fra nettopp Klimarealistene: I denne boka har jeg valgt å bruke kilder som oppfyller kravene til vitenskapelighet, og har dermed ikke tatt Klimarealistenes rapport til følge.

Den samme organisasjonen har også fått en advokat til å sende flere brev til forlaget angående omtalen av forskerne Singer og Seitz, som blir brukt som eksempler på forskningsetisk tvilsomme praksiser blant «klimafornektere».

Siden det er gått noen år, og begge nå er døde, kunne det vært naturlig å vurdere andre eksempler, men som de fleste lesere sikkert vil skjønne, er det uaktuelt å la seg presse av aktører som forsøker å skremme folk til taushet med advokat når de ikke når gjennom faglig. Så da får Singer og Seitz beære oss med sitt nærvær i boka enda en runde!

Jeg håper boka med de justeringene og oppdateringene som er gjort vil bli til nytte og glede for enda flere tusen studenter og andre med interesse for temaene – og til frustrasjon og fortvilelse for tvilsomme aktører som forsøker å spre vitenskapsfornekting og enkle forklaringsmodeller på komplekse sammenhenger.

Til sist: Som alltid er det som måtte gjenstå av feil og mangler ene og alene forfatterens byrde å bære også i denne utgaven.

God lesing!

Trondheim, 28. juni 2022 Ronny Kjelsberg

9788215063157_Kjelsberg_Teknologi og vitenskap 2 utg NY.indd 9

04.08.2022 11:01

9788215063157_Kjelsberg_Teknologi og vitenskap 2 utg NY.indd 10

04.08.2022 11:01

Innhold Forord til 1. utgave . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

5

Forord til 2. utgave . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

8

Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Teknologi og samfunn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Verdensbildet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Sant og usant . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Om lesingen av denne boka . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Litt om referanser og kilder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

23 23 24 24 25 26

DEL I HISTORIE . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

27

Kapittel 1 Teknologi- og vitenskapshistorie: de første årene . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Ulike historiesyn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Et statisk historiesyn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Et syklisk historiesyn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Historie og framskritt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Mytisk vs. historisk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Den første utviklingen av teknologi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Et teknologisk dyr . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Den første teknologien . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Skriftspråk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Metall! . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Kina og den islamske verden . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Arabisk matematikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Andre arabiske vitenskaper . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Sammenhengen mellom teknologi og vitenskap . . . . . . . . . . . . . . .

Antikken . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Hellas . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Et nytt verdensbilde . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Hvor vitenskapelig var den gamle greske vitenskapen? . . . . . . . . . .

Aristoteles . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

31 31 31 32 33 33 34 34 35 36 37 39 40 41 42 45 46 46 47 49

9788215063157_Kjelsberg_Teknologi og vitenskap 2 utg NY.indd 11

04.08.2022 11:01

12

Innhold

Har naturen et mål? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Geosentrismen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Aristoteles’ metoder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Arven fra Aristoteles . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Romersk teknologi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Betong . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Akvedukter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Veier . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

En romersk dampmaskin? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

49 50 52 53 54 55 55 56 57

Kapittel 2 Teknologi- og vitenskapshistorie: fra inkvisisjon til singularitet . . . . .

Etter Romerriket: forfall eller videreutvikling? . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Forfall . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Kontinuitet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Augustin . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

En tidlig renessanse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Thomas Aquinas . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Mot moderne tider . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Nedgangstider . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Renessansen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Sluttoppgjøret med geosentrismen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Opplysningstiden . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Newton . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Den industrielle revolusjonen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Årsaker til den industrielle revolusjonen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Samfunnsmessige konsekvenser av den industrielle revolusjonen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Arbeidsdeling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Kunne revolusjonen kommet tidligere? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Er vi i en ny industriell revolusjon? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Informasjon. Revolusjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Genteknologi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Samfunnsmessige konsekvenser av ny informasjonsteknologi . . . .

Singulariteten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

73 75 75 77 78 82 83 85

Kapittel 3 Kort om norsk ingeniørhistorie . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Ulike utdanningsløp og profesjonskamp . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Ingeniørene tar ledelsen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

89 89 90

9788215063157_Kjelsberg_Teknologi og vitenskap 2 utg NY.indd 12

58 58 58 60 61 62 63 64 64 66 66 69 69 71 71

04.08.2022 11:01

Innhold

13

Fra profesjons- til ledelsesstyring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Vannkraft . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Birkeland, Eyde og Rjukan . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Politisk påvirkningskraft . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Foss i rør . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Vannkraft i dag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

92 94 95 96 97 98

Kapittel 4 Teknologioptimisme og teknologipessimisme . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

En kort historie om teknologioptimisme . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Revolusjonær og visjonær . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Jules Verne – en reise til jordens framtid . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

På utstilling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

En kort historie om teknologipessimisme . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Annen verdenskrig . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

68-erne . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Populærkulturen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Atombomben . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Ingen entydig utvikling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Øst og vest . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Økologien . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Finnes det noen fasit? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Hva sier politikerne? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Hvor teknologi- og framtidsoptimistiske er forskerne? . . . . . . . . .

Tre positive utviklingstrekk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

To negative utviklingstrekk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Veien videre – FNs bærekraftsmål . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

100 100 100 101 102 104 104 105 105 106 107 108 110 112 112 113 114 117 119

Kapittel 5 Teknologisk determinisme . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Hva er teknologisk determinisme? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Feenbergs definisjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Bimbers tilnærming . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Sterk eller myk? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Robert Heilbroners determinisme . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

En reevaluering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Teknologisk determinisme i USA . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Marx – Gramsci – Habermas . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Var Marx en teknologisk determinist? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Bukharin og andre determinister . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

121 121 122 122 123 123 125 125 127 127 128

9788215063157_Kjelsberg_Teknologi og vitenskap 2 utg NY.indd 13

04.08.2022 11:01

14

Innhold

Determinisme for fall med Lukács og Gramsci . . . . . . . . . . . . . . . .

To avsnitt om Habermas . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Internett, fildeling og teknologisk determinisme . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Teknologiske endringer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Ikke bare tekst, lyd og bilde . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

En utfordring for økonomimodellene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

En kort historie om fildeling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Motstrategiene – juss . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Holdningskampanjer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Motreaksjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Tilpasset teknologi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Hvem vinner krigen? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Nye utfordringer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Fildeling og determinisme . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

129 130 131 132 132 133 133 134 135 136 137 138 139 139

Kapittel 6 Utvikling av vitenskap og teknologi innenfor tre fagfelt . . . . . . . . . . . .

Elektrisitet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Strømkrigen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Atomteorien . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Atomteori i antikken . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Atomteorien og opplysningstiden . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Teorier om atomets oppbygning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Atomteorien i moderne fysikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Medisin . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Årelating . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Sjømennenes svøpe . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

The Limey . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Sykepleier og statistiker . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

I dag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

141 141 142 145 145 146 147 150 153 153 155 155 157 159

DEL II METODE . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 161 Kapittel 7 Hvordan kan man vite noe? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Leting etter sannheten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Kan man ha sikker kunnskap? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Jakten på sikker kunnskap . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Einsteins paradoks . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

(Natur)vitenskapens epistemologi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

9788215063157_Kjelsberg_Teknologi og vitenskap 2 utg NY.indd 14

165 165 166 167 168 170

04.08.2022 11:01

Innhold

15

Vitenskap og religion . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 170 Vitenskapen som en modell . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 171 Kapittel 8 En enkel innføring i hypotetisk-deduktiv metode . . . . . . . . . . . . . . . . .

Betydningen av vitenskapelig metode . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Opprinnelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Teoretisering og eksperimentering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Einstein og Michelson-Morley . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Individ vs. kollektiv . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Hypotetisk-deduktiv metode . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Observasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Hypotese . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Konsekvenser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Test hypotesen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Falsifikasjon (igjen) og «bevis» . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Oppsummert . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Michelson-Morley etter skjema . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Observasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Hypotese . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Konsekvenser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Test hypotesen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Falsifisering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Er den hypotetisk-deduktive metoden for enkel? . . . . . . . . . . . . . . . . .

172 172 172 173 174 175 175 175 176 176 178 179 180 180 182 182 182 183 184 185

Kapittel 9 Så var det litt mer komplisert likevel … . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Ockhams barberkniv . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Evolusjon vs. kreasjonisme . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Geosentrisme vs. heliosentrisme . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Romvesener eller fantestreker? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Korrelasjon og kausalitet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Kausalitet er årsakssammenheng . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Korrelasjon er når noe samvarierer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Bevisbyrde . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Nøytrinoer over lyshastigheten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

«Helsesjokolade» . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Falsifisering – nyansering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

186 186 187 187 188 190 191 192 194 195 195 196

9788215063157_Kjelsberg_Teknologi og vitenskap 2 utg NY.indd 15

04.08.2022 11:01

16

Innhold

Kapittel 10 Vitenskap som samfunnsfenomen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Hvordan påvirker naturvitenskapen samfunnet?

Positivismestriden . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Positivismen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Du kan ikke teste én hypotese . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Du kan ikke bevise en hypotese . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Et paradigmeskifte: Forskere er mennesker . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Teorien påvirker virkeligheten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Hvordan påvirker samfunnet naturvitenskapen?

