JUSS FOR VEKTERE
3. UTGAVE
UNIVERSITETSFORLAGET
© Aschehoug AS ved Universitetsforlaget, Oslo 2025
1. utgave 2013
2. utgave 2017
ISBN 978-82-15-07127-5
Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med rettighetshaverne er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning og kan straffes med bøter eller fengsel.
Henvendelser om denne utgivelsen kan rettes til:
Universitetsforlaget
Postboks 508 Sentrum
0105 Oslo
www.universitetsforlaget.no
Foto kap. 2, 5 og 7: Kai Spurkland
Foto kap. 3, 4 og 9: Dennis Kristoffer Høier Hoel
Øvrige foto: Universitetsforlaget
Omslag: Stian Hole
Sats: ottaBOK
Trykk og innbinding: Mediehuset Andvord AS
Boken er satt med: Minion Pro 11,5/14,5
Papir: 100 g Amber Graphic 1,25
Forord
De fleste av oss har et forhold til vektere. Noen føler seg trygge når de ser en vekter på kjøpesenteret, noen føler seg forfulgt av vekterne på jernbanestasjonen, noen skjønner ikke hvorfor en vekter i Storgata bare går forbi den bråkete ungdomsgjengen, noen forstår ikke hvorfor vekteren blander seg inn i ting de ikke har noe med, noen ser ikke forskjell på politifolk og vektere, noen tror at vektere ikke har lov til å gjøre noe annet enn å observere, noen tror at vektere kan gjøre hva de vil, og mange blir usikre på om de er nødt til å følge et pålegg fra en vekter.
Felles for de fleste er at de tror, føler eller lurer. De færreste vet. Det råder usikkerhet om hva som er forskjellen på politi og vekter, hva en vekter har lov til å bestemme, når en vekter kan bruke fysisk makt osv.
Vi tre forfattere av denne boka har i vårt arbeid i politiet, påtalemyndigheten og på Politihøgskolen ofte blitt stilt disse spørsmålene, fra utelivsgjester, fra ungdommer, fra politifolk og ikke minst fra vektere selv i ulike sammenhenger. Vi har forsøkt å svare, men litt for ofte tatt oss selv i å gi vage og utflytende svar på ofte svært gode spørsmål. Dette har vært utilfredsstillende, særlig når vi vet at vekterbransjen er i vekst, og at det skjer en gradvis og gledelig profesjonalisering av bransjen.
Derfor begynte vi å systematisere og undersøke og rydde – og resultatet holder du i hånda. Om vi lyktes? Si det. Vi vet fortsatt ikke alt, men vi vet bedre enn før hva som er sikker rett, og hva som er mer usikkert. Vi håper at vi med denne boka har klart å samle mesteparten av den relevante vekterjussen på ett sted, og at vi klarer å gi svar på i hvert fall noen av de spørsmålene vi har fått.
Vi vil rette en stor takk til vektere fra Securitas, Nokas og Sector Alarm som velvillig stilte opp til fotografering, slik at denne boka ikke utelukkende består av tekst. En stor takk også til Universitetsforlaget som på profesjonelt vis har lagt til rette for prosessen det er å fullføre en slik bok.
Oslo, juli 2013
Kai Spurkland Tor-Geir Myhrer Runa Bunæs
Om andre utgave
Våren 2017 vedtok Politidirektoratet nytt obligatorisk opplæringsprogram for vektere med virkning fra 1. januar 2018. I den forbindelse ble det naturlig å revidere Juss for vektere. Det er ikke gjort noen grunnleggende endringer. Vi har primært foretatt en oppdatering. Boka er oppdatert med ny straffelov og endringer i annen lovgivning. Noen nyere rettsavgjørelser er også tatt inn i 2. utgave. I tillegg har vi gjort noen småjusteringer av teksten for å gjøre den mer lesevennlig – og sannsynligvis også lagt til noen nye skrivefeil eller uklarheter.
Oslo, juli 2017
Kai Spurkland Tor-Geir Myhrer Runa Bunæs
Om tredje utgave
Denne utgaven er oppdatert med ny lovgivning, litteratur, praksis og øvrige regelendringer, og vi har på bakgrunn av henvendelser fra bransjen skrevet mer utfyllende om enkelte temaer.
Oslo, juli 2025
Kai Spurkland Tor-Geir Myhrer Runa Bunæs
Ulike typer vektere
KAPITTEL 2 GRUNNLEGGENDE
2 .1 .1 Hva behandles her?
2 .1 .2 Hvorfor må vektere kunne strafferett?
2.2 Alminnelig strafferett
2 .2 .1 Innledning
2 .2 .2 Straffelovgivningen
2 .2 .3 Grunnvilkårene for straff
2 .2 .3 .1 Det må finnes en straffebestemmelse som passer på handlingen
2 .2 .3 .2 Det må ikke foreligge en straffrihetsgrunn .
2 .2 .3 .3 Det må foreligge subjektiv skyld hos gjerningsmannen
2 .2 .3 .4 Gjerningspersonen må ha skyldevne .
30
31
. . . 33
.3 .4 .4
.2 .1 .1 Hva er hjemmel, og når trenger man
.2 .1 .2 Ulike hjemmelsgrunnlag
.2 .2 Inngrep
.2 .4 Offentlig sted
.3 .1 Generelt
3 .3 .1 .1 Hvor finner vi reglene?
