Arabisk matematikk

I over 2000 år var nemlig det kinesiske samfunnet overlegent på det teknologiske området. Først på 1400-tallet begynte en nedgangsperiode som gjorde at Kina ble forbigått av europeiske makter.33,34 Den islamske verden var for øvrig også mer vitenskapelig utviklet enn Europa i middelalderen.35

I vestlige studier er det altså særlig Kina som har blitt trukket fram som teknologisk avansert. Dette har nok en sterk sammenheng med Joseph Needhams monumentale verk Science and Civilisation in China36 , som gjorde både kinesisk teknologi og kinesisk tankesett mer tilgjengelige for et vestlig publikum enn det hadde vært tidligere.

Det er derfor mulig at oppmerksomheten som ble dette verket til del, har gjort at man har neglisjert hvor langt den islamske verden hadde kommet på mange områder i den samme perioden.

Arabisk vitenskap var sannsynligvis den mest avanserte i verden i perioden fra det åttende til slutten av det 14. århundre. Den islamske verden lå her langt foran både Vesten og Kina i astronomi, alkymi (som utviklet seg til kjemi), matematikk, medisin, optikk og så videre. Arabisk var det fremste vitenskapsspråket i denne perioden (brukt i Midtøsten av både arabere, iranere, kristne, jøder og andre).37

Noe av årsaken til den islamske verdens teknologiske framgang kan man nok finne i samfunnet for øvrig. Et viktig element er nok at religionen hadde en mindre begrensende effekt på tenkningen i den islamske verden enn i den kristne i denne tidsperioden, noe vi kommer tilbake til i diskusjonen om forholdet mellom teknologi og vitenskap om litt.38

Arabisk matematikk

Det er særlig på området matematikk at den islamske sivilisasjonen gjorde store framskritt som også i ettertiden framstår som helt sentrale. Den islamske sivilisasjonen kunne trekke veksler på tidligere gresk tenkning og på redskaper og tenkning utviklet i India. Særlig innen matematikken hadde inderne kommet langt, og de tallene vi bruker i dag og kjenner under betegnelsen «arabiske tall», ble utviklet i India. De ble derimot brakt til Europa av arabiske matematikere.

33 Paz mfl. (2010), s. 19. 34 I tillegg til å si noe om Kina vitner dette også om hvor forenklet idéen om en «mørk middelalder» er. Med bakgrunn i Kinas kraftige vekst etter siste årtusenskifte kan man også spekulere i om global vestlig dominans vil bli et historisk unntak sett over en lengre periode, og om kinesisk overlegenhet på ny vil føre til Kinas dominans. Allikevel, i tillegg til å representere en altfor forenklet problemstilling, går slike spekulasjoner langt utenfor denne teksten. 35 Huff (2003), s. 2. 36 Det er blitt et bokverk på etter hvert 7 bøker i 28 bind, fra starten redigert av Needham og skrevet av ulike forfattere. Av de tidlige bindene er nr. 2, History of Scientific Thought (1956), nr. 4, del 1, Physics (1962), nr. 4, del 2: Mechanical Engineering (1965) samt nr. 4, del 3: Civil Engineering and Nautics (1971) mest interessante for temaene som diskuteres her. 37 Huff (2003), s. 48. 38 Bernal (1969), s. 270.