Postpositivismen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Postpositivisme . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Verdier i vitenskap . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Organisering og økonomi i forskning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Å bygge vitenskapelig konsensus . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

204 204 204 206 207

Kapittel 11 Noen vanlige menneskelige tankefeil . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Man må ikke narre seg selv . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Mønstergjenkjenning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Post hoc, ergo propter hoc . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Bekreftelsesfeil . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Dunning-Kruger-effekten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

«Enten–eller»: den farlige dualismen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Anekdoter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

208 208 210 212 213 214 217 218

Kapittel 12 Vitenskap vs. pseudovitenskap . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Alternativ medisin – homeopati . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Har de alternative noen poenger likevel? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

«El-overfølsomhet» . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Hva er påstandene? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Stråling og felt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Farlig elektromagnetisk stråling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Hva sier forskningen om «el-overfølsomhet» . . . . . . . . . . . . . . . . .

Vitenskap vs. pseudovitenskap . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Konspirasjonstenkning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

«Tilfeldig? Neppe!» . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Konspirasjon og politikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Hvem blir konspirasjonsteoretikere? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

222 222 226 227 227 228 229 229 230 231 232 232 236

9788215063157_Kjelsberg_Teknologi og vitenskap 2 utg NY.indd 16

199 199 199 200 200 202 203

04.08.2022 11:01

Innhold

17

Konspirasjonsteorier som pseudovitenskap . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 238 Konspirasjonsteorier vs. virkelige konspirasjoner . . . . . . . . . . . . . . 241 Kapittel 13 Hvordan orientere seg i informasjonsstrømmen? . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Internett, informasjonstilgang og kildekritikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Internett . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Redaksjonelt behandlet stoff . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Når forskere uttaler seg . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Det vitenskapelige systemet for kvalitetssikring av kunnskap . . . . . . .

Fagfellevurdering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Systematiske reviewer og metastudier . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Oppsummert . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Problemer med systemet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Manipulering av forskningsresultater . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Problemer med forskningsformidlingen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Svak kvalitetssikring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Konklusjon? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

244 244 245 246 248 249 249 250 252 253 253 255 256 257

DEL III ETIKK, MILJØ . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 259 Kapittel 14 Hva er etikk? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Noen innledende definisjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Etikk og moral . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Kognitiv eller ikke . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Plikt og konsekvens . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Utilitarisme . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Dy(g)dsetikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Er etikken evig og uforanderlig eller er den individuell og situasjonsavhengig? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Etikk i dagligtalen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Sosial konstruksjon eller menneskets natur? . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Menneskets natur sett fra økonomifaget og naturvitenskap . . . . . . . . .

Rasjonell egeninteresse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Mennesket som biologisk vesen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

263 263 263 263 264 265 266 267 267 267 271 271 273

Kapittel 15 Mennesket: flokkdyr eller individ? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 275 Moderniteten og etikken . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 275

9788215063157_Kjelsberg_Teknologi og vitenskap 2 utg NY.indd 17

04.08.2022 11:01

18

Innhold

Utryddelse som ingeniørkunst . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Teknologiseringen av døden . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Innvendinger mot Bauman . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Slakteriet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Var det ikke moderniteten likevel? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Konklusjon? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Har ingeniører noen særlige utfordringer? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Mennesket som flokkdyr . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Milgram-eksperimentet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Stanford Prison Experiment . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Og det er mer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Politibataljon 101 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Ondskapens banalitet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

I arbeidshverdagen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Enkeltindivider som går mot strømmen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

August Landmesser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Edward Snowden . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Vasilij Arkhipov . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Sau eller ensom ulv? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Personlighetstrekk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

276 277 278 278 280 281 281 282 282 284 285 286 288 289 290 290 291 292 294 294

Kapittel 16 Ingeniøren i samfunnet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Profesjonsetikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Ingeniørrollen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Internasjonalisering og kulturforståelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Globalisering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Kulturforståelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Juks i teknologi og vitenskap . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Forskningsjuks . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Å stjele andres arbeid . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Når ingeniører jukser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Hva kan føre til økt juks? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Sikkerhet: Når er det trygt nok? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

295 295 297 299 299 302 304 304 305 307 309 310

Kapittel 17 Næringsvirksomhet, arbeidsliv og etikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Bedrifters samfunnsansvar . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Våpenindustrien . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Los Alamos og atombomben . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

312 312 314 314

9788215063157_Kjelsberg_Teknologi og vitenskap 2 utg NY.indd 18

04.08.2022 11:01

Innhold

19

Teknologiutvikling under Hitler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

De norske våpenprodusentene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Norsk våpenindustri og sluttbrukererklæringer . . . . . . . . . . . . . . .

Tobakk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Energiproduksjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Planlagt foreldelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Kartellvirksomhet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Svindel? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Reparasjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Versjon 2.0 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Defective by design . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Arbeidsliv og etikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Korrupsjon, skatt og hvitvasking . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

HMS . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Varsling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Ytringsfrihet på jobb . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Diskriminering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Hva er rasisme? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Rasisme i norsk arbeidsliv . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Kjønn og yrkesvalg . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Kjønnsdiskriminering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Aldersdiskriminering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Hvorfra kommer fordommene? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

315 316 318 319 319 322 322 322 323 323 324 324 325 325 326 327 329 330 331 332 334 335 336

Kapittel 18 Klima og miljø . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Klimaendringer 101 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Drivhuseffekt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Karbonkretsløp . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Menneskeskapte klimaendringer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Klimamodeller . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Konsekvensene av klimaendringer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Den uvitenskapelige klimadebatten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Holdninger i befolkningen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Kjøpt og betalt tåkelegging . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Cherrypicking . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Mediefokus . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Oljeselskapenes ulike strategier . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

338 338 338 339 340 343 344 346 347 348 349 350 350

9788215063157_Kjelsberg_Teknologi og vitenskap 2 utg NY.indd 19

04.08.2022 11:01

20

Innhold

Kapittel 19 Livsløpsanalyse – verktøy for bærekraft . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Hva er livsløpsanalyse? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Kort om livsløpsanalysens historie . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

SETAC: harmonisering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

ISO-standardisering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Vugge til grav . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Funksjonell enhet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Et eksempel på bruk av livsløpsanalyse: ECO-Indicator 99 . . . . . . . .

Kaffetrakteren . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Sammenlignende analyse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Hva kan en livsløpsanalyse ikke si oss? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

352 352 353 354 355 355 356 357 357 361 362

DEL IV VERKTØY . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 365 Kapittel 20 Prosjektstyring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Hva er et prosjekt? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Midlertidighet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Rammer, føringer og begrensninger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Engangsforeteelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Mål . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Sammensatte oppgaver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Definisjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Prosjekttyper . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Planprosessen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Et forprosjekt? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Hvordan organiseres prosjektet? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Prosjektlederen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Livsløp: prosjektplanen og den iterative planprosessen . . . . . . . . .

Nedbrytning av arbeidsomfanget . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Tidsplanlegging . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Prosjektstyringsverktøy . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Systemarbeid . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Feilkilder – biaser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Grupperelasjoner/bevisstgjøring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Kreativitet gjennom uenighet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Tillit i grupper . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Ansvarsfordeling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Hva skaper en velfungerende gruppe? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

9788215063157_Kjelsberg_Teknologi og vitenskap 2 utg NY.indd 20

369 370 370 370 370 370 371 371 372 372 372 373 375 376 378 378 381 383 384 385 385 386 387 387

04.08.2022 11:01

Innhold

21

De hersens møtene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Ulike typer møter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Møteledelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Møtereferater . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Suksessfaktorer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Presentasjonsteknikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Nervøsitet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Taleteknikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Visuelle hjelpemidler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

388 388 389 390 390 391 392 393 394

Kapittel 21 Rapportskriving . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Hvorfor må jeg følge en standard? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Hva er en rapport? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Strenge formkrav . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Hvordan kan en rapport struktureres? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Tittelside . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Forord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Sammendrag/abstrakt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Innholdsfortegnelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Symbolliste . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Innledning/introduksjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Teori . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Metode . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Resultater . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Diskusjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Konklusjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Referanseliste . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Vedlegg . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Språk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Kildehenvisninger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Harvard-systemet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Vancouver-systemet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

398 398 398 398 399 400 400 401 401 402 402 403 403 404 404 405 405 405 406 406 407 409

Kapittel 22 Studentrollen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Hva gjør at noen lykkes og andre ikke? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Indre motivasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Belønning og lønn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Selvrealisering – aktiviteter med stigende grensenytte . . . . . . . . . . .

411 411 411 413 413

9788215063157_Kjelsberg_Teknologi og vitenskap 2 utg NY.indd 21

04.08.2022 11:01

22

Innhold

Målsetting og ytre motivasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Å sette seg et mål . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Hvordan bør mål se ut om de skal virke? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Ikke overdriv . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Kunnskapssyn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Er hjernen et loft? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Født sånn eller blitt sånn? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Selvregulering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Metakognisjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Handlingsmønstre . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Læringsmiljø . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Tidsplanlegging . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Søvn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Jobb . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Timeplanlagt studieaktivitet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Totalbelastning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Trening . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Familie . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Mat . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Transport . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Og det er mer … . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Tips og triks . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Tidsplaner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Foreta en selvvurdering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Forberedelser og etterarbeid . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Jobb sammen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Notater og markeringer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Lyd . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Generelt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

414 414 415 416 416 416 418 420 420 420 420 421 421 422 423 424 424 425 425 426 426 426 427 427 427 427 428 429 429

Litteraturliste . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 430 Illustrasjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 463 Stikkordregister . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 466

9788215063157_Kjelsberg_Teknologi og vitenskap 2 utg NY.indd 22

04.08.2022 11:01

Innledning Denne boka handler om teknologi, den handler om naturvitenskap, den handler om samfunnet vi lever i, og den handler om hvordan teknologi, naturvitenskap og samfunn påvirker hverandre. Det er jo nesten alt som finnes, så denne innledningen skal forsøke å peke litt mer på noen av de trådene det er mulig å følge i boka, og fungere som en liten veiledning til lesingen.