3 1 2 Vilkårene for drive vaktvirksomhet
3 .3 .1 .3 Vilkår for å være vekter
3 .3 .1 .4 Krav til hvordan vektervirksomheten skal utføres
3 .3 .2 Beslutningsmyndighet, makt og beskyttelse
3 .3 .2 .1 Ingen spesielle rettigheter
3 3 2 2 Sosial makt 86
3 .3 .2 .3 Særlig strafferettslig beskyttelse
3 .3 .2 .4 Vektervirksomhet innen transportsektoren . . 90
3 .3 .3 Lover og regelverk av særlig betydning for vektervirksomheten
3.4 Forbudet mot privat rettshåndhevelse
90
3.5 Menneskerettighetene og vekterrollen 95
3 .5 .1 Hva behandles her?
3 .5 .2 Hva menes med menneskerettigheter?
3 .5 .3 Menneskerettighetenes relevans for vekteren
3 .5 .4 Vekteren og krenkelser av menneskerettighetene
3 .5 .4 .1 Retten til liv
3 .5 .4 .2 Umenneskelig eller nedverdigende behandling
3 .5 .4 .3 Retten til frihet
3 .5 .4 .4 Retten til respekt for privatlivet
3 .5 .4 .5 Ytrings- og forsamlingsfriheten
3 .5 .4 .6 Retten til fri bevegelse
3 .5 .4 .7 Diskriminering
KAPITTEL 4 HVA KAN VEKTERE BESTEMME?
4.1 Hva behandles her?
4.2 Rettslige grunnlag for vekterens beslutningsmyndighet
4 .2 .1 Lovbestemmelser
4 .2 .2 Privat eiendomsrett
4 .2 .2 .1 Innledning
4 .2 .2 .2 Lovbestemmelser som begrenser eierrådigheten
111
4 .2 .2 .3 Kontraheringsplikt som begrensning i eiers rådighet 114
4 .2 .2 .4 Offentlige tillatelser og godkjenninger kan ha betydning for eierrådigheten
4 .2 .2 .5 Avtaler kan begrense eiers rådighet
115
116
4 .2 .2 .6 Markedsføring kan påvirke eierrådigheten . . 116
4 .2 .2 .7 Stedets og virksomhetens karakter kan påvirke eierrådigheten
4 .2 .2 .8 Eierrådigheten er større innendørs enn utendørs
4 .2 .2 .9 Andre forhold som kan påvirke eierrådigheten
4 .2 .2 .10 Oppsummering
4 .2 .3 Avtaler
4 .2 .3 .1 Hvilke avtaler gir grunnlag for beslutningsmyndighet?
4 .2 .3 .2 Hvordan inngår man en avtale?
4 .2 .3 .3 Hva har man avtalt?
4 .2 .4 Samtykke
4 .2 .4 .1 Generelt
4 .2 .4 .2 Hva kan man samtykke til?
4 .2 .4 .3 Kravene til samtykket
4 2 4 4 Samtykke fra mindreårige
4 .2 .4 .5 Oppsummering
.2 .5 Den alminnelige
4.3 Forholdet mellom vekter og oppdragsgiver
4.4 Oppsummering
KAPITTEL 5 GRUNNLAG FOR TVANG OG BRUK AV FYSISK MAKT
5.1 Hva behandles her?
5.2 Tvangsmidler – sivil pågripelse, ransaking og beslag
.2 .1 Hvem kan beslutte?
5 .2 .2 Vilkår for pågripelse og beslag
5 .2 .2 .1 Straffbarhetsvilkårene – strafferettslig lavalder
.2 .2 .2 Hvor alvorlig må handlingen være?
.2 .2 .4
.2 .3 Fersk gjerning eller friske
5.7 Mindreårige under den strafferettslige lavalder
5.8. Oppsummering
KAPITTEL 6 SÆRLIGE HJELPEMIDLER
6.1 Hva behandles her?
6.2 Håndjern
6.3 Slagvåpen (batong)
6.4 Gass og pepperspray
6.5 Hund
6 .5 .1 Oversikt over reglene
6 .5 .2 Hva kan hund brukes til?
6 .5 .3 Hvordan kan hunden benyttes?
6 .5 .4 Krav til instruks og logg
6.6 Andre hjelpemidler
6 .6 .1 Elektrosjokkvåpen
6 .6 .2 Kniv
6 .6 .3 Store stavlykter
6 .6 .4 Tegn og symptomer
6.7 Oppsummering
KAPITTEL
7.1 Hva behandles her?
7.2 Om diskriminering generelt
7 .2 .1 Diskriminering og likebehandling
.2 .2 Ulovlig diskriminering
7 .2 .3 Straffbar diskriminering
7.3 Nærmere om noen aktuelle diskrimineringssituasjoner
7 .3 .1 Når og hvor kan diskrimineringsproblematikken oppstå?
