Om lesingen av denne boka

skadevirkninger fra vaksiner og historier om romvesener som besøker planeten vår. En ingeniør må derfor også kjenne til hva som skiller vitenskap fra ikke-vitenskap, og hva som skiller sikker kunnskap fra synsing, spekulasjon og bevisst feilinformasjon – begge deler er bare et tastetrykk unna.

Utfordringene vi vil møte i tidene som kommer, er i stor grad tverrfaglige. De hullene som finnes i den gjensidige forståelsen mellom de ulike spesialistene som trenger å jobbe sammen for å løse framtidens problemer, kan neppe denne boka tette alene. Men den kan forhåpentlig gi leseren økt innsikt i hvordan teknologi og samfunn påvirker hverandre. Om den også kan bidra med nyttige verktøy for å orientere seg i arbeids- og samfunnsliv, slik som kritisk tenkning, kildekritikk, prosjektarbeid, dokumentasjon og rapportskriving, har den oppfylt sitt formål.

Denne boka omhandler svært mange temaer. Det er likevel en viss rød tråd her, og den er vekselvirkningene mellom naturen, teknologien og samfunnet. Ingeniøren er aktøren som befinner seg midt i dette systemet av gjensidig påvirkning, som en handlende aktør.

Grovt sett kan denne boka deles opp i fire deler. Først kommer en del om teknologi- og vitenskapshistorie (kapittel 1–6), hvor de første kapitlene gir en mer eller mindre kronologisk gjennomgang, og de neste ser på ulike måter å nærme seg teknologi og vitenskap på, i tillegg til et litt dypere dykk inn i noen fagområder for å belyse noen konkrete trekk ved den historiske utviklingen.

Den andre delen (kapittel 7–13) handler blant annet om vitenskapelig metode og kildekritikk, også belyst gjennom å se på noen vanlige menneskelige tankefeil, og en del tankesett som følger av disse.

Den tredje delen (kapittel 14–19) handler om etikk i vid forstand, og den tar også opp i seg en diskusjon om ingeniørens rolle i samfunnet, og miljøperspektivet. Slike aspekter dukker opp i både kapittel 16 og 17, i tillegg til at kapittel 18 er dedikert til klima og miljø i sin helhet og 19 til livsløpsanalyser. Miljø dukker også opp i del 1, i diskusjonen om optimisme–pessimisme i kapittel 4.

Den fjerde delen (kapittel 20–22) er mer praktisk rettet og handler om prosjektstyring, rapportskriving og studentrollen. Den bør neppe leses til slutt, men knyttet opp til den faktiske gjennomføringen av slikt arbeid som en del av emnet. Når den likevel kommer til slutt i boka, er det for å forsøke å bevare den røde tråden som finnes i de mer tematiske og mindre verktøypregede foregående kapitlene.