Teknologi og samfunn C.P. Snow skrev i sitt berømte essay De to kulturer fra 19591 om hvordan han opplevde et skille og en mangel på gjensidig forståelse mellom naturvitere og det vi kan kalle «kulturfag» – for eksempel litteratur og andre deler av humaniora. Dette er ikke et fenomen som tilhører fortiden. En masteroppgave fra 2016 beskrev for eksempel en dyp kulturkløft mellom studenter fra NTNUs to største campuser – Dragvoll, med hovedtyngden av studentmassen innen samfunnsvitenskap og humaniora, og Gløshaugen, med hovedsakelig studenter innenfor naturvitenskap og teknologi.2 Dette er på sett og vis forståelig. Den samlede mengden kunnskap vi har om verden, har økt betydelig. Det er umulig å holde seg oppdatert om forskningsfronten på mer enn et bitte lite område. På samme tid er det en betydelig utford­ ring, siden svært mange av de mest krevende oppgavene vi møter i samfunnet vårt i dag, krever et blikk som hever seg over dette. Globale klimaendringer som kanskje er den største enkeltutfordringen vi som mennesker står overfor, krever kunnskap om en hel rekke naturvitenskaper, den krever kunnskap om teknologi, og den krever stor kunnskap om hvordan både mennesker og menneskelige samfunn fungerer. Ikke minst krever den kunnskap om hvordan alle disse systemene påvirker hverandre.

Det samme gjelder en hel rekke samfunnsspørsmål knyttet til ny teknologi, som hvilken effekt nye økonomimodeller, som den såkalte delingsøkonomien, eller ny robotteknologi vil få på framtidens arbeidsliv og samfunn, hvordan ulike algoritmer på sosiale medier former vårt blikk av verden rundt oss, og hvordan såkalt big data om alt vi søker etter på internett, kan brukes og misbrukes. Dette krever et veldig tverrfaglig blikk.

1 2

Snow (2008).

Rian (2016).

9788215063157_Kjelsberg_Teknologi og vitenskap 2 utg NY.indd 23

04.08.2022 11:01

24

Innledning

Dette krever åpenbart også systemkunnskap (noe vi er innom i kapittel 18), men det er også svært viktig for disse diskusjonene at samfunnsvitere har et minimum av kunnskap om teknologi, og motsatt – at teknologer og naturvitere har noe kunnskap om det samfunnet som teknologien de jobber med, skal fungere i.

Ingeniører trenger derfor å kjenne historien til fagene de skal jobbe med. I likhet med Isaac Newton står dagens ingeniører «på skuldrene til kjemper».

Kunnskapen vi har og bruker i dag, kommer fra arbeid andre mennesker over hele verden har gjort fra førhistorisk tid. Å se hvordan kunnskap er blitt utviklet eller forkastet i noen tusen år fram til nå, gir også et bedre grunnlag for å vurdere dagens teknologiske løsninger og deres framtid.

Verdensbildet Et av de mest kjente sitatene fra den italienske filosofen Antonio Gramsci (som vi for øvrig kommer innom i kapittel 5) er: «Alle er filosofer.» Med det mente han selvsagt ikke at alle mennesker i verden var ansatt ved Filosofisk institutt ved sitt nærmeste universitet. Det han mente, var at alle – bevisst eller ubevisst – har et verdensbilde.3 På dette feltet skiller mange av de temaene vi skal ta for oss i denne boka seg fra de fleste andre. Selv om du ikke har brukt noen tid på å studere etikk, så har du oppfatninger om hva som er rett og galt. Selv om du ikke har studert astronomi eller geografi, har du et mentalt bilde av den fysiske verden som omgir deg. Det samme gjelder antageligvis en hel rekke samfunnsspørsmål også.

Mye av denne boka handler om hvordan teknologien forholder seg til og virker på både naturen og samfunnet. Den stiller også noen etikkspørsmål til enkelte av disse relasjonene. Sannsynligheten er stor for at dette er spørsmål som mange har tanker om fra før, selv om det vil variere veldig hvor bevisst man er dem, hvor bevisst man er hvorfor man har dem, og hvor tydelig man har formulert dem overfor seg selv. Et mål med denne boka er derfor også at man i hvert fall skal ha tenkt igjennom hvorfor man mener det man mener om disse spørsmålene, og slik ha et bedre fundament for meningene.

Sant og usant Det er ikke bare nyheter som florerer i falsk versjon ute på den vakre, vide verdensveven – det gjør også vitenskap og teknologi. Fra mirakelmaskiner som kan produsere ren energi fra ingenting, til grovt feilaktige påstander om 3

Santucchi (2010), s. 141.

9788215063157_Kjelsberg_Teknologi og vitenskap 2 utg NY.indd 24

04.08.2022 11:01

Innledning

25

skadevirkninger fra vaksiner og historier om romvesener som besøker planeten vår. En ingeniør må derfor også kjenne til hva som skiller vitenskap fra ikke-vitenskap, og hva som skiller sikker kunnskap fra synsing, spekulasjon og bevisst feilinformasjon – begge deler er bare et tastetrykk unna.

Utfordringene vi vil møte i tidene som kommer, er i stor grad tverrfaglige.

De hullene som finnes i den gjensidige forståelsen mellom de ulike spesialistene som trenger å jobbe sammen for å løse framtidens problemer, kan neppe denne boka tette alene. Men den kan forhåpentlig gi leseren økt innsikt i hvordan teknologi og samfunn påvirker hverandre. Om den også kan bidra med nyttige verktøy for å orientere seg i arbeids- og samfunnsliv, slik som kritisk tenkning, kildekritikk, prosjektarbeid, dokumentasjon og rapportskriving, har den oppfylt sitt formål.

Om lesingen av denne boka Denne boka omhandler svært mange temaer. Det er likevel en viss rød tråd her, og den er vekselvirkningene mellom naturen, teknologien og samfunnet.

Ingeniøren er aktøren som befinner seg midt i dette systemet av gjensidig påvirkning, som en handlende aktør.

Grovt sett kan denne boka deles opp i fire deler. Først kommer en del om teknologi- og vitenskapshistorie (kapittel 1–6), hvor de første kapitlene gir en mer eller mindre kronologisk gjennomgang, og de neste ser på ulike måter å nærme seg teknologi og vitenskap på, i tillegg til et litt dypere dykk inn i noen fagområder for å belyse noen konkrete trekk ved den historiske utviklingen.

Den andre delen (kapittel 7–13) handler blant annet om vitenskapelig metode og kildekritikk, også belyst gjennom å se på noen vanlige menneskelige tankefeil, og en del tankesett som følger av disse.

Den tredje delen (kapittel 14–19) handler om etikk i vid forstand, og den tar også opp i seg en diskusjon om ingeniørens rolle i samfunnet, og miljøperspektivet. Slike aspekter dukker opp i både kapittel 16 og 17, i tillegg til at kapittel 18 er dedikert til klima og miljø i sin helhet og 19 til livsløpsanalyser. Miljø dukker også opp i del 1, i diskusjonen om optimisme–pessimisme i kapittel 4.

Den fjerde delen (kapittel 20–22) er mer praktisk rettet og handler om prosjektstyring, rapportskriving og studentrollen. Den bør neppe leses til slutt, men knyttet opp til den faktiske gjennomføringen av slikt arbeid som en del av emnet. Når den likevel kommer til slutt i boka, er det for å forsøke å bevare den røde tråden som finnes i de mer tematiske og mindre verktøypregede foregående kapitlene.

9788215063157_Kjelsberg_Teknologi og vitenskap 2 utg NY.indd 25

04.08.2022 11:01

26

Innledning

Litt om referanser og kilder I motsetning til de fleste rapporter som jeg beskriver i kapittel 21, har det til denne boka ikke vært knyttet bestemte krav til måten referanser føres på. De fleste lesere av boka ønsker neppe å parallellsjekke alle kilder gjennom lesingen, samtidig er det ønskelig med en relativt grundig kildeføring. Denne boka inneholder derfor en relativt diskret hybrid av Harvard- og Vancouver-systemet, hvor den løpende kildeføringen skjer i kortform i fotnoter, mens en komplett litteraturliste sortert alfabetisk er satt inn til slutt. I litteraturlista har jeg ikke forholdt meg strengt til noen av systemene, men forsøkt å være konsekvent, samt å få med den informasjonen som er nyttig for at kildene skal kunne gjenfinnes, men ikke altfor mye mer. Noe kildelitteratur kommer i form av e-bøker uten dedikerte sidetall, i slike tilfeller er sidetall oppgitt i en sidebrøk som angir hvor langt ut i teksten referansen befinner seg.

Det er brukt en lang rekke kilder til denne boka. Selvsagt primærkilder, men også mange sekundærkilder som har bidratt med oversikt og vinklinger.

Alt er forsøksvis tatt med der det er relevant, både for redelighetens skyld (jf. kapittel 16), men også for å give credit where credit is due, som det heter på det internasjonale forskningsspråket engelsk (eller miskreditt, i noen få tilfeller hvor ting er vist fram til skrekk og advarsel). Litteraturlisten kan selvsagt også brukes som en guide til mer informasjon dersom en leser ønsker et dypere dykk ned i enkelte temaer.