7 .3 .2 Sentervektere
7 .3 .3 Ordensvakter
7 3 4 Vakt- og sikkerhetstjeneste
7.4 Oppsummering
8.1 Hva behandles her?
8.2 Informasjonsbehandling
8 .2 .1 Oversikt
8 .2 .2 Innhenting
8 .2 .2 .1 Adgangen til å kreve opplysninger
8 .2 .2 .2 Fotografering, videoovervåkning og lydopptak
8 .2 .2 .3 Reguleringen av opptreden i det offentlige rom
8 .2 .3 Registrering og lagring
8 .2 .4 Formidling av informasjon
8 .2 .4 .1 Utlevering av materiale
8 .2 .4 .2 Anmeldelse
8 2 4 3 Vitneplikt og taushetsplikt
8 .2 .5 Kroppsbåret kamera
8.3 Samarbeid og bistand
8 3 1 Innledning
8 .3 .2 Samarbeid med og bistand til politiet
8 .3 .3 Plikten til å etterkomme politiets pålegg
8.4 Hjelpe- og
KAPITTEL 9 EKSEMPLER FRA ULIKE TYPER
9.1 Hva behandles her?
Områdevektere
9 .2 .1 Generelt
9 .2 .2 Hva kan en områdevekter bestemme?
9 .2 .3 Bruk av fysisk makt
Sentervektere
9 .3 .1 Generelt
9 .3 .2 Hva kan en sentervekter bestemme?
9 .3 .3 Bruk av fysisk makt
9 .3 .3 .1 Pågripelse
9 .3 .3 .2 Ransaking, beslag og lignende
9 .3 .3 .3 Fjerning
9.4 Ordensvakter på utesteder
9 .4 .1 Hva kan en ordensvakt bestemme?
9 .4 .2 Noen særlige problemstillinger
9 4 3 Lukkede arrangementer
9 .4 .4 Bruk av fysisk makt
9 .4 .4 .1 Selvforsvar
9 .4 .4 .2 Bruk av håndjern
9 .4 .4 .3 Fjerning
9 .4 .4 .4 Ransaking, beslag og lignende tiltak
9 .4 .4 .5 Beslag av ID-kort
9.5 Vakt- og sikkerhetstjeneste
9 .5 .1 Hva kan en vekter innen vakt- og sikkerhetstjeneste bestemme?
9 5 2 Bruk av fysisk makt
9.6 Alarm- og utrykningstjeneste
9.7 Ledsagertjeneste
9.8 Verditransport
Andre typer vektertjeneste
1 kapittel Innledning
1 .1 Presentasjon
1.1.1 Om boka og hvem den er skrevet for
En viktig hensikt med lover og regler er å styre hvordan vi opptrer. Man ønsker kort og godt å oppnå at personer med forskjellige interesser og ønsker ikke skal ødelegge for hverandre, bli uenige og kanskje til og med havne i åpen konflikt. I tillegg til at rettsreglene avgjør om det er A eller B som har rett hvis de er blitt uenige, har reglene den virkningen at både A og B vet hvilken oppførsel de kan forvente av den andre. Dette ser vi i trafikken: Her i Norge er det slik at hvis det ikke er satt opp skilt eller lysregulering, har vi vikeplikt for trafikk som kommer fra høyre. Når vi er ute og kjører, baserer vi oss på at andre trafikanter kjenner til og respekterer denne regelen. Og kjenner alle trafikanter til reglene og opptrer i samsvar med dem, skjer det få uhell, og trafikken flyter bedre. Det er ikke bare i trafikken det er slik. Det gjelder i større eller mindre grad på de fleste livsområder. Hvis vekteren vet hva hun kan bestemme og publikum er kjent med hva de må finne seg i, blir det mindre uenighet og konflikt. Dette innebærer selvsagt ikke at alle problemer er løst hvis vekteren kjenner til hvilke regler som gjelder for henne. I vekter yrket er det ofte vanskelig å vite om man kan gripe inn, og hvordan det bør gjøres. Men en vekter som kjenner til reglene, har en fordel. I vanskelige situasjoner kan hun konsentrere seg om hva som er klokt å gjøre, uten å være usikker på hva hun har lov til å gjøre. Det er derfor vi har skrevet denne læreboka.
Boka du nå holder i hånden, handler om juss som er viktig for vektere. Vi behandler imidlertid ikke all juss som er relevant for denne gruppen. Vi har lagt hovedvekten på spørsmål knyttet til den praktiske utøvelsen av vekteryrket, nærmere bestemt spørsmål om hva vektere kan bestemme, og når vektere kan bruke makt mot andre.1 Dette er rettslige temaer som har stor betydning for hvordan en vekter kan og bør gjøre jobben sin – og hvis vektere trår feil på disse områdene, kan konsekvensene bli alvorlige, både for vekteren og for den vekteren har grepet inn mot. Kapittel 2 er en kort gjennomgang av strafferetten, fordi kunnskap om elementær strafferett er viktig for å kunne gjøre en god jobb som vekter.
1 Om andre spørsmål se bl.a. kommentarer til vaktvirksomhetsloven i Norsk lovkommentar på rettsdata.no.
Enkelte aktuelle temaer blir behandlet for seg. Det gjelder særlige hjelpemidler (kap. 6) og diskriminering (kap. 7). Andre rettslige spørsmål som kan være relevante for vektere, slik som organisering av vekterselskaper og formelle krav til vektere, er bare unntaksvis berørt i denne boka. Politimyndighet, begrenset politimyndighet og myndigheten til militære vakter er ikke behandlet.
