Et syklisk historiesyn

særlig forskjellig fra besteforeldrenes, eller deres besteforeldre igjen. I en slik setting – som har vært dominerende i mesteparten av menneskets historie – framstår et statisk historiesyn mindre rart. Det er likevel ikke dette synet som har dominert sivilisasjonen i den vestlige kulturkretsen før det lineære tok over.

Et syklisk historiesyn

I store deler av europeisk historie var det nemlig heller et syklisk historiesyn som rådde. Den greske filosofen Aristoteles’ (384–322 fvt.) natursyn (se s. 49), som på mange områder skulle komme til å prege Vesten helt fram til opplysningstiden på 1700-tallet, var basert på en statisk kosmologi med en jord i ro i sentrum, og med endringer som opptrådte syklisk, som årstidene og døgnets gang. Denne idéen kan de gamle grekerne for øvrig ha fått av babylonerne, som også hadde et slikt syn.2

Den katolske kirken forholdt seg til historiens utvikling som en linje fra skapelsen til verdens undergang. Likevel eksisterte det sykliske synet parallelt med dette mange steder i Europa fra middelalderen og helt fram til 1600-tallet. Vi finner det igjen hos den italienske filosofen Niccolo Machiavelli3 (1469–1527, figur 1.1).4

Machiavelli vurderer historien som sykluser av dårlige og gode tider som opptrer etter hverandre.5 Det kommer også fram i Machiavellis syn på staten, hvor han ved å se på både sin samtid og på antikkens Roma mener å gjenkjenne et mønster hvor stater går fra den ene styringsformen til den andre, før de går under og blir erstattet av nye. Monarki henfaller til diktatur, som blir erstattet av demokrati, som henfaller til anarki: «For dette er den syklusen alle stater som er og har blitt styrt, sirkulerer i.»6

Figur 1.1 Niccolo Machiavelli malt av Santi di Tito.

2 Withrow (1988), s. 42. 3 Machiavelli har i offentligheten fått et rykte som en kynisk og sleip filosof som tar til orde for både uærlige intriger og brutal maktpolitikk, herav adjektivet «machiavellisk». Dette er nok i stor grad på grunn av den store populariteten til bestillingsverket Fyrsten. En lesning av andre deler av Machiavellis forfatterskap som for eksempel Discorsi (Discourses on the First Decade of Titus Livy) gir et mer nyansert inntrykk. 4 Withrow (1988), s. 137. 5 Machiavelli (1513b). 6 Machiavelli (1513a).