9788215063157_Kjelsberg_Teknologi og vitenskap 2 utg NY.indd 26

04.08.2022 11:01

Del I

Historie

9788215063157_Kjelsberg_Teknologi og vitenskap 2 utg NY.indd 27

04.08.2022 11:01

28

Del I Historie

For få måneder siden var her bare knauser og knatter. Fremmede som kom hit, forbausedes og spurte hvordan jeg kunne velge dette sted. – Her er fast fjell å bygge på, sa jeg, og dere ser at knattene og knausene nu er borte, og at her er jevnet ut. Dere ser at der kan skapes noe også på gamle Norges knauser og knatter. Med god vilje, utholdenhet og tro på sin sak, kan det jevnes ut det som ser vrangt ut.

– Sam Eyde ved innvielsen av et nytt industrisenter på Eydehavn (1913)

Fjellet skal beve under vår neve; hurra, minerer, nå knaller ditt skudd!

Nisser og dverge bygger i berge, hurra, nå miner vi nissene ut!

– Henrik Wergeland, «Steinbryter-vise (Nisser og dverge)» (1850, s. 115)

9788215063157_Kjelsberg_Teknologi og vitenskap 2 utg NY.indd 28

04.08.2022 11:01

Innledning

29

Denne første delen av boka består av kapittel 1-6, som handler om teknologi- og viten­ skapshistorie. Kapittel 1 og 2 gir en relativt kronologisk gjennomgang av noen høydepunkter og sammenhenger i denne globale historien. Kapittel 3 tar et spesielt blikk på utviklingen av ingeniørprofesjonen i Norge, og på tidlig norsk industriutvikling.

De neste to kapitlene tar for seg konkrete problemstillinger rundt teknologi. Kapittel 4 ser nærmere på teknologioptimisme og teknologipessimisme, som i en svært teknologisk drevet verden også er koblet til en generell framtidsoptimisme og -pessimisme. Vi vil også se om vi kan si noe rent faktabasert om hvordan det går med verden. Kapittel 5 handler om hvorvidt vi kan gjøre noe med hvor verden går – om teknologisk determinisme. Styrer teknologien samfunnsutviklingen, eller kan vi mennesker styre hvordan teknologien brukes? Hvem vet? Kanskje blir vi litt klokere etter diskusjonene i kapittel 5.

Kapittel 6 forsøker å si noe om vitenskapsutvikling ved å kikke på tre ulike fagområder hvor det er gjort viktige gjennombrudd på ulike punkter i historien. Det er også et slags overgangskapittel til bokas Del II, hvor vi nettopp skal se på de vitenskapelige metodene som skaper slike gjennombrudd.

9788215063157_Kjelsberg_Teknologi og vitenskap 2 utg NY.indd 29

04.08.2022 11:01

9788215063157_Kjelsberg_Teknologi og vitenskap 2 utg NY.indd 30

04.08.2022 11:01

Kapittel 1

Teknologi- og vitenskapshistorie: de første årene I dette kapitlet skal vi først se på ulike syn og perspektiver på historie, før vi ser på vitenskaps- og teknologiutviklingen fra dens spede begynnelse fram til Romerriket. Vi skal også innom bidrag fra kinesisk og islamsk sivilisasjon og diskutere forholdet mellom teknologi og vitenskap.

Ulike historiesyn Den som har vokst opp i en vestlig kulturkrets i nyere tid, har høyst sannsynlig et syn på historien som er det vi kan kalle lineært. Historien har en retning – den kommer fra et sted og går mot noe annet. Den enkleste illustrasjonen på dette er den tradisjonelle tidspilen som ofte brukes i enkle historieframstillinger.

Dette historiesynet har også påvirket vårt syn på teknologien og hvordan den endrer historien. For mange av oss er dette synet så selvsagt at vi ikke engang tenker over det, men før vi går videre med teknologi- og vitenskapshistorien, er det viktig at vi er oss bevisst at det ikke er det eneste mulig synet.

Et statisk historiesyn I de første sivilisasjonene som oppsto i Nildalen i Egypt, var tid svært viktig. Årstidene, og da særlig Nilens oversvømmelser, styrte alt, og det var livsviktig å ha kontroll over disse syklusene. Men det litt lengre perspektivet som vi kaller historie, hadde egypterne lite begrep om. De så på sin verden som statisk og uforanderlig. Gudene hadde på et punkt skapt verden, og deretter hadde den vært slik. Dette ser vi blant annet av kronologien – tidsregningen deres.

De hadde ingen absolutt lineær tidsregning slik vi har, men navnga årene etter faraoenes regjeringstid.1 Et slikt historiesyn kan virke merkelig for den som er vant til at betydelige endringer i både teknologi og levekår skjer i løpet av få tiår, og at verden forandrer seg dramatisk på mange områder i løpet av sin egen levetid. Det er viktig å huske at dette er et relativt nytt fenomen. I mesteparten av menneskehetens historie har ikke teknologien, arbeidsmetodene og livet til en generasjon vært 1

Withrow (1988), s. 25.

9788215063157_Kjelsberg_Teknologi og vitenskap 2 utg NY.indd 31

04.08.2022 11:01

32

Del I Historie

særlig forskjellig fra besteforeldrenes, eller deres besteforeldre igjen. I en slik setting – som har vært dominerende i mesteparten av menneskets historie – framstår et statisk historiesyn mindre rart. Det er likevel ikke dette synet som har dominert sivilisasjonen i den vestlige kulturkretsen før det lineære tok over.

Et syklisk historiesyn I store deler av europeisk historie var det nemlig heller et syklisk historiesyn som rådde. Den greske filosofen Aristoteles’ (384–322 fvt.) natursyn (se s. 49), som på mange områder skulle komme til å prege Vesten helt fram til opplysningstiden på 1700-tallet, var basert på en statisk kosmologi med en jord i ro i sentrum, og med endringer som opptrådte syklisk, som årstidene og døgnets gang. Denne idéen kan de gamle grekerne for øvrig ha fått av babylonerne, som også hadde et slikt syn.2 Den katolske kirken forholdt seg til historiens utvikling som en linje fra skapelsen til verdens undergang. Likevel eksisterte det sykliske synet parallelt med dette mange steder i Europa fra middelalderen og helt fram til 1600-tallet.

Vi finner det igjen hos den italienske filosofen Niccolo Machiavelli3 (1469–1527, figur 1.1).4 Machiavelli vurderer historien som sykluser av dårlige og gode tider som opptrer etter hverandre.5 Det kommer også fram i Machiavellis syn på staten, hvor han ved å se på både sin samtid og på antikkens Roma mener å gjenkjenne et mønster hvor stater går fra den ene styringsformen til den andre, før de går under og blir erstattet av nye. Monarki henfaller til diktatur, som blir erstattet av demokrati, som henfaller til anarki: «For dette er den syklusen alle stater som er og har blitt styrt, sirkulerer i.»6 Figur 1.1 Niccolo Machiavelli malt av Santi di Tito.

2 3

4 5 6

Withrow (1988), s. 42.

Machiavelli har i offentligheten fått et rykte som en kynisk og sleip filosof som tar til orde for både uærlige intriger og brutal maktpolitikk, herav adjektivet «machiavellisk». Dette er nok i stor grad på grunn av den store populariteten til bestillingsverket Fyrsten. En lesning av andre deler av Machiavellis forfatterskap som for eksempel Discorsi (Discourses on the First Decade of Titus Livy) gir et mer nyansert inntrykk.

Withrow (1988), s. 137.

Machiavelli (1513b).

Machiavelli (1513a).

9788215063157_Kjelsberg_Teknologi og vitenskap 2 utg NY.indd 32

04.08.2022 11:01

Kapittel 1 Teknologi- og vitenskapshistorie: de første årene

33

Historie og framskritt Det lineære historiesynet ble som sagt dominerende da kristendommens verdensbilde ble gjengs (og det eneste tillatte) i den vestlige verden. Da vi nådde opplysningstiden, fikk dette en tilleggsdimensjon – framskrittet.

Opplysningstiden, perioden fra sist på 1600-tallet til først på 1800-tallet, var preget av en framtidsoptimisme hvor rasjonell tenkning, utdanning, eksperimenter og undersøkelse av verden skulle berede veien for stadige menneskelige framskritt.7 Dette gjorde at den lineære historiske pilen også fikk en retning – oppover – mot en bedre verden med stadig mer kunnskap og teknologiske framskritt.8 Dette er et historiesyn som har overlevd helt opp til vår tid, selv om det etter hvert ble utfordret av andre mindre ensidige positive syn. (To verdenskriger og påfølgende kald krig med frykt for atomvåpen gjorde at det ensidig positive synet på ny teknologi fikk seg en knekk. Mer om dette kommer i kapittel 4.)

Mytisk vs. historisk Et ofte påpekt viktig skille i historieskrivingen, eller rettere sagt – starten på det vi kan kalle historieskrivingen, er overgangen fra mytiske forklaringsmodeller til historiske. I for eksempel Homers klassiske greske epos om trojanerkrigen, Iliaden, griper gudene stadig inn og påvirker handlingen. Man hadde altså ikke noe skille mellom myte og historie.

Etableringen av historie som et fag adskilt fra sagn og myter bruker man vanligvis å spore tilbake til Herodot (ca. 484–425 fvt., figur 1.2), som i hovedsak skrev om grekernes kriger mot perserne et par generasjoner tidligere. Herodot har blitt kjent som historiefagets «far», men også hos Herodot finner vi gode eksempler på nettopp denne overgangen fra en mytisk til en historisk forståelse av vår fortid.