Boka er skrevet for personer uten særskilte forhåndskunnskaper om juss. Vi har lagt opp stoffet slik at den teoretiske jussen presenteres først (kap. 3 til 8). I kapittel 9 har vi forsøkt å gi praktiske eksempler knyttet til ulike typer vektervirksomhet. Kapittelet vil et stykke på vei være en repetisjon av kapitlene foran, men her ser vi på problemstillingen fra en annen synsvinkel, nemlig hva som er særlig aktuelt og problematisk for forskjellige typer vektervirksomhet. Vi tror at det å se på aktuelle problemstillinger først fra et teoretisk ståsted, og deretter med brillene til ulike typer vektere, vil gi en bedre forståelse av jussen.
Det finnes mange ulike typer vektere, og vekterbransjen er i stadig utvikling.
I denne boka vil vi fokusere på de typiske og sentrale vekteroppgavene. Vi har valgt å dele vektere inn i ulike grupper. Selv om det ikke alltid er et skarpt skille mellom de ulike gruppene, tror vi at dette vil gjøre jussen enklere å forstå. Se også pkt. 1.3 under.
Denne boka gir ikke svar på alt. En del problemstillinger er ikke rettslig avklart, og på samme måte som vekterbransjen er også jussen i utvikling. Vi vil forsøke å gi svar der det finnes et svar, og der jussen er usikker, har vi gitt uttrykk for det.
1.1.2 Om å bruke boka og finne annet materiale
Denne boka er skrevet med tanke på alle som er engasjert i vektervirksomhet. De fleste vektere er ansatt i forholdsvis store vaktselskaper, hvor kravet om og behovet for kunnskap om juss vil variere. Vi har valgt å dele kunnskapsbehovet inn i to nivåer.
På det første nivået finner vi dem som har størst behov for kunnskap om jussen, dem som har ansvaret for å lære opp andre (instruktører), dem som har det faglige ansvaret i selskapene, og dem som har lederansvar for andre vektere. På det andre nivået finner vi den ordinære vekteren.
Det er vår oppfatning at de som skal være instruktører eller ha ansvar for å lede andre vektere, bør ha den juridiske kunnskapen denne boka gir. Hele boka bør derfor være pensum for dem. For den ordinære vekter kan behovet være noe mindre. For å lette arbeidet med å lage et tilpasset pensum har vi vurdert hvilke emner i boka som bør være obligatorisk kunnskap for alminnelige vektere. Slik vi ser det, bør det være hele kapittel 1, 4, 5 og 9. I kapittel 2 bør pensum omfatte pkt. 2.1–2.3 og i kapittel 3 pkt. 3.1 og 3.2 samt pkt. 3.5.1–3.5.3. I kapittel 6 synes vi pensum for ordinære vektere bør være pkt. 6.1–6.4 og pkt. 6.6, og i kapittel 7 pkt. 7.1 og 7.2. I kapittel 8 synes vi de bør kjenne til temaene i pkt. 8.1, 8.2.1 og 8.2.2 samt pkt. 8.3. Politidirektoratet har laget et opplæringsprogram med pensum for godkjenning som vekter.2 Vårt forslag til obligatorisk pensum for ordinære vektere tar utgangspunkt i det gjeldende opplæringsprogrammet, men man skal være oppmerksom på at direktoratet kan endre opplæringsprogrammet/læreplanen eller angi obligatorisk pensum på en annen måte enn det vi har gjort her.
Når man leser denne boka, vil man se at det er svært mange lover som angir de rettslige rammene for hva vektere – og alle andre – kan gjøre. Med lov menes formelle lover som vedtas av Stortinget. Mange lover har utfyllende forskrifter vedtatt av regjeringen eller et departement, som regel med hjemmel i loven. Forskrifter kan ofte være vel så viktige som lovene. Regler som utfyller lover og forskrifter, kan være instrukser og rundskriv. Lovenes forarbeider kan også være viktige for å forstå en lov riktig. Disse finnes for eksempel i NOU-er (Norges offentlige utredninger) eller i proposisjoner til Stortinget. I tillegg vil avgjørelser fra domstolene si mye om hvordan en lov skal forstås. Alt dette kaller vi med en samlebetegnelse for rettskilder.
Bakerst i boka er det tatt inn ulike registre over de viktigste rettskildene vi har benyttet oss av. Her er det blant annet oppgitt hvilke lover vi har brukt i fremstillingen. Det kan være greit å vite at lover ordnes etter dato og nummer, men de har gjerne også et kortnavn. Man kan finne alle lover og forskrifter på Lovdata – www.lovdata.no. Søk her er gratis og tilgjengelig for alle. Noen av de mindre sentrale kildene er ikke tatt inn i registrene, men de fremgår av fotnotene i teksten.
2 Nasjonal grunnutdanning for vektere (Politidirektoratet 30. mars 2017 – Versjon 4 15. mars 2022), jf. vaktvirksomhetsforskriften (2011) § 7 og gammel vaktvirksomhetsforskrift (2004) § 5.
