Metall

generasjon til den neste, har man et mye høyere presisjonsnivå, og man kan sikre seg mot at kunnskap går tapt.

Et annet viktig element er at skriftlighet skaper et språk mer løsrevet fra konteksten. Det er ikke lenger direkte knyttet til det umiddelbare og til forfatteren, noe som har bidratt til å gi det skrevne ord større autoritet enn det talte.18 Språkforskere argumenterer også for at skriftspråket har restrukturert bevisstheten vår gjennom at det skrevne språket bidrar til å systematisere tenkningen.19 Skriftspråk muliggjør økt presisjon og mer komplekse beskrivelser, og det løsriver språket fra mange av de mekanismene man tidligere brukte for å lette hukommelsen (som rim og lignende).

Det første skriftspråket vi kjenner, ble utviklet blant sumerere i Mesopotamia rundt år 3500 fvt., men mange ulike skriftspråk er oppstått uavhengig av hverandre: egyptiske hieroglyfer, mayaglyfer, minoisk «lineær B», skrift fra Indusdalen, kinesisk og aztekisk. En fellesnevner er at man kan spore dem tilbake til en form for figurtegning.20

Nedskriving var den til da største revolusjonen i formidling av menneskelig kunnskap. De nærmeste teknologiske utviklingene vi kan sammenligne med, er kanskje trykkekunsten, og deretter informasjonsteknologien, som vi skal komme tilbake til.

Metall!

Noen av de viktigste teknologiske endringene i menneskesamfunn har hatt med utvinning og bruk av metaller å gjøre. Den tidligste bruken av kopper er funnet i form av små pyntegjenstander som perler og knapper, men også mindre nyttegjenstander som syler, som dukker sporadisk opp i perioden fra det niende til det sjuende årtusen fvt. på steder som Ali Kosh i Vest-Iran og Cayonu Tepesi i Anatolia.21 Denne tidlige bruken av kopper handler om ubehandlet kopper, som ikke er smeltet22 eller gått gjennom noen kjemiske prosesser, men som er banket til å få en bestemt form.23 Jern fra meteorsteiner har også vært tilgjengelig for tidlige sivilisasjoner, men det er et mye hardere metall, og dermed vanskeligere å forme uten smelting. Gull, sølv og platina har også vært i bruk tidlig i usmeltet form. Disse har derimot oftest vært brukt til dekorasjoner.24

Større bruk av metall ble det dermed ikke før man klarte å utvikle høye nok

18 Ong (2002), s. 77–78. 19 Ong (2002), s. 77. 20 Ong (2002), s. 83. 21 Tylecote (1992), s. 1. 22 Man har sett at kopperet i enkelte tilfeller har blitt varmet opp for å få det mykere og enklere å forme, men ikke nok til at det har smeltet. 23 Tylecote (1992), s. 2. 24 Tylecote (1992), s. 3.

temperaturer til å smelte metallene. Da kunne man også utvinne metall fra mineraler, få tilgang til mye mer metall og lage mye mer komplekse objekter (figur 1.4).

Figur 1.4 En kunstferdig utført bronseskål med to håndtak fra det kinesiske Shang-dynastiet (1600–1046 fvt.).

Trekull kan for eksempel brenne med temperaturer på opptil 2700 °C, mens smeltepunktet til jern ligger på 1536 °C og kopper på 1083 °C.25 Temperaturen man klarte å oppnå, ble gradvis høyere etter hvert som man utviklet bedre ovner og renere kull.

Utviklingen av slik behandling av metall kommer nok også av utviklingen av en annen teknologi – produksjon av keramikk. For å lage keramiske produkter hadde man allerede enkle ovner, og det er sannsynlig at smelting av metall ble oppdaget i forbindelse med bruk av disse.26,27

Utviklingen av metaller har vært helt sentral for menneskelig sivilisasjon. Et tydelig tegn på dette er hvordan det i første halvdel av 1900-tallet ble vanlig for arkeologer å dele forhistorien inn i tidsaldere etter hvilket materiale som ble brukt til kutteredskaper. Tidsrekken bestående av steinalderen, bronsealderen og jernalderen var lenge dominerende i enkle kronologiske framstillinger.

25 Crump (2001), s. 14. 26 Tylecote (1992), s. 7. 27 Crump (2001), s. 14.