Figur 1.2 Herodot, en romersk kopi av en gresk statue fra det 4. århundre.

7 8

Schiffer (2003), s. 5.

En parallell til dette synet kan man se i en vanlig misforståelse av evolusjonsteorien – den idéen at evolusjonen har en «retning» og går mot et bestemt mål – gjerne mennesket. Evolusjonen er en mekanisme som gjør at arter endrer seg gradvis gjennom naturlig utvalg, og har fra naturens side ingen spesiell retning. Det meste man kan si, er at den over tid har skapt en viss kompleksitet.

9788215063157_Kjelsberg_Teknologi og vitenskap 2 utg NY.indd 33

04.08.2022 11:01

34

Del I Historie

I en seksjon av sitt verk Historien skriver Herodot om opprinnelsen til folket skyterne.9 Her gjengir han tre ulike versjoner av folkets opphav. Den ene tilhører skyterne selv, og ifølge denne stammer de fra en mann ved navn Colaxais, den yngste av tre sønner av Targitaus, som skulle være den første som bosatte seg i det som ble skyternes land. Colaxais arvet hele kongedømmet, for han var den eneste av de tre sønnene som kunne plukke opp en plog, et åk, en øks og et drikkekrus i gull som hadde falt ned fra himmelen, uten at de tok fyr.

Ifølge grekerne, som var skyternes fiender, var skyterne derimot avkommet av at Herakles (Herkules) tok en svikefull slangekvinne (halvt kvinne, halvt slange) som elskerinne mot å få tilbake hestene sine, som hun hadde stjålet fra ham.

Begge disse to framstillingene virker (forhåpentlig) mytiske og ikke spesielt troverdige for moderne lesere. Herodot hadde derimot også en tredje versjon: «Det er også en annen versjon av historien, som jeg nå skal fortelle, som jeg er mer tilbøyelig til å tro på enn de andre. Det er at de vandrende skyterne en gang bodde i Asia, og der kriget med massageterne, men med lite hell; de forlot derfor hjemmene sine, krysset Araks, og kom inn i landet Kimmeria.» Deretter forklarer Herodot hvordan landet der var tømt etter interne konflikter mellom kimmerierne, og hvor de overlevende hadde rømt da skyterne kom.

Her ser vi hvordan Herodot behandler de tre forklaringsmodellene mer eller mindre likeverdig i en historisk tekst, selv om han personlig legger mest lit til den historien som verken inneholder Herkules og slangekvinner eller brennende gullbegre, men heller handler om krig og folkevandring.

I denne boka skal vi konsentrere oss om ikke-mytiske forklaringsmodeller for både historiske og nåtidige fenomener. Det vi likevel kan ta med oss fra denne lille anekdoten om Herodot, er hvordan ens syn på historien er svært avhengig av ens egen tid, og at perspektiver på stort og smått avhenger av hvor man selv er plassert i tid og rom. Det er en grei ballast å ha i bakhodet både når en leser kilder fra ulike historiske tidsepoker, men også for å ivareta et kritisk blikk på nåtidige kilder, inkludert denne boka.

Den første utviklingen av teknologi Med en forståelse av teknologi som enhver bruk av redskaper, startet teknologiutviklingen veldig tidlig.

Et teknologisk dyr Selv om det finnes en del eksempler på at andre dyr bruker redskaper på forskjellige måter, er vår bruk av dem noe av det som tydeligst skiller mennesket 9

Herodotus (1990), s. 125–126.

9788215063157_Kjelsberg_Teknologi og vitenskap 2 utg NY.indd 34

04.08.2022 11:01

Kapittel 1 Teknologi- og vitenskapshistorie: de første årene

35

fra andre dyr. Vi kan dermed si at teknologihistorien begynner når våre forfedre først begynte å ta i bruk redskaper for å løse oppgaver. Det betyr i så fall at teknologihistorien strekker seg millioner av år tilbake i tid (selv om begrepet «historie» faglig vanligvis brukes om det vi kan lese ut fra skriftlige kilder – i motsetning til arkeologi). Det er ikke full enighet på fagområdet om hvilke av våre forfedre innen slekten homo som først begynte å bruke redskaper. Det er heller ikke full enighet om hvem som var våre forfedre, og hvem som har vært «søskenbarn» etc., men det er ikke så viktig i denne sammenhengen.

Det man i det minste kan slå fast, er at når bandet Barenaked Ladies i kjenningsmelodien til den amerikanske situasjonskomedien The Big Bang Theory, synger «Neanderthals developed tools», så bommer de på begge punkter.

Menneskearter hadde utviklet bruk av redskaper lenge før Homo neanderthalensis kom på banen for 250 000 år siden. Homo habilis, som levde for 2,3–1,4 millioner år siden, brukte for eksempel en rekke enkle steinredskaper. Neandertalerne er heller ikke våre forfedre, men en annen menneskeart som levde parallelt med Homo sapiens til de døde ut for 40 000 år siden.

Den første teknologien Det moderne mennesket, Homo sapiens, oppsto for rundt 200 000 år siden10 og hadde i utgangspunktet kunnskap om bruk av enkle steinverktøy som hammere og økser. Men mennesket hadde også et annet viktig redskap: ilden.

Den tidligste bruken av ild handlet sannsynligvis om å holde rovdyr unna.

Men man fikk etter hvert utvidet bruken av ild til stadig flere områder.11 Bruk av ild er i dag en selvsagt og naturlig del av vår hverdag, så vi tenker ikke så mye på hva som faktisk skal til for å kunne bruke den. Den må først og fremst kunne framskaffes, og det kan være komplisert uten en lighter for hånden. Det var ikke uten grunn at sosiologen Herbert Spencer utropte fyrstikken til «den største gave til menneskeheten i det 19. århundre».12 Dermed presset ilden også fram nye teknologiske nyvinninger. Man måtte utvikle redskaper for å skape ild ved friksjon på en effektiv måte (figur 1.3),13 man måtte finne ut hvilke materialer som var mest effektive som brensel, og ved nye bruksområder krevde man etter hvert brensel som brant med høyere temperaturer.14 Ilden er dermed et godt eksempel på hvordan tilstedeværelsen av teknologi kan både framtvinge og legge grunnlag for (videre)utvikling av annen teknologi.

10

11 12 13 14

Det er også en viss uenighet om hva man skal regne til denne underarten av Homo sapiens, som er det vi tenker på som «det moderne mennesket», men for vårt formål er det uansett ikke noe å vinne på å gå lenger tilbake i tid.

Crump (2001), s. 8.

Crump (2001), s. 10.

Paz mfl. (2010), s. 8–9.

Crump (2001), s. 10.

9788215063157_Kjelsberg_Teknologi og vitenskap 2 utg NY.indd 35

04.08.2022 11:01

36

Del I Historie

Figur 1.3 Tidlige redskaper for å lage ild, som fortsatt er i bruk hos mange turgåere: en bit flint, stål, tørket sopp og et forkullet tøystykke.

Tidlige jegersamfunn laget også jaktvåpen og mer tekniske innretninger som snarer og feller av ulike slag. Det alle disse forhistoriske teknologiene har til felles, er at vi ikke kjenner til hvem som utviklet dem, og heller ikke i detalj hvordan de ble utviklet. Vi vet imidlertid at mange av dem er blitt gradvis videreutviklet og forbedret over tid, basert på erfaring.15 Utviklingen av jordbruk gjorde også at utviklingen av teknologi skjøt fart.

Redskaper for å for eksempel kjerne smør, for å male korn og for å bidra til mange andre jordbruksrelaterte ting ble også utviklet.16 Landbruk gir dermed et nytt eksempel på at innføring av én teknologi legger grunnlag for utvikling av andre former for teknologi.

Mange andre teknologiske redskaper som er blitt brukt helt fram til vår tid med relativt små endringer, har sin opprinnelse i forhistorisk tid. Eksempler på dette er pedaldrevne maskiner som dreiebenk, pottemakerhjul og rokk.17

Skriftspråk Utviklingen av skriftspråket har vært en av de viktigste revolusjonene teknologisk og vitenskapelig. Det er en teknologisk nyvinning i seg selv, men bidrar også kraftig til annen utvikling. Når man kan skrive ned kunnskap, i motsetning til å overlevere den muntlig fra en del av verden til en annen, eller fra en 15 16 17

Paz mfl. (2010), s. 8–9.

Paz mfl. (2010), s. 11–12.

Paz mfl. (2010), s. 13–14.

9788215063157_Kjelsberg_Teknologi og vitenskap 2 utg NY.indd 36

04.08.2022 11:01

Kapittel 1 Teknologi- og vitenskapshistorie: de første årene

37

generasjon til den neste, har man et mye høyere presisjonsnivå, og man kan sikre seg mot at kunnskap går tapt.

Et annet viktig element er at skriftlighet skaper et språk mer løsrevet fra konteksten. Det er ikke lenger direkte knyttet til det umiddelbare og til forfatteren, noe som har bidratt til å gi det skrevne ord større autoritet enn det talte.18 Språkforskere argumenterer også for at skriftspråket har restrukturert bevisstheten vår gjennom at det skrevne språket bidrar til å systematisere tenkningen.19 Skriftspråk muliggjør økt presisjon og mer komplekse beskrivelser, og det løsriver språket fra mange av de mekanismene man tidligere brukte for å lette hukommelsen (som rim og lignende).