1 .2 Vekterhistorie
1.2.1 Bransjeomfang
Vekteryrket kan i dag fremstå som relativt nytt, et privatisert politi med røtter i næringslivet og i en slags konkurranse med politiet. Mens politiet består av over 18 000 årsverk, hvorav ca. 11 000 polititjenestepersoner,3 kan vekterbransjen skilte med tall ikke langt unna: I 2024 var det ca. 10 500 vektere i Norge. Bransjeforeningen Sikkerhet og Beredskap i NHO Service og Handel organiserer de fleste av dem og består av 297 virksomheter i 60 selskaper, som i 2024 sysselsatte nær 9500 årsverk, og med en samlet omsetning i 2016 på 11,2 milliarder.4
Særlig fra begynnelsen av 1980-tallet har det vært en voldsom økning i den private sikkerhetsindustrien. Både i antall selskaper, antall årsverk og ikke minst når det gjelder omsetning, har det skjedd en mangedobling i denne perioden.5 Det er likevel verdt å huske på at fremveksten av vektervesenet har skjedd til erstatning for kontrollører og observatører som nå i større eller mindre utstrekning er borte: parkvakter, resepsjonsvakter, konduktører, kinokontrollører, betjenter, bud mv. Samfunnsutviklingen har gått i retning av at bedrifter og virksomheter har redusert antall personer ansatt for å drive med kontroll og tilsyn, og isteden benytter seg av ulike vektertjenester, se også under i pkt. 1.2.3. En viktig årsak til dette var at egenvakthold (se pkt. 3.3.1.2) ble omfattet av vaktvirksomhetsloven etter en lovendring i 2009. Endringen trådte i kraft 1. april 2011.
Likevel er vektere langt fra et moderne fenomen. Trolig har det vært vakter, vektere og kontrollører så lenge det har eksistert samfunn. Vekterne har også vært en del av politiet, og i flere land innlemmes vekterfunksjoner i politiet med nye politititler – som for eksempel Police Community Support Officers
3 https://www.politiet.no/globalassets/tall-og-fakta/bemanning-ressurser-og-dekningsgrad/ressursanalyser/ressursanalysen-2024.pdf lest 9. mai 2025.
4 https://www.nhosh.no/tall-og-fakta/tall-og-trender/tall-og-trender-2024/sikkerhetogberedskap24/#part10 lest 9. mai 2025.
5 Det er ikke så lett å finne tall som er helt sammenlignbare, men ser vi på tallene som er gjengitt i NOU 1984: 24 Vaktselskapenes virksomhet og tjenester mv., side 17–20, og sammenholder dem med statistikken fra NHOs medlemsbedrifter, har antall selskaper økt fra ca. 40 til nær 300, og antall årsverk fra ca. 2000 til over 10 000. Selv om man tar hensyn til at en krone er mindre verdt nå enn for 30 år siden, har den største veksten i bransjen kommet i omsetningen. Den har økt fra 270 millioner til over 11 milliarder. Se også Tabell 11658 Lønnstakere, jobber og lønn etter yrke, Statistisk sentralbyrå.
(PCSOs) i Storbritannia. Det finnes en interessant og lesverdig artikkel skrevet av Heidi Mork Lomell om blant annet utviklingen av den private sikkerhetsindustrien i boka Innføring i politivitenskap. 6
1.2.2 Historisk tilbakeblikk7
I Norge har politiets utvikling skjedd i sammenheng med eksistensen av et vektervesen. I 1628 ble Christiania borgervæpning opprettet, som hadde et slags politioppsyn i den nyetablerte byen. I Bergen ble borgervæpningen opprettet enda tidligere, og der finnes ennå noen kulturelle rester i form av byens buekorps. I Christiania ble det etter hvert8 opprettet et vekterkorps som skulle patruljere de fire kvartalene i byen som var underlagt byfogden. Vekterkorpset besto av åtte menn ledet av en vaktmester. Deres oppgaver var i hovedsak å varsle brann, passe gatelyktene, rope ut timene og vindens retning samt å synge sine vers. De skulle også påse at den alminnelige ro og orden ble overholdt. Nattvekterne var bevæpnet med en morgenstjerne, det vil si en stokk med en piggete kule i toppen. Vekterne fikk en beskjeden lønn, men kunne også motta drikkepenger.
Etter hvert økte antallet vektere, men i Christiania greide de ikke å hamle opp med uorden, tyverier og andre forbrytelser samt den tiltakende gudløsheten. Etter hvert ble det krav om at byen måtte få en politimester, og en slik stilling ble opprettet i 1744. Den første byen som fikk politimester, var Trondheim, allerede i 1686. Bergen fikk sin politimester i 1692, mens Christiansands Politimesterembede ble opprettet i 1776.9
Politikorps ble opprettet, og vekterne underlagt politimesteren. På 1750-tallet besto Christianias politistyrke av ti vektere og en vaktmester. Ved behov kunne det kalles inn militære avdelinger. Dette ble likevel ansett for upraktisk, slik at i 1858 ble vekterinstitusjonen opphevet og konstabler ble ansatt i stedet. Det skjedde en vesentlig utvidelse og utvikling av politietaten, som i stadig større grad ble en statlig oppgave – inntil 1937, da en ny politilov ble vedtatt og erstattet den fra 1926, og et enhetlig statlig politi ble innført.
