
2 minute read
Antikken
ståelsen for fenomenet som ble utviklet i siste halvdel av 1800-tallet av James Maxwell. 55 Likeledes ville både de teknologiske problemene og mulighetene som ligger i begrepet atomalderen, vært umulige uten de gjennombruddene som ble gjort i teoretisk fysikk i første halvdel av 1900-tallet. På den andre siden kan det ta lang tid før et vitenskapelig gjennombrudd blir direkte teknologisk viktig. Man brukte for eksempel bare klassisk newtonsk fysikk da man sendte mennesker til månen. De endringene i vår forståelse av tid og rom som kom fra Einsteins relativitetsteori, hadde neglisjerbar betydning i de hastighetene det her var snakk om. Men i GPS-navigasjon må man ta hensyn til relativitetsteori. For å få den nødvendige presisjonen, som her er på nanosekundnivå, må man ta hensyn til de relativistiske effektene av at satellittene hele tiden beveger seg relativt til observatører på jordoverflaten.56
Vi skal straks bevege oss til Europa, og også tilbake i tid – til antikkens Hellas; men siden Hellas også gir oss et talende eksempel på forholdet mellom vitenskapelig kunnskap og teknologisk utvikling, skal vi si et par ord om det først.
I denne debatten er det nok riktig å si at utviklingen i Hellas først og fremst var en intellektuell utvikling. Det var tenkningen som gjorde framskritt, uten at det nødvendigvis ga seg utslag i større teknologiske framskritt. Grekerne arvet mye teknologi på områder som pottemakeri, metaller og glass, men de videreutviklet den i liten grad. De gjennombruddene den greske sivilisasjonen er kjent for, skjedde i sinnets domene.57
Et videre poeng er at mangelen på teknologi også kan hindre viktige vitenskapelige framskritt. Svært mye av den vitenskapelige utviklingen de siste hundreårene har kommet på bakgrunn av at vi har utviklet teknologi som kan observere naturen på en bedre måte enn vi kan med våre sanser. Både teleskoper og mikroskoper, som avhenger av at man kan lage klart og rent glass koblet med kunnskaper om optikk, har for eksempel vært avgjørende for forståelsen innen astronomi og medisin. Dette var ikke tilgjengelig for grekerne. De hadde heller ikke tilgang til nyere energikilder (elektrisitet, fossilt drivstoff etc.) og måtte benytte seg av dyr for transport over land.
Etter å ha tatt en kort tur innom Kina og den islamske verden, kan vi nå ta turen tilbake til Europa. Den klassiske fortellingen om vitenskapens utvikling har i den vestlige verden, som sagt, hatt en tendens til å starte her.
55 Maxwell (1873). 56 Pogge (2014). 57 Crump (2001), s. 25.