Det første skriftspråket vi kjenner, ble utviklet blant sumerere i ­Mesopotamia rundt år 3500 fvt., men mange ulike skriftspråk er oppstått uavhengig av hverandre: egyptiske hieroglyfer, mayaglyfer, minoisk «lineær B», skrift fra Indusdalen, kinesisk og aztekisk. En fellesnevner er at man kan spore dem tilbake til en form for figurtegning.20 Nedskriving var den til da største revolusjonen i formidling av menneskelig kunnskap. De nærmeste teknologiske utviklingene vi kan sammenligne med, er kanskje trykkekunsten, og deretter informasjonsteknologien, som vi skal komme tilbake til.

Metall!

Noen av de viktigste teknologiske endringene i menneskesamfunn har hatt med utvinning og bruk av metaller å gjøre. Den tidligste bruken av kopper er funnet i form av små pyntegjenstander som perler og knapper, men også mindre nyttegjenstander som syler, som dukker sporadisk opp i perioden fra det niende til det sjuende årtusen fvt. på steder som Ali Kosh i Vest-Iran og Cayonu Tepesi i Anatolia.21 Denne tidlige bruken av kopper handler om ubehandlet kopper, som ikke er smeltet22 eller gått gjennom noen kjemiske prosesser, men som er banket til å få en bestemt form.23 Jern fra meteorsteiner har også vært tilgjengelig for tidlige sivilisasjoner, men det er et mye hardere metall, og dermed vanskeligere å forme uten smelting. Gull, sølv og platina har også vært i bruk tidlig i usmeltet form. Disse har derimot oftest vært brukt til dekorasjoner.24 Større bruk av metall ble det dermed ikke før man klarte å utvikle høye nok 18 19 20 21 22 23 24

Ong (2002), s. 77–78.

Ong (2002), s. 77.

Ong (2002), s. 83.

Tylecote (1992), s. 1.

Man har sett at kopperet i enkelte tilfeller har blitt varmet opp for å få det mykere og enklere å forme, men ikke nok til at det har smeltet.

Tylecote (1992), s. 2.

Tylecote (1992), s. 3.

9788215063157_Kjelsberg_Teknologi og vitenskap 2 utg NY.indd 37

04.08.2022 11:01

38

Del I Historie

temperaturer til å smelte metallene. Da kunne man også utvinne metall fra mineraler, få tilgang til mye mer metall og lage mye mer komplekse objekter (figur 1.4).

Figur 1.4 En kunstferdig utført bronseskål med to håndtak fra det kinesiske Shang-dynastiet (1600–1046 fvt.).

Trekull kan for eksempel brenne med temperaturer på opptil 2700 °C, mens smeltepunktet til jern ligger på 1536 °C og kopper på 1083 °C.25 Temperaturen man klarte å oppnå, ble gradvis høyere etter hvert som man utviklet bedre ovner og renere kull.

Utviklingen av slik behandling av metall kommer nok også av utviklingen av en annen teknologi – produksjon av keramikk. For å lage keramiske produkter hadde man allerede enkle ovner, og det er sannsynlig at smelting av metall ble oppdaget i forbindelse med bruk av disse.26,27 Utviklingen av metaller har vært helt sentral for menneskelig sivilisasjon. Et tydelig tegn på dette er hvordan det i første halvdel av 1900-tallet ble vanlig for arkeologer å dele forhistorien inn i tidsaldere etter hvilket materiale som ble brukt til kutteredskaper. Tidsrekken bestående av steinalderen, bronsealderen og jernalderen var lenge dominerende i enkle kronologiske framstillinger.

25 26 27

Crump (2001), s. 14.

Tylecote (1992), s. 7.

Crump (2001), s. 14.

9788215063157_Kjelsberg_Teknologi og vitenskap 2 utg NY.indd 38

04.08.2022 11:01

Kapittel 1 Teknologi- og vitenskapshistorie: de første årene

39

Oppdelingen ble utviklet av de danske arkeologene C. Thomsen og J. Worsaae for å systematisere forhistorien i Nord-Europa. Metallbruken ble her sett i sammenheng med mange andre former for utvikling av sivilisasjon i et lineært historiesyn hvor samfunn oppnår stadig økende kompleksitet – i den framskrittstradisjonen som vi tidligere har beskrevet.

Blant annet ble faste bosettinger i landsbyer basert på landbruk, samt utviklingen av mer faste hierarkiske samfunnsstrukturer og klasseskiller, knyttet sammen med utviklingen av kopper og bronsemetallurgi i det andre årtusenet fvt.28 «Jernalderen» i det første årtusenet fvt. ble på sin side knyttet sammen med utviklingen av sterkt sentraliserte stater, krigføring og imperialistisk ekspansjon samt utvikling av håndverk og handel.29 På tross av sin europeiske opprinnelse ble denne inndelingen forsøkt brukt universelt, men den er i dag i hovedsak gått bort fra. Økt kunnskap om utvikling i ulike deler av verden har vist at sammenhengene mellom metallteknologi og samfunnsforhold vi har skissert her, ikke nødvendigvis stemmer. De kan opptre uavhengig av hverandre i ulike sivilisasjoner, og det er dermed verken slik at de nødvendigvis skjer samtidig eller på grunn av hverandre.30

Kina og den islamske verden Enkelte tradisjonelle framstillinger av teknologihistorie har neglisjert teknologiske framskritt og utviklinger i verden utenfor Europa. Her er Hellas «sivilisasjonens vugge», muligens med et lite blikk på Egypt (som blant annet utviklet glassblåsing)31 og Mesopotamia som forløpere, fulgt av Romerriket som den klassiske sivilisasjonens høydepunkt, og en litt mørkere middelalder som heldigvis ble erstattet av opplysningstiden og den industrielle revolusjonen.

En slik framstilling er langt fra komplett, og blir dermed dypt feilaktig som en verdenshistorie.

I den perioden som gjerne kalles den «klassiske» perioden i verdenshistorien (fra ca. 1000–800 fvt. til ca. 500–600 evt.), oppsto den gresk-romerske sivilisasjonen rundt Middelhavet. Den er nemlig bare en av fire store sivilisasjoner globalt. I tillegg hadde vi Kina, India og det persiske riket. Sistnevnte ble i etterkant av denne perioden overskygget av en arabisk-islamsk sivilisasjon i Midtøsten.32 Før vi går videre og kikker på den gresk-romerske sivilisasjonen, skal vi se litt på særlig Kina og den islamske sivilisasjonen, for å finne ut hva de kan si oss om teknologi- og vitenskapsutvikling.

28 29 30 31 32

Delson mfl. (2006), s. 320.

Delson mfl. (2006), s. 724.

Delson mfl. (2006), s. 320.

Bernal (1969), s. 165.

Stearns (2007), s. 18–19.

9788215063157_Kjelsberg_Teknologi og vitenskap 2 utg NY.indd 39

04.08.2022 11:01

40

Del I Historie

I over 2000 år var nemlig det kinesiske samfunnet overlegent på det teknologiske området. Først på 1400-tallet begynte en nedgangsperiode som gjorde at Kina ble forbigått av europeiske makter.33,34 Den islamske verden var for øvrig også mer vitenskapelig utviklet enn Europa i middelalderen.35 I vestlige studier er det altså særlig Kina som har blitt trukket fram som teknologisk avansert. Dette har nok en sterk sammenheng med Joseph Needhams monumentale verk Science and Civilisation in China36, som gjorde både kinesisk teknologi og kinesisk tankesett mer tilgjengelige for et vestlig publikum enn det hadde vært tidligere.

Det er derfor mulig at oppmerksomheten som ble dette verket til del, har gjort at man har neglisjert hvor langt den islamske verden hadde kommet på mange områder i den samme perioden.

Arabisk vitenskap var sannsynligvis den mest avanserte i verden i perioden fra det åttende til slutten av det 14. århundre. Den islamske verden lå her langt foran både Vesten og Kina i astronomi, alkymi (som utviklet seg til kjemi), matematikk, medisin, optikk og så videre. Arabisk var det fremste vitenskapsspråket i denne perioden (brukt i Midtøsten av både arabere, iranere, kristne, jøder og andre).37 Noe av årsaken til den islamske verdens teknologiske framgang kan man nok finne i samfunnet for øvrig. Et viktig element er nok at religionen hadde en mindre begrensende effekt på tenkningen i den islamske verden enn i den kristne i denne tidsperioden, noe vi kommer tilbake til i diskusjonen om forholdet mellom teknologi og vitenskap om litt.38

Arabisk matematikk Det er særlig på området matematikk at den islamske sivilisasjonen gjorde store framskritt som også i ettertiden framstår som helt sentrale. Den islamske sivilisasjonen kunne trekke veksler på tidligere gresk tenkning og på redskaper og tenkning utviklet i India. Særlig innen matematikken hadde inderne kommet langt, og de tallene vi bruker i dag og kjenner under betegnelsen «arabiske tall», ble utviklet i India. De ble derimot brakt til Europa av arabiske matematikere.

33 34

35 36

37 38

Paz mfl. (2010), s. 19.

I tillegg til å si noe om Kina vitner dette også om hvor forenklet idéen om en «mørk middelalder» er. Med bakgrunn i Kinas kraftige vekst etter siste årtusenskifte kan man også spekulere i om global vestlig dominans vil bli et historisk unntak sett over en lengre periode, og om kinesisk overlegenhet på ny vil føre til Kinas dominans. Allikevel, i tillegg til å representere en altfor forenklet problemstilling, går slike spekulasjoner langt utenfor denne teksten.