6 Kap. 11: «Polisiær virksomhet utenfor politiet» i Larsson, Gundhus, Graner (2025) Innføring i politivitenskap
7 Med mindre annet er oppgitt, bygger dette avsnittet på Redvald Larssens bok Fra Vekterstuen til Møllergaten 19 (Oslo 1944).
8 Mellom 1624 og 1925 var hovedstadens navn Christiania, fra 1877 til 1897 også skrevet Kristiania.
9 Se www.politi.no.
1.2.3 Nyere tid
Allerede rundt forrige århundreskifte så de første private vaktselskapene dagens lys. I Oslo-området oppsto Christiania og Omegns Nattevagt Compagni i 1905. Nattevaktkompaniet ble etter mange overtakelser etter hvert til det mer velkjente Securitas. Flere andre selskaper ble etablert mange steder i landet i tiden som fulgte. Hovedfokus for vaktselskapenes virksomhet var beskyttelse av fast eiendom og løsøre, og selskapene hadde en sterk tilknytning til forsikringsbransjen. Holdningen til vaktselskapene må ha vært positiv: I det første styret til AS Norske Vaktselskap satt den daværende riksadvokaten som leder, sammen med oppdagelsessjefen ved Oslo politikammer og byens brannsjef.10
Fra etterkrigstiden og til i dag har de tjenestene vaktselskapene tilbyr, økt i omfang og volum. Sentrale oppgaver er beskyttelse av materielle verdier ved hjelp av stasjonære vektere og kontrollsystemer, så vel som mobile vektere som utfører regelmessig kontroll og tilsyn og rykker ut til utløste alarmer både for næringslivet og private. Vekternes oppgaver kan være å forhindre inntrengere, ha tilsyn med maskiner og produksjonsprosesser, bygningsskader, teknisk svikt i maskineri osv., i tillegg til for eksempel resepsjonstjenester, adgangskontroll og sikkerhetskontroller. Mest synlig er kanskje vektere i det offentlige rom, men på privat grunn utøver de ulike kontrolloppgaver: Vektere i kjøpesentre følger med på kameraer og vurderer de besøkende, andre vektere overvåker for eksempel trafikknutepunkter. Mange vil ha opplevd vektere som sjekker inn passasjerer på flyplasser, står for sikkerhetskontroll, billettkontroll og andre flyoperative oppgaver. Verditransport har blitt et stort marked, men det har også ledsagertjeneste av forskjellig slag, herunder personbeskyttelse og VIP-service, samt ulike trafikale tjenester. Flere selskaper tilbyr også alarmer og utrykningstjenester.11
Det er mange årsaker til veksten i sikkerhetsbransjen, men noen av de viktigste er at vaktselskapene har overtatt oppgaver som virksomheter tidligere hadde egne ansatte til å utføre. Før var nattevaktene, vaktmestrene, parkvaktene, stasjonsbetjentene, resepsjonistene og konduktørene mv. ansatt i be-
10 NOU 1984: 24 side 16.
11 NOU 1984: 24 side 16 og «Tall og trender» fra bransjeorganisasjonen Sikkerhet og Beredskap i NHO Service og Handel: https://www.nhosh.no/tall-og-fakta/tall-og-trender/tall-og-trender-2024/sikkerhetogberedskap24/ lest 9. mai 2025.
driftene, borettslagene, skolene, kommunene, etatene osv. Når dette i dag i stor grad er satt bort til vaktselskaper og vektere, ligger mye av forklaringen i den teknologiske utviklingen: Ulike typer alarmer og kameraovervåkning (brann, oversvømmelse, innbrudd, strømbrudd mv.) gjør at det ikke er nødvendig med egne ansatte som sitter og holder vakt. Mobile vektere som kommuniserer med en sentral og andre vektere, har nå tatt over. Ny teknologi har også skapt grunnlag for nye typer tjenester, som for eksempel trygghetsalarmer for syke og eldre som bor alene. Det er skapt en etterspørsel som politiet ikke kan greie å dekke, og som i stor grad heller ikke er naturlige politioppgaver.
Vaktselskapene og vekterne har overtatt tjenester som vi så på som en del av politiets arbeid for bare en generasjon siden. Særlig gjelder dette patruljering og overvåkning av offentlige steder (se også pkt. 3.2.4) som kjøpesentre, handlegater, jernbanestasjoner og bussterminaler. Vi kan derfor si at det omfanget vekterbransjen har i dag, dels skyldes en profesjonalisering av private oppgaver og dels en privatisering av offentlige oppgaver.12
Samtidig med den sterke veksten i vekterbransjen har vaktselskapenes og vekternes rolle i samfunnet blitt diskutert og utredet.13 Et gjennomgående tema i utredningene har vært at vektervirksomheten, særlig den publikumsrettede, primært skal være observerende og rapporterende. I det virkelige liv synes det likevel ikke å være slik. I en rapport fra Arbeidsmarkedsinstituttet i 2023 om vekterbransjens samfunnsbidrag i Norge er det i forordet anført følgende om dagens vekterbransje:
«Vekter- eller sikkerhetsbransjen blir en stadig mer og mer synlig sektor og aktør i det norske samfunnet. I norske byer kan det se ut som vektere er de uniformerte personene man møter som gående i det offentlige rom, som handlende på kjøpesentre, som besøkende på museer, som bruker eller ansatt på Nav, som reisende med t-bane og til og med som beboer i visse sameier og borettslag. Der man tidligere møtte en vaktmester eller i Oslo, en uniformert Sporveien-ansatt på mange t-banestasjoner, eller politiet gående rundt, er slike arenaer i stor
12 Se Snertingdal: Vekternes arbeidshverdag: Et spenningsfelt av kryssende forventninger (2005).
13 Se NOU 1981: 35 Politiets rolle i samfunnet, del I side 203–214, NOU 1984: 24 Vaktselskapenes virksomhet og tjenester mv., Ot.prp. nr. 22 (1994–95) Om lov om politiet side 53–54, Vaktvirksomhetsutvalgets innstilling av 1997 og Ot.prp. nr. 54 (1999–2000), St.meld. nr. 42 (2004–2005) om politiets rolle i samfunnet side 94–95, og rapport fra Justisdepartementets arbeidsgruppe, avgitt i 2008, om «Gjennomgang av regelverket om vaktvirksomhet – forslag om endringer».
grad uniformstomme bortsett fra da de stedene der vektere er innleid. Det er også vektere man møter i sikkerhetskontrollen på en flyplass som Gardermoen. Ramler du om med et illebefinnende enten her, på flyplassen, eller ute i det offentlige rom, vil det ofte være nettopp en vekter som kommer til. Videre er det en rekke store firmaer og offentlige organer/etater som har leid inn vektere for å forebygge uønskede hendelser som tyverier og andre truende handlinger. At den private sikkerhetsbransjen således gir viktige samfunnsbidrag, synes også å være anerkjent av statens «forebyggings- og sikkerhetsetat», politiet. For politiet ved Politidirektoratet har inngått en intensjonsavtale med den private sikkerhetsbransjen der formålet er oppgitt å være følgende: «Formålet med avtalen er å sikre at partene samhandler for å forebygge og forhindre kriminalitet, samt opprettholde sikkerhet, ro og orden. Dette vil også gjelde ved ekstraordinære hendelser og kriser.»14
Videre har bransjeorganisasjonen Sikkerhet og Beredskap i NHO Service og Handel opplyst15 at vekterne i 2024 gjennomførte 3826 tilbakeholdelser og 51 963 bortvisninger, se nærmere i kapittel 4 og 5 om de rettsreglene som regulerer dette. I samme periode innga vekterne nær 20 000 anmeldelser på vegne av kunder, se også kapittel 8. På egne vegne, altså hvor vekteren selv mente seg utsatt for straffbare handlinger som vold, trusler m.m., ble det inngitt over 600 anmeldelser. Selv om vekterne ofte må gripe inn i opphetede situasjoner, ble det – ifølge bransjeorganisasjonen – bare inngitt 18 anmeldelser mot vekterne fra publikum.
1 .3 Ulike typer vektere
Det finnes ulike måter å gruppere vektere og vekterfunksjoner på. I denne boka har vi valgt følgende inndeling:
Områdevektere
Disse vekterne patruljerer uteområder i tettbygd strøk som er tilgjengelige for alle. Områdevektere kan være engasjert av det offentlige, som kommuner, eller av private grunneiere. Merk at vektere som har oppgaver knyttet til
14 Andersen og Storm-Mathiesen; AFI-rapport nummer: 2023:16 Vekterbransjens samfunnsbidrag i Norge
15 Opplysninger innhentet fra NHO Service og Handel/Sikkerhet og Beredskap samt https://www.nhosh. no/tall-og-fakta/tall-og-trender/tall-og-trender-2024/sikkerhetogberedskap24/ lest 9. mai 2025.
bestemte objekter i en by (eksempelvis butikker), og som forflytter seg mellom disse objektene, ikke vil regnes som områdevektere fordi deres oppgaver ikke er knyttet til det offentlige rommet mellom objektene. De forflytter seg i det offentlige rom, de patruljerer det ikke.
Sentervektere
Dette er vektere som jobber i butikker og på kjøpesentre. Vektere som jobber på jernbanestasjoner og andre trafikknutepunkter, vil av praktiske grunner også regnes som sentervektere i denne boka. Vektere som jobber om bord på et offentlig kommunikasjonsmiddel eller med billettkontroll, hører ikke til i denne gruppen.
Ordensvakter
Dette er vektere som jobber på utesteder, restauranter, hoteller mv. Det omfatter også vakt- og sikkerhetstjeneste ved arrangementer som er åpne for større grupper, slik som festivaler, russetreff, messer og idrettsarrangementer.
Vektere i vakt- og sikkerhetstjeneste
Disse vekterne jobber på arbeidsplasser og andre områder med begrenset adgang for publikum, det vil blant annet si resepsjonstjenester, adgangskontroll, nattevakter, tekniske servicetjenester mv.
Vektere i alarm- og utrykningstjeneste
Vektere i vaktselskaper som har som oppgave å drifte alarmtjenester, enten det er i bedrifter eller privatboliger, og å rykke ut når en alarm blir utløst.