Huff (2003), s. 2.

Det er blitt et bokverk på etter hvert 7 bøker i 28 bind, fra starten redigert av Needham og skrevet av ulike forfattere. Av de tidlige bindene er nr. 2, History of Scientific Thought (1956), nr. 4, del 1, Physics (1962), nr. 4, del 2: Mechanical Engineering (1965) samt nr. 4, del 3: Civil Engineering and Nautics (1971) mest interessante for temaene som diskuteres her.

Huff (2003), s. 48.

Bernal (1969), s. 270.

9788215063157_Kjelsberg_Teknologi og vitenskap 2 utg NY.indd 40

04.08.2022 11:01

Kapittel 1 Teknologi- og vitenskapshistorie: de første årene

41

En helt sentral bidragsyter var den persiske matematikeren Muhammad ibn al-Khwarizmi (ca. 790–ca. 840, figur 1.5). I tillegg til å innføre bruk av de indiske tallene, som var betydelig mer effektive å regne med enn for eksempel romertall, grunnla al-Khwarizmi hele fagfeltet algebra.

Han beregnet blant mye annet også pi til det imponerende nøyaktige 3,1416.

Figur 1.5 Muhammad ibn Musa al-Khwarizmi.

Han var et sentralt utgangspunkt for en rivende matematisk utvikling som gjorde den islamske verden ledende fram til det 15. århundre. Oversettelsen av al-Khwarizmis tekster, sammen med Fibonnacis bok Liber abaci (1202), gjorde at mye av denne kunnskapen også kom videre til Europa, og at dagens tallsystem ble tatt i bruk utover på 1200-tallet.39

Andre arabiske vitenskaper Arabisk vitenskaps sterke påvirkning på vitenskapsutviklingen kan vi finne igjen også i det vitenskapelige språket. Særlig lett å kjenne igjen er ord som begynner med den arabiske bestemte artikkelen «al». I tillegg til nevnte algebra har du begreper som algoritmer, alkymi (som, som sagt, senere utviklet seg til kjemi), alkohol, alkalisk («basisk»), almanakk (som opprinnelig betyr «klima») og alkove (som opprinnelig betyr «kuppel»).

De kjemiske betegnelsene som for eksempel benzen, sodium (natrium) og natron kommer også fra arabisk, i tillegg til mer ernæringsorienterte som sukker og sirup.

Andre arabiske ord viser den store betydningen arabisk vitenskap hadde for astronomien. Både senit (punktet på himmelen som står loddrett over hodet ditt) og det motsatte nadir kommer fra arabisk. Blant viktige arabiske astronomer kan vi nevne al-Battani (858–929), som hadde beregnet årets lengde til 365 dager, 5 timer og 46 minutter.40 Moderne beregninger gir et år på 365 dager, 5 timer, 48 minutter og 45 sekunder.41 Nevnes kan også al-Biruni (973–1048), som blant annet står bak kartprojeksjonen som brukes i dagens FN-flagg. Al-Biruni

39 40 41

Devlin (2002).

Herbjørnsrud (2016), s. 227.

Vi snakker her om et såkalt tropisk år. U.S. Navy (2017).

9788215063157_Kjelsberg_Teknologi og vitenskap 2 utg NY.indd 41

04.08.2022 11:01

42

Del I Historie

besøkte også India og tok med seg hjem svært tidlige heliosentriske idéer om at «jorden beveger seg, mens solen står stille».42 Også innen medisin skjedde det viktig utvikling i arabiske land, i stor grad med utgangspunkt i gresk medisin fra antikken (ca. 1000 fvt.–500 evt.), var de fleste klassiske greske verkene oversatt til arabisk.43 Sykehus ble etablert både som et sted syke oppsøkte, og som et sted leger brukte til kunnskapsutveksling og -utvikling fra det 9. århundre. Det ble også utviklet legeutdanninger gjennom ulike former for lærlingordninger.44 Viktig var også islamske medisineres nøyaktige dokumentasjonsarbeid, en mangel som lenge heftet ved vestlig medisin, noe vi skal komme tilbake til i kapittel 6.45

Sammenhengen mellom teknologi og vitenskap Likheter og ulikheter i utviklingen av teknologi og vitenskap i Kina og den arabiske verden skaper et godt utgangspunkt for å diskutere forholdet mellom vitenskap og teknologi. Den tidligere nevnte Needham gjør ingen sånn distinksjon, men nyere vitenskapssosiologer som Toby Huff mener at det er viktig. Mens Needham mener disse to henger tett sammen, mener Huff på sin side at det er fullt mulig å komme svært langt teknologisk i å produsere maskiner av ulike slag, noe Kina utvilsomt gjorde (se for eksempel figur 1.6), samtidig som man ikke har den samme utviklingen på de teoretiske feltene vi kaller «vitenskap».

Figur 1.6 Kinesisk mekanikk fra Song-dynastiet: et intrikat klokketårn bygget av Su Song i Kaifeng. Illustrasjonen er fra Su Songs bok avhandling om klokketårnet, «Xin Yi X ­ iang Fa Yao», publisert i 1092.

42 43 44 45

Herbjørnsrud (2016), s. 228.

Ede, Cormack (2012), s. 46.

Attewell (2003), s. 339.

Miller (2006), s. 615–617.

9788215063157_Kjelsberg_Teknologi og vitenskap 2 utg NY.indd 42

04.08.2022 11:01

Kapittel 1 Teknologi- og vitenskapshistorie: de første årene

43

Forholdet mellom teknologi og vitenskap kan dermed fortjene en litt grundigere diskusjon. Litt forenklet kan vi foreta noen begrepsavklaringer først. Med teknologi mener vi gjerne utviklingen av konkrete maskiner – oppfinnelser om man vil, redskaper av ulike slag. Vitenskap er på sin side de store (og små) oppdagelsene – den mer teoretiske forståelsen av hvordan verden henger sammen.

Man kan gjerne snakke om vitenskapelig kunnskap.

Krig har alltid vært en drivkraft for teknologiske nyvinninger. Kinas relativt avanserte krigsmaskiner lå i hundrevis av år teknologisk et godt stykke foran resten av verden. Det er for eksempel beregnet at det fantes rundt 5000 katapulter i Kina rundt år 1120 evt.,46 og rakettdrevne prosjektiler (drevet av krutt) ble brukt i Jin-Song47-krigene (1125–1234).48 Men også på andre områder var Kina betydelig mer teknologisk avansert.

Det monumentale verket Nong Shu, skrevet av den kinesiske oppfinneren og tjenestemannen Wang Zhen (1290–1333), inneholder en lang rekke plantegninger og informasjon om tidlig kinesisk teknologi. Kineserne utnyttet blant annet vannkraft svært tidlig gjennom ulike systemer hvor vannhjul ble brukt til å drive vevemaskiner, slik at man hadde en mer industriell stoffproduksjon basert på vannkraft mange hundre år før andre steder i verden.49 Wang Zhen videreutviklet også trykkekunsten (figur 1.7) med bevegelige typer50 150 år før Gutenberg begynte å ta i bruk en tilsvarende teknologi i Europa.51 Det området Nong Shu bruker mest plass på, er jordbruk, noe som er naturlig nok i et samfunn som på tross av relativt langt framskreden teknologi, var et førindustrielt samfunn. Også der hadde Kina utviklet en lang rekke tekniske innretninger og mekanikker, inkludert avanserte vanningssystemer.52 Den islamske verden lå på sin side svært langt framme på det mer teoretiske vitenskapelige nivået. Det var i stor grad den islamske verden som tok opp i seg og videreutviklet den klassiske greske vitenskapen. Den kjente vitenskapsfilosofen Thomas Kuhn uttrykker det slik:53 Etter midten av det syvende århundre ekspanderte den islamske verden fra å være en arabisk oase til et middelhavsimperium, og dette nye imperiet arvet manuskriptene og tradisjonene den kristne verden hadde tapt. Muslimske lærde rekonstituerte først gammel vitenskap ved å oversette syriske ver46 47 48 49 50 51 52 53

Paz mfl. (2010), s. 21.

Annen (eldre) stavemåte: Sung-Chin.

Crump (2001), s. 94.

Paz mfl. (2010), s. 25.

Trykkekunst hadde for øvrig vært kjent i Kina siden Han-dynastiet (206 fvt.–220 evt.).

Needham (1985), s. 203.

Needham (1971), s. 211.

Kuhn (1957), s. 101–102.

9788215063157_Kjelsberg_Teknologi og vitenskap 2 utg NY.indd 43

04.08.2022 11:01

44

Del I Historie

sjoner av originale greske tekster til arabisk; deretter la de til egne originale bidrag. I matematikk, kjemi og optikk gjorde de originale og grunnleggende framskritt. Til astronomien bidro de både med nye observasjoner og med nye teknikker for å beregne planetenes posisjoner.

Dette betyr ikke at den islamske verden var fraværende på det teknologiske området. Tvert imot skjedde det mange interessante teknologiske nyvinninger i den perioden som ofte kalles middelalderen. Et eksempel på dette er Banu Musa-brødrenes utgivelse av boka En avhandling om geniale anordninger rundt det 9. århundre, hvor 100 tekniske innretninger blir presentert på så ulike områder som mer effektive oljelamper, ulike fonteneinnretninger, landbruksmaskiner og leker. ­Teknologien bak var både ventilbaserte mekanismer, rent mekaniske innretninger og løsninger med heverter og trakter.