Vektere i ledsagertjeneste
Disse vekterne har som oppgave å ivareta sikkerheten til bestemte personer i forbindelse med transport og opphold i det offentlige rom.
Vektere i verditransporttjeneste
Dette er vektere med ansvar for gjennomføring av og sikkerhet ved transport av større verdier.
Vektere i andre funksjoner
Med andre vekterfunksjoner mener vi arbeidsoppgaver som ikke naturlig hører hjemme i noen av de ovennevnte gruppene, for eksempel kontrollører på offentlige kommunikasjonsmidler, vakter på offentlige kontorer, vakter
på lukkede private arrangementer, museumsvakter, skogvoktere/naturoppsynspersoner, trafikkdirigenter og parkeringsvakter (offentlige og private).16 Vektere som arbeider om bord på ferger som går i utenriksfart, er en kombinasjon av sentervektere og ordensvakter. Hvilke regler som gjelder for disse, vil blant annet avhenge av hvilket land skipet er registrert i. Slike fergevektere vil ikke bli omhandlet i denne boka.
Det er i utgangspunktet den samme jussen som gjelder for alle typer vektere. Vi har delt inn vekterne i ulike grupper fordi det gjør fremstillingen av jussen mer oversiktlig. Noen problemstillinger er mer aktuelle for visse typer vektere enn andre, og da har vi valgt å behandle disse i tilknytning til den aktuelle typen vektere. Dette gjelder først og fremst kapittel 9. Det er ikke noe i veien for å dele inn vekterfunksjoner på andre måter enn vi har gjort i denne boka. I vaktvirksomhetsloven § 2 er vaktvirksomhet delt inn i seks ulike funksjoner. Vaktselskapsutvalgets utredning fra 198417 delte vekteroppgavene inn i elleve ulike oppgaver, og Vaktvirksomhetslovutvalgets utredning fra 199718 opererte med 13 ulike oppgaver. I artikkelen Sentervekternes polisiære fullmakter har Tor-Geir Myhrer valgt å dele vektervirksomheten inn i fire hovedgrupper,19 i en lærebok for sikkerhetsfag på videregående skole deles vekteroppgavene inn i 14 ulike grupper,20 mens det i andre sammenhenger bare skilles mellom mobile og stasjonære vektertjenester.
16 Ren parkeringsvakttjeneste anses ikke som vaktvirksomhet etter vaktvirksomhetsloven § 2.
17 NOU 1984: 24.
18 Lov om vaktvirksomhet. Regulering av de private vaktselskapene. Innstilling fra Vaktvirksomhetslovutvalget, april 1997.
19 Se Myhrer: Sentervekterens polisiære fullmakter (2011) side 102.
20 Madsen: Salg, service og sikkerhet vg2 (2008) side 202–203.
kai spurkland , ph.d., er direktør i Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) og har tidligere jobbet som politiadvokat ved Oslo politidistrikt og forsker ved Politihøgskolen. Han har hovedsakelig arbeidet med politioperativ juss, hvor politiets bruk av makt er sentralt. Spurkland har også medvirket i en lang rekke bøker innen politirett.
tor - geir myhrer er professor emeritus fra Politihøgskolen og har publisert en rekke bøker, særlig innen politirett og straffeprosess. Han har tidligere også arbeidet som politijurist, statsadvokat og lovrådgiver.
runa bunæs har i mange år vært politiinspektør ved Oslo politidistrikt, med ansvarsområder blant annet innen politirett, straffeprosess, publikumsrelasjoner, og også innen problemstillinger knyttet til samarbeid med vekterbransjen. Hun har tidligere også arbeidet som høyskolelektor, dommerfullmektig og advokat og er medforfatter av flere juridiske utgivelser.
Juss for vektere er en lærebok for vekterutdanningen. Boka dekker de rettslige temaene i Politidirektoratets nye opplæringsprogram for vektere, med hovedvekt på emner knyttet til den praktiske utøvelsen av vekteryrket.
Noen av temaene i boka:
• formelle krav til vektere
• hva vektere kan bestemme
• adgang til å bruke makt
• informasjonsbehandling og samarbeid med politiet
• grunnleggende strafferett
• menneskerettigheter
• diskriminering
Boka er den første samlede fremstillingen av temaet i Norge og avklarer enkelte tidligere uavklarte problemstillinger innen vekterjuss. Dette gjelder blant annet spørsmål om vekteres myndighet i det offentlige rom og vekteres adgang til å bortvise og fjerne personer fra offentlig sted, til å gripe inn overfor mindreårige og til å bruke håndjern.
Denne utgaven er en oppdatering og ajourføring av relevant lovgivning og rettspraksis og gir en mer omfattende behandling av blant annet inngrep overfor barn under 15 år, og vekteres mulighet til å gripe inn overfor ikke-voldelige demonstrasjoner.
Boka er først og fremst skrevet for vektere og for elever og lærere i sikkerhetsfag på videregående skole. Den inneholder rikelig med henvisninger, slik at den også skal være nyttig for politiet, domstolene, advokater, forvaltningen og alle andre som er interessert i vekterjuss.
ISBN 978-82-15-07127-5