Et videre spørsmål blir likevel: Hva er sammenhengen mellom teknologi og vitenskap? Helt uavhengige størrelser er de neppe, men hvor tett er sammenhengen?

Figur 1.7 Jiaozi – verdens første trykte valuta, Som eksemplene med den islamske fra Song-dynastiet. verden og Kina viser, er det mulig å oppnå en betydelig teknologisk utvikling uten store gjennombrudd i teoretisk vitenskap.54 Samtidig er det mulig å oppnå framganger i teoretisk vitenskap, uten at de store teknologiske gjennombruddene følger.

Dette vil likevel være mulig bare innenfor et bestemt vitenskapelig nivå.

Gjennombruddet for all den teknologien som baserer seg på elektrisitet, ville for eksempel vært utenkelig uten at man fikk den teoretisk-matematiske for54

I populærkulturen har jo også dette fenomenet fått sin egen sjanger, basert på 1800-tallets vitenskapsnivå – den såkalte steampunk, popularisert blant annet gjennom verker som Alan Moore og Kevin O’Neill’s League of Extraordinary Gentlemen og filmer som La Cité des enfants perdus.

9788215063157_Kjelsberg_Teknologi og vitenskap 2 utg NY.indd 44

04.08.2022 11:01

Kapittel 1 Teknologi- og vitenskapshistorie: de første årene

45

ståelsen for fenomenet som ble utviklet i siste halvdel av 1800-tallet av James Maxwell.55 Likeledes ville både de teknologiske problemene og mulighetene som ligger i begrepet atomalderen, vært umulige uten de gjennombruddene som ble gjort i teoretisk fysikk i første halvdel av 1900-tallet. På den andre siden kan det ta lang tid før et vitenskapelig gjennombrudd blir direkte teknologisk viktig. Man brukte for eksempel bare klassisk newtonsk fysikk da man sendte mennesker til månen. De endringene i vår forståelse av tid og rom som kom fra Einsteins relativitetsteori, hadde neglisjerbar betydning i de hastighetene det her var snakk om. Men i GPS-navigasjon må man ta hensyn til relativitetsteori.

For å få den nødvendige presisjonen, som her er på nanosekundnivå, må man ta hensyn til de relativistiske effektene av at satellittene hele tiden beveger seg relativt til observatører på jordoverflaten.56 Vi skal straks bevege oss til Europa, og også tilbake i tid – til antikkens Hellas; men siden Hellas også gir oss et talende eksempel på forholdet mellom vitenskapelig kunnskap og teknologisk utvikling, skal vi si et par ord om det først.

I denne debatten er det nok riktig å si at utviklingen i Hellas først og fremst var en intellektuell utvikling. Det var tenkningen som gjorde framskritt, uten at det nødvendigvis ga seg utslag i større teknologiske framskritt. Grekerne arvet mye teknologi på områder som pottemakeri, metaller og glass, men de videreutviklet den i liten grad. De gjennombruddene den greske sivilisasjonen er kjent for, skjedde i sinnets domene.57 Et videre poeng er at mangelen på teknologi også kan hindre viktige vitenskapelige framskritt. Svært mye av den vitenskapelige utviklingen de siste hundreårene har kommet på bakgrunn av at vi har utviklet teknologi som kan observere naturen på en bedre måte enn vi kan med våre sanser. Både teleskoper og mikroskoper, som avhenger av at man kan lage klart og rent glass koblet med kunnskaper om optikk, har for eksempel vært avgjørende for forståelsen innen astronomi og medisin. Dette var ikke tilgjengelig for grekerne. De hadde heller ikke tilgang til nyere energikilder (elektrisitet, fossilt drivstoff etc.) og måtte benytte seg av dyr for transport over land.

Antikken Etter å ha tatt en kort tur innom Kina og den islamske verden, kan vi nå ta turen tilbake til Europa. Den klassiske fortellingen om vitenskapens utvikling har i den vestlige verden, som sagt, hatt en tendens til å starte her.

55 56 57

Maxwell (1873).

Pogge (2014).

Crump (2001), s. 25.

9788215063157_Kjelsberg_Teknologi og vitenskap 2 utg NY.indd 45

04.08.2022 11:01

46

Del I Historie

Hellas Det er vanlig å anslå at den greske vitenskapen startet i de ioniske byene i Anatolia (den vestligste delen av Asia – området sørøst for Bosporos, mellom Svartehavet og Middelhavet) i det 6. århundre fvt. Dette skjedde i en kraftig endringsperiode i den gamle greske verden, hvor makten til det gamle land­eiende aristokratiet ble brutt, og makten ble tatt over av lokale sjefer – tyranner – samtidig som det var en voldsom ekspansjon. Det var nettopp dette inntrykket av oppløsning som gjorde det mulig å komme med nye svar på gamle spørsmål, og som la grunnen for en liten revolusjon i måten å tenke på. Denne tidlige greske filosofien forsøkte å gi enkle og konkrete svar på spørsmålene, og gjennom det lage en teori om hvordan verden fungerte.58 Studier av førsokratiske greske tenkere er vanskelige, siden det ikke finnes bevart et eneste fullstendig verk av dem.59 Man må dermed basere seg på hva senere greske filosofer har skrevet om dem.

Et nytt verdensbilde Før vi går videre til å presentere noen greske tenkere, kan det være greit å se litt på de store linjene i tenkningen – kosmologien, eller det overordnede verdensbildet.

Arkaiske (førhistoriske) kulturer har ofte hatt et verdensbilde av det synlige universet hvor jorden er flat med en himmelhvelving over seg formet som overflaten av en halvkule. Himmellegemene er da festet til denne halvkulen.

I starten av den antikke greske sivilisasjonen eksisterte også slike idéer, men de ble raskt forkastet. I en del ikke-akademiske gjenfortellinger har det florert feilaktige idéer om at tanken om en flat jord eksisterte langt inn i middelalderen.

Blant annet er konflikten mellom Galileo Galilei og pavekirken ofte framstilt som om pavekirken mente jorden var flat; men det er feil. Den konflikten handlet om hvorvidt jorden eller solen var sentrum i universet (se senere i dette kapitlet). Likeledes har gryende opprør mot Columbus blant hans mannskap i populære framstillinger blitt forklart med at mannskapet hans var redd for å «seile utfor kanten» av jordskiven. Dette er også feilaktig. Mannskapet var redd for at Columbus hadde undervurdert avstanden til Kina, Japan og India. Det interessante her er at det hadde de helt rett i. Dersom det ikke hadde ligget et helt kontinent i veien, kunne det blitt en tragisk utgang for dem alle.

Idéen om en flat jord (figur 1.8) fant man gjerne hos førsokratiske greske filosofer. Alle de betydelige senere greske filosofene, likeledes de kristne og andre tenkere, har vært enige om at jorden er rund. Man ser for eksempel masten før resten av skipet når det seiler inn mot land, og under måneformørkelser ser 58 59

Bernal (1969), s. 171.

Couprie (2011), s. xxv.

9788215063157_Kjelsberg_Teknologi og vitenskap 2 utg NY.indd 46

04.08.2022 11:01

Her får du en gjennomgang av den historiske utviklingen av teknologi, både fra østlig og vestlig perspektiv, samt et innblikk i den norske ingeniørhistorien.

Du blir kjent med den vitenskapelige metoden, og ser hvordan denne skiller seg fra ikke-vitenskapelige metoder for kunnskapsinnhenting. Dette er viktig i dagens overflod av informasjon, der det stilles stadig høyere krav til vår evne til kildekritikk.

Klimaendringene og arbeidet for en mer bærekraftig fremtid er vår tids største utfordringer. Ingeniøren vil spille en viktig rolle i hvordan vi som samfunn skal møte, ruste oss for og også løse noen av disse utfordringene. Boken gir derfor en kortfattet gjennomgang av klimaprosessene, og har dessuten et kapittel viet et av ingeniørens viktigste verktøy i utviklingen av mer bærekraftige produkter: Livsløpsanalyser.

Utvikling og bruk av ny teknologi kan by på ulike etiske utfordringer en ingeniør må være beredt på å møte. Etikk og etiske problemstillinger i forskningen og arbeidslivet er derfor også viet flere kapitler.

Bokens siste kapitler gir en praktisk og nyttig innføring i god studieteknikk, prosjektstyring og rapportskriving.

Som innføring for en ung ingeniørstudent, må denne boka fortone seg som en gavepakke.

Frode Janborg om førsteutgaven i LO Ingeniør 3/2017 R O N N Y K J E L S B E R G er universitetslektor ved NTNU, der han blant annet underviser i «Ingeniørfaglig innføringsemne». Han er cand.scient. i astro-partikkelfysikk (NTNU 2003) og har jobbet tverrfaglig med spørsmål om vitenskapelig metode, teknologi og samfunn, forskningspolitikk og problemstillinger i skjæringspunktene mellom disse.

17/24_21,5 Kjeldsberg.indd 1

RONNY KJELSBERG

TEKNOLOGI VITENSKAP

OG

Teknologi og vitenskap – Historie, metode, etikk og miljø er en engasjerende og bred introduksjon til samspillet mellom vitenskap, teknologi, samfunn og miljø.

RONNY KJELSBERG TEKNOLOGI OG VITENSKAP

Naturvitere beskriver verden. Ingeniører forandrer den. Men den som skal forandre verden, bør også kjenne den.

– Historie, metode, etikk og miljø 2. utgave

05.08.2022 12:37